Livet på vent.

[Kreoline]

Hei.

Jeg har mesteparten av mitt voksne liv vært innstilt på at jeg ikke kommer til å finne noen jeg ønsker barn med, men en dag kom samboeren inn i livet mitt og jeg ønsket meg barn.

 

Min innstilling til denne prosessen er " blir jeg gravid er det koselig, hvis ikke har jeg andre ting jeg ønsker å bruke livet mitt på" Det kan være en forsvarsmekanisme eller kanskje barneønsket ikke er så sterkt hos meg.

 

Jeg ønsker å ta meg en mastergrad utdannelse, men dumt å ikke starte på den til høsten viss jeg ikke blir gravid. Jeg fokuserer mye på utdannelse og skulle ønske jeg var ferdig med de offentlige forsøkene slik at jeg kunne fokusert fult ut på hvordan jeg skal gjøre det med eller uten barn.

[Opp]

Hei du, jeg misunner deg den innstillingen skulle ønske jeg var sånn, men hos meg er barneønsket så stort at jeg ikke vet hvordan jeg skal takle et liv uten. Jeg tenker på det hver dag og sliter m å glede meg over livet slik det er nå, uten barn. Jeg jobber hver dag m tankene mine, noen dager får jeg det til, andre dager er det bare sorg og tomhet jeg føler. Hvis jeg var deg, hadde jeg bare begynt på master og blir du gravid så får du bare ta en liten pause i studiene det ordner seg. Prøv å ikke sett altfor mye av livet "på vent" for en ivf prosess og barn kan ta år. Setter man ting på vent kan det bli ekstra tungt om man ikke blir gravid. da har man hverken det ene eller det andre. Jeg søker på nye jobber selvom jeg er igang m dette, for jeg vil ha ny jobb og vet ikke om jeg blir gravid nå, om et år, to år? Eller aldri..Så, så lenge jeg ikke er gravid, så legger jeg planer som "ikke gravid". Eneste er dyre feriereiser langt frem i tid som vil være vanskelig å gjennomføre som gravid.

[Februarmamma 2011 og 14?]

Har du inntekt idag? I såfall forstår jeg at det er skummelt å begynne på en utdannelse som reduserer de rettighetene du og barnefaren har til betalt permisjon.

På den andre siden - vil du føle det som et stort offer dersom masterstudierne blir utsatt eller ikke blir noe av?

Hvis du skal vente med masterstudiene, så ønsker du kanskje å vente til du har jobbet et par år så du opptjener erfaring og permisjonsrettigheter. Da vil kanskje muligheten for å bli gravid være redusert?

Det passer aldri å få barn uansett.., og jeg trur det er viktig å gjøre det en har lyst til i mellomtiden.

[Kreoline]

Har du inntekt idag? I såfall forstår jeg at det er skummelt å begynne på en utdannelse som reduserer de rettighetene du og barnefaren har til betalt permisjon.

På den andre siden - vil du føle det som et stort offer dersom masterstudierne blir utsatt eller ikke blir noe av?

Hvis du skal vente med masterstudiene, så ønsker du kanskje å vente til du har jobbet et par år så du opptjener erfaring og permisjonsrettigheter. Da vil kanskje muligheten for å bli gravid være redusert?

Det passer aldri å få barn uansett.., og jeg trur det er viktig å gjøre det en har lyst til i mellomtiden.

Jeg har fast jobb i dag, men jeg ønsker meg en ny jobb med andre utfordringer enn jeg har i dag. Masterstudiet kan jeg ta senere eventuelt kan jeg ta et deltidsstudie som bygger på den utdannelsen jeg har. Jeg vil nok tenke det som et offer hvis jeg ikke blir gravid og ikke har en jobb jeg trives helt i.

[Kreoline]

Hei du, jeg misunner deg den innstillingen skulle ønske jeg var sånn, men hos meg er barneønsket så stort at jeg ikke vet hvordan jeg skal takle et liv uten. Jeg tenker på det hver dag og sliter m å glede meg over livet slik det er nå, uten barn. Jeg jobber hver dag m tankene mine, noen dager får jeg det til, andre dager er det bare sorg og tomhet jeg føler. Hvis jeg var deg, hadde jeg bare begynt på master og blir du gravid så får du bare ta en liten pause i studiene det ordner seg. Prøv å ikke sett altfor mye av livet "på vent" for en ivf prosess og barn kan ta år. Setter man ting på vent kan det bli ekstra tungt om man ikke blir gravid. da har man hverken det ene eller det andre. Jeg søker på nye jobber selvom jeg er igang m dette, for jeg vil ha ny jobb og vet ikke om jeg blir gravid nå, om et år, to år? Eller aldri..Så, så lenge jeg ikke er gravid, så legger jeg planer som "ikke gravid". Eneste er dyre feriereiser langt frem i tid som vil være vanskelig å gjennomføre som gravid.

Det kan være bra å legge planer som ikke gravid. Det jeg blir litt usikker på er at jeg får redusert permisjonsrettigheter som deltidsstudent. Men plutselig har jeg kommet meg gjennom studiet uten å bli gravid, da er det dumt å ikke komme gjennom studiet.

[klishe89]

Jeg har valgt master istedenfor jobb. Gidder ikke utsette livet mitt pga prøvingen. Får penger av lånekassen og mannen jobber. Skal klare oss på fint på 1 1/2 inntekt.

 

Gå for master. Umulig å vite hvor lang tid man bruker

[nordlys13]

jeg rakk og begynne og fullføre en master samtidig som vi ventet på utredning og oppstart med ivf, samt at vi rakk et forsøk. nå er vi i gang med andre forsøk og jeg har for sikkerhets skyld tatt enda et år med skole;-) økonomisk er det jo ikke det gunstige å få barn og ikke være i jobb. men vi har ingen garanti for graviditet og det kan ta tid. det er ingen ting jeg ønsker mer enn å få barn, men føler ikke jeg kan sette livet på vent. blir vi gravide ordner det økonomiske seg altis. slik tenker jeg, men vi er jo ulike ift hvordan vi vil og kan prioritere. lykke til med valget og evt studier og babyproduksjon:-)