Overføre hele felleskvoten til far.

[Anonym bruker]

Det første barnet vårt hadde kolikk og nå fikk vi altså tvillinger. Det er nå helt kaos her hjemme, for tvillingene er grinete, vokser dårlig, er ikke samkjørte, begge har plutselig begynt å suge helt feil på brystet, så jeg har konstant vondt og får det ikke til lengre tror jeg... Dessuten får jeg aldri tid til å spise, rekker 2 måltid i døgnet, har en luring på 2 år i trassalderen og jeg sover nøyaktig 2 timer per natt, stresser meg i hjel og har nesten ikke melk lengre.
.Jeg har aldri fått noen positiv eller normal barselperiode med noen av barna, men jeg fullammet i det minste den eldste til h*n var 9 mnd og følte at jeg lykkes med det i det minste... 

Kan legge til at mannen min er en veldig flink pappa og partner, men jobben hans gjør at han er borte 2-3 uker i strekk.
 
Jeg føler liksom at hele denne permisjonen har vært mislykket og den har bare vart i 9 uker.Får panikkfølelse flere ganger daglig og vil bare ta med meg 2-åringen og rømme. Elsker tvillingene også, og har kjent morsfølelsen fra første øyeblikk, men nå er jeg totalt grusa...

 Nå har jeg kun en tanke i hodet, og det er å komme meg ut i jobb i gjen, når mødrekvoten er over. Tror dere det hadde vært det beste i min situasjon? Jeg må nok kaste inn amme-håndkle og da trenger ikke tvillingene meg mer enn far lengre uansett..

Anonymous poster hash: 846e1...048

[Anonym bruker]

Kan legge til at den siste uken, har jeg blitt tiltakende iritabel og intolerant når barna griner...føler jeg holder på og sprenge og er redd for at jeg skal bli en av de grusomme menneskene som rister babyene sine eller at jeg skal gjøre noe annet mot meg selv .

Jeg legger dem fint fra meg når det blir for mye, og går bort i 5 minutter for å samle meg, og jeg er veldig behersket og rolig av natur og er veldig sikker på at jeg har kontroll, men det er ekkelt å få tanken i det hele tatt  Er rimelig  sikker på at det er søvnmangelen som tuller med hodet mitt gitt....

Anonymous poster hash: 846e1...048

[Anonym bruker]

Hva med å få litt hjelp så du får sovet litt. Har du foreldre/svigerforeldre som kan ha barna noen timer? Kan du ta inn på hotell eller hos en venninne en helg og sove ut, spise og dusje i fred? Du kan jo komme hjemmom og amme innimellom?

 

Dersom barna sover og vokser dårlig ville jeg forhørt meg med helsestasjonen. Sover barna dårlig pga for lite mat? Kan flaske gis i tillegg?

 

Er toåringen i barnehage? Viss ikle anbefaler jeg dette. Ring og sjekk om plass.

 

Barna er 9 uker, du må ikke gi opp. Snart går det bedre og de vil kunne underholde hverandre litt på gulvet mens du får puste.

 

Får du tatt en tur ut hver dag? Frisk luft noen minutter er gull verdt. Tvillingene kan sove i vognen.

 

Vaskehjelp en periode?

 

Toåringen på overnatting en natt eller to, evt hentet i barnehage og leveres i pysj og tennene pusset av besteforeldre, venninne, tante osv.

 

Kan noenta tvillingene på trilletur et par timer i uka?

 

Handle en gang i uka!

 

Gjør det enkelt med middag/mat

 

Lag rutiner for deg og barna. Snart kandidat og tvillingene få en slags døgnrytme som passer dere.

 

Be om hjelp!

 

Hvorfor er far borte 2-3 uker? Kan han ta perm uten lønn nå de neste ukene? Evt med lønn og avtale privat med arbeidsgiver at han arbeider tilsvarende uker når han har pappaperm? (Sikkert ikke lov men kjenner flere som har gjort det)

 

Hold ut, du er midt i den travleste perioden.

 

Når far jobber 2-3 uker borte, hvor mye er han hjemme? La han ta mye ansvar når han er hjemme. Pass på at du får søvn og luft!

 

Ikke lett å gi tips men håper noe av det fikk deg på litt nye tanker! :-)

 

Anonymous poster hash: ff6bf...a73

[Lulusen]

Jeg ville snakket med helsestasjonen og forklart situasjonen. Jeg har bare ett barn, men han sov ikke på natta før han var 10 mnd, jeg var utslitt! Fikk tilbud om avlastning, at de kommer hjem til deg, henter tvillingene og går tur med de et par timer. Jeg var så sta så skulle klare det selv, angrer på det, ser i ettertid at jeg skulle takket ja til det tilbudet for det gikk bare utover meg selv!

 

Ingen skam å be om hjelp!! Spesielt i din situasjon! Lykke til

[cecilies mamma]

be om hjelp og avlastning!

du vil ikke lykkes med noe særlig så utkjørt som du er nå.

[Gulosten™]

^{Anbefaler å sjekke ut}

^{http://home-start-norge.no/til-foreldre}

[Anonym bruker]

Stor klem til deg.

 

Jeg hadde bare en nyfødt og en (knapt) toåring, og syntes det var heftig nok.

 

Slik du har det nå, går ikke i lengden. Å jobbe utenfor hjemme kan jo være en løsning, da vil vel begge foreldre være til stede ettermiddag, kveld og natt. Men det må dere kjenne på selv, hva som er best for dere. Jeg ville syns det var for tidlig - men vi er forskjellige. Og jeg skjønner at du synes hjemmearbeidet sluker deg og lengter etter noe annet.

 

Er det en mulighet at mannen kan slippe reisingen en periode? Det går jo nesten ikke at en er borte i ukesvis slik dere har det nå. Jeg har tre barn og kunne godtatt at mannen reiste på fast basis i jobben, men da måtte det vært såpass godt betalt at vi hadde råd til vaskehjelp (inkl. sengetøyskift, vindusvask etc.) og fast barnevakt en kveld i uka så jeg kunne kommet meg ut en tur.

 

Dropp ammingen - de har fått morsmelk en del uker nå og det er flott! Du kan gi deg med god samvittighet nå. Kjøp mange flasker og elektrisk sterilisator eller microsterilisator (og vannkoker om du ikke har), så kommer du veldig fort inn i flaskerutinene.

 

Har dere besteforeldre eller andre slektninger som kan avlaste deg og gi deg søvn? Eller venner? Nå er du i en situasjon der du med god samvittighet kan be om hjelp altså. Kanskje kan du få til en fast ordning med andre, eller for den saks skyld med mannen, om at du får sove hele natta f.eks. en gang i uka? Det kan gjøre underverker. Bare det å vite at man snart skal få en natt kan hjelpe en å komme gjennom hverdagen.

 

Jeg håper du har toåringen i barnehage?

 

Klem igjen!

Anonymous poster hash: 691b9...f86

[Anonym bruker]

Uten å gå inn på min historie ville jeg bare fortelle at her tok pappaen alt av fellespermisjon og det gikk helt flott. Viss du føler at du ikke fungerer i permisjon og pappaen er villig til å ta over seg jeg ingen grunn til å ikke gjøre det. Du har prøvd, kanskje litt mer tid med voksenkontakt er det som skal til for at dere som familie skal få en best mulig spedbarnsperiode med de nye barna.

 

Anonymous poster hash: afe34...277

[Anonym bruker]

Home Start kan være en ide - hør med helsestasjonen!

 

Selv gikk jeg ut i jobb da minstemann var 7 uker, og far tok resten av permisjonen. Jeg har fått tre barn veldig tett, og følge en berusende frihetsfølelse ved å gå ut i jobb (men det er tydeligvis ikke helt populært å si!). Endelig fikk jeg litt tid for meg selv, snakke med voksne mennesker uten å bli konstant avbrutt, og ikke minst - spise lunvh i fred (en hel halvtime:))

 

Far var hjemme og styrte hus og barn. Fungerte helt flott!

Jeg hadde ammefri!

Anonymous poster hash: 8c879...30b