Gå til innhold

Nettopp blitt storebror og plutselig masse søvnforstyrrelser


Anbefalte innlegg

2-åringen vår har blitt sorebror for ca 6 uker siden. Han har i forbindelse med dette hatt masse følelser. Han er tilsynelatende veldig glad for lillesøster, men det er nok også litt sårt. Han ville plutselig ikke legge seg like lett som før, så derfor har vi sittet inne hos han til han har sovnet siden lillesøster ble født. For en liten uke siden vendte vi han av med det, forklarte at vi ikke skulle sitte på sengekanten lenger, men at vi var utenfor i stuen - det gikk overraskende bra de første dagene (det er jo dette han er vant til), men så ble det litt protester igjen...

 

Problemet er at nå har det sklidd helt ut; han har begynt å våkne hver natt ved 1-2 tiden og hyler. Faren prøvde først å sitte ved sengen, men det har de siste nettene endt opp med at de begge har lagt seg på sofaen. Ingen god løsning for nattesøvnen blir jo dårligere for dem begge.

 

Hva gjør vi? Jeg synes vi burde sette inn en seng der slik at far kan sove der inne en periode. Føler sønnen min trenger det akkurat nå. Mannen min er imidlertid ikke enig i dette, og tror det bare vil forverre situasjonen og at vi går mange steg tilbake.

Han mener vi bør være litt strenge og gå inn og ut av rommet å si at han skal sove til han sovner.

 

Synes det er så fælt å høre han gråte, spesielt i en så sårbar periode som han er inne i nå...

 

Noen med erfaring, tips, synspunkter?

Fortsetter under...

Vår toåring ble storebror for 8 uker siden og søvnen hans har også forandret seg. Når lillebror kom lærte storebror seg å klatre opp på kanten av sprinkensenga og måtte bytte til juniorseng. Nå må vi sitte der til han sovner, og når han våkner på natta legger pappaen seg på madrass på gulvet ved senga hans... Ser ikke det som noe problem, men legningen derimot.. Vanskelig å sitte der inne i 15-30 min å holde på ham hvis jeg er alene med begge to....! Skjønner ikke helt hvordan vi skal vende ham av med dette. Om vi ikke er der spretter han opp av senga..,

Det er ikke noe problem, når vi begge er hjemme, men det er vi jo ikke alltid. Jeg har stått inne på rommet hans med en skrikende baby i armene og en skrikende gutt som mener jeg må sitte ned på stolen som jeg pleier, det var da jeg tenkte at dette funker jo ikke;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...