Min mor har kreft..

[Anonym bruker]

Min mor fikk kreft i fjor sommer. Nå 1 år etter, har ikke svulvstene minket, og hun eier ikke matlyst i det hele tatt. Hun har blitt så tynn, og jeg synes hun ser litt "skrøplig" ut. Hun har tatt cellegift siden i fjor høst, men fikk beskjed for 1 mnd siden at den siste kuren ikke fungerte, og at svulvstene har vokst.

Men hun er med godt mot, og sa her en dag; Man må leve mens man kan!

Dette ble kanskje litt rotete skrevet, men jeg må fortelle dette til noen, da jeg ikke har så mange å snakke med dette om...

 

Noen som har erfaringer fra samme/lignende situasjon?

 

Så til slutt, jeg orker ikke frekke/spydige/frekke kommentarer. Jeg tar dette veldig tungt, for jeg vet at jeg en dag kommer til å sitte her uten min mor......

Anonymous poster hash: 8cd88...cb3

[PrinsessensMor]

så min onkel dø av kreft, og kjenner meg igjen i det du skriver. 

Mitt råd er å tilbringe så mye tid sammen med henne som hun selv orker=) ta vare på de gode minnene. Og som hun sier: Man må leve mens man kan=)

[Anonym bruker]

Ingen erfaringer i så nær familie, men kreft er uberegnelig... kanskje det gå® bra og kanskje det ikke går bra.... nyt de dagene du kan ha med din mor i tilfelle rottefelle...

 

Det er ikke enkelt hverken for din mor eller de nærmeste å ha en sånn "dødsdom" hengende over seg, så jeg håper både du og hun har folk rundt dere til å ta vare på dere?

 

Må bare si at jeg har en venninne som levde mange, mange (gode) år lenger enn legene ga henne å leve :-)

Anonymous poster hash: 549aa...23b

[Mamma`n til Will& Ailo]

Uff, vet hvordan du har det. Faren min døde av kreft for 5 år siden. Mitt beste råd er å være så mye sammen med moren din som du kan. Du kommer aldri til å angre på det.

 

Send meg gjerne en pm om du trenger å snakke med noen.

Stor klem til deg.

[Anonym bruker]

 

Min mor fikk kreft i fjor sommer. Nå 1 år etter, har ikke svulvstene minket, og hun eier ikke matlyst i det hele tatt. Hun har blitt så tynn, og jeg synes hun ser litt "skrøplig" ut. Hun har tatt cellegift siden i fjor høst, men fikk beskjed for 1 mnd siden at den siste kuren ikke fungerte, og at svulvstene har vokst.

Men hun er med godt mot, og sa her en dag; Man må leve mens man kan!

Dette ble kanskje litt rotete skrevet, men jeg må fortelle dette til noen, da jeg ikke har så mange å snakke med dette om...

 

Noen som har erfaringer fra samme/lignende situasjon?

 

Så til slutt, jeg orker ikke frekke/spydige/frekke kommentarer. Jeg tar dette veldig tungt, for jeg vet at jeg en dag kommer til å sitte her uten min mor......

 

Anonymous poster hash: 8cd88...cb3

 

 

Nesten samme situasjon her.. bare at det gjelder min mann.

 

Anonymous poster hash: de694...c3e

[Anonym bruker]

Ingen erfaringer, men vil bare gi deg en lang god klem. 

Anonymous poster hash: 7cbe9...fa5

[Anonym bruker]

Moren min fikk kreft med spredning for 15 år siden. Så stygt ut en stund, men hun lever i beste velgående i dag

 

Min mor hadde god effekt av Nitterkuren, hun fikk tydelig mer energi av den. Og i tillegg spiste hun basisk og kuttet alle raske karbohydrater. Hun hadde god erfaring også med å meditere.

 

Det er tøft å se en man står nær gå gjennom en slik sykdom. Sier som de andre - nyt den tiden dere har sammen. Kanskje får dere mange gode år fremover, men hvis ikke så er det viktig å bruke tiden sammen nå.

 

Sender deg en god klem <3

Anonymous poster hash: a97fa...ab3

[Anonym bruker]

Dette skjedde med svigermor som dessverre døde for to år siden. Hva kan man si egentlig? ! Tilbring masse tid sammen, skap minner, ta bilder, ta vare på mammaen din som sikkert er mest knust av alle, ta den weekendturen dere alltid har snakket om, spis ute, spør mor hva hun kunne tenke seg å bruke de neste mnd.på. Her ble det snakket lite om. Svigermor skulle liksom bare bli frisk. Vet mannen angrer på at ha ikke tok det innover seg før. Så mye han ville si, gjøre for mammaen. ..så en dag var hun ikke mer

 

Anonymous poster hash: 189fd...fd9

[Anonym bruker]

Min mamma har også kreft. Men hun har gode prognoser. Fikk diagnosen i vinter, ble operert i våres og startet med cellegift i sommer. Men det har vært en tung tid. Hun gikk rett inn i en dyp depresjon og jeg måtte pleie henne som et lite barn. Hun nektet behandling, operasjon og medisiner men fikk til slutt overtalt henne til alt dette. Hun er nå ute av den dypeste depresjonen men bruker fremdeles antidep. med. Trodde jeg skulle miste henne oppi alt dette. Hun gikk ned 20 kg nå har hun klart å legge på seg litt igjen men begynner å gå nedover pga cellegiften. Jeg føler virkelig med deg. Det å ha en mamma som er alvorlig syk er vondt også som voksen. Klem til deg.

 

Anonymous poster hash: 181bc...890

[Anonym bruker]

Tusen hjertelig takk for alle tilbakemeldingene. Det setter jeg stor pris på. Tårene triller mens jeg skriver til dere..

Hun har kreft i blindtarmen, bukhulen og på leveren, på leveren er der 8 svulster spredt. Blindtarmen ble operert bort i fjor høst...

Cellegiften og all hjelpen hun har fått( er så mye, og jeg vet ikke alt...) på sykehuset er bare livsforlengende. Legen har ikke sagt hvor lenge hun har igjen.

Men hun har masse igjen, for å være godt trent. Hun gikk masse på fjellet før sykdommen rammet henne.

Men gurimalla så mange kilo hun har mistet. Det er rart å se henne så tynn... Og så spiser hun ikke. Alt kommer i retur.... Uff... Skikkelig irriterende å sitte å se på, å ikke kan gjøre noenting... Rart å tenke på at hun ikke blir gammel og grå. Barna våre elsker henne, og det er veldig supert å se

 

HI

Anonymous poster hash: 8cd88...cb3

[Anonym bruker]

Hei!

 

Stor klem fra meg. Min mor fikk tarmkreft i tidlig 2010, det ble hasteoperasjon og cellegift. Deretter fikk hun "fri" i hele 2011, men i 2012 ble det konstatert spredning i leveren. Hun kom under et forsøksprosjekt (bor i utlandet) og ble operert og gikk gjennom nok en runde med cellegift. Akkurat nå er hun bra, men vi vet at oddsene ikke er lå hennes side.

 

Jeg synes det er tøft, ikke minst fordi vi bor så langt unna hverandre og jeg har små muligheter til å være med henne og hjelpe henne når hun går gjennom cellegift kurene. Kan liksom ikke ta med meg gutten, fly over Atlanteren og dukke opp alene med en 4-åring hos en kreftsyk under behandling. Jeg er også alltid redd for at hun og Pappa ikke forteller meg hele sannheten ang. tilstanden hennes.

 

Jeg ønsker dere lykke til i denne vanskelige tiden.

 

Anonymous poster hash: 49fb3...cc9

[Anonym bruker]

Få omgående tak i B17 vitamin, er forbudt i Norge, men kan kjøpes fra utlandet!

Anonymous poster hash: cd73e...fc9

[Anonym bruker]

Huff.. Kreft er vel den verste sykdommen å få da det er ens egne celler som blir syke og jobber mot resten av kroppen..

 

Min stemor fikk prognosen brystkreft i fjor høst med spredning. Hun døde dessverre for 1 mnd siden. 

Ta vare på din mor, prøv å skape minner og husk de gode dagene og ta ekstra godt vare på henne de tunge dagene.. 

 

Det er ingen garanti for hvor lenge hun lever, og det er tungt å akseptere det. 

Lykke til HI, føler med deg.. <3

Anonymous poster hash: 17efe...c04

[Anonym bruker]

Så trist å høre!

Husk at de små øyeblikkene er aller viktigst! At man blir sett og tatt vare på av sine nærmeste.

 

Kos dere med de stundene dere har og hvis du kan hjelper du henne med de praktiske tingene.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 04ab1...557

[Anonym bruker]

Stor klem fra meg også. Som en annen her sier: Vær sammen med henne så mye som mulig. Prat sammen, le sammen hvis dere kan, gi hverandre klemmer.

Jeg mistet mannen min i kreft, så jeg har en anelse om hva du går gjennom og hvor redd du er.

Anonymous poster hash: 50a43...b82

[Anonym bruker]

Trist og høre:(

Min mor fikk diagnosen brystkreft med spredning til lymfekjertlene i desember i fjor. I dag er hun friskmeldt.

Nå er de redde for at det også kansje sitter i skjelettet og hun skal ta prøver til Mandag. Gruer meg sånn=( Det er jo selvsagt ikke sikkert det er det i det hele tatt, men når man først har opplevd kreft engang, har man alltid litt angsten for det!

Anonymous poster hash: 93f1e...6ad

[Anonym bruker]

Min pappa har kreft. Prostata med spredning til skjelettet.

Han har nå levd med kreften i 6 år, og respondert bra på behandling til nå. Det blir nok ikke flere cellegiftkurer, så vet jeg jo at det sikkert innen et år eller to så er han borte, selv om han får annen behandling.

 

Det er kjempetøft å leve med en syk pappa, og hele tiden vite at han ikke får se barnebarna vokse opp.

Jeg håper han kan leve noen gode år til, men er veldig takknemlig for at vi har fått ha han så lenge.

 

Vi er mye på besøk, og prøver å ikke sørge for mye underveis, prøver å nye dagene og tiden vi har sammen og skape gode minner med barnebarna:)  

 

God bedring til mammaen din. Og hun som skrev om den B17 vitamin, tror det er lovlig i norge, men du må kjøpe fra utlandet, google det og hun må ta veldig høye doser, injiseres tror jeg. Men ei dame i nabokommunen her hadde uhelbredelig hjernesvulst, fått 1-2 mnd å leve. Og hun fikk ei sykepleier venninne til å injisere dette vitaminet, som om jeg har forstått riktig trenger inn i de syke cellene, og gjør at de dør. Neste kontroll var kreften borte.  Har hørt at grunnen til at ikke så mange vet om det, er at det er et vitamin, og at ingen kan ta patent på det og derfor vil ikke legemiddelfirma tjene på det så da dysses det ned.

 

Håper du får mange gode dager og måneder og kanskje år med mammaen din! Og bruk tiden godt!

 

Anonymous poster hash: d3384...867

[Anonym bruker]

Sender en klem til deg. Har mistet min far i kreft i fjor sommer. Han var syk i 10 år, han hadde den siste kampen om livet da jeg gikk gravid i fjor, kjempet lenge, men tapte mot den motbydelige sykdommen til slutt. Ta vare på hverandre og ta vare på hver eneste dag sammen.

 

Anonymous poster hash: dc7b2...4e1