Da ble det slutt mellom mannen og meg..

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Jaja..da har vi bestemt iss for å gå fra hverandre..jeg gråter og har det ikke så veldig godt akkurat nå, selv om jeg vet at det er for det beste. Får ingen reaksjon av mannen, annet enn at han ikke vet hva han skal si.. Spurte om vi skulle ta skillsmissepapirene med en gang, vet ikke hvorfor, men den var faktisk litt vond!

 

Vet ikke hvor jeg vil med det her, måtte bare få det ut en plass.

[Gjest Lagå]

Klem <3 Skjønner det er vondt! <3

[Anonym bruker]

Uff da, stakkars deg.

Aldri morro med brudd.

Men er vel en grunn til at dere velger dette , så da får du det helt sikkert bedre enn før om en liten stund.

Lykke til

Nå kan du sjekke igjen , og bli forelsket å ha det morro.

tenk på det positive.

Anonymous poster hash: 9768b...078

[Anonym bruker]

Trist:( håper det blir bedre på sikt,det blir det alltid:) klemklem!!

 

 

Anonymous poster hash: 8f08e...cd4

[MissMayer]

Gråt alt du orker. Det er godt å få det ut

Stor klem til deg. Det blir bedre.

[Anonym bruker]

Klem. Det er vondt og sårt og masse andre følelser også i en sånn situasjon. Var dere sammen lenge?

Anonymous poster hash: ed796...337

[Ugl@ ruger...]

Uff så leit. Har dere prøvd å snakke med familierådgiver?

Har vært på randen av brudd her også noen ganger tidligere, begynner å bli noen år siden nå da. Glad er vi for det i dag, aldri had det bedre. Tror man må være separert en periode før skillsmisse, enkelte får da tid til å tenke igjennom om skillsmisse er det rette, eller om man kan finne tilbake til hverandre.

 

Det er knalltøft for mange parforhold å få barn, det var det her også. Men med tiden blir det ofte bedre, både samlivet og tid til hverandre og til ting man ønsker å gjøre. Lykke til og klem fra meg

[Anonym bruker]

Uff, så trist. Sender en varm klem

 

Anonymous poster hash: f0eda...76d

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Tusen takk for svar og klemmer. Vi har vært sammen i syv år, gift i ett og har en sønn sammen. Ble sammen da jeg var 17, og jeg vet liksom ikke om noe annet. Vi har vært i familieterapi, og i terapi hver for oss. Nå veier jeg alt for lite, og har ingenting igjen å gi.. han spilte bort alle pengene våre..en gang for fire år siden, og så en gang til for tre mnd siden. Han er en flott mann ellers, men det andre tillitsbruddet ble så stort, at jeg mistet alle følelser.

[Ugl@ ruger...]

Tusen takk for svar og klemmer. Vi har vært sammen i syv år, gift i ett og har en sønn sammen. Ble sammen da jeg var 17, og jeg vet liksom ikke om noe annet. Vi har vært i familieterapi, og i terapi hver for oss. Nå veier jeg alt for lite, og har ingenting igjen å gi.. han spilte bort alle pengene våre..en gang for fire år siden, og så en gang til for tre mnd siden. Han er en flott mann ellers, men det andre tillitsbruddet ble så stort, at jeg mistet alle følelser.

Kan godt forstå deg da ja, blir slitsomt å leve med en sånn risiko også, håper han får hjelp, tydelig at han har problemer med gambling når han gjør slike ting bak din rygg. Regner med at han har prøvd å få hjelp med problemet?

[LillaGorilla♥♥]

Klemmer til deg. Jeg har lest de andre innleggene dine, og dette er et av de få tilfellene hvor jeg er enig i at det kan være til det beste. 

Konsentrer deg om deg selv og babyen din nå du, dette greier du. 

 

For alt du vet får kanskje mannen din en vekker nå også, og kan finne tilbake til den han var. OG kanskje han får en tupp i ræva til å i det minste være en god far.

 

Klem igjen.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Oj oj, jeg vil bare starte med å sende deg en varm og god klem! Og så vil jeg si at hvis det er slik at han har en spilleavhengighet, så tror jeg du har gjort det rette. De spiller fra seg hus og hjem og splitter familier, og mange trenger den vekkeren det er at ektefellen går fra dem. Mange med avhengighetslidelser spiller ofte på det at de trenger hjelp og støtte fra partneren, men da ser de heller ikke hva konsekvensene kan bli, og først når de blir alene og får kjenne på det, klarer de å finne vilje og styrke til å bli friske.

 

Selv om det er en selv som tar avgjørelsen å gå, så er det naturlig, og nødvendig, å sørge. Det betyr ikke at man har tatt feil valg, selv om det er lett å begynne å tvile. Og selv om dere går fra hverandre nå, er det ikke nødvendigvis for alltid, hvis kjærligheten er der. Det at han spør etter papirene med en gang er nok bare en forsvarsmekanisme hos ham.

 

Ønsker deg masse lykke til!

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Tusen takk for svar igjen damer! Samarbeide tror jeg vi skal få til, vi har prata bra sammen i dag, mellom snørr og tårer. Mye av det praktiske er det allerede enighet om. Så blir det mekling 13 september.. han skulle på butikken nå, og la igjen gifteringen. Det var litt tungt, jeg klarer ikke ta av min enda :/ Veldig merkelig følelse det her, jeg har hatt nok lenge nå, men nå virker det så endelig! Har ikke tenkt å si vi kan prøve igjen altså, er bare så rart at vi ikke skal være sammen mer. Har jo bare hatt han, var første kjæresten min, første jeg hadde sex med.. å herregud, jeg kommer aldri til åtørre å ha sex igjen! : uff..

[Musemorbr /]

Uffda. Lykke til med den tunge tiden fremover. Ta vare på ringene til gutten deres.

[Anonym bruker]

Har dere prøvd alt?

Dere har bare vært gift i ett år, så regner med dere hadde det bra sammen for ett år siden, for ellers ville du vel ikke giftet deg..

Skjønner ikke hvorfor man gir opp så lett..

 

Anonymous poster hash: 836b3...b77

[Ugl@ ruger...]

Har dere prøvd alt?

Dere har bare vært gift i ett år, så regner med dere hadde det bra sammen for ett år siden, for ellers ville du vel ikke giftet deg..

Skjønner ikke hvorfor man gir opp så lett..Anonymous poster hash: 836b3...b77

Har du lest hele tråden, hvis ikke så bør du det. Står jo hvorfor, og jeg må si at jeg har full forståelse. Dette har hendt tidligere, så etter å ha bygget opp tillitten over tid ( slik jeg leser det mellom linjene) så har han spillt bort alle pengene to ganger, en gang for noen år sia, og igjen nå for kort tid siden.

[MammantilNurket]

Dette går bra. Jeg var 19 da jeg ble sammen med min eks-mann. Vi var gift i maaaange år. Bruddet var udramatisk (ingen barn), men sårt og vondt - heldigvis går det over. Man må bare ta tiden til hjelp.

Jeg var også sikker på at jeg aldri kom til å tørre å ha sex igjen og at jeg skulle ende opp som en gammel peppermø. Jeg er nå samboer med Kjæresten og vi har Nurket sammen - det finnes altså håp

Sender deg en god klem og ønsker lykke til.

[Anonym bruker]

Er i samme situasjon. 8 år og 2 barn. Ble slutt for 2 uker siden. Bor i samme hus, det går greit, men gleder meg til mekling når neste uke + vi flytter til vårt eget. 

Jeg angrer ikke på valget, og er egentlig ikke trist, selv om følelsene har svinget litt og jeg har grått...

Snart x samboer sier ikke så mye, virker som han har det helt ok. Han viser det kanskje ikke, men helt seriøst så har vi det helt ok begge. Beste valget og nøye gjennomtenkt!! Det høres det ut som dere har gjort også

Anonymous poster hash: 83b31...e49

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Har dere prøvd alt?

Dere har bare vært gift i ett år, så regner med dere hadde det bra sammen for ett år siden, for ellers ville du vel ikke giftet deg..

Skjønner ikke hvorfor man gir opp så lett..

 

Anonymous poster hash: 836b3...b77

 

 

Uhm, ja, vi har prøvd...alt. Nå er det jo ikke slik at vi bare har vokst fra hverandre ila det året vi har vært gift, her er det større ting i bildet. Han er spilleavhengig, og andre gangen jeg fant det ut (på ettårsbryllupsdagen vår) var det som om hjertet bare sank ned i magen. Tvangssalg på leiligheten (fikk ordnet det), og masse annen drit som JEG måtte ordne..IGJEN. Jeg har ikke noe mer å gi av meg selv, ingenting! Og jeg er nødt til å sette sønnen vår først.

[mariannehanne]

Hei, jeg føler med deg. Jeg var også ung (18) da jeg ble sammen med min eksmann, og det var utrolig tungt da vi gikk fra hverandre etter mange år (ingen barn). Vi var også hverandres første partnere på alle måter, og bestevenner osv.. Til slutt så jeg ting som gjorde at det var helt umulig for meg å leve med ham og respektere ham. De som sier man skiller seg for lett er jeg helt uenig med. Det er ikke lett å skille seg, selv om forholdet er over. Bare papirarbeidet og sånne ting kan være en tung tilleggsbyrde. Men i likhet med en annen i denne tråden har jeg nå funnet kjærlighet igjen og jeg er tusen ganger mer lykkelig enn jeg var med eksen.

 

Og det jeg vil si som var viktig for meg å finne ut av, er at du må nå beskytte deg selv økonomisk, også med tanke på sønnen din. Når dere nå går fra hverandre er det ikke du som skal sørge for at han klarer seg eller hjelpe han med spillingen. Den rollen må andre ha. Dette kan være vanskelig hvis du er vant til å rydde opp etter han. Men det er virkelig befriende hvis du klarer å fokusere på hva som er rett for deg og sønnen. Det skal du ikke ha dårlig samvittighet for. Klem