Min mann mener jeg plager barnet vårt

[Anonym bruker]

Gutten er 8 år, får det som han vil av pappa, sutrer og griner om han ikke får det som han vil, alle grenser og regler jeg forsøker å innføre trenerer mannen fordi han ikke orker å si nei. Mannen kan være enig med meg i at vi må ha regler og konsekvenser men når alt kommer til alt følger han ikke opp. Gutten er selvsagt pappagutt for han får det jo som han vil av pappa.

Nå tvinger jeg gjennom at gutten skal ha støvsuging som en av pliktene sine. Gutten får ikke gå ut i dag før han har støvsugd stua, noe han ikke var veldig fornøyd med. Jeg nekter å gi meg. Mannen blir forbanna og skriker til meg at jeg plager ungen for han vil jo ikke. Jeg er så møkk lei av at mannen ikke har baller nok til å stå imot for sønnens krav.

Nå har jeg sagt at jeg kommer til å ta med meg ungen og flytter. Han ødelegger gutten jo. Mannen føyk ut døra i sted. Så fort mannen var ute av døra skifter gutten fullstendig humør og støvsuger nå mens han synger av full hals.

Merkelig det der, når mannen er hjemme er ungen fullstendig ufordregelig. Når vi er alene er han snill og god.

Mennenes unnskyldning for å gjøre som ungen forlanger er at han er for sliten til å si nei. Alltid sliten han da.

Sitter nå og titter etter leiligheter her i området. Dette orker jeg ikke mer.

 

 

 

Anonymous poster hash: 46ae0...2a6

[Mummy79]

Da synes jeg det skal være samme regel for alle, du trenger ikke lage middag, vaske klær eller gjøre annet husarbeid fordi det er plagsomt

 

Funket veldig bra med mannen her i huset.

 

Evt. filme denne alternative personligheten å vise msnnen at det faktisk går an?

[skinnfilla]

Gud, da er jeg utrolig slem med mine, de har værsågod og rydde etter seg og hjelpe til litt.

Det har de absolutt ikke vondt av,

Stå på ditt, så din fremtidige svigerdatter slipper å slite med det samme.

[Elsker livet]

Hva med å droppe å se etter leilighet til dere har snakket sammen? Bruk tiden i helgene etter at sønnen er i seng til å lære mannen om fornuftig barneoppdragelse.

[Gjest Yzma]

Samme problem her med begge ungene Gubben gidder ikke si nei/holde ut med sutringen/klagingen/sinneutbruddet om en av de ikke får viljen sin, så de får som oftest styre som de selv vil.

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk litt enig med mannen din jeg, la barn være barn, tvinge ett barn til å støvsuge en hel stue en Lørdag. Plikter og mas kommer det nok av i fremtiden!

Anonymous poster hash: ef237...cf7

[Trultemor85]

Min sønn har FRIVILLIG begynt med husarbeid og han får ukepenger på 50.- og kanskje litt ekstra når det er noe spesielt.

Idag har han ryddet frokostbordet, venter på å ta ut av oppvaskmaskinen , tømt plaskebasseng for vinteren og støvsugd rommet osv. Han VILLE gjerne støvsuge mer også.

 

Og han får belønning og gjør det av fri vilje. Ikke for tidlig å begynne med ukelønn når de går i 3.klasse.

 

Synes mannen din oppfører seg teit, og i og med at sønnen din gjerne gjør det når mannen er borte!?

[Anonym bruker]

 

Jeg er faktisk litt enig med mannen din jeg, la barn være barn, tvinge ett barn til å støvsuge en hel stue en Lørdag. Plikter og mas kommer det nok av i fremtiden!

 

Anonymous poster hash: ef237...cf7

En hel stue faktisk. .. Synes ikke der er urimelig at en åtteåring støvsuger ETT rom en lørdag før han går ut og leker.

 

Anonymous poster hash: ca570...92a

[Anonym bruker]

 

Jeg er faktisk litt enig med mannen din jeg, la barn være barn, tvinge ett barn til å støvsuge en hel stue en Lørdag. Plikter og mas kommer det nok av i fremtiden!

 

Anonymous poster hash: ef237...cf7

Det tar ikke lang tid å støvsuge en stue da. Jeg synes godt barn kan lære seg å hjelpe til hjemme. I så ung alder ville jeg kanskje heller fokusert på hans eget rom og at han rydder etter seg selv. Men synes uansett at det bør bære greit å kreve at en 8-åring kan bruke 10-20min på litt husarbeid innimellom (helst bør man gjøre husarbeidet sammen med dem).

 

Anonymous poster hash: ada02...4e0

[Anonym bruker]

Du plager ikke barnet ditt, du oppdrar han, på en god måte. Sånn er det her hjemme også. Jeg er den konsekvente forelder som setter grenser og regler i tillegg til å være kjærlig. Mannen er den pusete og føyelige forelder som inninellom er altfor inkonsekvent.

 

Anonymous poster hash: a463d...cd2

[Anonym bruker]

Huff sånn kommer sikkert min mann også til å bli. Barnet vårt er bare 1,5 år enda, men hvis jeg ber mannen om å f.eks. ta på henne sko fordi vi skal ut og barnet løper vekk, så sier mannen "Jammen hun vil jo ikke!"

 

*Himle med øya*

Da må jeg bare si "Jammen hun bestemmer jo ikke det selv. Bare løft henne opp og gjør det likevel, du er sterkere enn henne...."

Anonymous poster hash: 72ba2...d40

[Anonym bruker]

Da er vel jeg også urimelig.

Her måtte ungene rydde rommene sine ellers så sa jeg at jeg ikke skiftet på sengene deres.

 

Da ble det fart i sakene

Anonymous poster hash: ecaa8...52e

[Anonym bruker]

Herregud, jeg vaska klær når jeg var 7 år, og rydda og rundvaska mitt eget rom hver fredag. Høres ut som det er barnearbeid å be en 8 åring frese over stua med støvsuger. Mannen din er ei pingle, stå på ditt!

 

Anonymous poster hash: 97963...188

[ny vestfold]

Hva med en samtale med barnet ditt, hva synes Han er best? At Han får grensesetting,regler og oppgaver el at Han får det som Han vil?

Lag så en strategi plan, når mannen ber deg om noe, så be Han gjøre det selv, du er sliten.ikke lag middag, vask opp, vaske klær ol

[Anonym bruker]

For det første: din mann kan umulig mene at det at han selv er for sliten til å sette grenser skal gjøre at sønnen deres skal vokse opp uten et fornuftig forbilde i faren? Ser han ikke selv at han skaper et større problem?

Jeg ville spurt ham rett ut hvorfor han har så store problemer med å sette grenser og være tydelig overfor sønnen. For det er jo en grunn, men det er ikke sikkert at han er bevisst det selv. Noe han har opplevd selv som barn? Hvis det derimot er bare det at han er sliten så burde han ta seg en tur til legen. Det er ikke normalt at en frisk mann er for sliten til å sette grenser for sin egen sønn. Og hvis han ikke feiler noe og likevel mener at det at han er sliten er god nok grunn.... vel, da er han bare en totalt umoden mann som ikke burde fått barn!

Han burde være fornuftig nok til å forstå at han selv faktisk forårsaker mye av bråket ved å alltid gi etter, når han viser sønnen at han selv ikke respekterer reglene i hjemmet og heller ikke deg. De fleste barn vil forsøke å "komme seg unna" kjedelige oppgaver, det er en av måtene de tester ut grenser på, som er en naturlig adferd. Hvis sønnen derimot opplever at mamma og pappa er enige og konsekvente, da vil problemet bli mindre og kanskje til og med forsvinne.

 

For det andre: det å filme sønnen når han med glede gjør det han tidligere ikke ville gjøre - det synes jeg er en kjempegod idé, kanskje det kan være en ordentlig "eye-opener" for mannen.

 

For det tredje: Jeg er enig med Elsker Livet i at du bør bruke helgen til å diskutere dette saklig og ordentlig med mannen. Fortell at dette er i ferd med å ødelegge og splitte familien. Fortell ham at du i fortvilelse har begynt å kikke etter leilighet. Forklar ham tydelig at hvis dere skal holde sammen så må dere stå samlet, være enige og at dere begge gjør en innsats.

 

For det fjerde: Spør manne hvordan han opplever situasjonen. Hvordan vil han løse problemene? Mener han at det løser noe når han raser ut døren i sinne? Hvilket forbilde mener han da at han er for sønnen sin?

 

 

Og så vil jeg helt til slutt bare føye til en ting, bare sånn til bevisstgjøring for deg/dere. Jeg vokste opp med en psykisk ustabil mor. Hun endret regler konstant, når jeg tilpasset meg den siste regelen så endret hun den og laget et h...... fordi jeg ikke fulgte den nye regelen - selv om hun aldri hadde sagt noe om enda nye regler til meg. Det hun bl.a. gjorde var å komme med oppgaver på tidspunkt som absolutt ikke passet. Det var oppgaver som jeg f.eks. fint kunne (og ville ha) gjort dagen før, tidligere på dagen eller senere på dagen.... men som hun plutselig bestemte jeg skulle gjøre akkurat når jeg skulle ut og gjøre noe annet. Veldig ofte hindret disse oppgavene/nye reglene meg fra å kunne være med på ting sammen med venner, noe som ble veldig vanskelig følelsesmessig for meg siden det ikke var noen logikk i oppgavene/reglene/når ting skulle gjøres.

Jeg forteller dette fordi jeg tenker at det kanskje kan gjøre ting enklere både for deg, mannen og sønnen om dere setter dere ned sammen som en familie og lager regler. Fortell ham at når han er 8 år så forventer dere at han hjelper litt til hjemme. Og så setter dere opp en liste over hans plikter og når de skal gjøres.

Hold dere til disse reglene i all hovedsak, men ikke vær helt steile hvis det er spesielle sønnen ønsker/har planlagt å gjøre. Da gjør dere en ny avtale der og da om når han må gjøre det.

 

 

Jeg ble veldig bevisst hvordan slike ting påvirker fordi det var så ille ift min mor, rimelig ekstremt. Men det kan være at din mann f.eks. ikke er bevisst på at han har opplevd lignende ting?

 

 

Kanskje du kan fortelle ham at du er så fortvilt over situasjonen at du spurte om råd her inne, og så kan du skrive ut svarene og vise ham?

 

Snakk med ham på en rolig måte, ikke bare stikk uten noe mer selv om du føler at du har prøvd tidligere. Slike ting må snakkes om i fred og ro uten at man anklager hverandre.

Hvis han ikke er villig til å snakke om det og vurdere saken fra flere sider så støtter jeg deg i at du ikke skal bruke for mye krefter på dette lenger. Men prøv en gang til.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 31795...355

[Anonym bruker]

Mannen er for sliten til å stille krav til gutten. Men hvem skal støvsuge da? Du eller mannen? Mannen er kanskje for sliten til det også?

 

Så konklusjonen er at du må gjøre alt husarbeidet fordi mannen ikke orker?

 

Anonymous poster hash: 55dd1...388

[Anonym bruker]

Oi.. Da driver jeg nesten med barnemishandling

 

Her må alle bidra, uansett alder. De er 2-14 år, og selv 2 åringen har sine oppgaver. Hun fyller doruller på stativet og bleiene sine i hylla si. Rydder bort asjetten sin og kan også hjelpe til med div oppgaver i huset. De eldre støvsuger og rydder. Jeg vasker og tar resten som står igjen..

Syns det er bra det du gjør, hi. ALLE barn må lære seg at husarbeidet må fordeles og alle må dra sin del av lasset

 

Jeg pleier å si at ved å lære dem å gjøre husarbeid når de er unge nok til at det etterhvert blir en naturlig vane, da vil jeg spare min kommende svigerdatter for masse frustrasjon

 

Anonymous poster hash: a3cba...4ec

[Isola&Lille+julegave]

Får en idiot av en mann!! Kjøp en bok om oppdragelse, send han på kurs eller få en annen pappa med vett i hodet til å snakke han til fornuft

 

Og ta video av han mens han støvsuger og synger for å vise pappaen hvor "grusomt" sønnen syns det er....

[skinnfilla]

Minner meg om naboen som en gang sa, for spøk, at nå var kjerringa så sjuk at han måtte støtte henne mens hun støvsugde