dere med tre barn

[Anonym bruker]

Var det litt overveldende og hektisk da nummer tre kom? Og når fikk dere hodet over vann igjen?

 

Antar det kommer litt an på alderen mellom barna og da

 

Her er nummer tre 1mnd nå og jeg må innrømme at den første mnd har vært tøffere enn forventet. Sliter bl.a veldig med dårlig samvittighet for de to eldste på 3 og 5. Babyen er veldig nærhetskrevende og sover lite alene og føler meg "spist opp" om dagen. Vet det er for en liten periode og gleder meg veldig til det blir litt lettere og jeg kan  nyte alle tre skattene mine

Anonymous poster hash: 7a46c...c52

[Anonym bruker]

 

Var det litt overveldende og hektisk da nummer tre kom? Og når fikk dere hodet over vann igjen?

 

Antar det kommer litt an på alderen mellom barna og da

 

Her er nummer tre 1mnd nå og jeg må innrømme at den første mnd har vært tøffere enn forventet. Sliter bl.a veldig med dårlig samvittighet for de to eldste på 3 og 5. Babyen er veldig nærhetskrevende og sover lite alene og føler meg "spist opp" om dagen. Vet det er for en liten periode og gleder meg veldig til det blir litt lettere og jeg kan  nyte alle tre skattene mine

 

Anonymous poster hash: 7a46c...c52

 

Også spent på svar! Vi venter nr tre i sept/okt, og har da samme alderforskjell som dere på alle tre.

 

Anonymous poster hash: 80a80...a9f

[Anonym bruker]

Vi fikk nr 3 når de to eldste var 4 og 6 år. Det var myyyye større overgang enn fra 1 til 2. Babyen var snill og rolig men alle barna krever jo sitt.. For oss ble løsningen au pair frem til minstemann ble 6 år for å få det til å gå rundt. Jeg gikk i tillegg ned i stilling til 70%. 3 barn krever bare så utrolig mye mer enn to.

 

Anonymous poster hash: bfb1b...f7e

[Gjest Sekretøsa]

Har bare prøvd i 8 uker, men jeg synes det er helt greit. Litt kaos er det jo pga alt de to andre skal gjøre i løpet av dagen, men det er helt greit. Koser oss masse. Nå er de to andre 6 og 9 (snart) og det hjelper jo på.

[Anonym bruker]

Å, jeg gleder meg!

Anonymous poster hash: 80a80...a9f

[Anonym bruker]

Jeg synes det gikk veldig greit å få nr tre, de to andre var 3 og 6 år gamle da hun ble født.

 

Overgangen fra 1 til 2 var mye større enn fra 2 til 3 synes jeg. Tredjemann glei jo bare inn i flokken, og ble tvunget inn i de rutinene vi allerede har med de andre. Hjelper sikkert at hun var en veldig rolig og blid unge da, hun var superfornøyd med å ligge i vippestolen eller i lekegrinden midt i stua og bli underholdt av de andre som løp rundt.

 

Vi fikk nr fire 21 mnd etter nr tre og det har også gått veldig greit. Er egentlig nå som vi har tre på skolen og en i barnehagen det virkelig begynner bli travelt, litt av en logistikk med fritidsaktiviteter, lekser, vennebesøk, barneselskaper osv som gjerne skjer samtidig. 

Bare i september har vi 5 foreldremøter, tre klassetrinn, et på sfo og et i barnehagen, i tillegg til trening, cup, kamper, turning, svømming, lekser, vennebesøk osv osv osv

 

Vi kjeder oss aldri

Anonymous poster hash: 19267...df9

[Anonym bruker]

Flere?

Anonymous poster hash: 7a46c...c52

[Anonym bruker]

Jeg har 3 og syntes overgangen fra 2-3 var utrolig tøff. Mye vanskeligere enn jeg trodde. Nå er de 8år, 3 1/2 og 2 år og syntes det bare blir tøffere:(

 

Anonymous poster hash: 349e7...d03

[Anonym bruker]

Jeg har 3 og syntes overgangen fra 2-3 var utrolig tøff. Mye vanskeligere enn jeg trodde. Nå er de 8år, 3 1/2 og 2 år og syntes det bare blir tøffere:(

 

Anonymous poster hash: 349e7...d03

Huff da, kan du utdype hvorfor det har vært så tøft og bare blir tøffere?

 

Jeg har jo et håp om at de tre første mnd er kaos, så over til lett kaos og fra seks mnd over til hektisk som jeg skal klare å leve med

 

HI

 

Anonymous poster hash: 7a46c...c52

[#Ariadne#]

Her er nr 3 10 uker . Se to andre er 8 og 5 . Overgangen fra 2 til 3 har vært smertefritt .

[Anonym bruker]

Tror det har vært tøft fordi det bare er 16mnd mellom de minste. Syntes det var lettere når hun minste var baby. Nå så krangler de fælt men kan også være gode venner. De minste krangler mye om oppmerksomheten fra meg. Hun eldste er blitt mer trass og føler noen ganger at hun er å tenårene:/

 

Anonymous poster hash: 349e7...d03

[Anonym bruker]

Vi har 3, og jeg syntes det ble lettere enn å ha to. I hvert fall det første året. For vår del har det hatt mye med barnas alder å gjøre. Jeg synes alderen 1-2 og 3-4 er utrolig slitsom, og da min 3. ble født, var søstrene 2 og 4 år- Det første året gikk som en drøm, og så ble det litt tøffere når de var 1,3 og 5 år. Nå er de snart 2,4 og 6, og jeg merker at det begynner å roe seg ned igjen:)

 

De eldste 2 leker mye sammen og minstemann har blitt flink til å leke alene. Så nå synes jeg det går veldig greit igjen:)

Anonymous poster hash: 05cec...630

[PrøvLykken]

Vi har tre. De er nå 6, 4 og snart 2. Når jeg tenker på hvordan det hadde vært å bare hatt en eller to  - da føler jeg at det er travelt nå. Men i det daglige går alt smurt Vi har gode rutiner om morgenen, legging ol. Barna er flinke til å leke uten at vi må aktivisere dem. Minsta trenger mye pass ennå - håper hun snart blir roligere. Føler absolutt vi har hodet over vannet, samtidig som vi er trøtte med mye jobb både på jobb og hjemme.

[Jojo x3]

Hodet over vannet har vi fått nå! Overskudd og bedre tid også, men så er minstemann blitt 2,5 år nå så var på tide! Junior sover endelig stort sett gjennom natten, leker og er blitt mer selvstendig.

Syns overgangen fra 2-3 var større enn fra 1-2, plutselig var vi en for liten voksen. Trodde vi var forberedt men var ikk det helt likevel! Men det går seg til!