Anonym bruker Skrevet 26. august 2013 #1 Skrevet 26. august 2013 Barnet mitt vantrives forferdelig på skolen. Hun har akkurat begynt i niende klasse. Vi flyttet til stedet sommeren før syvende klasse. Syvende var "så som så", åttende var ille, med gråt om kvelden og om morgenen før hun skulle gå. Hun sier at hun er alene, st de andre ikke vil snakke med henne, hun får stygge blikk og blir ledd av. Hun har heller ingen venner utenom skolen. Vi har prøvd mye, både kontaktet skolen og jobbet med hvordan hun tar dette. Skolen har gjort en flott jobb, men det er ting de ikke kan rette på. Jeg hadde håpet at ting kanskje kunne bli litt bedre etter sommerferien, men det ser ut til å bli akkurat det samme. I dag gråt hun mens hun snørte på seg skoene. Jeg begynner å tenke på å ta dette opp på høstens foreldremøte. Er det noen som har erfaring med det, enten har gjort det eller har sett andre har gjort det? Hvordan ble det gjort, hva ble sagt? Hva var reaksjonene? Vet dere om det fikk noen effekt? Jeg har ingen planer om å komme med beskyldinger eller henge ut enkeltelever, jeg tenker bare å fortelle de andre foreldrene at det er en elev i klassen som har det veldig vanskelig, og at det er mange i klassen som bidrar til dette. Håper vel at det vil føre til at noen tar en prat med barna sine. Anonymous poster hash: 5ebe9...731
Anonym bruker Skrevet 26. august 2013 #2 Skrevet 26. august 2013 Jeg mener at det er nettopp slike alvorlige ting man skal ta opp på foreldremøter. Det er så viktig at foreldrene vet om at det skjer slike ting på skolen og at de kan snakke med barna sine. ta det opp!! Anonymous poster hash: 2524b...a55
Anonym bruker Skrevet 26. august 2013 #3 Skrevet 26. august 2013 Ja, dette er et fora for å ta opp slike ting! Fikk helt klump i magen mtp datteren din. Jeg hadde byttet skole! Venninnen min hadde en sønn som ble mobbet, og de byttet til en kristen privatskole. Ingen av de er religiøse, men skolen hadde et veldig godt rykte. Koster 3000 i mnd, og sønnen trives supergodt! De har i tillegg minibuss som henter elevene der de bor. Ikke mye kristen undervisning, de ber fader vår hver morgen. En liten pris å betale for en god hverdag. De har til og med en andel av muslimske elever, som er overrasket over den elendige offentlige skolen.. Og Karakterene har steget betraktelig. Sjekk ut privatskoler i området du bor, mener dere har forsøkt lenge nok.. Anonymous poster hash: 859be...f30
Anonym bruker Skrevet 26. august 2013 #4 Skrevet 26. august 2013 Dette bør du absolutt ta opp! En fin måte å gjøre det på, er å fortelle om situasjonen og deretter spille ballen over til de andre foreldrene: "jeg håper dere har noen forslag til hvordan vi kan bedre dette?" Anonymous poster hash: 09893...31a
Anonym bruker Skrevet 26. august 2013 #5 Skrevet 26. august 2013 Dette er alvorlig og det er viktig at dette tas opp på foreldremøtet, MEN ta en prat med læreren først. Her gjelder det å trå varsomt. Du kan risikere at resten av foreldregruppen går i forsvar - hos de fleste foreldre sitter det langt inne å innrømme at deres barn deltar i ekskluderingsprosesser og mobbing. Læreren kjenner elevgruppen og foresatte. H*n har bedre forutsetninger for å kunne hjelpe om h*n er forberedt. Det som antaglig vil skje om du tar det opp på møtet er at de andre foreldrene går hjem til barna sine og forteller at "NN føler seg utenfor" osv. Dette kan igjen tolkes dit hen at datteren din har sladret og føre til at de andre i klassen ekskluderer barnet ditt enda mer. Legg opp en slagplan sammen med kontaktlærer i forkant med konkrete tiltak. Hilsen lærer i 7.klasse Anonymous poster hash: eacd3...65f
Anonym bruker Skrevet 26. august 2013 #6 Skrevet 26. august 2013 Jeg støtter forslaget over om å snakke litt med læreren først. men, jeg hadde gjort det. Ingenting bør være ugjort for at barnet ditt skal få det bedre. Flott å være ærlig og åpen om dette. Jeg ville også sett meg om etter andre skoler. Bor dere i et område der det er mulig? Vi har barn på Steinerskolen og er utrolig fornøyd med det. Anonymous poster hash: d21db...2fa
Blafrende Hengejur♥♂08♂13? Skrevet 26. august 2013 #7 Skrevet 26. august 2013 Ta det opp Jeg som lærer oppfordrer alltid at slike ting blir tatt opp i foreldregruppa, da får flere foreldre innsyn i hvordan ting egentlig er. Det er vanskelig for meg som lærer å få alt til å gå på skinner mtp elevgruppa, det er vanskelig å få alle foreldre til å se problemene såfremt det ikke er deres barn som blir plaget :/ Men når en forelder sier ifra blir de andre litt mer åpen for at kanskje deres barn trenger en opprensk i hvordan de oppfører seg mot andre. Og ungdommer som er såpass store burde skjønne såpass.
sugmeiføet! Skrevet 26. august 2013 #8 Skrevet 26. august 2013 Hvorfor har dere ikke byttet skole eller flyttet? Stakkars jente som blir tvunget til å ha det vondt hver dag Jeg hadde aldri klart å se barna mine gråte hver dag.
Gjest meg&mini Skrevet 26. august 2013 #9 Skrevet 26. august 2013 Ta det opp Jeg som lærer oppfordrer alltid at slike ting blir tatt opp i foreldregruppa, da får flere foreldre innsyn i hvordan ting egentlig er. Det er vanskelig for meg som lærer å få alt til å gå på skinner mtp elevgruppa, det er vanskelig å få alle foreldre til å se problemene såfremt det ikke er deres barn som blir plaget :/ Men når en forelder sier ifra blir de andre litt mer åpen for at kanskje deres barn trenger en opprensk i hvordan de oppfører seg mot andre. Og ungdommer som er såpass store burde skjønne såpass. Enig med hengepuppene:) elsker nicket ditt forresten! Ta det opp med de andre foreldrene. Jeg ville også vurdert å bytte skole. Eller jeg hadde nok byttet.. Venner er usedvanlig viktig i den alderen. Husker selv fra da jeg var ung og var mer sammen med venner enn familien min. Ikke kjekt å føle seg ensom og mobbet:( Fikk fryktelig vondt av datteren din.. Stakkars:( Lykke til
Anonym bruker Skrevet 26. august 2013 #10 Skrevet 26. august 2013 Dette er noe du absolutt må ta opp på foreldremøte! Jeg er litt usikker på om jeg ville ha tatt det opp med læreren først, men jeg ville ha meldt at jeg hadde et innlegg til debatt slik at jeg kom på sakslisten. Her må man også være veldig forsiktig med hva man sier og hvordan man sier det. Jeg ville nok ha fokusert mest på å fortelle om hvordan datteren din hadde det, forklart hvordan dette påvirker hverdagen deres. For å unngå at noen kjenner seg igjen i enkeltsituasjoner og dermed unngå å sette noen i forsvar. Videre ville jeg også ha bedt om innspill, har noen fortalt noe hjemme som kan hjelpe til å forklare hvorfor barnet ditt blir mobbet? Hva mener de andre forelderene kan være med på å hjelpe slik at dere får en mobbefri hverdag? Det som ofte skjer er at man som foreldre ser og hører kunn barnets side av saken og svært sjeldent får den andre versjonen, siden hver sak har to sider så ligger som regel alltid sannheten et sted i midten og det kan være veldig sårt å få tilbakemeldinger på spesiet når man står med et barn som gråter seg i søvn, ikke spiser og nesten ikke lever. Jeg håper dere får tatt tak i dette og klarer å snu trenden. Vær åpen for innspill og legg igjen nag hjemme. Anonymous poster hash: 224f0...015
snøsnø Skrevet 26. august 2013 #11 Skrevet 26. august 2013 Det var ille å høre! Jeg hadde tatt det opp med læreren først. Kanskje det kan være ett tema på møte? Kanskje kan de få inn noen eksterne til å snakke om det? Det som er ekstremt viktig, er at de andre foreldrene helst ikke skal komme i forsvarsposisjon. Legg vekt på hva "vi alle" som foreldre kan gjøre. Få ev læreren med på at dere skal ha en idedugnad med tiltak som resultat. Lykke til!
Gjest UndrendeUllteppe Skrevet 26. august 2013 #12 Skrevet 26. august 2013 Huff, jeg fikk helt vondt i magen. Dette er slikt som ødelegger mennesker til langt opp i voksen alder, kanskje resten av livet. Dere må gjøre mer! Ikke aksepter situasjonen ved å si at det er ting dere ikke kan gjøre noe med, flytt om så er!! Jeg ble så lei meg nå, for jeg vet hvordan hun har det, og det er helt grusomt
Anonym bruker Skrevet 26. august 2013 #13 Skrevet 26. august 2013 Tusen takk for alle de gode svarene! Ja, jeg hadde absolutt tenkt til å ta det opp med læreren først. Hun har vært en flott støttespiller, men mye er selvsagt utenfor hennes rekkevidde å gjøre noe med. Hvis noen har ytterligere råd om hvordan jeg helt konkret kan ta det opp, med minst mulig sjanse for å få andre foreldre i forsvarsposisjon, så er jeg veldig takknemlig for det. Du som lurer på hvorfor vi ikke har flyttet eller byttet skole: Vi har flyttet flere ganger, nå prøver vi å skape stabilitet for henne og søsknene. Vi bor i en stor by med mulighet for å bytte skole, men hun vil ikke, siden hun er redd for at det skal bli enda verre på en annen skole. HI Anonymous poster hash: 5ebe9...731
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå