Hvor mye "sprell"/ "tull" må man godta med gutter?

[Anonym bruker]

Jeg har en 6 åring som hele sitt liv har vært utrolig lett å ha med å gjøre. Aldri noen trass, hørt etter når han skulle, snill storebror og rolig i leken sin (her hjemme)

 

Nå har han begynt på skolen og allidrett. Da jeg henta han en dag på skolen, sto klassedøra åpen og jeg hørte læreren si meg streng stemme (de satt i lyttekroken): Nå ... og ... er det siste gang jeg sier ifra til dere at dere skal sitte stille! Så mao har han og en annen en vært veldig urolige.

 

På allidrett er ikke fotball favoritten,men han vil bli med. Men i stedet for å prøve å følge med på spillet og kanskje lære noe, henger han i målet eller tuller og fjaser med et par andre gutter som heller ikke følger med/ikke får til å følge med når han tuller.
Og selvfølgelig er det de andre guttenes feil, aldri hans...

 

jeg vet dette ikke er alvorlige tilfeller, men det begynner jo en plass... Og jeg er opptatt av at han ikke skal ødelegge for de andre ved at han  bråker og tuller.Og jeg vil veldig gjerne IKKE ha en sønn som de andre foreldrene skyr fordi " han er det bare tull og bråk med"...

 

Så, hvor mye tull og fjas tolererer dere? Er det innstillinga boys shall be boys som gjelder når de er så små eller skal man kunne forvente mer?

 

Skolen og allodrett har jo nettopp begynt, så det kan jo bli bedre senere...

Hva mener dere andre med gutter i samme alder/der som har hatt gutter i denne alderen?

Anonymous poster hash: 6b22f...282

[☆☆☆]

Har ikkje så store barn enda, men har forstått det slik at dei fleste går gjennom ei periode der dei testar ut moglegheit til å skulde på andre. Når han innser det ikkje virkar sluttar han nok.

 

Ang det andre tøyset han gjer veit eg ikkje.

[Anonym bruker]

Jeg har en skikkelig gutte-gutt og han er mye mer aktiv/rampete/ukonsentrert enn du beskriver din.

 

For at ikke hele hverdagen hans skal bestå av korrigering og kjefting, må vi velge våre kamper. Synes ikke det du beskriver høres veldig ille ut. Ville bare sett det an en periode. Hvis det overhodet ikke går får han heller slutte.

 

Forøvrig er jeg av også av den oppfatning at barn skal opponere litt. De har godt av å tåle litt tilsnakk (de som aldri gjør noe galt blir så utrolig skjøre..., også som ungdom og voksen). Og i Guttegjengen må man ofte tåle litt.

 

Anonymous poster hash: a3345...dd0

[skinnfilla]

Jeg har en syvårig jente med flesk i ørene for tida.

Hun gjør nøyaktig motsatt av det jeg sier, hun skal bare....

Tester grenser som aldri før.

 

Såeee, tror ikke det har noe med kjønn og gjøre...

[Anonym bruker]

Man skal ikke tolerere det. Det skal slåes hardt ned på slik at man får skikk på ungen igjen. Jeg skal innrømme at jeg er streng, og har klare grenser og regler. Samtidig har ungen min mer frihet til å gjøre det han vil i forhold til andre barn.

 

Utenforstående ser en unge som har mange dupeditter og leker, og får lov til å gå der han vil. Men sannheten er at han jobber hardt for den friheten. Han har lært det at ærlighet og lydighet gir mer frihet.

 

Han kan komme hjem fra skolen og si helt selv at i dag oppførte jeg meg ikke bra. Så når lærerinnen ringer vet jeg allerede hva han har gjort. Han legger selv opp planen for hva han skal si og hvem som fortjener unnskyldning. Og han får mildere straff hjemme for å være ærlig.

 

Resultatet av å være en slik forelder er at jeg har et barn som er trygt på meg, og deler absolutt alt med meg. Det er ikke bare de negative tingene de deler. Men også om han har ny kjæreste, om han er forelsket, om han føler seg litt alene den dagen osv.

 

Jeg synes de fleste foreldre i norge er for redde til å faktisk være foreldre og oppdra barnet til å respektere voksne og regler. En familie er et hierarki. Voksne på toppen og barna under.

 

Jeg har opplevd å få kritikk av familie fordi jeg er så streng og konsekvent med barna, og i neste øyeblikk får jeg skryt for at de er så rolige, harmoniske og lette å ha med å gjøre.

 

Anonymous poster hash: a140f...ce9

[Anonym bruker]

Man skal ikke tolerere det. Det skal slåes hardt ned på slik at man får skikk på ungen igjen. Jeg skal innrømme at jeg er streng, og har klare grenser og regler. Samtidig har ungen min mer frihet til å gjøre det han vil i forhold til andre barn.

 

Utenforstående ser en unge som har mange dupeditter og leker, og får lov til å gå der han vil. Men sannheten er at han jobber hardt for den friheten. Han har lært det at ærlighet og lydighet gir mer frihet.

 

Han kan komme hjem fra skolen og si helt selv at i dag oppførte jeg meg ikke bra. Så når lærerinnen ringer vet jeg allerede hva han har gjort. Han legger selv opp planen for hva han skal si og hvem som fortjener unnskyldning. Og han får mildere straff hjemme for å være ærlig.

 

Resultatet av å være en slik forelder er at jeg har et barn som er trygt på meg, og deler absolutt alt med meg. Det er ikke bare de negative tingene de deler. Men også om han har ny kjæreste, om han er forelsket, om han føler seg litt alene den dagen osv.

 

Jeg synes de fleste foreldre i norge er for redde til å faktisk være foreldre og oppdra barnet til å respektere voksne og regler. En familie er et hierarki. Voksne på toppen og barna under.

 

Jeg har opplevd å få kritikk av familie fordi jeg er så streng og konsekvent med barna, og i neste øyeblikk får jeg skryt for at de er så rolige, harmoniske og lette å ha med å gjøre.

 

Anonymous poster hash: a140f...ce9

Takk for godt innspill.

Jeg er også konsekvent og kanskje litt streng, iallefall streng der det er nødvendig å være streng. Da vet barna mine hvor de har meg til enhver tid.

 

Det er som vanskelig med skolen i forhold til barnehagen er at man har ikke den tette oppfølginga med de voksne, så jeg må helt og holdent stole på 6 åringen og hva han sier, noe som kan være vanskelig...

 

Jeg lurer egentlig på hva som er vanlig gutteopførsel mht fysisk bråk og utprøving og når det ikke er greit...

 

føstemann er bestandig prøvekanin, er de ikke?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8d646...ecb

[♥Nemi♥]

Helt normalt at en seksåring ikke takler helt det organiserte livet enda :-) Det å gå i fra det frie livet i en barnehage, til et strukturert liv i skole, er litt av en overgang :-)

[Anonym bruker]

 

 

Man skal ikke tolerere det. Det skal slåes hardt ned på slik at man får skikk på ungen igjen. Jeg skal innrømme at jeg er streng, og har klare grenser og regler. Samtidig har ungen min mer frihet til å gjøre det han vil i forhold til andre barn.

 

Utenforstående ser en unge som har mange dupeditter og leker, og får lov til å gå der han vil. Men sannheten er at han jobber hardt for den friheten. Han har lært det at ærlighet og lydighet gir mer frihet.

 

Han kan komme hjem fra skolen og si helt selv at i dag oppførte jeg meg ikke bra. Så når lærerinnen ringer vet jeg allerede hva han har gjort. Han legger selv opp planen for hva han skal si og hvem som fortjener unnskyldning. Og han får mildere straff hjemme for å være ærlig.

 

Resultatet av å være en slik forelder er at jeg har et barn som er trygt på meg, og deler absolutt alt med meg. Det er ikke bare de negative tingene de deler. Men også om han har ny kjæreste, om han er forelsket, om han føler seg litt alene den dagen osv.

 

Jeg synes de fleste foreldre i norge er for redde til å faktisk være foreldre og oppdra barnet til å respektere voksne og regler. En familie er et hierarki. Voksne på toppen og barna under.

 

Jeg har opplevd å få kritikk av familie fordi jeg er så streng og konsekvent med barna, og i neste øyeblikk får jeg skryt for at de er så rolige, harmoniske og lette å ha med å gjøre.

 

Anonymous poster hash: a140f...ce9

Takk for godt innspill.

Jeg er også konsekvent og kanskje litt streng, iallefall streng der det er nødvendig å være streng. Da vet barna mine hvor de har meg til enhver tid.

 

Det er som vanskelig med skolen i forhold til barnehagen er at man har ikke den tette oppfølginga med de voksne, så jeg må helt og holdent stole på 6 åringen og hva han sier, noe som kan være vanskelig...

 

Jeg lurer egentlig på hva som er vanlig gutteopførsel mht fysisk bråk og utprøving og når det ikke er greit...

 

føstemann er bestandig prøvekanin, er de ikke?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8d646...ecb

De må bare lære at de samme regler for oppførsel gjelder overalt. Gjør han noe galt på skolen eller trening får det konsekvenser hjemme. Akkurat det med treningen er ikke såååå alvorlig. Men det skaper forstyrrelser for de andre. Samt at det ikke viser respekt til trenere som ofte er der frivillig.

 

Personlig så er jeg der på alle treninger til gutten min og får han en advarsel av treneren uten å forbedre seg så kan jeg ta ham til sides og snakke med ham. Som regel hjelper det. Men det har hendt at jeg har inndratt all nintendo og tabletspilling i noen dager.

 

Jeg har forresten kun kjeftet på gutten min 2 ganger før. Som regel snakker jeg strengt til ham og gjennomfører konsekvensene.

 

Anonymous poster hash: a140f...ce9