Baby og pappa

[Anonym bruker]

Hvor mye er deres menn med babyen i løpet av en dag? Og tar han initiativ, ansvar?

Min mann er ute(jobb, aktiviteter, ordner ting i garasjen/andre uteoppgaver) hver kveld og kommer inn kl 22-23. I helgene er det også alltid noe, vi kan aldri være bare inne og stelle med babyen(som er 3 måneder). Når han er med oss, skifter han bleie hvis jeg spør, tar henne opp hvis jeg spør, men tar aldri initiativ eller ansvar selv. Og hvis han har henne på fanget, blir han sittende med telefon, data eller tv. Han har aldri lagt henne, spør aldri om jeg trenger avlastning, vet ikke noe om hva slags rutiner og vaner vi har. Er dette vanlig? Hva gjør jeg? Nå har det blitt sånn at jeg ikke vil gå fra for å få litt "fri" heller, jeg er redd han ikke skal snakke med henne, at hun skal bli redd og alene. Noen ganger tenker jeg at jeg kunne vært alenemamma, da hadde jeg ihvertfall hatt det å forholde meg til.

 

Anonymous poster hash: 7aac2...db2

[Anonym bruker]

Høres frustrerende ut! Skal han ikke ha pappa-perm? Hva gjør du da i tilfelle?

 

Anonymous poster hash: 59e73...1bf

[Anonym bruker]

Min mann har alltid vært veldig engasjert i babyene. Han løp alltid rett bort for å kose med dem med en gang han kom fra jobb, har vært den som har skiftet bleier på natt og han var den eneste som badet de de første månedene.

 

Kanskje mannen din er en av de som ikke helt takler babyer, men som kommer mer på banen når de blir eldre. Snakk med han om det. Og ikke minst la han få lov til å ta ansvar om han viser initiativ. Flere menn jeg kjenner trekker seg tilbake fordi de bare får kjeft for å gjøre ting feil når de prøver å engasjere seg i babyen.

 

Anonymous poster hash: 440a5...84b

[Anonym bruker]

Sånn er mannen min også, mulig det har sammenheng med at vi driver og pusser opp utvendig, og det er alltids noe utenfor han driver med, rydder i garasje osv. Alt er nødvendig, så nei, det er ikke mye han er med babyen nå. Hun er forøvrig 5 mnd.

I kveld ville jeg ut og male noen vindu, og jeg kledde på henne og la henne i vogna slik at han kunne hjelpe meg, men også følge med babyen. 

Hun begynte da å bli trøtt, så da ba jeg han om å gå inn og lage grøt og gi henne, samt stelle henne til kvelden.

"Grøt? Vet ikke åssen man lager grøt jeg", så da gikk han seg en runde i nabolaget og pratet med naboer istedenfor å gå inn med henne da  Altså, han måtte lage grøt til henne uansett, så den oppgaven ville nok ikke "forsvinne" dess lengre han utsatte det, haha!

 

Jeg tror og vet egentlig at han ikke er så dus med babyer, altså, han er kjempeglad i vesla, men han gleder seg veldig til hun blir større og ikke er avhengig av puppen. Han føler seg nok litt overflødig for tiden, noe jeg egentlig skjønner. Det er bare jeg som klarer å roe henne ned hvis hun gråter, og det er lett for meg å slenge ut puppen også.

 

Men i det hele,- ja jeg kunne absolutt tenkt meg at han stilte opp mer og var litt engasjert i oppgavene jeg har med babyen for tiden. Han er litt for stolt til å spørre hvordan jeg bruker å gjøre ting, for på enkelte områder er han ganske blank.

Og DER kunne jeg ønske han var litt bedre på kommunikasjon, for han gjør sin greie, OK nok, men det er ikke det beste for vesla i alle tilfeller. Iallefall når det gjelder klær, der er han litt håpløs, for han kler henne enten for mye eller for lite etter været. Og han skjønner ikke hvorfor hun gråter....

 

Anonymous poster hash: 4da72...5b8

[Anonym bruker]

Han skal ha pappaperm ja. Har prøvd å snakke litt om det, at det blir unødvendig vanskelig og leit for dem begge, hvis de ikke kjenner hverandre og hverandres vaner før det. Kjenner at jeg gruer meg for det og...

 

Anonymous poster hash: 7aac2...db2

[Gjest UndrendeUllteppe]

Jeg tror du må snakke med ham om dette! Prøv å alliere deg med svigermor?

[MammantilNurket]

Kjæresten gjør det samme som jeg gjør: steller, koser, mater, synger, prater osv.

Vi bader Nurket sammen fordi det er så koselig

Nurket er våken én gang i løpet av natten. Da får han litt melk fra flaske og sovner. Som regel tar jeg det i uken og Kjæresten ordner i helgene - i tillegg til dette at han står opp med Nurket slik st jeg kan sove litt lenger på lørdag/søndag.

Jeg er helt klart den mest rutinerte av oss når det kommer til stell av småbarn. Tar meg av og til i å ville gjøre det selv for da går det fortere Skjønner ikke st det er mulig å bruke sååå lang tid på P skifte en bleie

Prøver å holde meg i skinnet.

Kjæresteb var litt redd for at Nurket skulle gå i stykker (!) i starten, men det har gått seg til. Han synes også det er litt ekkelt å ta på ham klær som skal over hodet - så det blir alltid en eller annen "one piece"- dress når han kler på.

[Anonym bruker]

Her har mannen pleid å overta alt (utenom amming, selvsagt) når han kom hjem fra jobben om kvelden, helt fra begynnelsen. Jeg tror gutten var 4 mndr første gang jeg ga han et bad (fordi faren var på jobbreise)!

 

Mannen innrømmer at det ikke var så lett eller gøy (akkurat som for meg mao) å ta seg av en baby, men han synes det var verdt å bruke energi på det for nå har de et veldig godt og nært forhold. Fra han var pitteliten har ikke Junior gjort forskjell på om det var mamma eller pappa som tok seg av han, utenom når det var snakk om amming.

 

Anonymous poster hash: 4807f...414

[Appelsinpiken]

Mannen her var også sånn i starten, men det snudde når barnet. Nærmet seg året og kunne gjøre seg mer forstått. Han trives rett og slett ikke med spedbarn, og blir fort veldig usikker når han ikke skjønner hvorfor de skriker og hvordan han skal fikse det. Er en ærlig sak det nå er det mye bedre, og han tar mer og mer ansvar dess større barna blir.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar til dere alle.

Jeg har et spørsmål til dere som også har menn som er som min: sa han det til dere? Snakket dere om det, eller skjønte dere det bare? Han min sier bare at han må gjøre alle disse viktige tingene alle andre steder, og at han tidsnok skal bli kjent med babyen. Hvis han derimot hadde sagt at han syns det var skummelt, ikke visste hvordan han skulle gjøre ting og så videre, så hadde jeg i hvert fall sluppet å være redd for at han egentlig ikke vil være med oss, og derfor finner på alle andre ting...

 

Anonymous poster hash: 7aac2...db2

[**snuskeluska**]

Jeg synes ikke det er greit at mannen din ikke hjelper til med stell og kos av babyen deres. Det er like mye hans ansvar og selvfølgelig skal han bidra med både bleieskift og kos. Om han ikke ser det selv må du rett og slett forklare hva du forventer av han.

[**snuskeluska**]

Jeg synes ikke det er greit at mannen din ikke hjelper til med stell og kos av babyen deres. Det er like mye hans ansvar og selvfølgelig skal han bidra med både bleieskift og kos. Om han ikke ser det selv må du rett og slett forklare hva du forventer av han.

Jeg glemte å si at jeg synes det er rart at så mange aksepterer at menn er usikre på babyer. Da jeg ble mamma første gang hadde jeg knapt nok holdt en baby, men man må jo bare ta seg av sin egen baby. Dette gjelder uansett om man er mamma eller pappa.

[Anonym bruker]

Hos oss var det ikke noe problem. Jeg stelte faktisk ikke barnet vårt før det var ca 10 dager da jeg var så syk (var på sykehuset, det var babyen også).

 

Han har vært der fra dag 1.

 

Jeg vet jo ikke noe om din situasjon, men jeg tror mange menn føler seg veldig usikre på håndtering av spedbarn og tror at vi damer "kan" det sånn helt automatisk. Snakk med ham om det og sørg for at han må ta sin del for å bli kjent med barnet. Dette er jo en viktig verdi for ham like mye som avlastning av deg. OG du må få kommet deg ut av huset litt selv uten babyen. En tur til frisøren, en tur i skogen, en liten venninneprat e.l.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 832e4...ea8