Ny abort på gang..nå mister jeg motet

[Anonym bruker]

Ligger her og prøver å få sove men det går bare ikke... I dag er min sorg så stor, så dyp... For alle barna jeg kunne ha hatt men ikke har.

Blir fort gravid, men mister. Har heldigvis en frisk, herlig unge, men jeg vil så gjerne få et søsken. Jeg som ville ha en stor familie. Nå blir vi kanskje ikke flere.

To SA før jeg fikk barn, og nå to MA på rappen i sommer.

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Dette er bare så vondt. Og så er det omtrent ingen man kan dele sorgen med...orker ikke. Samtidig er det eneste som hjelper å snakke om det.

Kjenner jeg er sint også, skikkelig forbanna på alt og alle. Vonde følelser jeg ikke kan vedkjenne meg.

Her ligger jeg i mørket. Men det mørkeste stedet er dypt inne i meg.

 

Anonymous poster hash: 35966...c40

[Barbarella og froskebarna]

Uff, jeg føler med deg. Du har kommet til rett sted, her er det mange som har mistet håpet men allikevel lykkes til slutt. Og veldig mange av oss har strevd veldig i søskenforsøk.

 

Selv mistet jeg en gang før vi fikk førstemann, og så tre ganger på rappen etter det. Ingen årsak funnet, men jeg fikk fragmin (blodfortynnende) i neste svangerskap (1.trimester), som førte til ei nydelig jente født til termin. Neste svangerskap fikk jeg også fragmin, og til tross for en del utfordringer underveis (negativt vekstavvik, muligens grunnet blodpropp i morkaken, truende fødsel i uke 31, og lett svangerskapsforgiftning nå på slutten) så er jeg nå en uke fra termin og alt ser strålende ut. Ikke gi opp, det kan gå bra!

 

Men først og fremst må du la deg selv kjenne på sorgen her og nå. Det blir ikke lettere å takle for hver gang, som mange tror. Ikke for min del. Men det blir lettere å takle hvert enkelt tap med tiden, og særlig om det etter hvert går bra.

 

Du har klart å bære frem et barn før og da kan du klare det igjen!

 

Klem til deg

[helixxx]

La det få tid. Veit det er vanskeleg og så forbanna urettferdig! Håpar tida går ført for deg! Og du må berre øse ut av deg her; vi er mange i din situasjon! Og her inne møter du forståelse fordi vi har sjølv opplevd,det....

[Anonym bruker]

Takk for fine svar.

Jeg biter vel tennene sammen, blir ferdig med det og prøver igjen. Er jo ikke annet å gjøre. Det går sikkert til slutt..

 

Anonymous poster hash: 35966...c40

[Anonym bruker]

Uff, skjønner du føler det sånn håper det ordner seg snart, og det kommer en til snart masse lykke til

 

Anonymous poster hash: 239fd...825

[Håpet ble virkelighet!]

Føler med deg, kjenner godt til smerten og sorgen du er midt i nå, må bare ta tiden til å sørge... Da jeg mistet i min 4dje MA var jeg fryktelig langt nede, sommeren 2010 kom mange tårer - skulle jeg ALDRI få bli mamma, noe jeg ønsket så dypt?

 

Sommer'n 2013 har jeg knapt fått satt meg ned i en solstol men hatt nok m å fly etter hun på 2 år og hun på 9 måneder som skal være m storesøster overalt. Så for meg har ting forandret seg veldig fort, håper du får oppleve det samme!

 

Varm klem til deg!

[lioness*]

Ligger her og prøver å få sove men det går bare ikke... I dag er min sorg så stor, så dyp... For alle barna jeg kunne ha hatt men ikke har.

Blir fort gravid, men mister. Har heldigvis en frisk, herlig unge, men jeg vil så gjerne få et søsken. Jeg som ville ha en stor familie. Nå blir vi kanskje ikke flere.

To SA før jeg fikk barn, og nå to MA på rappen i sommer.

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Dette er bare så vondt. Og så er det omtrent ingen man kan dele sorgen med...orker ikke. Samtidig er det eneste som hjelper å snakke om det.

Kjenner jeg er sint også, skikkelig forbanna på alt og alle. Vonde følelser jeg ikke kan vedkjenne meg.

Her ligger jeg i mørket. Men det mørkeste stedet er dypt inne i meg. Anonymous poster hash: 35966...c40

 

 

 

Kjære deg. De følelsene du har er helt naturlige og fullt forståelige. Det er noen ganske store tap du har opplevd, og det ville være rart om du ikke følte på avmakt, sinne, sorg og sjalusi. Tror nok det er umulig å ta det på strak arm og gå videre med friskt mot.

 

Jeg har vært der mange ganger selv, og er vel i samme situasjon som deg, bortsett fra at min siste MA var i februar (har mistet totalt seks ganger, og har et barn på tre år). Jeg har igrunn brukt et halvt år på å komme meg igjen etter at vi sist gang trodde det skulle gå riktig vei. Vi hadde flere UL som så lovende ut, med normal vekst og fine hjerteslag - og jeg gikk lenger enn jeg har pleid (10 uker). Det var i tillegg siste gang, jeg hadde noen så utrolig tøffe uker som gravid at jeg fant ut at jeg ikke kunne utsette meg for dette flere ganger. Har 80% abortrisiko pga en bestemt form for genproblematikk, så oddsene er bare for lave.

 

Har du vært igjennom utredning, og i så fall, vet du hvorfor dette skjer?

 

 

Vi har landet på at ivf med donoregg blir veien å gå, så til høsten skal vi gjøre et forsøk. Venter på å få medisiner i posten og papirer i orden...

 

Håper det blir litt lettere etter hvert. Har masse, masse medfølelse!!

[Luddes mamma]

Kjære deg

Det gjør så utrolig vondt å miste, og spesielt gang etter gang. Vær snill mot deg selv og ta den tiden sorgen tar.

 

Jeg fikk en sønn ved første forsøk i 2005, og gikk friskt på for få et søsken da han var 2 år. Det viste seg å ta over 5 år og 4 MA og 5 SA... En gang mister jeg så sent som uke 18. Jeg har vært lang nede, men har aldri helt gitt opp håpet. Nå kan jeg takke min stahet - for på tiende forsøket fikk jeg endelig en vakker velskapt jente!

 

For de aller fleste av fungerer det til slutt! Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for alle svar.

Det går som forventet bedre nå som jeg er ferdig med blødningen. Da er det bare å vente på EL og ny mens, så kan vi prøve igjen. Neste gang SKAL det gå!

Gyn har lovet å følge meg ekstra nøye opp, og jeg skal få crinone og blodfortynnende ved neste graviditet.

Risikoen for abort er jo den sjansen man må ta dersom man vil lage barn, jeg skjønner det. Jeg synes bare jeg har trukket det korteste strået litt VEL mange ganger ( selv om jeg jo vet at mange her inne har det mye tøffere enn meg, jeg har jo tross alt et barn og er takknemlig for det).

Neste gang er det vår tur.

Lykke til dere andre her inne, håper vi alle får oppfylt drømmen vår snart.

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 35966...c40

[Anonym bruker]

Positiv test i dag. Så får vi se..

HI

 

Anonymous poster hash: 35966...c40

[Tante_Esel]

Positiv test i dag. Så får vi se..

HI

 

Anonymous poster hash: 35966...c40

Krysser fingrene og velkommen inn i juligruppa sammen med meg

[helixxx]

Hjelper deg å krysse!

[*ønskegull*]

Lykke til og gratulere

[Anonym bruker]

Takk, søte dere.

Vanskelig å glede seg over dette. Synes på en måte det er så synd for hele prosessen at jeg føler det slik. Vi som har opplevd så mange skuffelser; noe av den pure gleden ved å stirre på en positiv gravi-test er borte og jeg vil aldri få den følelsen igjen. Den rene gleden, uten bekymringen. Når det er sagt så er jeg selvfølgelig takknemlig for at jeg er gravid på nytt. Det KAN jo gå bra denne gangen..

 

Anonymous poster hash: 35966...c40

[*ønskegull*]

Jeg kjenner godt til den følelsen. Hos meg er det kun bektymring blandet med en stor dose overraskelse de gangene jeg har testet positivt. Skulle ønske vi slapp å gå gjennom alle disse bekymringene, og heller ha det som "alle" andre som tenker "Jøss, vi skal få baby!" i stedet for "når mister jeg denne gangen?". 

 

Klart det kan gå bra denne gangen, HI. Positive tanker din vei. 

[Anonym bruker]

5+0 og foreløpig er alt greit. Tar Lutinus og Albyl. Tidlig UL 2.des. Håper veldig på å se et bankende hjerte da (selv om jeg flere ganger har mistet etter å ha sett levende foster i uke 7, 8 og 9).

Så lenge det ikke kommer blod, er det håp!

HI

 

Anonymous poster hash: 35966...c40

[Anonym bruker]

Og der kom blodet, 5+5...

 

Anonymous poster hash: 35966...c40

[DrømmeSofie]

Kjære deg!

 

Er vel ikke så mange trøstende ord som kanskje hjelper akkurat nå, men selv om du blør trenger, ikke alt håpet være ute! Albyl-E kan jo være årsaken?

 

Godt at du har time hos lege på mandag, så du slipper å vente så lenge før du får svar! Uff, dette var virkelig leit å lese altså... Håper du får en positiv overraskelse!:-)

[*ønskegull*]

Hvor mye blør du? Du går på blodfortynnende og progesteron - det kan føre til at du spotter og blør litt. Håper det er medisinene som fører til blødningen

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Det kan selvfølgelig skyldes medisinene. Jeg har jo ikke tatt dem før, så har ikke noe å sammenligne med. Måtte slutte med progesteron i dag da det står at man må avbryte ved blødninger.

Føler bare på meg at det er en ny abort.

Svaret får jeg mandag, om blødningen ikke har tatt seg opp til da. Takk for medfølelsen.

 

Anonymous poster hash: 35966...c40

[DrømmeSofie]

Hvordan har det gått med deg i dag?:-)

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 6876c...c87

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 6876c...c87

[Anonym bruker]

Det ble ny abort, SA denne gangen da blødningen tok seg kraftig opp i løpet av gårsdagen før jeg skulle til gyn.

UL viste bare tykk slimhinne og blødning.

Nå sitter jeg og tenker: er det virkelig verdt det? All den angst og sorg. Alle oppturer og nedturer. Føler meg drenert. Tom. Som et skall.

Hvis jeg bare visste at jeg vil lykkes til slutt, kunne jeg sikkert tålt flere mislykkede forsøk. Det er frykten og usikkerheten om vi kommer til å få det til som tynger meg mest. HI

 

Anonymous poster hash: 35966...c40

[DrømmeSofie]

Føler virkelig med deg akkurat nå... Du må bare samle krefter og tenke positive tanker, så du kommer deg tilbake til "livet" igjen! Har ingen gode svar å gi deg, men du må nok kjenne etter og lytte til hva kroppen dinorker, rett og slett. Det sies at tiden leger alle sår... Det gjør det ikke, men det blir mindre vondt da man får ting litt på avstand!

 

Masse gode klemmer til deg!:-)