Tror venninnen min har spiseforstyrrelse

[Anonym bruker]

Først vil jeg si at dette er ikke noe jeg bare antar, men som hun har fortalt meg.

 

Hver gang hun spiser så kaster hun opp dersom hun har mulighet til det. Hun vil ikke vise det for mannen eller barna sine så når de er opptatt med noe annet sniker hun seg på badet og kaster opp all mat i det stille.

Ofte spiser hun ikke noen ting før middag i 17-tiden. Hun lever et helt vanlig liv og jobber fult, men før middag går det som regel kun i kaffe.

 

På kvelden kan hun fråtse i godteri før hun må kaste opp lenge helt til hun ikke får opp mer. Ofte kan hun holde seg til kun middag iløpet av en dag.

 

Hun har de siste 2 ukene gått ned 4 kilo så noe er galt ... Er det noe jeg som venninne kan gjøre?

Anonymous poster hash: daceb...b5a

[Anonym bruker]

Ingen som har noen råd eller tips om jeg kan gjøre noe?

Anonymous poster hash: daceb...b5a

[Anonym bruker]

Hun har fortalt det til deg,- altså et forsøk på og søke hjelp. Ubevisst er det det iallefall. Jeg vill fortatl mannen hennes det. Så han fikk vite,- for jeg vil anta han kanskje aner noe ikke er "helt på plass" han også. Det du forteller kan være det som får brikkene til og falle på plass og til de to og begynne og ta tak i problemet...

 

Spiseforstyrrelser i ulike former, er VELDIG "overførbart" til barn. Barna oppfatter så utrolig mye, og tar etter foreldre, uten at det egentlig vet hva de oppfatter og gjør selv..De føler bare at de "Må" gjøre som mamma/pappa, forde vi er d viktigste forbildene til barna våre...

 

Hun vil trolig bli sint på deg, aggresiv og vil trolig kanskej bryte kontakt med deg for en periode når dette kommer ut. Men om hun får hjelp, så vil hun komme tilbake og takke deg. Tro meg, jeg har selv hatt spiseforstyrrelser, og "rop på hjelp" som man sender ut, er man ikke klar over, fordi man rett og slett ikke ser at man har et problem...Hun sliter sikkert med det og "Måtte" kaste opp og ikke unnlate seg og spise sammen med andre på jobb, men hun trenger ikke føle det er et PROBLEM enda.. Selv ikke det at hun åpent fortalte det til deg, trenger og bety at hun er klar over at hun har et problem.

 

Lykke til

Anonymous poster hash: c282a...df8

[Anonym bruker]

Jeg hadde en spiseforstyrrelse og jeg klarte å komme ut av den selv. Hadde blitt fly forbannet om du gikk til mannen min med noe så privat som jeg fortalte deg. Du som veninne på holde på den usynlige taushetspikten og heller gripe inn på andre måter. Snakk med veninnen din, TVING henne til å søke hjelp fordi du er så glad i henne. Men IKKE bryt en hemmelighet som er veldig sår for henne.

Anonymous poster hash: a2f16...de5

[Anonym bruker]

Tror ikke jeg skal gå til mannen hennes. Vil heller få henne til å søke hjelp da

Anonymous poster hash: daceb...b5a

[Anonym bruker]

Ikke gå til mannen hennes.. Hadde noen gjort det med meg hadde jeg aldri snakket med vedkommende igjen. Hun må nok VILLE ha hjelp, før hun kan få det. Du kan prøve å pushe henne til å oppsøke proffesjonell hjelp, og vise at du er der. Spør hvordan hun har det, spør om sykdommen også selv om det kan virke rart. Hun vil sikkert snakke om det til noen! 
Det er nok ikke så mye du kan gjøre.. Vis at du er der, og prøv å få henne til å søke hjelp=)

Anonymous poster hash: e94cc...e39

[Anonym bruker]

Vet også at hun er avhengig av avføringsmidler. Hun tar det minst en gang i uka, som regel 3-4 ganger i uka :/ Tar det til visse tider slik at hun må opp på natten så ingen vet at hun gjør det

Anonymous poster hash: daceb...b5a