2 uker borte fra barna..

[Gjest yrild]

Hvis forholdet skranter så ville jeg heller ha tatt noen helgeopphold på Modum bad med parterapi. Å bare ha lang ferie vil jeg ikke tro at redder et forhold, men å få tid uten barn og mulighet til å snakke skikkelig sammen med veiledning kan gjøre underverker.

 

http://www.modum-bad.no/samlivsenterets_tilbud/cms/179/156/hent_artikkel/267

[Anonym bruker]

Du er MODIG som tør å lufte dette her inne!!!

Hun får da mange støttende svar også?

 

Om man inne tåler at noen er uenige med seg, bør man ikke spør om noe her inne.

 

Anonymous poster hash: 371d5...5aa

[Anonym bruker]

Syns det er greit når forholdet holder på å ryke.

Selv reiste vi fra ei på 20 mnd i ei uke på bryllupsferie, ble foreldre tidlig i forholdet og visste at det ville være leeeenge til neste gang vi hadde sjangsen. Det gikk fint.

 

Anonymous poster hash: bad76...b47

[linoleum]

Barna vil nok savne dere, men jeg tror ikke de vil lide noen nød av den grunn... Hvis poenget er å redde forholdet synes jeg Yrild hadde et godt forslag. Tror det er lurt å jobbe med forholdet i hverdagen :-)

[Anonym bruker]

Jeg synes det er mye om begge foreldrene reiser bort 2 uker fra barna på en gang. Hvis barna har en annen far eller mor som de bor hos ser jeg ikke problemet, men er dere de eneste foreldrene de har ville jeg ikke gjort det om det ikke var krise. (Å redde et ekteskap som er i ferd med å havarere er krise)

Anonymous poster hash: a4935...f7f

[skjotta]

Bruk ukene godt da. Vær enige før dere reiser om at dere skal legge en plan for framtiden. Ha alle de samtalene det er vanskelig å ha med en 6 åring rundt beina og ja, diskusjonene og.

 

Ikke reis og kos dere i 2 uker og så kom hjem igjen til den samme gamle tralten.

 

Dere må bli enige om at dere vil jobbe med forholdet og hvordan dere skal gjøre det (eller om at dere vil avslutte forholdet)

 

Og til slutt kan det vel nevnes at alkohol sjeldent har noe positivt å tilføre slike situasjoner. ...

[Anonym bruker]

Men du skriver jo at dere sjelden er alene uten barn, da regner jeg med at barna ikke er så vant til å overnatte hos besteforeldre. Da blir to uke veldig lenge.

 

Anonymous poster hash: 90af4...41f

[☆☆☆]

Uaktuelt for min del, utan at det dermed automatisk er feil.

[Anonym bruker]

Har heldigvis aldri trengt å reise bort eller fra familien for å finne ut av ting. Da virker det ikke som at dere er helt rett for hverandre? Får man det til å fungere på en ferie uten noe ansvar osv.,betyr ikke det at ting vil fungere i hverdagen.

Anonymous poster hash: 83f60...194

[Anonym bruker]

Det hadde vært helt uaktuelt for vår del.

 

Er uansett ganske sikker på at det finnes langt bedre metoder for å lappe sammen forholdet enn å reise bort i to uker. Det er jo hverdagene som dere skal lære å takle. Modum bad er nok en langt bedre løsning både for dere og barna.

 

Anonymous poster hash: dc3d8...841

[Gjest UndrendeUllteppe]

Modum bad høres ut som et veldig godt alternativ!

[Anonym bruker]

Hvorfor holder det ikke med en uke? To uker er for lenge spør du meg. .

 

Anonymous poster hash: 82afc...e23

[Anonym bruker]

Hvorfor holder det ikke med en uke? To uker er for lenge spør du meg. .

 

Anonymous poster hash: 82afc...e23

[snurripåsnei]

hvis forholdet ryker blir to uker uten barna fort en realitet,samt jul/påske/17.mai. reis med go samvittighet så lenge barna er hos noen dekjenner godt og er trygge på :-)

[Anonym bruker]

Jeg skjønner heller ikke hvorfor ikke en uke er nok. En uke uten barn er et hav av tid...

Anonymous poster hash: 5bdd3...c85

[Anonym bruker]

Vi får endel mas om at vi bare MÅ ha kjærestetid uten barn. Jeg mener at man må lære seg å være kjærester med barn når barna kommer. Den tankegangen har fungert veldig godt hos oss og vi har det veldig godt sammen. Når det er sagt så hender det jo innimellom at vi gjør noe uten barn. Men to uker uten barn tror jeg faktisk ikke vil redde et forhold som sannsynligvis har stagnert i hverdagen(ikke er det bra for barna heller). Hvorfor ikke dra på en kortere tur 4-7dager og så sette av tid til en date i ny og ne og bestill tid hos en familiererapaut. Hvis dere begge ønsker å redde forholdet tror jeg ikke at to uker borte løser noe, men å finne måter å leve sammen i hverdagen(det er jo der dere sliter?).

 

Anonymous poster hash: 85793...972

[Anonym bruker]

Jeg hadde og har gjort det.

Hadde det tøft og bestemte oss for å reise i 15 dager.

Da vi var tilbake var vi mye lykkeligere sammen.

 

Anbefales! (Og neo, barna kommer ikke til å lide av to lykkelige barn som elsker hverandre)

 

Anonymous poster hash: 3b683...091

[Anonym bruker]

Jeg elsket å være på "feriekoloni" hos besteforeldre som barn Var som å få være i en ny verden en stakken stund! Husker så godt at bestemor og bestefar gjorde ting annderledes enn mamma og pappa, og det var stas! Vi fikk annen middag enn vanlig, hadde litt andre rutiner og ble skjemt bort litt ekstra

 

Så jeg har ingen traumer av den grunn, jeg har et kjempeforhold til besteforeldrene mine og tenker tilbake på "feriekoloniene" med smil om munnen

 

Så for min del hadde det ikke vært noe problem, for mine foreldre er samme typen besteforeldre som jeg hadde. Og barnet mitt elsker å være på "bestemor- og bestefarfest"

Anonymous poster hash: dbb0b...c80

[Anonym bruker]

Ja, vi dro fra gutten vår hos besteforeldrene i to uker, han storkoset seg og vi reddet forholdet

 

Anonymous poster hash: 6719e...e7d

[Anonym bruker]

 

vårt forhold og familie holder på å gå til H******E. Har reist en gang sammen og er aldri alene uten barna, så og si.. tenker dette kan hjelpe litt, se om forholdet blusser opp.. nå har vi det ikke sælig bra!!

 

Anonymous poster hash: ed1b0...9e4

Hvis det er for å prøve og redde forholdet, synes jeg det er en permanent"gyldig" grunn. Barna får det uansett best om dere klarer å holde sammen.

 

 

Anonymous poster hash: b24a9...47c

[Anonym bruker]

Mine foreldre (40 år sammen i år) reiste 1-2 uker uten meg HVERT år fra jeg var under året (akkurat babyperioden mener min mor var dumt nå, men det var andre tider). Og de var på kino eller teater en kveld hver uke. Jeg har alltid vært trygge på de som passet meg (tanter eller besteforeldre), og storkoste meg med "foreldrefri".

 

Jeg sitter igjen med minner om foreldre som hadde det bra sammen og var flinke til å ta være på hverandre og kjæresteforholdet sitt. Til sammenligning er min mann og jeg (siste helg uten barn i 2010, aldri ferie uten Junior på 4,5 år, sjeldent ut på kvelden uten barn) nesten mer som kompiser og bofelleskap enn kjærester å regne. Vi er IKKE flinke til å passe på forholdet, og hadde vi ikke vært bestevenner i tillegg ville vi hatt ganske dårlig odds for fremtiden.

 

Jeg tror at barn har det best med foreldre som har det godt sammen, og det savnet de evt. kan erfare ved at man reiser bort er 1) verdt det hvis det bidrar til at man pleier forholdet; 2) positivt for selve barnet, for det er faktisk godt å erfare savn av og til, i trygge omgivelser. I den grad det er ikke snakk å sende barnet til ukjente mennesker eller utrygge omgivelser kan det være en god opplevelse for dem å erfare en litt annerledes hverdag.

 

Vi ser frem til å reise 10 dager borte fra 4,5 åringen i oktober mens min mor bor hos oss og passer gutten. Som gleder seg til han får "pappa- og mammaferie". Hvem vet, kanskje det blir en lillebror etter turen. ;-)

 

Anonymous poster hash: 62252...443

[Anonym bruker]

Jeg hadde reist:) barna er mer lykkelige hvis de har lykkelig foreldre:)

 

Anonymous poster hash: 29f80...88c