Sliter enda med negative tanker! tips?

[Anonym bruker]

Greide ikke som alle andre å roe meg etter uke 12.. sliter fortsatt veldig med negative tanker som stresser meg veldig til daglig. Kan sitte i flere timer og lese om et tema og tenker at dette skjer meg.

Finner alltid noe å henge meg opp i, og nå i det siste har jeg vært veldig redd for gbs streptokokker.. har lest at i noen tilfeller kan man få en infeksjon som sprer seg til morkake og dermed får ikke fosteret næring. Noen som vet hvor ofte dette skjer eller kan fortelle litt om det?

Legen sjekker deg jo heller ikke for dette før i slutten og da kan jo skaden være skjedd alt!

Har også hatt noen ufarlige små blødninger som i tillegg ikke gjør ting bedre.

 

Noen som har tips til hvordan man skal legge disse tankene fra seg og kose seg med graviditeten?

 

 

Anonymous poster hash: e5e29...a9b

[Anonym bruker]

Ikke for å være frekk, men realistisk:

 

- Hva hjelper det å uroe seg?

At du uroer deg kan ikke forhindre at noe fælt kan skje, og uroen er heller ingen "forsikring" for at alt går bra. Uro og stress er ikke bra for barnet. 

Det er ingenting du kan gjøre hvis det skulle skje noe, du kan ikke planlegge verken det ene eller andre. Prøv og tenk på at dette er det naturligste i verden, noe det og få barn er

 

- Hold deg unna nett og slik informasjon!

 

- Snakk med lege(JM om dine bekymringer!

 

sjangsen for at det skal gå bra er virkelig på din side! Det du bekymrer deg over skjer ytterst sjeldent.

Anonymous poster hash: 263e4...066

[*Attpåklatten*]

Det er frykt som gjør at du får slik helseangst. Hva frykten kommer av er vanskelig å vite. Følelser blir ofte sterkere når man går gravid. Jeg ville tatt en tur til legen, selv om jeg vet det er vanskelig å prate om slike ting. Jeg har selv gått til psykomotorisk fysioterapeut i snart to år, og det har gitt meg et nytt liv. Det er krevende både når det gjelder tid og penger, men virkelig verdt det! Og det hjelper selvfølgelig ikke å lese om alt mulig på nettet;-) Lykke til!

[Anonym bruker]

Tror ikke det er frykt, jeg er jo ikke redd for å få barn?

Gleder meg bare så enormt og ønsker dette så mye så tanken på at det skal bli tatt fra meg nå er helt nedbrytende.

Vet faktisk ikke om jeg hadde greid å komme meg ut av sorgen og gått videre hvis jeg hadde mistet barnet mitt..

Det er så mye som kan gå galt og det virker som om så mange opplever å miste senere i svangerskapet og det er skremmende!

 

Anonymous poster hash: e5e29...a9b

[hønemor0408]

Men hvorfor tar du sorgene på forskudd?

Jeg var like dann som deg jeg altså, men til slutt orket jeg rett og slett ikke mer og bestemte meg for  nyte det og så fikk jeg heller ta tyren ved hornene hvis noe skjedde.

det er ikke mange gangene man går gravid i livet, og er det ikke mye bedre å tenke tilbake på hvor godt det var følelsesmessig å gå gravid, og ikke tenke på hvor forferdelig du hadde det på grunn av alle bekymringene som du selv lagde til ingen nytte?

 

Det er rundt 3-4 barn som dør av streptokokker hver år, så av alle barn som blir født med infeksjon så vil det si at det er veldig sjeldent.

og det er ikke så vanlig å miste seinere i svangerskapet, men problemet ditt er at du leter etter dem og da vil det selfølgelig bli mange!

hvor mange kvinner her i norge tror du går i ett problemfritt svangerskap/ født enn de som mister senere eller får ett barn som dør? det er mange det!!!

[Anonym bruker]

Har aldri vært flink til å nyte det jeg har eller tenke positivt egentlig. Har alltid tanken "hva hvis.." i bakhodet. Vet ikke om det gjør det noe lettere for meg hvis noe skulle skje men tror kanskje det.

 

Er ikke så redd for at babyen skal bli smittet ved fødsel men at jeg ikke komme så langt pga gbs! Har hørt at det kan komme helt opp til morkake og infisere denne og dermed så dør babyen.. Også tidlig vannavgang pga gbs!

 

Ja er jo et flertall av de som det går bra med, men noen nå jo havne på den andre siden av statistikken og, hvis ikke så hadde jeg jo ikke tenkt på disse tingene.

 

Anonymous poster hash: e5e29...a9b

[hønemor0408]

Hvis du overhodet ikke klarer å omstille tankene dine  så syns jeg du skal ta det opp med legen din og få en henvisning til en psykolog.

Og jeg tror helt ærlig ikke at det blir lettere å takle det hvis noe skulle skje fordi du har gått rundt å vært bekymret.

Hva gjør du når babyen din blir født da?

Kommer du til å være bekymret hele tiden da også? krybbedød, kreft, ulykke i bh, kinnapping etc?

veldig lite sansynlig at dette skjer også, sikkert like lite sansynlig for at du vil få infeksjon i morkake og babyen din dør!

 

hvor langt er du på vei?

Endret 22. august 2013 av hønemor0408

[Anonym bruker]

Ja tenkte å ta det opp med jordmor neste gang jeg er der, kanskje ho kan roe meg litt.

Nei regner med at bekymringene avtar etter fødselen :-)

Jeg er 14+5.

 

Anonymous poster hash: e5e29...a9b

[hønemor0408]

Jeg må også legge til at ei jeg kjenner veldig godt hadde gbs infeksjon når hun fødte.

barnet ble selfølgelig sykt, noe de fleste barn blir, men barnet ble frisk med antibiotika.

barnet fikk en lungeinfeksjon, og det er visst det som er mest vanlig.

hjernehinnebetennelse og blodforgiftning og andre typer alvorlige komplikasjoner er veldig sjeldent!

 

jeg har aldri hørt at det kan spre seg til morkake...det var noe nytt for meg...da må det i så fall skje veldig nær fødsel, da slimproppen går og det ikke lenger er "plugget" igjen lengre.

 

Men forklar jordmor hvor bekymret du er over dette så kanskje du får en henvisning til en test.

men husk på at selv om prøven blir negativ så kan du fortsatt ha gbs og hvis prøven blir positiv så er heller ikke dermed sagt at du har en infeksjon som sprer seg til morkake eller under fødsel!

så jeg redd du ikke blir så mye klokere egentlig.

 

kanskje tingen hadde vært å snakke med en fødselslege som har god info om dette?

[*Attpåklatten*]

Tror ikke det er frykt, jeg er jo ikke redd for å få barn?

Gleder meg bare så enormt og ønsker dette så mye så tanken på at det skal bli tatt fra meg nå er helt nedbrytende.

Vet faktisk ikke om jeg hadde greid å komme meg ut av sorgen og gått videre hvis jeg hadde mistet barnet mitt..

Det er så mye som kan gå galt og det virker som om så mange opplever å miste senere i svangerskapet og det er skremmende!

 

Anonymous poster hash: e5e29...a9b

Mente ikke frykt for barnet, men bare en generell frykt( som man ofte ikke vet hva er). For det er jo frykt man føler når man går rundt og er redd for alt mulig som kan skje?! Jeg ville tatt det opp med legen:-)

[Anonym bruker]

Jeg må også legge til at ei jeg kjenner veldig godt hadde gbs infeksjon når hun fødte.

barnet ble selfølgelig sykt, noe de fleste barn blir, men barnet ble frisk med antibiotika.

barnet fikk en lungeinfeksjon, og det er visst det som er mest vanlig.

hjernehinnebetennelse og blodforgiftning og andre typer alvorlige komplikasjoner er veldig sjeldent!

 

jeg har aldri hørt at det kan spre seg til morkake...det var noe nytt for meg...da må det i så fall skje veldig nær fødsel, da slimproppen går og det ikke lenger er "plugget" igjen lengre.

 

Men forklar jordmor hvor bekymret du er over dette så kanskje du får en henvisning til en test.

men husk på at selv om prøven blir negativ så kan du fortsatt ha gbs og hvis prøven blir positiv så er heller ikke dermed sagt at du har en infeksjon som sprer seg til morkake eller under fødsel!

så jeg redd du ikke blir så mye klokere egentlig.

 

kanskje tingen hadde vært å snakke med en fødselslege som har god info om dette?

De jeg har lest om som hadde denne infeksjonen i morkake var i uke 20 og oppover. Tenker jo at når jeg blør litt innmellom og blod kommer ut fra livmorhalsen så kan jo bakterier osv komme inn og?

Får hvertfall ta opp alle bekymringene mine med jm. Men det er jo en mnd til jeg skal dit :-(

 

Anonymous poster hash: e5e29...a9b

[hønemor0408]

hmm.....nei jeg syns du skal ta det opp med jordmoren din.

selv om det er en måned til du skal dit så kan kanskje ringe til hun å spørre om å få komme inn til en ekstra samtale da dette bekymrer deg veldig.

si at du ikke klarer å slappe av.

men jeg redd du ikke får så mye mer info enn det som allerede står på nettet, men kanskje det hjelper deg at det er hun og evt lege som forteller deg at det er liten risiko.

 

men uansett.....SLUTT Å GOOGLE!

det har ingen hensikt å sitte å lese side opp og side ned om død og fordervelse.

det fører kun til stress og bekymringer.

 

kan du ikke heller lese om de gode historiene da??

vær streng med deg selv og konsekvent hold deg unna alt som har med de fæle historiene  gjøre.