Hvor mye burde en 2,5-åring snakke?

[Pappa83]

Hei! Jeg er pappa til en liten godgutt på 2,5 år, som akkurat har startet sitt andre år i barnehagen.

 

Jeg er litt bekymret for at han ikke snakker like godt som jevnaldrende. De andre barna på hans alder kan f.eks si: Der er pappaen til(min sønns navn), mens han sier: Pappa kjører bil, eller mannen sover i huset. Han mangler mye av de "bindeordene" eller hva det heter, og har i tillegg et litt stramt tungebånd som gjør at k blir til t.

 

Det at han snakker så dårlig gjør også at de ansatte i barnehagen behandler han som yngre enn det han er. I dag skulle de ha grupper, der de største barna skulle være ute, og de som er litt yngre skulle være inne. Det var 4 gutter som skulle være ute, og de ansatte sa at "de store" skulle ut og gjøre noe. Blant disse guttene er det to som er en del eldre enn han, men det er også en som er like gammel, og sågar en som er en måned yngre. Sønnen min blir dermed ikke tatt med i gruppa for de store, og det gjør meg litt trist.

 

Han var også sen til å begynne å gå, og gjorde ikke dette før han var 1,5 år. Er litt bekymret for at barnehagen skal ta iniativ til å sette i gang mølla med PPT og BUP og tjo og hei. Jeg har utdanning i spesialpedagogikk selv, og har jobbet mye med barn, og ser hvor mye "hensyn" det blir tatt til barn som utvikler seg litt saktere enn jevnaldrende, og at de ofte ikke får samme muligheter.

 

Jeg vil bare at sønnen min skal få et godt liv. At han får venner i barnehagen og på skolen når han kommer så langt. At han får mulighet til å ta en utdannelse og få seg en god jobb. Å stifte familie, ta førerkort osv. Kanskje rart å tenke så langt frem i tid, men det er nå bare slik jeg er.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke svaret på spørsmålet ditt, men jeg synes uansett du kan ta opp det at han blir forskjellsbehandlet om det er kun på bakgrunn av hvor mye han snakker. Det sier ingenting om modningsnivået ellers, og hvis en som er en måned yngre enn han er blant "de store", ja da er han det også! Han blir ikke mindre av å snakke mindre!

Anonymous poster hash: 52bb0...403

[Pappa83]

 

Jeg vet ikke svaret på spørsmålet ditt, men jeg synes uansett du kan ta opp det at han blir forskjellsbehandlet om det er kun på bakgrunn av hvor mye han snakker. Det sier ingenting om modningsnivået ellers, og hvis en som er en måned yngre enn han er blant "de store", ja da er han det også! Han blir ikke mindre av å snakke mindre!

 

Anonymous poster hash: 52bb0...403

 

Vet ikke helt hvordan jeg skal ta det opp uten å virke for kritisk. Det skal sies at han fikk lov til å gå ut han også, men det virket som om det var tilfeldig, fordi han gikk ut i gangen akkurat når de andre skulle ut, og han skulle uansett ikke være med på det de andre skulle, bare sitte ute og leke for seg selv

[Gjest sussie77]

Dette hadde jeg tatt opp med barnehagen. Skjønner hvorfor du reagerer. Han skal ikke behandles som mindre enn det han er fordi han er litt sen med språket. Og når det gjelder språket så er jo barn så forskjellige. Har en sønn selv som ikke akkurat var veldig tidlig med språket, men han var veldig god motorisk, og ble ofte tatt for å være eldre enn det han var. Og det er ikke alltid bra det heller. Og når språket løsnet, så løsnet det veldig. Tror også det er ganske vanlig at gutter ofte henger litt etter med språket. Og så lenge modningsnivået er ok ellers, så er det nok ikke så mye å bekymre seg for enda.

[Anonym bruker]

Språkmessig høres det ut som sønnen deres ligger foran vårt barn (ble 2 år i april). Ingen er bekymret for ordforråd eller lignende, barnet skjønner "alt" og vi forsøker å lære bort nye ord og måter å si ting på (skjønner ikke helt min/din etc.. sier "det er jeg" eller "jeg" for "den er min" etc...)

 

Men du høres kanskje vel så bekymret ut for "øvrig utvikling"? Jeg har ofte hørt de i barnehagen si "de store" selv om ikke alle de "store" får/kan være med. Det går jo også på begrensninger om hvor mange en ansatt får lov å ta vare på/ha med seg. Blir de for mange må en ansatt til være med. Kanskje det kan være noe slikt?

 

Ellers tenker jeg at det er fint om sønnen din kan få mer hjelp dersom han trenger det, det er jo bare positivt! Dersom man kan jobbe med noe nå så unngår man kanskje større utfordringer frem i tid :-)

Snakk med barnehagen, fortell om deres tanker og bekymringer - det er lurt å ha en god dialog!

Tvi tvi!

 

Anonymous poster hash: 200d6...9b4

[Pappa83]

Språkmessig høres det ut som sønnen deres ligger foran vårt barn (ble 2 år i april). Ingen er bekymret for ordforråd eller lignende, barnet skjønner "alt" og vi forsøker å lære bort nye ord og måter å si ting på (skjønner ikke helt min/din etc.. sier "det er jeg" eller "jeg" for "den er min" etc...)

 

Men du høres kanskje vel så bekymret ut for "øvrig utvikling"? Jeg har ofte hørt de i barnehagen si "de store" selv om ikke alle de "store" får/kan være med. Det går jo også på begrensninger om hvor mange en ansatt får lov å ta vare på/ha med seg. Blir de for mange må en ansatt til være med. Kanskje det kan være noe slikt?

 

Ellers tenker jeg at det er fint om sønnen din kan få mer hjelp dersom han trenger det, det er jo bare positivt! Dersom man kan jobbe med noe nå så unngår man kanskje større utfordringer frem i tid :-)

Snakk med barnehagen, fortell om deres tanker og bekymringer - det er lurt å ha en god dialog!

Tvi tvi!

 

Anonymous poster hash: 200d6...9b4

Veldig greit å høre at andre har unger som ikke er blant de kjappeste til å snakke og. Bare synd at jeg ikke ser noe til de i barnehagen. Virker som det er flere "vidunderbarn" der. 2,5-åringer som tar på seg skoene selv, og som har sluttet med bleie, er det normalt?

 

Jeg mener selv at han ikke trenger mer hjelp. Man ser en klar fremgang i utviklingen hans språklig fra han fylte to år til nå, og sosialt går det også bedre, selvom han kanskje ikke leker så mye med de andre barna ennå.

 

Som jeg tidligere skrev: Å finne ut at noe er "galt" tidlig, synes jeg kan være dumt på mange måter, ved at han gjennom hele barnehageløpet og skoletiden må ha ekstra oppfølgning, noe som kan være svært stigmatiserende. I tillegg blir det et stort apparat med hjelpetiltak som blir satt inn, og han kommer aldri til å bli behandlet som selvstendig, selv ikke som voksen. Så ender han opp i en omsorgsbolig og havner på trygd, i stedet for å kunne ta seg en utdannelse og danne familie etc.

 

Men det kan jo være at alle de "store" ikke kunne være med på den aktiviteten, hva vet vel jeg...

[Galskapens overhode]

 

 

Språkmessig høres det ut som sønnen deres ligger foran vårt barn (ble 2 år i april). Ingen er bekymret for ordforråd eller lignende, barnet skjønner "alt" og vi forsøker å lære bort nye ord og måter å si ting på (skjønner ikke helt min/din etc.. sier "det er jeg" eller "jeg" for "den er min" etc...)

 

Men du høres kanskje vel så bekymret ut for "øvrig utvikling"? Jeg har ofte hørt de i barnehagen si "de store" selv om ikke alle de "store" får/kan være med. Det går jo også på begrensninger om hvor mange en ansatt får lov å ta vare på/ha med seg. Blir de for mange må en ansatt til være med. Kanskje det kan være noe slikt?

 

Ellers tenker jeg at det er fint om sønnen din kan få mer hjelp dersom han trenger det, det er jo bare positivt! Dersom man kan jobbe med noe nå så unngår man kanskje større utfordringer frem i tid :-)

Snakk med barnehagen, fortell om deres tanker og bekymringer - det er lurt å ha en god dialog!

Tvi tvi!

 

Anonymous poster hash: 200d6...9b4

Veldig greit å høre at andre har unger som ikke er blant de kjappeste til å snakke og. Bare synd at jeg ikke ser noe til de i barnehagen. Virker som det er flere "vidunderbarn" der. 2,5-åringer som tar på seg skoene selv, og som har sluttet med bleie, er det normalt?

 

Jeg mener selv at han ikke trenger mer hjelp. Man ser en klar fremgang i utviklingen hans språklig fra han fylte to år til nå, og sosialt går det også bedre, selvom han kanskje ikke leker så mye med de andre barna ennå.

 

Som jeg tidligere skrev: Å finne ut at noe er "galt" tidlig, synes jeg kan være dumt på mange måter, ved at han gjennom hele barnehageløpet og skoletiden må ha ekstra oppfølgning, noe som kan være svært stigmatiserende. I tillegg blir det et stort apparat med hjelpetiltak som blir satt inn, og han kommer aldri til å bli behandlet som selvstendig, selv ikke som voksen. Så ender han opp i en omsorgsbolig og havner på trygd, i stedet for å kunne ta seg en utdannelse og danne familie etc.

 

Men det kan jo være at alle de "store" ikke kunne være med på den aktiviteten, hva vet vel jeg...

Normalt har stort spenn. Og din høres normal ut. Ser ikke grunn til bekymring for språket.

Jeg har en av hver- den trege som i en alder av 5 år endelig er dagtørr og endelig mestrer skoene og annen finmotorikk. Og 2,5 åringen som tar på skoene selv, straks er bleiefri og sier setninger så kompliserte at jeg lurer på hvem som har lært ham alt.

 

Vi må passe på å ikke gjøre normal til en liten sti det knapt går an å komme seg inn på.

Men forskjellsbehandling fra barnehagen sin side- DET er ikke greit. Selv om ordforrådet ikke er der, så er barna bevisste på omverdenen rundt seg.

[Anonym bruker]

Nå syns jeg du krisemaksimerer. Det er ikke greit at bhg forskjellsbehandler, men jeg skjønner liksom ikke ay du kan hoppe fra det til å være redd for at sønnen din havner i "systemet" med en eller annen diagnose og ender opp i omsorgsbolig og går på trygd.

 

Nå må du ta deg sammen litt.

 

Anonymous poster hash: 64102...7ec