Snuppa favorisere pappa

[mbea]

Hei, sniker meg inn her jeg da Snuppa blir 2 denne uka

 

Som tittelen sier så er vi inne i en pappa pappa pappa periode for øyeblikket, en som har vart veldig lenge! (Føles vertfall sånn for en litt lei seg mamma)

 

Vil anta det begynte med at jeg ble gravid, og kjempe dårlig. (Les bekkenplager og kvalme fra første stund, og 100%sykemeldt fra uke 16 til fødsel) dette gjor at pappa måtte ta over mye av (det meste) av stell og mat og lek for Snuppa. Etter fødsel så har jeg prøvt så godt hun kan å hjelpe til, samtidig som jeg har fullammet lillesøster i 6 mnd. Men hun er ikke så interessert i at jeg skal hjelpe til.

 

Dersom pappa ikke er tilstede så er det meg hun vil ha, og det er enda bare jeg som teller om hun er syk. Men jeg får nesten ikke bade henne, og vertfall ikke legge henne. Mat og lek kan vi dele på, men hun foretrekker pappa da han ikke må gå å mate lillesøster mitt i leken.

 

Vi har tenkt at dette er en periode og at det går seg til, men begynner å blir litt lei og tenkte jeg skulle høre om noen hadde noen tips.

 

Vi prøver nå å finne mer tid til at jeg og Snuppa finner på noe bare oss, men det er ikke alltid like lett. Tror vi kan gjøre en bedre innsats her, noen ideer til hva vi kan finne på sammen? Bør det være noe spesielt, eller en vanlig tur på lekeplassen? Til nå har det bare vært vanlige ting som vi ofte gjør hele familien.

 

Når det kommer til leggingen, så gjør vi det litt sammen nå, og håper at jeg kan overta slik at hun aksepterer å bli lagt av begge to. Usikker på om vi skal tvinge henne til å godta at jeg legger henne, eller om vi skal gi henne mer tid her? Noen som har råd?

 

Tar i mot råd og tips dere har.

 

Takk takk

[Honningmelon]

Eldste reagerte litt slik da han ble storebror. Det hadde nok med å gjøre at jeg ble mer opptatt og at pappa tok over en del som hadde med storebror å gjøre.

 

Men, jeg syns det er mest riktig at barnet skjønner at det er mamma og pappa som bestemmer hvem som for eks. skal legge. Da får det bare bli litt skrik og skrål. For jeg syns ikke en 2-åring skal få bestemme hvem av foreldrene som gjør hva.

 

Ellers så fortsett og tilbringe tid med henne, så går det seg til etter hvert som dere deler mer likt på lillesøster og storesøster.

[Madolyn]

Her reagerte eldstemann også på å bli storebror. Pappaen er så utrulig flink med ham så jeg lente meg litt for mye tilbake og lot ham ta seg av storebror. Storebror ble også litt mer trassete i disse ukene. Og plutselig så var det en tydelig favorisering av far. Men da tok vi tak i det med en gang, og jeg satte av 1-2 timer ene og alene til storebror hver dag. Bare mata babyen og gav ham til pappaen for bleieskift, masse kos og byssing F eks tar storebroren og jeg et langt bad sammen før leggetiden hans, vi leker med modelleire, perling, tegning og togbane og er mye ute i sandkassa og leker. Jeg trur det er beste å gjør hverdagslige ting sammen, men pass på at hverken baby eller far er til stede. Ingen vits i å skulle "stresse" å gjøre noe spesielt hver gang du skal ha tid sammen med eldstesøskenet, for det er da naturlig at du setter av god tid til henne i hverdagen på samme måte som med babyen?  På denne måten viser du begge barna dine at du er like glad i dem begge

 

Det gikk kun noen få dager med mye alenetid med meg før trassingen gav seg, og bare en ukes tid før pappafavoriseringen var over. Men vi tok altså tak i det ila noen få uker. Her skal jeg tilbake i jobb når babyen er 5 mnd da, så vi har vært veldig fokuserte på at pappaen skal få ha mye alenetid med babyen.

Endret 26. august 2013 av Madolyn

[Anonym bruker]

Alle våre 3 jenter har hatt pappaperioder uavhengig av om de er blitt storesøstre eller ikke Rundt 2 årsalder har det vært bare pappa som har vært bra nok på det meste. Denne perioden har vart i et par år hos begge de to eldste. Eldste, som nå er 9 er nå veldig mammajente, og har vært det siden hun var en 3-4 år. Mellomste på 6 er fortsatt mest pappajente, men bryr seg ikke så mye om hvem som hjelper henne med hva. Minstejenta på 2 er kun pappa for tiden. Jeg er til nød god nok når pappa'n er borte, hehe. Vi har ikke brydd oss så mye om dette. Ingen av oss blir lei oss om ungene favoriserer den andre forelderen, og som regel går det seg fint til etter hvert. La nå ungene bare ha en favoritt.

Jeg selv har vært pappajente hele livet, og er fortsatt det. Mens søsteren min har vært mammajente. Kommer nok en del av at personligheten vår er slik at vi går best overens med den ene av foreldrene. Dette er vel helt normalt.

Anonymous poster hash: a2fb4...243

[appelsin]

Vår to-åring er også veldig glad i pappaen sin om dagen.

Hun ble storesøster for snart fire måneder siden, men jeg vet ikke helt om det skyldes bare det.

Her er det pappa som henter og leverer i barnehagen (fordi barnehagen ligger et stykke unna der vi bor, men rett ved siden av hans jobb), og det er ca 45 minutters transport hver vei. Dette er tid som de har sammen, som jeg ikke har med dem, og hvis man ser på antall timer i løpet av uken de er sammen er det som om det er han som har hovedomsorg i perioder.

 

Det er ikke noe problem når det bare er jeg som er hjemme eller tilgjengelig... Og som regel går det greit hvis jeg "tvinger meg på", men jeg kjenner at jeg ikke har så stort behov for det.

Jeg vil heller føle meg litt tilsidesatt og sår over at hun foretrekker pappaen, enn at hun på 2 år skal føle seg avvist fordi babyen trenger meg mer. Egentlig er jeg veldig glad for at hun er så glad i pappaen sin, og i og med at vi har fått en baby som har vært veeeeldig mammakjær, og til tider kun falt til ro hos meg har det væt litt befriende at storesøster har villet være hod pappa - og han synes det er veldig hyggelig å kunne få lov tl å bidra så mye i hverdagen.

 

Jeg er skeptisk til å skulle mase for mye med at jeg SKAL få legge osv.

Jeg tror dette er en fase og jeg opplever nærhet, lek og kos med datteren min og hun bekrefter min kjærlighet til henne og sin kjærlighet til meg hver eneste dag - selv om hun er veldig glad i pappaen sin også!