Er det bare jeg som overreagerte?

[Anonym bruker]

Har en hund som jeg forguder over alt på denne jord. Han er en liten tass på 4 år. Han er min første og nok siste hund, jeg tør ikke tenke på at han en dag blir borte, blir bare så lei meg. Jeg og min mann har slitet med å bli gravide før vi fikk hund, og etter vi kjøpte han ble jeg gravid 2 ganger, som begge endte med SA. Begge gangene hadde jeg det vondt, og min lille hund hjalp meg, helt utrolig å si det men han hjalp meg mest. I det siste så har jeg slitet med psyken, og når jeg er på mitt verste så er det han som lyser opp min dag. Jeg elsker min hund mer enn alt, for meg så er han som min lille baby. Igår var vi på balkongen og han bjeffet litt, jeg hadde en dårlig dag og snakket med mamma på tlf, og jeg sa "uff jeg blir gal av den bjeffingen". Da sa mamma, du får selge han, så blir du ikke gal av det. Jeg følte meg provosert, og sa at hun ikke skal si slikt til meg, det blir som å si du får selge ungen din. Da sa hun, du må ikke sammenligne en hund med en baby, det må du aldri gjøre. Jeg ble så lei meg etter den samtalen. Hun skjønner ikke den kjærligheten man får til en hund. Og ja, jeg ser på min hund som min baby, fordi jeg ikke er i stand til å ha barn, og han blir det nærmeste. Overreagerte jeg?

 

Anonymous poster hash: 1c45a...d9c

[*Novemberprinsesse2013*]

Nei du overreagerte ikke, høres nesten ut som meg dette her :-) betryggende å se at det finnes flere av oss som setter hundene våre høyt. Når har min mor hund selv og hun kunne nok aldri ha sagt slikt til meg, men det er nok fordi hun forstår hva det vil si å ha hund. De er de beste hjelperne, det er akkurat som om de vet hva vi mennesker går igjennom:-) elsker også min herlige firbeinte og vet ikke hva jeg ville gjort uten hun <3

[LillaGorilla♥♥]

Ja, det synes jeg ærlig talt.

 

Jeg har hund, og han er fantastisk, og jeg er fryktelig, fryktelig glad i ham. Kan ikke se for meg livet uten ham, eller hund i det hele tatt. Og han er selvsagt som et familiemedlem og betyr veldig mye for oss alle.

 

MEN, han er IKKE et barn, og han kan aldri bli som mine barn. Jeg tenkte litt som deg før jeg fikk barn, så at han nå føles som et barn for deg, skjønner jeg. Men når du får barn, vil du forstå hva jeg mener.

 

Ingenting, absolutt ingenting i hele verden kan måle seg med ens egne barn. Den kjærligheten er unik, og mye sterkere og helt annerledes enn til en hund. Og det skal den da også være!

 

Men at den er din beste venn, det skjønner jeg, selvsagt. Og det var teit av henne å si at du skal selge ham, for det er jo uaktuelt.

Endret 22. august 2013 av LillaGorilla♥♥

[<3 2G <3]

Du har mye kjærlighet å gi, du gir den til hunden din. Så klart du blir lei deg når noen sier slikt. Noen vil si ja, andre nei. At du må lære hunden din å ikke bjeffe er en annen sak.

[Anonym bruker]

Tenkte akkurat det samme som gorillaen her.

Anonymous poster hash: 33cc3...8f0

[Anonym bruker]

Hvis hun vet hvor mye hunden betyr for deg, så synes jeg det var ufølsomt av henne å si det med å selge ham. Men jeg er enig i at man ikke kan sammenligne en hun med en baby. Uansett hvor glad du er i hunden din, så blir det ikke det samme. Selv om du kanskje skulle ønske det.

Anonymous poster hash: 18844...323