Samarbeid, er det virkelig helt umulig?

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvordan dette skal ende..jeg og bf gikk fra hverandre for 1 år siden, og det har vært et helvete siden. For å gjøre en lang historie kort: han ville ha 50/50 for et barn som akkurat var fylt 1 år, og da vi satt på meklingen raste han ut der ifra når jeg la frem mitt forslag som var 2-4 overnattinger i mnd, en eller 2 faste ettermiddager i uken + at han kunne komme på besøk til oss når han ville(husker ikke nøyaktig forslaget). Det endte med at det ble sendt bekymringsmelding til politi og bv, jeg fikk politiet på døren og foreldrene anmeldte meg. Jeg hørte ingenting angår samvær med barnet vårt på 6 uker, han virket mer interessert i å ta meg enn å være med barnet. Advokat var selvsagt inne i bildet og prøvde å ta kontakt med han ang samvær, men vi hørte ingenting før stevningen kom. Sakkyndig var inne i bildet fordi han mente at jeg var psykisk ustabil, narsissist og at jeg mishandlet mitt eget barn. Siden han ikke fikk 50 gikk han for 100. Etter utallige samtaler og hjemmebesøk med sakkyndig, samtaler med bv, bhg, hs, psykolog osv kom de frem til at det ikke er noe hold i anklagene. Vi var i retten 3 ganger, familien hans har oppført seg skikkelig umodent og stygt, og det var like før bf mistet all samvær med barnet vårt pga det. Nå går vi på fvk, men jeg føler at det kun er spill fra hans side, at han ikke tar det alvorlig.

 

Blir det noen gang bra? Jeg er livredd for at barnet vårt skal ta skade av dette..vi krangler ikke foran barnet, og klarer å oppføre oss. Etter å ha sett hvordan familien hans er og oppfører seg, er jeg redd for at barnet vårt skal ta skade av å være sammen med de nettopp fordi de snakker stygt om meg og prøver å få barnet til å mene at h*n skal bo hos far.. barnet vårt er så utrolig fantastisk på alle måter, og jeg vil ikke at det skal bli ødelagt av en egoistisk og umoden bf...

 

Det virker bare som om situasjonen er helt umulig, og at dette aldri kommer til å gå..jeg håper egentlig hver dag at det kommer til å gå bra med tiden, men så kommer disse tankene og den dårlige samvittigheten frem..jeg studerer i tillegg, og føler at jeg henger så mye etter grunnet denne saken, også klarer jeg ikke å konsentrere meg nok pga dette.

 

Er det noen som kan komme med noen solskinnshistorier eller bare råd generelt?

 

Anonymous poster hash: 6e7a0...cf8

[Kliko]

Lurer på det samme jeg også. Blir det noen ganger bedre? Bf her snakker fortsatt dritt om meg, er sjalu, har en mor som har skapt mye problemer, møter ikke opp når han bør/skal osv. Fryktelig vanskelig å samarbeide, men jeg gjørnalt i verden for å ikke krangle foran barnet. Føler det bare er jeg som prøver å samarbeide.. ble slutt mellom oss når bar et var seks mnd, så det er jo fire år siden!

 

Det verste av alt er at jeg snakket med naboen som har en gutt på 17, straks 18 år. Hun fortalte om at bf fortsatt var veldig umoden og barnsli og fortsatt var fryktelig vanskelig å samarbeide med. Kunne nekte samvær med sønnen sin på trass fordi han viste av barnemoren hadde vært på date osv. De hadde vært fra hverandre i 15 år!! Så ser mørkt ut.. meeeen vi får krysse fingra!!

[Anonym bruker]

Lurer på det samme jeg også. Blir det noen ganger bedre? Bf her snakker fortsatt dritt om meg, er sjalu, har en mor som har skapt mye problemer, møter ikke opp når han bør/skal osv. Fryktelig vanskelig å samarbeide, men jeg gjørnalt i verden for å ikke krangle foran barnet. Føler det bare er jeg som prøver å samarbeide.. ble slutt mellom oss når bar et var seks mnd, så det er jo fire år siden!

 

Det verste av alt er at jeg snakket med naboen som har en gutt på 17, straks 18 år. Hun fortalte om at bf fortsatt var veldig umoden og barnsli og fortsatt var fryktelig vanskelig å samarbeide med. Kunne nekte samvær med sønnen sin på trass fordi han viste av barnemoren hadde vært på date osv. De hadde vært fra hverandre i 15 år!! Så ser mørkt ut.. meeeen vi får krysse fingra!!

Jeg snakket også med en nabo av søsteren min, og hun fortalte at barnet hennes på 16 er ødelagt pga konfliktene. Hun satt 6 mnd i bhg og passet på så ikke bf bare skulle komme og ta barnet. Helt sykt!

 

På en måte skulle jeg ønske bf kunne skaffet seg noen baller og blitt voksen, han er så utrolig naiv og tror på alt familien hans sier til han. Mens på en annen måte skulle jeg nesten ønske retten hadde dømt null samvær..men da hadde jeg nok hatt dårlig samvittighet da og..

Hi

 

Anonymous poster hash: 6e7a0...cf8

[Kliko]

 

Lurer på det samme jeg også. Blir det noen ganger bedre? Bf her snakker fortsatt dritt om meg, er sjalu, har en mor som har skapt mye problemer, møter ikke opp når han bør/skal osv. Fryktelig vanskelig å samarbeide, men jeg gjørnalt i verden for å ikke krangle foran barnet. Føler det bare er jeg som prøver å samarbeide.. ble slutt mellom oss når bar et var seks mnd, så det er jo fire år siden!

 

Det verste av alt er at jeg snakket med naboen som har en gutt på 17, straks 18 år. Hun fortalte om at bf fortsatt var veldig umoden og barnsli og fortsatt var fryktelig vanskelig å samarbeide med. Kunne nekte samvær med sønnen sin på trass fordi han viste av barnemoren hadde vært på date osv. De hadde vært fra hverandre i 15 år!! Så ser mørkt ut.. meeeen vi får krysse fingra!!

Jeg snakket også med en nabo av søsteren min, og hun fortalte at barnet hennes på 16 er ødelagt pga konfliktene. Hun satt 6 mnd i bhg og passet på så ikke bf bare skulle komme og ta barnet. Helt sykt!

 

På en måte skulle jeg ønske bf kunne skaffet seg noen baller og blitt voksen, han er så utrolig naiv og tror på alt familien hans sier til han. Mens på en annen måte skulle jeg nesten ønske retten hadde dømt null samvær..men da hadde jeg nok hatt dårlig samvittighet da og..

Hi

 

Anonymous poster hash: 6e7a0...cf8

Uff :/ nei det er virkelig ikke lett. For sin egen del tenker man jobat de bare kan dra rett dit peppern gror.. men for barnas del vil man jo ha en pappansom stiller opø lg har barnas beste i tankene.. veldig vanskelig!

[Gjest Sekretøsa]

Jeg flyttet ut for 7 år siden og det er et helvete enda. Noen blir aldri voksne!

[Anonym bruker]

Jeg tok barna med meg og flyttet fra hele dritten!

 

Barnefar var mer opptatt av å ta meg enn å ha kontakt og samvær meg ungene sine. Det er ikke bra for barna så da jeg fikk meg jobb på en annen kant av landet så flyttet vi.

 

Beste jeg noensinne har gjort!

Anonymous poster hash: d019e...261

[Kliko]

 

Jeg tok barna med meg og flyttet fra hele dritten!

 

Barnefar var mer opptatt av å ta meg enn å ha kontakt og samvær meg ungene sine. Det er ikke bra for barna så da jeg fikk meg jobb på en annen kant av landet så flyttet vi.

 

Beste jeg noensinne har gjort!

 

Anonymous poster hash: d019e...261

Jo men om barna ikke har noe som helst samvær med barna, har du jo på en måte bestemt at de aldri skal få se faren sin. Aldri bygge den relasjonen?

 

Jeg vil gjerne at barnet mitt skal få kjenne pappaen sin, til en viss grad (jeg aner jo ikke hvilken historie det ligger bak). Nå er det vel nye regler også som sier at mor ikke bare kan flytte med barna sine..

[Anonym bruker]

 

Jeg tok barna med meg og flyttet fra hele dritten!

 

Barnefar var mer opptatt av å ta meg enn å ha kontakt og samvær meg ungene sine. Det er ikke bra for barna så da jeg fikk meg jobb på en annen kant av landet så flyttet vi.

 

Beste jeg noensinne har gjort!

 

Anonymous poster hash: d019e...261

Jo men om barna ikke har noe som helst samvær med barna, har du jo på en måte bestemt at de aldri skal få se faren sin. Aldri bygge den relasjonen?

 

Jeg vil gjerne at barnet mitt skal få kjenne pappaen sin, til en viss grad (jeg aner jo ikke hvilken historie det ligger bak). Nå er det vel nye regler også som sier at mor ikke bare kan flytte med barna sine..

 

 

Jeg hadde 6 ukers varslingsplikt, som er den nye regelen, og far varslet sak. Det ble rettssak etter at jeg hadde flyttet, men siden far overhodet ikke hadde hatt noe samvær + uttallige ufine eposter til meg, drittasting om meg på Facebook osv. så fikk han ikke medhold.

 

Barna hadde ikke samvær med far på nesten 2 år før vi flyttet. HANS VALG! Han valgte å bruke tiden på å kaste dritt om meg, til å melde meg til barnevernet, til å slenge dritt på sosiale medier og til å oppføre seg som en gedigen baby. HANS VALG. Hans valg å trakassere meg på telefon. HANS VALG å ikke ha samvær med ungene sine.

Jeg valgte å beskytte meg selv fra situasjonen og flyttet.

 

Jeg har ikke valgt bort far. Han klarte fint å velge seg selv bort.

 

Anonymous poster hash: d019e...261

[Isola&Lille+julegave]

Dette er medaljens bakside av dagens likestillingspolitikk. Dessverre.