Dagens syteinnlegg.......

[Anonym bruker]

Nå vil dette innlegget høres ut som om enden er nær..

Men det er det ikke..for meg iallefall.. men for mine barndoms håp og drømmer..

 

Jeg hadde drømmer..

Da jeg var lita skulle jeg bli ei utrolig flink og vellykket ,,,, et eller annet..

Jeg skulle være best i mitt fag, tjene godt med penger og ikke trenge å bekymre meg økonomisk..

Jeg skulle eie et fint hus og kjøre en fin bil og ha fine klær.

 

Jeg har blitt sett ned på og hakket på av medelever og familiemedlemmer, utsatt for seksuelt overgrep, mobbet på skolen osvosv, og min drøm var å kunne "vise dem"... se at jeg ikke falt under for dems angrep, men faktisk ble sterk av det, uovervinnelig...

De skulle alle se og bli forbauset over at jeg, hun som de så på som "ikke viktig", "dum", "latterlig", "mindre verdt".. EIDE verden.

Nå var det MIN tur å gå med hevet hode, MIN tur å bli sett opp til, bli beundret.

De skulle komme og si unnskyld for alt det de lot meg gjennomgå..

 

Snart blir det sendt inn en søknad på 100% ufør..

Det går såvidt opp for meg..PTSD, Angst..begeret har runnet over og min psyke har gått til angrep på kroppen min så ille at minste form for stress og usikkerhet bringer meg på knærne i smerter fysisk og psykisk. Verden snurrer og frykten over å miste det lille gode som har hendt meg i livet hemmer meg så ille at jeg idag ikke vil fungere i arbeidslivet...2 utdannelser(ikke store, men dog..)...poooof...borte....muligens noen prosent med tiden, men ikke nå.. Nå vil min veileder og NAV at jeg for en gangs skyld skal tenke på MEG..

 

Og det gjør jeg og..jeg tenker på MEG...på den jenta som tittet ut av bilvinduet og drømte om at jeg skulle bli noe stort, at de skulle se at jeg kunne bli til noe.. at jeg ikke var dum..

 

Jeg VIL IKKE at dette skal være meg..at jeg skal være mislykket og en "taper".. jeg vil være til nytte og fungere og bidra i samfunnet. At mine barn skal kunne være stolt over mammaen sin...

Hvordan skal jeg kunne gå med hevet hode noensinne igjen??

Hvordan skal jeg kunne klare å bli kvitt tanken på meg, den lille jenta med drømmene sine??

Anonymous poster hash: 586bf...294

[Anonym bruker]

Innlegget ditt rørte meg, og jeg vil bare sende deg en god klem! Ikke tenk på deg selv som en taper, det er du ikke og din tid kan fortsatt komme! Nå får du ro og kan ta vare på deg selv og sakte men sikkert komme deg på beina igjen. Det kan ta et par år, men hva så? Livet er langt, og det er aldri for sent! Ønsker alle gode ting for deg og dine!

 

 

Anonymous poster hash: 4c2f4...71a

[Elefanten Skrukkeskinn]

Men gi nå den lille jenta med drømmene en klem!

Og ikke vær så streng mot deg selv. Du trenger en pause nå, det kjenner du til og med på kroppen.

 

Ta hensyn til dette!

Drømmen dør ikke, den lever inne i deg, den er deg!

[Anonym bruker]

Du er ikke mislykket og du er ingen taper! Du er ei som har opplevd mye tungt som jeg tror få hadde kommet seg gjennom helskinnet. Hør på legen din og ta godt vare på deg selv! Husk at så lenge du lever kan fortsatt drømmer gå i oppfyllelse:) Klem til deg

 

Anonymous poster hash: 698f8...aa4

[Anonym bruker]

Klem!

Anonymous poster hash: 870b6...f68

[Anonym bruker]

kvitterer  de ovenfor

Anonymous poster hash: 06f2f...020

[Anonym bruker]

Jeg kunne skrevet omtrent det samme som deg...

 

Ikke se på uføretrygden som et nederlag. Selv om du trenger den slik situasjonen din er nå, så betyr ikke det at du ikke kommer tilbake i jobb igjen. Men nå trenger du tiden og roen som uføretrygden kan gi deg til å bygge deg opp igjen.

 

Du har så sterk vilje virker det som, så det tror jeg du greier!

 

Klem <3

Anonymous poster hash: dcc51...fff

[Anonym bruker]

Men det ER mulig

 

Jeg har selv vokst opp med narkomane foreldre. Mye vold i hjemmet og overgrep av en "familievenn"... Mobbeoffer mye av skoletiden fordi jeg ikke hadde bra klær og nesten ikke noen leker osv. Flyttet for meg selv da jeg var 16 år og klarte meg på borteboerstipendet.

 

I dag er jeg snart ferdig med mastergrad, har en flott samboer og en sønn, eier hus sammen og jeg har full jobb som miljøterapeut ved siden av studier. Har ingen kontakt med mine foreldre. 

 

Ingen grunn til at du ikke kan få det til du å, men alt kan ikke skje på 1 dag.... take your time, men ikke gi opp

Anonymous poster hash: 92086...9ff

[PrinsessensMor]

kjenner meg veldig igjen i det du sier, er omtrent som å lese om meg selv. 

 

Gikk på endel smeller før jeg fant ut av at jeg trengte hjelp. Kan virkelig anbefaler deg å prate med en. det hjelper veldig. Det du trenger er å tilgi den lille jenten som fortsatt er inne i deg. 

 

Men uansett hva  du gjør, ønsker ejg deg lykke til. og håper virkelig at du klarer å få oppfylt drømmene dine=) de er kjempe viktige å holde på.