Anonym bruker Skrevet 21. august 2013 #1 Skrevet 21. august 2013 Her har vi en syk og gammel hund som skal avlives. Sykdommen har påvirket vår snart fireåring og vi er spent på hva slags sorgreaksjoner hun vil få etter avlivingen. Vi har masse bilder og video vi kommer til å se på, snakke om og ellers kan hun ta den frem når hun vil snakke om hunden. Er det noen her som har erfaring med tap av kjæledyr og sorg hos småbarn. Og hva slags reaksjoner opplevde dere? Hvordan gikk dere fram for å fortelle at kjæledyret er død? Må innrømme det er et vanskelig tema siden hun ikke har noe begreper på hva det vil si å være død. Anonymous poster hash: cec06...873 Anonymous poster hash: 42a27...9b8
Gjest Vicky Pollard Skrevet 21. august 2013 #2 Skrevet 21. august 2013 Du kan jo fortelle at han var gammel, og når hundene blir gamle, reiser de til hunde- himmelen. Akkurat som gamle mennesker reiser til menneske- himmelen. Så kan du jo fortelle litt om hva han gjør der ( leker med alle andre hundene, får favorittmaten hver dag etc). Så kanskje si noe om at hunden er ei stjerne på himmelen (en av planetene kan velges som stjerne feks.) og at hunden ser ned på dere og passer på dere osv. ? Et forslag, bare, det kommer sikkert bedre forslag. Tror ikke vi trenger å gjøre det så komplisert. Barna lever gjerne i nuet, og det vil gå over om ikke så lenge.
Anonym bruker Skrevet 21. august 2013 #3 Skrevet 21. august 2013 Dere er spent på sorgreaksjonen? Anonymous poster hash: 475d0...f5e
lioness* Skrevet 21. august 2013 #4 Skrevet 21. august 2013 Tror ikke det er så veldig mye å bekymre seg over jeg da... det er en hund, og før noen hugger hodet av meg må jeg få skynde meg å si at barnet (og alle sammen) jo kommer til å savne hunden mye. Har selv måttet si farvel til både hunder og katter, og det er trist som fy. Men SORG, altså tung og vond sorg over noen som er borte, en vegg er forsvunnet i livet og slikt - ja, det tror jeg nok først er relevant når det er et familiemedlem av menneskearten som er blitt borte. Trøst barnet og si at det er dessverre slik at hunder ikke kan leve så lenge som mennesker og at vi derfor må si hadet til dem og la dem dø. Ville også forsøkt å være mest mulig konkret og si ting som de er, ikke forklare i bilder (hunden er i himmelen, den har sovnet inn, den er blitt en hundeengel..) siden små barn tar slikt helt bokstavlig og det kan skape en god del forvirring.
Anonym bruker Skrevet 21. august 2013 #5 Skrevet 21. august 2013 Tror ikke det er så veldig mye å bekymre seg over jeg da... det er en hund, og før noen hugger hodet av meg må jeg få skynde meg å si at barnet (og alle sammen) jo kommer til å savne hunden mye. Har selv måttet si farvel til både hunder og katter, og det er trist som fy. Men SORG, altså tung og vond sorg over noen som er borte, en vegg er forsvunnet i livet og slikt - ja, det tror jeg nok først er relevant når det er et familiemedlem av menneskearten som er blitt borte. Trøst barnet og si at det er dessverre slik at hunder ikke kan leve så lenge som mennesker og at vi derfor må si hadet til dem og la dem dø. Ville også forsøkt å være mest mulig konkret og si ting som de er, ikke forklare i bilder (hunden er i himmelen, den har sovnet inn, den er blitt en hundeengel..) siden små barn tar slikt helt bokstavlig og det kan skape en god del forvirring. For mange er dyr et fullverdig familiemedlem altså... Da hjelper det lite å si at det "bare" er en hund... Anonymous poster hash: 475d0...f5e
Cat_Woman Skrevet 21. august 2013 #6 Skrevet 21. august 2013 Jeg ville forklart at hunder lever mye kortere enn mennesker, og at hunden er så gammel og syk at den ikke har det bra lenger. Da er det best for den å dø hos dyrlegen. La henne vite hva som skal skje på forhånd, så hun kan si hade til hunden hvis hun vil. Veldig fint å ha bilder dere kan se på etterpå, kanskje hun kan ha et hengende på rommet sitt?
Gjest Hercule Poirot Skrevet 21. august 2013 #7 Skrevet 21. august 2013 Tror ikke det er så veldig mye å bekymre seg over jeg da... det er en hund, og før noen hugger hodet av meg må jeg få skynde meg å si at barnet (og alle sammen) jo kommer til å savne hunden mye. Har selv måttet si farvel til både hunder og katter, og det er trist som fy. Men SORG, altså tung og vond sorg over noen som er borte, en vegg er forsvunnet i livet og slikt - ja, det tror jeg nok først er relevant når det er et familiemedlem av menneskearten som er blitt borte. Trøst barnet og si at det er dessverre slik at hunder ikke kan leve så lenge som mennesker og at vi derfor må si hadet til dem og la dem dø. Ville også forsøkt å være mest mulig konkret og si ting som de er, ikke forklare i bilder (hunden er i himmelen, den har sovnet inn, den er blitt en hundeengel..) siden små barn tar slikt helt bokstavlig og det kan skape en god del forvirring. Hmmm... Her i huset gråt i alle fall både små og store da hunden måtte få slippe pga sykdom. Og ikke bare litt, nei, her snakker vi ekte sorg. Syns det var kulde i svaret ditt her, bortsett fra det siste avsnittet ditt, det er et godt råd.
lioness* Skrevet 21. august 2013 #8 Skrevet 21. august 2013 Tror ikke det er så veldig mye å bekymre seg over jeg da... det er en hund, og før noen hugger hodet av meg må jeg få skynde meg å si at barnet (og alle sammen) jo kommer til å savne hunden mye. Har selv måttet si farvel til både hunder og katter, og det er trist som fy.Men SORG, altså tung og vond sorg over noen som er borte, en vegg er forsvunnet i livet og slikt - ja, det tror jeg nok først er relevant når det er et familiemedlem av menneskearten som er blitt borte.Trøst barnet og si at det er dessverre slik at hunder ikke kan leve så lenge som mennesker og at vi derfor må si hadet til dem og la dem dø. Ville også forsøkt å være mest mulig konkret og si ting som de er, ikke forklare i bilder (hunden er i himmelen, den har sovnet inn, den er blitt en hundeengel..) siden små barn tar slikt helt bokstavlig og det kan skape en god del forvirring. For mange er dyr et fullverdig familiemedlem altså... Da hjelper det lite å si at det "bare" er en hund... Anonymous poster hash: 475d0...f5e Tror ikke det er så veldig mye å bekymre seg over jeg da... det er en hund, og før noen hugger hodet av meg må jeg få skynde meg å si at barnet (og alle sammen) jo kommer til å savne hunden mye. Har selv måttet si farvel til både hunder og katter, og det er trist som fy.Men SORG, altså tung og vond sorg over noen som er borte, en vegg er forsvunnet i livet og slikt - ja, det tror jeg nok først er relevant når det er et familiemedlem av menneskearten som er blitt borte.Trøst barnet og si at det er dessverre slik at hunder ikke kan leve så lenge som mennesker og at vi derfor må si hadet til dem og la dem dø. Ville også forsøkt å være mest mulig konkret og si ting som de er, ikke forklare i bilder (hunden er i himmelen, den har sovnet inn, den er blitt en hundeengel..) siden små barn tar slikt helt bokstavlig og det kan skape en god del forvirring. For mange er dyr et fullverdig familiemedlem altså... Da hjelper det lite å si at det "bare" er en hund... Anonymous poster hash: 475d0...f5e Hvis du leste innlegget mitt, så ser du jo at jeg også poengterer at man bli glad i hunder og katter! Jeg har vært utrolig glad i alle dyrene jeg har hatt. Kan huske at jeg som barn gråt sammenhengende i 4 timer da vi måtte gi fra oss katten pga allergi. Poenget mitt er at man blir trist og lei seg, savner dyret og ønsker det fremdeles var der UTEN at det blir noen komplisert sorg slik det blir når man mister mennesker som står en nær. Jeg har opplevd begge deler, og må bare si at den sorgen man kjenner over mennesker kan overhodet ikke sammenliknes med at et dyr går bort. Dyrene klarer man å slippe mye raskere, man minnes dem med glede og jeg tror at HI sitt barn ikke vil trenge noen spesiell oppfølging fremover utover mye trøst og kos fra mamma og pappa.. hvis man er uenig i dette vil jeg påstå at en ikke har opplevd mye tap og sorg i livet sitt.
Anonym bruker Skrevet 21. august 2013 #9 Skrevet 21. august 2013 Her har flere kjæledyr vært like ille å miste som familiemedlemmer. Vi snakker om det, og lar barna stille spørsmål og ta det i sitt tempo. Jenta spør fortsatt etter katten vi mistet for 6 mnd siden, og vi snakker om hva han gjør i kattehimmelen etc. Anonymous poster hash: 559e2...1c2
lioness* Skrevet 21. august 2013 #10 Skrevet 21. august 2013 Tror ikke det er så veldig mye å bekymre seg over jeg da... det er en hund, og før noen hugger hodet av meg må jeg få skynde meg å si at barnet (og alle sammen) jo kommer til å savne hunden mye. Har selv måttet si farvel til både hunder og katter, og det er trist som fy. Men SORG, altså tung og vond sorg over noen som er borte, en vegg er forsvunnet i livet og slikt - ja, det tror jeg nok først er relevant når det er et familiemedlem av menneskearten som er blitt borte. Trøst barnet og si at det er dessverre slik at hunder ikke kan leve så lenge som mennesker og at vi derfor må si hadet til dem og la dem dø. Ville også forsøkt å være mest mulig konkret og si ting som de er, ikke forklare i bilder (hunden er i himmelen, den har sovnet inn, den er blitt en hundeengel..) siden små barn tar slikt helt bokstavlig og det kan skape en god del forvirring. Hmmm... Her i huset gråt i alle fall både små og store da hunden måtte få slippe pga sykdom. Og ikke bare litt, nei, her snakker vi ekte sorg. Syns det var kulde i svaret ditt her, bortsett fra det siste avsnittet ditt, det er et godt råd. Men hallo, igjen - jeg sier ikke at man ikke blir lei seg eller gråter, da misforstår du meg. Jeg mener at god, gammeldags trøst og kos er tilstrekkelig for denne situasjonen... altså, barnet kommer til å akseptere det om en liten stund, og foreldrene trenger ikke bekymre seg så mye for etterreaksjoner som de ikke vet hvordan de skal håndtere...
Anonym bruker Skrevet 22. august 2013 #11 Skrevet 22. august 2013 Hi her. Ja vi er spent på hva slags sorgreaksjoner hun kan få: raserianfall, sutring o.l. Vi har null erfaring med sorg hos så små barn. Anonymous poster hash: 42a27...9b8
Anonym bruker Skrevet 22. august 2013 #12 Skrevet 22. august 2013 Tror ikke det er så veldig mye å bekymre seg over jeg da... det er en hund, og før noen hugger hodet av meg må jeg få skynde meg å si at barnet (og alle sammen) jo kommer til å savne hunden mye. Har selv måttet si farvel til både hunder og katter, og det er trist som fy. Men SORG, altså tung og vond sorg over noen som er borte, en vegg er forsvunnet i livet og slikt - ja, det tror jeg nok først er relevant når det er et familiemedlem av menneskearten som er blitt borte. Trøst barnet og si at det er dessverre slik at hunder ikke kan leve så lenge som mennesker og at vi derfor må si hadet til dem og la dem dø. Ville også forsøkt å være mest mulig konkret og si ting som de er, ikke forklare i bilder (hunden er i himmelen, den har sovnet inn, den er blitt en hundeengel..) siden små barn tar slikt helt bokstavlig og det kan skape en god del forvirring. For mange er dyr et fullverdig familiemedlem altså... Da hjelper det lite å si at det "bare" er en hund... Anonymous poster hash: 475d0...f5e En hund er en del av familien og ofte er sorgen den samme. Det er hvertfall min erfaring når det kommer til kjæledyrene. Har tre kjæledyr selv og de er en del av vår lille familie <3 dessuten så tror jeg barn som vokser opp med hunder/ katter og ser på e som en del av familien, selvom de er dyr. Anonymous poster hash: 90202...aa3
Anonym bruker Skrevet 22. august 2013 #13 Skrevet 22. august 2013 Tror ikke det er så veldig mye å bekymre seg over jeg da... det er en hund, og før noen hugger hodet av meg må jeg få skynde meg å si at barnet (og alle sammen) jo kommer til å savne hunden mye. Har selv måttet si farvel til både hunder og katter, og det er trist som fy. Men SORG, altså tung og vond sorg over noen som er borte, en vegg er forsvunnet i livet og slikt - ja, det tror jeg nok først er relevant når det er et familiemedlem av menneskearten som er blitt borte. Trøst barnet og si at det er dessverre slik at hunder ikke kan leve så lenge som mennesker og at vi derfor må si hadet til dem og la dem dø. Ville også forsøkt å være mest mulig konkret og si ting som de er, ikke forklare i bilder (hunden er i himmelen, den har sovnet inn, den er blitt en hundeengel..) siden små barn tar slikt helt bokstavlig og det kan skape en god del forvirring. Tror ikke det er så veldig mye å bekymre seg over jeg da... det er en hund, og før noen hugger hodet av meg må jeg få skynde meg å si at barnet (og alle sammen) jo kommer til å savne hunden mye. Har selv måttet si farvel til både hunder og katter, og det er trist som fy. Men SORG, altså tung og vond sorg over noen som er borte, en vegg er forsvunnet i livet og slikt - ja, det tror jeg nok først er relevant når det er et familiemedlem av menneskearten som er blitt borte. Trøst barnet og si at det er dessverre slik at hunder ikke kan leve så lenge som mennesker og at vi derfor må si hadet til dem og la dem dø. Ville også forsøkt å være mest mulig konkret og si ting som de er, ikke forklare i bilder (hunden er i himmelen, den har sovnet inn, den er blitt en hundeengel..) siden små barn tar slikt helt bokstavlig og det kan skape en god del forvirring. Der mener jeg du tar feil, og har en litt arrogant tilnærming ovenfor andres følelser. Jeg har opplevd å miste nære mennesker og har opplevd å miste hunder som har vært nære familiemedlemmer, og sorgen har vært like sår uavhengig om jeg mistet noen nære mennesker eller en familiehund. Anonymous poster hash: c5575...2c0
Anonym bruker Skrevet 22. august 2013 #14 Skrevet 22. august 2013 Tror ikke det er så veldig mye å bekymre seg over jeg da... det er en hund, og før noen hugger hodet av meg må jeg få skynde meg å si at barnet (og alle sammen) jo kommer til å savne hunden mye. Har selv måttet si farvel til både hunder og katter, og det er trist som fy. Men SORG, altså tung og vond sorg over noen som er borte, en vegg er forsvunnet i livet og slikt - ja, det tror jeg nok først er relevant når det er et familiemedlem av menneskearten som er blitt borte. Trøst barnet og si at det er dessverre slik at hunder ikke kan leve så lenge som mennesker og at vi derfor må si hadet til dem og la dem dø. Ville også forsøkt å være mest mulig konkret og si ting som de er, ikke forklare i bilder (hunden er i himmelen, den har sovnet inn, den er blitt en hundeengel..) siden små barn tar slikt helt bokstavlig og det kan skape en god del forvirring. Unnskyld meg, men hvem tror du at du er som har bestemt en kollektiv felles sorgskala for folk? Lite reflektert du. Har mista en hund og det var ti ganger verre enn å miste flere familiemedlemmer på to bein. Jeg tror dere må gjøre det på deres måte HI, dere kjenner barnet best selv. Anonymous poster hash: 00d64...b78
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå