Noen med råd til meg?:-)

[Anonym bruker]

Nå har det seg sånn at jeg snart er klar for å bli gravid (hjelp!), men 'problemet' er at jeg og kjæresten bor et stykke fra hverandre..(har vært sammen i mange år og bodd sammen før). Jeg har fast 100% stilling der jeg jobber nå.. Så, da lurer jeg på hva dere tenker om å bli gravid nå og flytte når jeg begynner permisjonen? (har fysisk jobb, så ser kanskje for meg sykemelding før det..) eller er det best å finne en jobb der han bor og jobbe en stund også bli gravid? Jeg er straks 29 år.. Noen råd?

 

Anonymous poster hash: 0c3e2...347

[Legekjærringa]

Jeg ville ha flyttet først, fått jobb og så laget barn. Å gå gravid og bo alene er stusselig... og det kan jo hende at du ikke føler deg så bra og da er det fint å ha støtte fra mannen. Det er også ganske behagelig å komme tilbake til en jobb du kjenner rett etter permisjonstiden istedet for å begynne å søke jobb og begynne i en ny jobb når alt annet er så nytt med baby og barn i barnehagen.

 

Når det er sagt så er det utrolig hvordan man finner løsningen på ting når ikke alt går etter planen.

[Sokkedyret]

kan ikke han flytte til deg da, siden du har fast jobb? er nok mye lettere å være sammen i prøveperioden. det kan bli mange opp- og nedturer og hormoner og frustrasjon!! Og det kan jo bli ganske vanskelig å få til at dere kan være sammen de dagene du har eggløsning...
Tror jeg ville flyttet sammen igjen før graviditet. En må jo ha et solid forhold når barnet kommer og da kan det være fint å ha fått god tid sammen først. Og som legekjærringa skriver så vet en ikke hvordan graviditeten blir og det er nok godt å ha noen der som kan trøste deg når hormonene tar over!

[Camillok]

Tja - alt ordner seg dere har jo tydeligvis et solid forhold, så følg hjertet ditt så lenge han prater med deg lenge på telefonen daglig og dere ses hver helg så tror jeg det ordner seg. Ny jobb med baby går bra det også! Men det hadde vel vært en fordel å bo sammen

[junior&vesl@]

Jeg og min kjære bor ikke sammen, pga jobb situasjonen.

Vi ser hverandre ca 4 døgn i uka likevel, pga han jobber mye helger (heldigvis ikke kveld og natt) og er hos oss i ukedagene, og vi er hos han i helgene. Så jeg er ikke redd for å bli gravid nå. Selvfølgelig så er det hyggeligst å bo sammen, men for alle så går ikke det. Vi har begge jobber vi stortrives i, så inntil videre så blir det sånn som det er i dag. Men selvfølgelig så kan det føles helt annerledes når (hvis) det kommer baby♥  Da blir det nok han som kommer flyttende hit ;-) Den tid den glede! Allting går bare man vil nok og har det godt ♥