Klassekontakter og bursdagsløsninger

[Mrs Smutt & Smilende]

Gjeldende 1. klasse med 45 elever, 2 grupper.

 

Klassekontaktenes løsning:

Ved bursdager gir gjestene en liten sum som samles i en pott som bursdagsbarnet kan få gi ett fadderbarn.

 

God tanke, men blir dette for stor inngripen i familiens ønsker om bursdagsfeiring?

Kan en slik alturistisk bursdagsvariant vær aktuelt om, la oss si to år?

Er det bedre å sette et tak på sum de kan kjøpe presang for?

La oss si 30,- pr pers?

 

I tillegg er det ikke avklart hvordan bursdagene skal foregå.

Alle som har bursdag i samme mnd feirer sammen?

To og to går sammen?

Hver og en feirer alene?

 

Vil bare påpeke at jeg ikke er klassekontakten.

 

Dette er virkelig helt nytt for meg.

 

Hva funker og hva funker ikke?

 

Dette skulle vært postet på anonymforumet selvsagt, men heller ett oppegående svar, enn 30 dårlige.

[Alyssa]

Jeg syns ikke noe om klassekontaktenes forslag. Dersom man får en gave, skal det være til en selv, og ikke noe man er forpliktet til å gi videre. Det er i hvertfall min mening. Spesielt barn tror jeg ville hatt vanskelig for å forstå dette. 

 

Jeg syns hver familie kan velge om barnet skal feire bursdag alene eller sammen med andre, samt velge hvor mye man ønsker å gi i gave til andre barn. 

 

Hva er tanken på å ha et tak på f.eks. 30 kr? Er det for å hindre vanskelig situasjon for barn fra familier med lav økonomi? Er det vanlig/forventet å gi penger eller å kjøpe en gave? Dersom alle gir penger blir det jo tydelig hvor mye gaven er på, og da kan det være greit med en spesiell sum. Dersom alle kjøper gaver mener jeg at det ikke trengs å være likt for alle. 

[Mrs Smutt & Smilende]

Jeg syns ikke noe om klassekontaktenes forslag. Dersom man får en gave, skal det være til en selv, og ikke noe man er forpliktet til å gi videre. Det er i hvertfall min mening. Spesielt barn tror jeg ville hatt vanskelig for å forstå dette. 

 

Jeg syns hver familie kan velge om barnet skal feire bursdag alene eller sammen med andre, samt velge hvor mye man ønsker å gi i gave til andre barn. 

 

Hva er tanken på å ha et tak på f.eks. 30 kr? Er det for å hindre vanskelig situasjon for barn fra familier med lav økonomi? Er det vanlig/forventet å gi penger eller å kjøpe en gave? Dersom alle gir penger blir det jo tydelig hvor mye gaven er på, og da kan det være greit med en spesiell sum. Dersom alle kjøper gaver mener jeg at det ikke trengs å være likt for alle. 

 

Takk for tilbakemelding!

 

Jeg tenker ett tak på sum fordi det er mange barn i klassen fra samme barnehage som mitt barn kom fra hvor gavene tenderte til å bli høyere og høyere i sum. Ikke for å overgå hverandre, tror jeg, men ser at den sosiøkonomiske klassen på noen felt i skolekretsen er veldig høy. De har økonomi til å bruke kr 200 - 250,- pr barn. Skal de i løpet av et år i 20 bursdager blir det brått snakk om noen tusen kroner som for noen kanskje er mye. De kan også ha flere barn som skal i bursdager i tillegg.

 

Har hørt om andre foreldre på andre skoler har en slik ordning og har vel en følelse av at dette kanskje kunne passe her også. 

[ms.Pond]

Jeg er ikke i en situasjon hvor jeg har trengt å ta stilling til dette riktig enda, men jeg kjenner at jeg umiddelbart reagerer litt negativt på forslaget til klassekontaktene, hvis dette skal bli en mal for alle barna. Feiring bør være opp til foreldrene, og gaver bør være i hovedsak til barnet. Det er jo halve stasen med bursdag husker jeg selv fra barndommen. Dersom barnet ønsker å gi noe videre så er det kjempefint, men det bør ikke være gitt at gaver som i bunn og grunn skulle være til et bursdagsbarn automatisk sendes videre til fadderbarn i form av penger. Da tror jeg det er stor sjanse for mange skuffede bursdagsbarn.

 

Et alternativ kan være at bursdagsbarnet donerer en fast sum, f.eks 50 eller 100 kr til et fadderbarn hver bursdag, mer som en symbolsk handling om å dele med de som ikke har det så bra. På den måten kan man involvere barnet i donasjonen, sende pengene sammen, og lese om fadderordningen, se på bilder osv. Gamle leker, klær ol kan også doneres til noen trengende når man får nytt i gaver? Så får man ryddet i lekekassen etter hver bursdag og slipper at det flyter. 

Jeg er i alle fall mer positiv til en sånn løsning enn at barnet skal måtte gi fra seg bursdagsgavene for å donere penger til fadderbarn. Det kan fort bli en negativ greie, tenker jeg, selv om tanken bak er god. 

 

Når det kommer til feiring kan man f.eks gruppere de som har bursdag i samme mnd på telefonlista, og så kan foreldrene kommunisere seg imellom hva de ønsker; feiring flere sammen, eller feiring hver for seg. Å sette en mal for hvordan feiringen skal foregå ringer litt falskt hos meg. Jeg ser at det kan være for å unngå at feiringer tar helt av, og at man som foreldre må prøve å overgå den forrige bursdagsfesten, men det burde likevel være mulig å gi foreldrene litt spillerom til å gjøre som de og barnet ønsker. En liste med forslag kan settes opp, og evt en maxsum for hva man skal bruke på selskapet, men utover det tenker jeg at foreldre bør få stå fritt til å organisere som de vil. 

 

Et maxbeløp på gaver er kjekt å ha, men 30 kr synes jeg ble i minste laget? Man får ikke mye for 30 kroner i våre dager. De stedene jeg har hørt om maxbeløp har det vært på 100 kr. Men om det er vanskelig for noen kan det være greit å sette en fast sum som er lavere ift de som kanskje ikke har det så greit økonomisk. En 50-lapp kanskje? 

 

Men, som sagt, dette er bare tanker fra toppen av hodet. Jeg har ikke hørt om sånne ordninger før, og har heller ikke satt meg inn i det. Kan hende det blir mer positivt når tankene får seget litt inn. For tanken bak er absolutt god, men skal jeg sammenligne med mine følelser da jeg var barn, så var det selskap og gaver jeg gledet meg aller mest til. Selv om selskapet var enkelt, kaken var standard langpanne sjokoladekake, og pappa hadde bygget pølsebod under trappa  

[Mrs Smutt & Smilende]

Jeg er ikke i en situasjon hvor jeg har trengt å ta stilling til dette riktig enda, men jeg kjenner at jeg umiddelbart reagerer litt negativt på forslaget til klassekontaktene, hvis dette skal bli en mal for alle barna. Feiring bør være opp til foreldrene, og gaver bør være i hovedsak til barnet. Det er jo halve stasen med bursdag husker jeg selv fra barndommen. Dersom barnet ønsker å gi noe videre så er det kjempefint, men det bør ikke være gitt at gaver som i bunn og grunn skulle være til et bursdagsbarn automatisk sendes videre til fadderbarn i form av penger. Da tror jeg det er stor sjanse for mange skuffede bursdagsbarn.

 

Et alternativ kan være at bursdagsbarnet donerer en fast sum, f.eks 50 eller 100 kr til et fadderbarn hver bursdag, mer som en symbolsk handling om å dele med de som ikke har det så bra. På den måten kan man involvere barnet i donasjonen, sende pengene sammen, og lese om fadderordningen, se på bilder osv. Gamle leker, klær ol kan også doneres til noen trengende når man får nytt i gaver? Så får man ryddet i lekekassen etter hver bursdag og slipper at det flyter. 

Jeg er i alle fall mer positiv til en sånn løsning enn at barnet skal måtte gi fra seg bursdagsgavene for å donere penger til fadderbarn. Det kan fort bli en negativ greie, tenker jeg, selv om tanken bak er god. 

 

Når det kommer til feiring kan man f.eks gruppere de som har bursdag i samme mnd på telefonlista, og så kan foreldrene kommunisere seg imellom hva de ønsker; feiring flere sammen, eller feiring hver for seg. Å sette en mal for hvordan feiringen skal foregå ringer litt falskt hos meg. Jeg ser at det kan være for å unngå at feiringer tar helt av, og at man som foreldre må prøve å overgå den forrige bursdagsfesten, men det burde likevel være mulig å gi foreldrene litt spillerom til å gjøre som de og barnet ønsker. En liste med forslag kan settes opp, og evt en maxsum for hva man skal bruke på selskapet, men utover det tenker jeg at foreldre bør få stå fritt til å organisere som de vil. 

 

Et maxbeløp på gaver er kjekt å ha, men 30 kr synes jeg ble i minste laget? Man får ikke mye for 30 kroner i våre dager. De stedene jeg har hørt om maxbeløp har det vært på 100 kr. Men om det er vanskelig for noen kan det være greit å sette en fast sum som er lavere ift de som kanskje ikke har det så greit økonomisk. En 50-lapp kanskje? 

 

Men, som sagt, dette er bare tanker fra toppen av hodet. Jeg har ikke hørt om sånne ordninger før, og har heller ikke satt meg inn i det. Kan hende det blir mer positivt når tankene får seget litt inn. For tanken bak er absolutt god, men skal jeg sammenligne med mine følelser da jeg var barn, så var det selskap og gaver jeg gledet meg aller mest til. Selv om selskapet var enkelt, kaken var standard langpanne sjokoladekake, og pappa hadde bygget pølsebod under trappa

 

Takk for innsatsen og svar

 

Enig med deg i at kr 30,- er i laveste laget altså. Vet at mange barn syns det er morsomt å handle gaver selv. De har med lommeboka med pengene i og velger noe som koster det de skal handle for (med hjelp av foreldrene når de er så små selvsagt). I tillegg til at de ofte tegner kortet selv. Det er jo ofte glede ved å gi også.

Ser at store bursdagssammenkomster i f.eks fora der det ikke egner seg å åpne presanger (som f.eks lekeland osv) har vært en fiasko i forhold til at barna ikke har fått gitt bort presangen sin ordentlig. Det har endt opp med at foreldrene til bursdagsbarnet har måttet ta med uåpnede presanger hjem. Dette er jo ikke hyggelig for noen!

 

Hos oss er vi nok litt farget av at mannen min er barneskolelærer. Han har gjennom årenes løp spurt barna (fra de minste til de største) hvordan de aller helst vil feire sine bursdager og nesten uten unntak har de svart hjemmebursdager. Rett og slett slike bursdager du og jeg hadde da vi var små.

Det er en tanke i forhold til bursdagsfeiringer arrangert på ett eller annet sted i en eller annen form utenfor hjemmet av noen andre. Her i byen kan man f.eks ha fotballbursdag på stadion, turnbursdag i turnforeningen, bursdag på lekeland eller i aller verste fall på "McMøkkals".

 

Det er mye å ta hensyn til og mye "greier" rundt dette for at man ikke skal ekskludere noen, kjenner jeg.

 

Jeg heier veldig på utebursdager og har hatt bare det hittil. Grilling, rebusløp og moro i skogen har gått funka veldig bra her.

[LillaGorilla♥♥]

Et maksbeløp er greit, men det var da ganske lite?

 

Og jeg synes ikke så mye om at man skal legge føringer for feiringer altså. Greit nok at man skal ta hensyn og tenke enhetlig, men folk må nå få bestemme hvordan de skal feire brusdagen til ungene sine selv. Man må ikke være så fordømt like hele tiden.

[Grusomme meg.]

Hver og en får feire bursdag slik de selv ønsker. Dette ble for mye styring spør du meg.

 

Her så er det slik at skal du levere invitasjon på skolen så må du be alle jentene/guttene i din klasse. Leverer du på privaten så er det opp til deg.

 

Maxpris på gaver har vi ikke men alle holder seg unner 100lappen. Bursdag er bursdag og da bør man få lov til å få gaver, at man skal dele kan man lære på andre måter. Ikke ved å måtte "gi" fra seg bursdagsgaven sin.

 

Dette må være resultat av en eller annen overhysterisk "bim/dib" mamma som er livredd for forskjeller.

[bIomstre]

Minst mulig innblanding takk!

 

Var selv ikke forberedt på at slike forslag til føringer kunne dukke opp da jeg hadde skolestarter. Eneste som ble sagt fra læreren var dette med at utlevering av inbydelser på skolen kun var lov hvis det var til alle (jenter/gutter). Og en av foreldrene spurte om vi ikke kunne sette en fast sum for pengegave, så det gjorde vi, og det syntes jeg var helt greit.

[Iiiiik]

Det er klart det er viktig at barna lærer å dele, forsåvidt er det jo riktig også at de ikke trenger en masse ting. Men det er jo snakk om barn som blir 6 eller 7 år, mine gleder seg i hvert fall veldig til vennebursdagene sine. Jeg ville ikke likt å pålegge dem å gi bort bursdagspresangene sine når de er så små. Nå har mine tre hvert sitt fadderbarn uansett. Geskjeftige klassekontakter synes jeg, som har kommet opp med et såpass uvanlig forslag allerede før første foreldremøte (?). Skal jo noe til å takke nei også, for det er vanskelig å ta på seg egorollen før man kjenner folk. Det vil jo fort føles materalistisk og kjipt å si nei til noe så "godt". 

 

Vi har heller aldri innført noen makspris, men ser at normen ligger på en 100-lapp hos alle. Sånn har det vært siden eldste var førsteklassing for åtte år siden. 

 

Hos oss er det et visst problem at selskapene skal toppe hverandre. Den eldste begynte med å bli invitert på lekeland, deretter ble det Megazone, så Ullevål stadion, badebursdag, bowling, Oslo Gladiators, paintball, kino osv osv. Akkurat det liker jeg ikke noe særlig, men folk får gjøre som de vil. Mine unger får ikke ha noe annet enn hjemmebursdag og gjestene sier nokså unisont at det er morsomst med sånne bursdager. Eldste ble nylig 14, hun fikk invitere med seg fire venninner på kino i år. 

 

Mine unger gleder seg til bursdagene og planleggingen er halve gleden. Hva slags kake, hvordan skal den pyntes, vi lager invitasjon selv osv. Felles bursdag er derfor vanskelig, men ser at andre har stor glede av det. Frykter at skrekken for å utelate noen kan føre til at barn ikke lærer seg at forskjellighet er OK og at det ikke betyr at det ene er bedre enn det andre. 

[Mrs Smutt & Smilende]

Takk og takk, damer!

Jeg sitter med en følelse i ryggen at klassekontaktene mener det godt, men glemmer at man ikke må ta fra barna individualiteten.

Jeg tenker at formen på hvordan klassen skal løse dette ikke nødvendligvis behøver å være så annerledes enn siste året i barnehage nettopp fordi alt annet er nytt.

Skal på en "bli-kjent-med-hverandre-samling" til helga hvor alle er bedt i regi av klassekontaktene og vet at dette kommer til å diskuteres. Bra å ha vurderti litt sider av saken i forkant. Setter pris på deres synspunkter!

[LillaGorilla♥♥]

Når jeg leser Iiiik sitt innlegg, kjenner jeg at jeg er glad at jeg bor her jeg bor- på landet sammen med ganske så "enkle" og lite kravstore folk.

 

Her går det i hjemmebursdager i ganske mange år, og ungene er fornøyde med både pizza og pølser, litt smågodt og noen leker. Tenker med skrekk på bursdagene ei venninne av meg må diske opp, i et nabolag der det forventes full lavkarbo/glutenfri servering, samt egne gourmetmåltider til de voksne, og aller helst på et av byens dyrere "lekeplasser".

[Mrs Smutt & Smilende]

Når jeg leser Iiiik sitt innlegg, kjenner jeg at jeg er glad at jeg bor her jeg bor- på landet sammen med ganske så "enkle" og lite kravstore folk.

 

Her går det i hjemmebursdager i ganske mange år, og ungene er fornøyde med både pizza og pølser, litt smågodt og noen leker. Tenker med skrekk på bursdagene ei venninne av meg må diske opp, i et nabolag der det forventes full lavkarbo/glutenfri servering, samt egne gourmetmåltider til de voksne, og aller helst på et av byens dyrere "lekeplasser".

 

OH, THE HORROR!

[Gjest amandine]

Altså, enda ikke slettet, har ikke engang fått svar på mail. Men.. Egentlig er jeg sterkt mot føringer av denne typen, samtidig ser jeg at det kan være veldig greit. Jeg synes ikke noe om at gaven skal gies til veldedig formål i sin helhet som en overordnet føring, men jeg ser helt klart behovet for at man prater litt om det i forkant.

Selv har jeg hatt nesten 25 gutter i hus hvert år et par uker før jul siden skolestart.

Tro meg - det er mye drit i gavene. Enkel hoderegning forteller også at med 25 gutter i klassen, og gaver som aldri koster under hundre kroner stk. er det faktisk et ganske stort løft for en del.

Noen av oss som er så heldige å ha mange barn kan sikkert plusse iallefall 15.000 på budsjettet til gaver i løpet av et år.

Og det er så utrolig mye plast og drit som kommer i hus! Som pakkes opp, som lekes med i tre dager og blir liggende. Ikke synes jeg noe om det, ikke synes miljøet noe om det, og verst av alt, guttungen synes det er kjedelig. Problemet er jo også for de som ikke har god råd. Med syv-åtte  gutter som har bursdag omtrent samtidig rett før jul er det vanskelig for noen. Og tro meg, de som virkelig har problemer ift økonomien synes ikke det er moro å rekke opp hånden på foreldremøtet og si fra om det.

Heldigvis foreslo min sønns lærer i andre klasse, etter et år med bursdager i hytt og pine, at føringene er som følger: Alle bruker tid på å skrive et hyggelig kort, alle gir 50 kr. Bursdagsbarnet samler pengepotten og kjøper seg noe ordentlig fint, her i huset ble det faktisk ipod sist, og forteller klassen sener hva gaven fra alle var.  Vinn vinn, synes jeg. Og en ting til, alle de fine kortene! Kjempekoselig! Nå har han kortene i en boks på rommet sitt, og han glemmer aldri at han til 9årsdagen fikk ipod av guttene i klassen.

[Mrs Smutt & Smilende]

Altså, enda ikke slettet, har ikke engang fått svar på mail. Men.. Egentlig er jeg sterkt mot føringer av denne typen, samtidig ser jeg at det kan være veldig greit. Jeg synes ikke noe om at gaven skal gies til veldedig formål i sin helhet som en overordnet føring, men jeg ser helt klart behovet for at man prater litt om det i forkant.

Selv har jeg hatt nesten 25 gutter i hus hvert år et par uker før jul siden skolestart.

Tro meg - det er mye drit i gavene. Enkel hoderegning forteller også at med 25 gutter i klassen, og gaver som aldri koster under hundre kroner stk. er det faktisk et ganske stort løft for en del.

Noen av oss som er så heldige å ha mange barn kan sikkert plusse iallefall 15.000 på budsjettet til gaver i løpet av et år.

Og det er så utrolig mye plast og drit som kommer i hus! Som pakkes opp, som lekes med i tre dager og blir liggende. Ikke synes jeg noe om det, ikke synes miljøet noe om det, og verst av alt, guttungen synes det er kjedelig. Problemet er jo også for de som ikke har god råd. Med syv-åtte  gutter som har bursdag omtrent samtidig rett før jul er det vanskelig for noen. Og tro meg, de som virkelig har problemer ift økonomien synes ikke det er moro å rekke opp hånden på foreldremøtet og si fra om det.

Heldigvis foreslo min sønns lærer i andre klasse, etter et år med bursdager i hytt og pine, at føringene er som følger: Alle bruker tid på å skrive et hyggelig kort, alle gir 50 kr. Bursdagsbarnet samler pengepotten og kjøper seg noe ordentlig fint, her i huset ble det faktisk ipod sist, og forteller klassen sener hva gaven fra alle var.  Vinn vinn, synes jeg. Og en ting til, alle de fine kortene! Kjempekoselig! Nå har han kortene i en boks på rommet sitt, og han glemmer aldri at han til 9årsdagen fikk ipod av guttene i klassen.

 

Ser man det, ser man det.

Vel, som tur er du ikke slettet og ditt bidrag i potten min her tas veldig godt imot. Takk!

Jeg ser helt klart dette som en favorittløsning. Fint med ting testet i praksis og ja, drit har vi nok av.

[Den perfekte mor, påan igjen]

dette synes jeg egentlig ikke klassekontaktene har noe med. En ting er å bli enige om makspris eller ca beløp, og også sånn noenlunde inndeling (alle eller ingen)

 

Men det må være opp til hver enkelt familie om man vil ha hjemmebursdag, utebursdag eller lekelandsbursdag. Om barnet ønsker seg penger for å spare til noe, eller har konkrete forslag som lego eller tegnesaker.

 

Om noen ønsker å gå sammen om feiringa må også avgjøres av familien, kjemien mellom bursdagsbarn og foreldre skal stemme om man samarbeider om slike ting. 

[Iiiiik]

Serveringskravet er ikke stort hos oss, det går i pizza, pølser og sjokoladekake. Men actionkravet er altså til stede og altfor mange foreldre med altfor stor villighet til å være med barna i letingen etter noe som topper naboens opplegg. 

[Myggene]

En skoleklasse (i Asker?) gjør noe lignende det Amandine (?) nevnte, mener jeg å huske å ha lest i en eller annen avis. Der kjøper foreldrene til bursdagsbarnet gave til barnet fra alle i klassen (eller fra jentene/guttene) for 400 eller 500 kr (det var et fast beløp - likt for alle i klassen). Så unngår man også at man skal bytte penger..

For en slik sum kan man jo få noe ordentlig og 500 kr totalt på bursdagsgaver i løpet av et år bør gå greit for de fleste?

 

Lykke til :-)

[Mrs Smutt & Smilende]

Takk, Myggene!

[Mamma_til_2]

Skal på foreldremøte over helgen og kjenner jeg nå gruer meg for dette blir deffentlig ett av temaene og jeg er av den tro at barn skal få medbestemmelse når det kommer til bursdagen sin, jeg vet at min jente på 6 år heller vill ha elsket en gve til 10 kr om den er pakket inn enn 30, 40 eller 50 kr,i en konvolutt , det er ikke gøy, gaver er gøy. Hun vet og hvem hun vill invitere og det er alle barna i gata og ingen av de går på skolen sammen med henne! Så mitt dilemma blir jo da skal jeg kjøre over henne og si men vennen alle mammene og pappaene på skolen bestemte det sånn og slik???!!!! Eller skal jeg få la henne bestemme!!???

[Gjest fjernet-medlem-1402]

Denne tråden kom med mange gode synspunkter og tips, dette tar ihvertfall jeg med meg videre til det er min tur med skolebarn

[Den perfekte mor, påan igjen]

Skal på foreldremøte over helgen og kjenner jeg nå gruer meg for dette blir deffentlig ett av temaene og jeg er av den tro at barn skal få medbestemmelse når det kommer til bursdagen sin, jeg vet at min jente på 6 år heller vill ha elsket en gve til 10 kr om den er pakket inn enn 30, 40 eller 50 kr,i en konvolutt , det er ikke gøy, gaver er gøy. Hun vet og hvem hun vill invitere og det er alle barna i gata og ingen av de går på skolen sammen med henne! Så mitt dilemma blir jo da skal jeg kjøre over henne og si men vennen alle mammene og pappaene på skolen bestemte det sånn og slik???!!!! Eller skal jeg få la henne bestemme!!???

Du skal la henne bestemme. Det er klassekontaktene sier er i beste fall en anbefaling. Jeg hører hva dere sier, og jeg gjør som jeg vil

[SameSara]

Det beste med bursdag, bortsett fra kaker, er jo gavene

 

Snålt forslag. Ja, jeg kan være med på å legge penger i en pott, men potten burde gå til en gave til bursdagsbarnet. Å tvinge et barn til å donere bort gaven sin er.... bare sært.

[valkyrien]

Den ordningen hadde jeg ikke gått med på, enkelt og greit. Makspris på gave er forsåvidt greit, men resten blir detaljstyring av andres familier, og det er ikke greia for meg.

[Pepsimamma]

Her har både 4. Og 6. Klassingene makspris på gaver på 50 kroner. Greit da det er mange bursdager. Ofte får de 50 kroner inni en ballong, på et papirfly, i kronestykker som et halsbånd, en 50 kronersrull fra banken osv! Dermed kan de etter bursdagen kjøpe seg noe skikkelig og ikke ha mye ræl liggende!

 

Viktigst av alt er at alle gutter inviterer alle gutter på trinnet, i gruppa eller lignende. Det er sårt å ikke bli invitert.

 

Du over her som vil at jenta di skal slippe invitere noen i klassen men alle i gata. Hva tror du hun sier viss de andre jentene blir invitert i birsdag men ikke hun?

 

Her er en salig blanding av lekelandbursdag, basseng i Hagen bursdag, bowling, Peppes, filmkveld, vannkrig i Hagen, kongeparken, grilling ute på vinteren, lek i gymsalen, disko, fotballbursdag i ballbingen på skolen, fullt opplegg med rodeookse osv hos en arrangør og hjemme og leke bursdager. Ungene synes alt er like gøy og det kommer aldri kommentarer på at noe er teit!

 

De som vil feirer alene eller sammen med andre. Det viktigste er at alle skal invitere alle med samme kjønn. Det ble snakket om det på foreldremøte nå i 6. Klasse og. Når de begynner i 8. Trinn deles gruppene på ungdomsskolen og dermed også andre bursdager. Fram til da ønsker flertallet at alle blir invitert. (Men det er alltid noen som velger å utelukke noen)