Hva gjør jeg nå? :( "Ulykke i bhg", idag..

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Du har fått mange gode råd her alt, så jeg sender bare over en overdose av en klem! Og all lykke ønskning til sønnen din, med håp om at han slipper varige skader, både på øyet og mentalt!

 

Blir helt på gråten her, slikt skal ikke hende, og om det gjør det, så burde barnehagen oppføre seg litt proft også, hjelper ikke å bli sjokkert, man sier ikke slikt til foreldre i en så alvorlig situasjon!!

[Anonym bruker]

 

Lett oversikt:

 

1: Slikt er ikke noe som bare hender, så her stikker bhg det under stolen at de har forsømt ansvaret sitt, enten at de ikke var der for å se at guttene tok han unna, eller at guttene bærer tegn til BUP/PPT behov, så kontakt barnehagelederen i kommunen deres og meld ifra om dette i morgen! Her må barnehagen få seg en real oppvekker!

 

2: Forlang et møte hvor foreldrene til guttene er til stede, og lederen i bhg, hvor lederen har snakket med alle de som jobbet i dag, så h*n har klar forståelse i hva de drev med på den tiden. Ang de andre foreldrene, så må dere få vite om de kan vite hva grunnen var, har barna det tøft hjemme for tiden? Er det en engangs tilfelle som kan ligge bak det, eller mer?

 

3: Barnehagen og/eller foreldrene til de to guttene må kontakte PPT/BUP for å få hjelp med guttene, her må det bli gått nøye i sømmene om guttene trenger hjelp hos en eller begge stedene.

 

4: Om foreldrene nekter for at barna deres trenger noe hjelp fra hverken PPT eller BUP, så sender du og/eller barnehagen bekymringsmelding til barnevernet, for slikt er ikke noe man skal ta lett på.

 

5: Prat med sønnen din i morgen eller i over i morgen, spør hvordan han føler det i forhold til å skulle tilbake til bhg, enda han kanskje ikke har mye språk, kan kropps signalene vise deg fort om han er redd for å gå tilbake eller ikke, om han virker skeptisk, så gi han tid til å prøve seg i bhg, om han virker veldig redd for det, ville jeg nok heller gått for å bytte barnehage fortløpende. Om aktuelt, ville jeg forlangt at de to guttene måtte flyttes ut av barnehagen, om gutten din ønsker å dra tilbake, men dette først etter å ha prøvd en dag med de alle 3 i bhg.

 

Dette er de 5 stegene vi følger i slike situasjoner, ikke at de hender ofte, langt der ifra, men det er "kriseplanen" vi har ført opp, tilfelle det skal hende oss. Det hendte for første gang før sommeren her i år, lignende situasjon, uten å gå i detalj, denne planen funket her, "angriperne" har fått god hjelp av PPT/BUP. "Offeret" går fortsatt i samme barnehagen som de som skadet h*n, og trives, enda første tiden etter angrepet var nervepirrende både for h*n og oss ansatte, men vi holdt nøye oppsyn på både og, og med litt tid til hjelp, så gikk det rolig tilbake til trivelige dager, "angriperne" fikk utestengning på 5 dager, for å forstå fullt og helt at dette var totalt utelukket for oss, om dette hender igjen, så vil de miste bhg plassen, det er ikke offeret som skal måtte miste plass og venner. Med andre ord, vi har barn i bhg som er der på "prøve tid" et helt år nå, men så lenge de følger opp timer og planer hos PPT/BUP, så tror vi dette vil gå bra.

 

Men det skal sies: Jeg stiller meg sterkt i tvil til en bhg som påstår at slikt kan hende, for slikt SKAL IKKE hende, uansett hvor mange barn det er, hvordan uteplassen er og hva vi som ansatte gjør, så skal vi da ikke kaste vår skyld i en slik sak under en stol, her ble vi alle som var på jobb den dagen gransket for våre handlinger den dagen, ikke for å legge skyld på en av oss, men for å se hva vi kunne luke ut som feil den dagen, og endre, så vi kan ha størst mulig sjans å unngå slikt igjen!

 

Anonymous poster hash: d8018...a4e

 

Jeg tror ikke jeg som mor har noe krav om å få vite hvordan disse guttene har det hjemme. Det skal være taushetsbelagt. Det er opp til barnehagen og behandle den siden av saken videre. Dere kan evt få et møte med foreldrene, men de kan også nekte å møte dere. Jeg synes akkurat denne rutinen høres svak ut i forhold til norsk lov.

 

Når det er sagt, så er det klart at bhg har forsømt seg. De skal ha kriseplaner på denne type hendelser, og de er tydeligvis ikke fulgt i denne saken. For eks hvordan de forholder seg til foreldrene når en ulykke eller annet tilstøter barn. 

 

Dere bør sikre dere skademelding, slik det henvises til. Dessuten sjekke opp hva forsikringen dekker og hva eventuelle andre forsikringer dere har dekker. Det vil for eks være tapt arbeidsfortjeneste etc. 

Dernest ville jeg krevd en rapport om hendelsen fra bhg. I tillegg ville jeg bedt om å få innsikt i om rutinene er endret etter ulykken, og hva disse endringene består i. 

 

En bekymringshenvendelse til kommunen er også på sin plass. 

 

Så håper jeg synet reddes og at ungen ikke får varige psykiske plager. Her er det uansett bhg som må legge seg paddeflate og bistå dere med alt dere måtte trenge. 

 

Anonymous poster hash: b195a...451

[Gjest UndrendeUllteppe]

Jeg har ikke ord! Helt forferdelig oppskakende og trist lesning. Sender en varm og trygg klem til din lille gutt, stakkars stakkars liten

 

Håper dere får kompetent hjelp, og også at de eldre guttene får hjelp, slik at de ikke gjør noe slikt igjen. Kanskje har de det ikke bra hjemme heller, og da er det vel neppe greit å være dem akkurat nå heller.

 

Det står respekt av at du har tatt fri fra jobben en måned, og du viser stor vilje til handlekraft. Håper alt ordner seg til det beste.

 

Stor klem

[Himmel og hav]

Uff, så leit for gutten deres, og dere. Dette skal ingen barn behøve å oppleve!

 

Når det er sagt, så var det voldsomt til lynsjestemning, da! Anmeld ungene til politiet, ha med advokat på møtet, ring barnevernet, bank opp de ansatte... Jeg skjønne at mange er opprørt på deres vegne, og at dere selvfølgelig er opprørt også, men jeg håper at dere som foreldre først og fremst går på møtet  morgen og snakker med de som er til stede. Det er sjelden slike voldsomme episoder skjer i barnehager, og det at den ansatte dere snakket med kom med en uheldig uttalelse trenger ikke bety at barnehagen virkelige standpunkt er total ansvarsfraskrivelse. 

 

Når det gjelder barna som gjorde dette, så er de fortsatt barn. De trenger ikke å ha det grusomt hjemme, feile noe eller være onde, de kan enkelt å greit ha fått en dårlig idé uten å forstå rekkevidden av det de gjorde. Barn i den alderen, eller i alle aldre, kan gjøre dumme, farlige, grusomme ting uten at det var slik de mente at det skulle gå. De bør selvfølgelig få reaksjoner på det de gjorde, men reaksjonene bør være aldersadekvate.

 

Jeg ville også roet det litt ned i forhold til bytte av barnehage. Jeg ville ihvertfall ikke tatt en så drastisk avgjørelse før ting har roet seg litt, dere ser hvordan gutten deres takler ting, hva barnehagen akter å gjøre osv. 

 

Så, ha litt "is i magen", selv om dette er en fryktelig situasjon, så kan det godt hende at ting ordner seg uten at dere tar med dere hele artilleriet i morgen. Driver barnehagen fortsatt med ansvarsfraskrivelser, så stiller saken seg litt annerledes.

 

God bedring til gutten deres!

[Anonym bruker]

Om det er mulig hadde jeg villet vært hjemme med gutten min frams til noe hadde skjedd i bhg.
Om noe slikt skjer med min gutt, så kommer jeg nok ikke og sende han tilbake så lenge de sier det er slikt som skjer... HALLOOOO????

Får helt vondt av gutten din, mammahjertet skriker for dere nå.
Sender deg som mamma en stor klem og mange god bedrings tanker til gutten din.
Håper det går bra med han.

Anonymous poster hash: 943a8...479

[marsve]

Uff.. Ble helt kvalm! Det er klart at barnehageansatte ikke alltid får med seg alt, men disse 5åringene ville jeg tro faller i en kategori som burde passes ekstra på? De ansatte burde uansett lagt seg helt paddeflate, sånt skal IKKE skje. Unger kan være slemme med hverandre, det vet jo alle, men de trenger tydeligvis en skikkelig oppstrammer. Kan barn være så brutale uten noen form for problemer i hjemmet? Vet ikke hva jeg hadde syntes var verst jeg, om ungen min ble banket opp eller banket opp et annet barn. Noe jeg virkelig ikke håper de er i stand til, med den ballasten jeg prøver å gi de hjemme. Hjelpemeg!! Blir helt kvalm av hele greia.. To femåringer som kan gjøre sånn kan umulig ha det spesielt godt selv heller.. Uff :S

[Anonym bruker]

 

Fikk telefon i ti tiden idag. Lillegutt på 3 var kommet på legevakten.. Magen min vrengte seg og jeg kastet meg i bilen uten å få med meg så mye om hva som var skjedd. Da jeg kom på legevakten lå lillegutt der, med masse blod og var ganske så oppskaket og redd. Det som var skjedd var at 2 andre eldre gutter på 5 år hadde "tatt han", da de var ute og lekte. De tok han med bak et skur der, og hadde slått han med en sten, og fektet med en pinne som traff øyet hans. Da barnehagetanten kom løpende når hun hørte bråket, så satt han ene gutten oppå min gutt og hadde slått han. Han hadde reist seg opp og skulle løpe vekk, og da snublet han og ramlet ned en liten steinrøys, som resulterte i et kutt i hodet som måtte syes sammen med 9 sting. I tillegg hadde han fått noe på øyet (der er vi usikker om det var pinnen som ble stukket innpå øyet, som han sa selv. Eller om det var fra fallet). Hvertfall så har han skadet øyet sitt, og legene var redd for at det vil gi varige skader på synet. De snakket om at han kanskje bare fikk tilbake 40% av synet på det ene øyet. Uvisst enda. Nå er vi nettopp kommet hjem, og kjenner jeg er helt tom. Får uendelig vondt av lillegutt. Barnehagen sa at "dette var sånn som skjedde". Men gutten vår ga utrykk for at han ikke ville tilbake i barnehagen, og er redd de store guttene, for de var ikke snill med han idag.. Hva gjør jeg? Er det i det hele tatt noe som kan gjøres? Forstår at det er barn det er snakk om, men får ikke slit noen konsekvenser? Skal i møte med barnehagen imorgen.

 

Anonymous poster hash: a9b03...ab7

 

Å herregud.... Hvis barnehagen ikke klarer å gjenkjenne mobbing hos små barn, så kontakter du kommunen.

Jeg hadde vurdert å bytte barnehage om ikke dette blir tatt alvorlig og gjort noe med. Dere må be barnehagen sende inn skademelding og høre om dere selv også må melde det noe sted, i tilfelle det skulle bli varige skader av det.

 

Anonymous poster hash: c8111...94e

[Anonym bruker]

Jeg hadde ringt kommunen og barnehagesjefen der. Vi fikk byttet barnehage pga det og det var som å komme til himmelen i den nye barnehagen. Barna ble sett og hørt. Og var det noen som gråt, fikk ingen gå forbi uten å spørre hvordan det gikk. Det skjedde noen ulykker der også men ikke alt det jeg var vitne til i den andre barnehagen. og be om å få skadeskjema.

 

Anonymous poster hash: 79139...3c1

[Gjest FinogFjong]

Fylkeslegen, oppvekstsjefen i kommunen, styrer og pedleder bør delta på et møte med deg og far snarest. Dersom dere ikke får en tilfredsstilende redegjørelse over hendelsesorløp samt pesronalets tilstedeværelse under julingen, kan dere vurdere å politianmelde bhg, kommunen og 5-åringene. Dere trenger ikke å vite hvem det er, det ordner politiet(som tryller seg om til barnevernet) opp i.

 

Barnehagen kan ikke skylde på for lite folk, ressursmangel, uoversiktlig uteområde eller "mange unger", de har ansvar for barnas sikkerhet og trygghet! Makter de ikke denne oppgaven er det fylkeslegens plikt å stenge bhg..

 

Dere kan vurdere en samtale med en advokat med tanke på erstatning ifht syn og mulig arbeidsufrhet etc. kan være greit å ha "gjort  unna" endel nå, dersom det skulle bli senskader. Lykke til, og god bedring til gutten din. Ingen barn skal oppleve å bli utsatt for grov vold og mishandling i bhg.

[Anonym bruker]

Uff, så leit for gutten deres, og dere. Dette skal ingen barn behøve å oppleve!

 

Når det er sagt, så var det voldsomt til lynsjestemning, da! Anmeld ungene til politiet, ha med advokat på møtet, ring barnevernet, bank opp de ansatte... Jeg skjønne at mange er opprørt på deres vegne, og at dere selvfølgelig er opprørt også, men jeg håper at dere som foreldre først og fremst går på møtet  morgen og snakker med de som er til stede. Det er sjelden slike voldsomme episoder skjer i barnehager, og det at den ansatte dere snakket med kom med en uheldig uttalelse trenger ikke bety at barnehagen virkelige standpunkt er total ansvarsfraskrivelse. 

 

Når det gjelder barna som gjorde dette, så er de fortsatt barn. De trenger ikke å ha det grusomt hjemme, feile noe eller være onde, de kan enkelt å greit ha fått en dårlig idé uten å forstå rekkevidden av det de gjorde. Barn i den alderen, eller i alle aldre, kan gjøre dumme, farlige, grusomme ting uten at det var slik de mente at det skulle gå. De bør selvfølgelig få reaksjoner på det de gjorde, men reaksjonene bør være aldersadekvate.

 

Jeg ville også roet det litt ned i forhold til bytte av barnehage. Jeg ville ihvertfall ikke tatt en så drastisk avgjørelse før ting har roet seg litt, dere ser hvordan gutten deres takler ting, hva barnehagen akter å gjøre osv. 

 

Så, ha litt "is i magen", selv om dette er en fryktelig situasjon, så kan det godt hende at ting ordner seg uten at dere tar med dere hele artilleriet i morgen. Driver barnehagen fortsatt med ansvarsfraskrivelser, så stiller saken seg litt annerledes.

 

God bedring til gutten deres!

Et fornuftig svar blant en del ekstreme.

 

Folk må ikke glemme at de to som har gjort dette er og barn. Barn kan være stygge med hverandre uten at det er noe galt i hjemmet.

 

Anonymous poster hash: 3a046...391

[Anonym bruker]

Sånt som skjer??? At voksne med ansvar for barn har nerver til å si noe sånt!! Jeg hadde grått og spydd i fortvilelse dersom jeg var den som ikke så ungene forsvinne på mi vakt!! Jeg hadde faktisk slutta i jobben i frykt for å gjøre flere brølere som dette. Er så sint at jeg rister! Jeg jobber på SFO av og til og har haukeblikk og går runder hele tiden. Det gjør at ungene ikke tør å finne på noe annet enn å krangle om leker.

 

Det er høyst unormalt av 5 åringer å skambanke andre forsvarsløse barn, de må få hjelp før de tar liv av dyr eller mennesker. Dette må tas særdeles alvorlig. Det ble utført barnedrap på et barn, av barn, bare 50 meter unna der jeg bodde for mange år siden, jeg husker det med gru!

 

Fy faen!!! Alarmklokkene ringer, lag et helvete! Folk må slutte å være naive og godta alt mulig.

 

God bedring til gullgutten <3

 

Hilsen førstegangs med gutt i magen..

 

Anonymous poster hash: fee31...e35

[Bananahammock]

For å si det på godt nordnorsk - jeg kjenner at bokmål ikke er dekkende nok: Ka i han gammeleirik inst i det grønne!? Og en hel haug med styggord.

 

Jeg hadde ikke vært "snakkanes til", hadde jeg vært deg. Også hadde jeg tatt ungen ut av barnehagen ASAP. Dette er overhodet ikke "sånt som skjer". Aldri.

 

(Har ikke lest alle svar)

[Anonym bruker]

Sånt som skjer??? At voksne med ansvar for barn har nerver til å si noe sånt!! Jeg hadde grått og spydd i fortvilelse dersom jeg var den som ikke så ungene forsvinne på mi vakt!! Jeg hadde faktisk slutta i jobben i frykt for å gjøre flere brølere som dette. Er så sint at jeg rister! Jeg jobber på SFO av og til og har haukeblikk og går runder hele tiden. Det gjør at ungene ikke tør å finne på noe annet enn å krangle om leker.

 

Det er høyst unormalt av 5 åringer å skambanke andre forsvarsløse barn, de må få hjelp før de tar liv av dyr eller mennesker. Dette må tas særdeles alvorlig. Det ble utført barnedrap på et barn, av barn, bare 50 meter unna der jeg bodde for mange år siden, jeg husker det med gru! Saken fikk internasjonal mediedekning og det er sykt at den saken ikke ligger i bakhodet hos folk i jobb med ansvar for barn. Det var to 5-6 åringer som tok livet av ei på 4.

 

Fy faen!!! Alarmklokkene ringer, lag et helvete! Folk må slutte å være naive og godta alt mulig.

 

God bedring til gullgutten <3

 

Hilsen førstegangs med gutt i magen..

 

Anonymous poster hash: fee31...e35

Anonymous poster hash: fee31...e35

[Anonym bruker]

Jeg er ofte enig med "Himmel og hav", og synes hun har mange gode synspunkter og poenger - til vanlig. Men i denne saken synes jeg hun er helt på bærtur, og jeg gremmes når jeg leser svaret hennes. "Voldsomt til lynsjestemning"? "De er fortsatt barn"?

 

Jeg vet ikke hvor du har vokst opp, men i min barndom skjedde det aldri noe sånt. I alle de årene jeg gikk i barnehagen og på skolen skjedde det aldri noe sånt som det her. I alle de årene jeg har hatt sønnen min i barnehagen har det aldri skjedd noe lignende, heller ikke i barnehagen til niesen min, søsteren min eller fadderbarnet mitt. Dette er overhodet ikke normalt.

 

Ingen unger har en så dårlig idé som det her uten at det er noe skjellsettende, fundamentalt galt i oppdragelsen og hjemmemiljøet deres. Det er sjelden slike episoder skjer i barnehagen fordi det faen ikke er normal oppførsel blant barn som ikke vokser opp med å lære hva som er rett og galt, eller blir fulgt opp av sine foreldre. VI reagerer på denne måten i denne tråden fordi det FAEN IKKE ER NORMALT av femåringer(!) å holde på sånn. Disse barna trenger hjelp. Foreldrene trenger en smekk for ikke å ha fortalt at det er vondt å bli slått med en stein, og barnehagen trenger et seriøst spark der sola aldri skinner for deres måte å takle situasjonen på.

 

Å råde HI til å ha "is i magen" er det dummeste jeg noen gang har hørt. På hvilken måte gagner det sønnen hennes, de voldelige barna eller barnehagen å se an situasjonen? Er du våken? Hallo?

 

Å anmelde til kommunen og sende bekymringsmelding til barnevernet er det minste HI bør gjøre.

Anonymous poster hash: 233a0...ffc

[Himmel og hav]

 

Jeg er ofte enig med "Himmel og hav", og synes hun har mange gode synspunkter og poenger - til vanlig. Men i denne saken synes jeg hun er helt på bærtur, og jeg gremmes når jeg leser svaret hennes. "Voldsomt til lynsjestemning"? "De er fortsatt barn"?

 

Jeg vet ikke hvor du har vokst opp, men i min barndom skjedde det aldri noe sånt. I alle de årene jeg gikk i barnehagen og på skolen skjedde det aldri noe sånt som det her. I alle de årene jeg har hatt sønnen min i barnehagen har det aldri skjedd noe lignende, heller ikke i barnehagen til niesen min, søsteren min eller fadderbarnet mitt. Dette er overhodet ikke normalt.

 

Ingen unger har en så dårlig idé som det her uten at det er noe skjellsettende, fundamentalt galt i oppdragelsen og hjemmemiljøet deres. Det er sjelden slike episoder skjer i barnehagen fordi det faen ikke er normal oppførsel blant barn som ikke vokser opp med å lære hva som er rett og galt, eller blir fulgt opp av sine foreldre. VI reagerer på denne måten i denne tråden fordi det FAEN IKKE ER NORMALT av femåringer(!) å holde på sånn. Disse barna trenger hjelp. Foreldrene trenger en smekk for ikke å ha fortalt at det er vondt å bli slått med en stein, og barnehagen trenger et seriøst spark der sola aldri skinner for deres måte å takle situasjonen på.

 

Å råde HI til å ha "is i magen" er det dummeste jeg noen gang har hørt. På hvilken måte gagner det sønnen hennes, de voldelige barna eller barnehagen å se an situasjonen? Er du våken? Hallo?

 

Å anmelde til kommunen og sende bekymringsmelding til barnevernet er det minste HI bør gjøre.

 

Anonymous poster hash: 233a0...ffc

 

Å ha "is i magen" og gå på møtet og oppføre seg som et vettugt menneske gir antagelig langt bedre grunnlag for å finne gode løsninger på denne saken enn å rase inn og oppføre seg som en rabiesbefengt grevling, som en del av dere foreslår. Store avgjørelser, som å bytte barnehage for sønnen, som tas når man er veldig opprørt og følelsesladet er ikke nødvendigvis de beste. På hvilken måte mener du det gavner barnet til HI at hun og mannen raser, skriker, skjeller og smeller, anmelder til høyre og venstre og oppfører seg som gale? De skal da i et møte med andre voksne mennesker, og de fleste møter blir langt mer fruktbare når folk oppfører seg greit. 

 

HI sitter også fortsatt med treåringens versjon av dette, og det personalet så da de dukket opp. Kanskje det er greit å få hele historien? Jeg sier ikke at det er noe som forsvarer det femåringene gjorde, men en forklaring kan stille ting i et annet lys. Om de grep treåringen ut av det blå og dro han med seg og slo han, så gir det et helt annet bilde enn om de alle tre lekte sammen, og leken tok en gal retning. I de 17 årene jeg har jobbet i barnehage har jeg sett mye rart, og det har hent at barn har blitt skadet uten at det har vært vondt ment fra det andre barnets side. Vi som sitter på nettet og leser dette har ikke noe grunnlag til å trekke konklusjoner om gjerningsbarna. Vi vet at de har gjort noe dumt, fektet med en pinne, satt seg på og slått, og at treåringen ble veldig redd, men vi vet ikke om dette var en del av en lek og at de vanligvis er greie gutter, eller om dette er barn med problemer. Dette er ting som barnehagen må ta tak i, og som ikke en gang HI har krav på å få innsikt i. Det er godt mulig at du aldri var borti situasjoner gjennom din barndom der ting gikk galt, eller kunne ha gått galt, men jeg vet at jeg, som barn, holdt på å tenne på en skog, lurte lillesøsteren min til å hoppe ned fra taket med en paraply, og en del annet dumt. Ikke fordi foreldrene mine var grusomme eller fordi jeg hadde adferdsvansker, men fordi jeg var et barn med et barns begrensede evne til konsekvenstenking (som forøvrig ikke er ferdig utviklet før i 20-25 års alder). Heldigvis hadde jeg voksne rundt meg som forsto at når ting gikk galt, så var det ikke fordi jeg var et djevelfrø, men fordi jeg var for liten til å forutse.

 

Til sist..."foreldrene trenger en smekk for ikke å ha fortalt at det er vondt å bli slått med en stein"? Seriøst? Jeg tror du har noen illusjoner omkring barneoppdragelse som ikke er helt rotfesta i virkeligheten. Tror du virkelig at fordi du som voksen har sagt noe til barnet ditt, så vil det aldri teste det ut på egenhånd? Hm...

[Anonym bruker]

Ville ikke tatt gutten ut av barnehagen. Men hadde krevd at de to andre guttene var inne når din gutt sin avdeling er ute, så får heller de eller deres avdeling være ute senere. Evt krevd at de deler uteområdet i to, slik at de største barna er på en annen plass enn din gutt. For om du sender han tilbake og de store barna er rundt han med en gang vil han nok føle seg utrygg. I tillegg bør han få tett oppfølging ved at en voksne hele tiden er i nærheten av han.

Jobber selv i barnehage, vet at man ikke som voksen kan få med seg alt, spesielt de dagene da det er sparing, syke ansatte ol, slik at det blir lavere voksentetthet. Men å seriøst være så frekke å si at det er sånt som skjer, nei unnskyld meg, de burde legge seg helt flate. 

Sørg også for å se hva som står i skademeldingen. Det kan bli aktualt med erstatning for skader og i tillegg skal de betale utgifter som følger med dette, så sørg for at det er en godt og detaljert skrevet skademelding. 

Håper det går bra med gutten din, føler virkelig med dere

Anonymous poster hash: 487b3...4f8

[Anonym bruker]

Sånt som skjer??? At voksne med ansvar for barn har nerver til å si noe sånt!! Jeg hadde grått og spydd i fortvilelse dersom jeg var den som ikke så ungene forsvinne på mi vakt!! Jeg hadde faktisk slutta i jobben i frykt for å gjøre flere brølere som dette. Er så sint at jeg rister! Jeg jobber på SFO av og til og har haukeblikk og går runder hele tiden. Det gjør at ungene ikke tør å finne på noe annet enn å krangle om leker.

 

Det er høyst unormalt av 5 åringer å skambanke andre forsvarsløse barn, de må få hjelp før de tar liv av dyr eller mennesker. Dette må tas særdeles alvorlig. Det ble utført barnedrap på et barn, av barn, bare 50 meter unna der jeg bodde for mange år siden, jeg husker det med gru!

 

Fy faen!!! Alarmklokkene ringer, lag et helvete! Folk må slutte å være naive og godta alt mulig.

 

God bedring til gullgutten <3

 

Hilsen førstegangs med gutt i magen..

 

Anonymous poster hash: fee31...e35

 

Silje-saken?

 

Anonymous poster hash: 5d2c6...8ce

[BillieNickwill]

 

 

 

Jeg er ofte enig med "Himmel og hav", og synes hun har mange gode synspunkter og poenger - til vanlig. Men i denne saken synes jeg hun er helt på bærtur, og jeg gremmes når jeg leser svaret hennes. "Voldsomt til lynsjestemning"? "De er fortsatt barn"?

 

Jeg vet ikke hvor du har vokst opp, men i min barndom skjedde det aldri noe sånt. I alle de årene jeg gikk i barnehagen og på skolen skjedde det aldri noe sånt som det her. I alle de årene jeg har hatt sønnen min i barnehagen har det aldri skjedd noe lignende, heller ikke i barnehagen til niesen min, søsteren min eller fadderbarnet mitt. Dette er overhodet ikke normalt.

 

Ingen unger har en så dårlig idé som det her uten at det er noe skjellsettende, fundamentalt galt i oppdragelsen og hjemmemiljøet deres. Det er sjelden slike episoder skjer i barnehagen fordi det faen ikke er normal oppførsel blant barn som ikke vokser opp med å lære hva som er rett og galt, eller blir fulgt opp av sine foreldre. VI reagerer på denne måten i denne tråden fordi det FAEN IKKE ER NORMALT av femåringer(!) å holde på sånn. Disse barna trenger hjelp. Foreldrene trenger en smekk for ikke å ha fortalt at det er vondt å bli slått med en stein, og barnehagen trenger et seriøst spark der sola aldri skinner for deres måte å takle situasjonen på.

 

Å råde HI til å ha "is i magen" er det dummeste jeg noen gang har hørt. På hvilken måte gagner det sønnen hennes, de voldelige barna eller barnehagen å se an situasjonen? Er du våken? Hallo?

 

Å anmelde til kommunen og sende bekymringsmelding til barnevernet er det minste HI bør gjøre.

 

Anonymous poster hash: 233a0...ffc

 

Å ha "is i magen" og gå på møtet og oppføre seg som et vettugt menneske gir antagelig langt bedre grunnlag for å finne gode løsninger på denne saken enn å rase inn og oppføre seg som en rabiesbefengt grevling, som en del av dere foreslår. Store avgjørelser, som å bytte barnehage for sønnen, som tas når man er veldig opprørt og følelsesladet er ikke nødvendigvis de beste. På hvilken måte mener du det gavner barnet til HI at hun og mannen raser, skriker, skjeller og smeller, anmelder til høyre og venstre og oppfører seg som gale? De skal da i et møte med andre voksne mennesker, og de fleste møter blir langt mer fruktbare når folk oppfører seg greit.

 

HI sitter også fortsatt med treåringens versjon av dette, og det personalet så da de dukket opp. Kanskje det er greit å få hele historien? Jeg sier ikke at det er noe som forsvarer det femåringene gjorde, men en forklaring kan stille ting i et annet lys. Om de grep treåringen ut av det blå og dro han med seg og slo han, så gir det et helt annet bilde enn om de alle tre lekte sammen, og leken tok en gal retning. I de 17 årene jeg har jobbet i barnehage har jeg sett mye rart, og det har hent at barn har blitt skadet uten at det har vært vondt ment fra det andre barnets side. Vi som sitter på nettet og leser dette har ikke noe grunnlag til å trekke konklusjoner om gjerningsbarna. Vi vet at de har gjort noe dumt, fektet med en pinne, satt seg på og slått, og at treåringen ble veldig redd, men vi vet ikke om dette var en del av en lek og at de vanligvis er greie gutter, eller om dette er barn med problemer. Dette er ting som barnehagen må ta tak i, og som ikke en gang HI har krav på å få innsikt i. Det er godt mulig at du aldri var borti situasjoner gjennom din barndom der ting gikk galt, eller kunne ha gått galt, men jeg vet at jeg, som barn, holdt på å tenne på en skog, lurte lillesøsteren min til å hoppe ned fra taket med en paraply, og en del annet dumt. Ikke fordi foreldrene mine var grusomme eller fordi jeg hadde adferdsvansker, men fordi jeg var et barn med et barns begrensede evne til konsekvenstenking (som forøvrig ikke er ferdig utviklet før i 20-25 års alder). Heldigvis hadde jeg voksne rundt meg som forsto at når ting gikk galt, så var det ikke fordi jeg var et djevelfrø, men fordi jeg var for liten til å forutse.

 

Til sist..."foreldrene trenger en smekk for ikke å ha fortalt at det er vondt å bli slått med en stein"? Seriøst? Jeg tror du har noen illusjoner omkring barneoppdragelse som ikke er helt rotfesta i virkeligheten. Tror du virkelig at fordi du som voksen har sagt noe til barnet ditt, så vil det aldri teste det ut på egenhånd? Hm...

Enig i første del. Det er fornuftig å ha is i magen før første møte, oppføre seg rolig og fornuftig, og spare anmeldelser, fylkeslege, advokat og you name it til man ser hvor dette bærer i vei.

 

Jeg er imidlertid sterkt uenig i at dette kan skje grunnet dårlig dømmekraft hos barna. Hadde de vært 2/3 år, ok, kanskje. Men 5? No way! Dette er fullstendig unormal og uakseptabel oppførsel fra 5-åringer! Og det er overhodet ikke sammenlignbart med å sende søster ut fra taket med paraply. Et barn kan forestille seg at det går bra fordi man flyr ned med paraplyen. Det er noe helt annet enn med viten og vilje gjøre et lite barn vondt.

[Anonym bruker]

Når de sa sånn som skjer tenker jeg det er en måte de prøver å "legge det på hylla", slippe masse bråk etterpå. Men vet du hva. Dettr må virkelig tas tak i ! Sånn skal ikke skje i barnehagen. Snakk ut på møtet. Snakk med foreldrene til de andre barna. Krev bedee oppfølging og tilayn av gutten din. Evt krev å få skifte barnehage!! Føler ned deg stay strong.

 

Anonymous poster hash: d3206...121

[Anne-B.]

God bedring til gutten din, så fryktelig urettferdig at han skulle få en slik opplevelse.

 

Jeg ville byttet barnehage.

[Anonym bruker]

Jeg mener at dette er "sånn som KAN skje";, så enig med de ansatte der. Det er UMULIG og følge med alle barn 100% hele tiden. Det som derimot KAN virke bekymringsverdig er at det ikke blir tatt mer alvorlig det som har skjedd. Alvorlige ting som ikke BURDE skje, men som likevel har skjedd, skal jo ikke bare skyves unna på samme måte som andre "ulovlige "handlinger som snike i kø og dra en liten løgn....

 

Nå vet vi ikke historien til de to guttene de gjelder, men jeg synes IKKE det er normalt av "Normale" barn og gjøre slike ting..Ikke en gang 5åringer..Og bite litt, dytte et annet barn til side, eller si stygge ord, det er en ting, og noe man kan unnskylde med at de ikke skjønner konsekvens for offer,-men sen slik bevisst VOLDELIG handling som her beskrives? Ikke sikkert det er noe galt hjemme, men at det er "Noe" med ene (som da har dratt med seg den andre)eller begge barna er da den eneste muligheten.

 

Nå har jeg en del venner og familie i skole/SFO og barnehage, og det finnes mange barn med så inkompetente og egoistiske foreldre, som til tross for det er så ressursterke at de skaper STORE problem, ikke bare for ansatte, men de andre barna, foreldre, barnehagen/skolen i heleht, ja hele KOMMUNEN kan slite med enkelte foreldre..Fordi de har så en så "virkelighetsfjern" oppfatning av barnet sitt, livet sitt, meningene sine og samtidig innehar så utrolig mye ressurser til og ødelegge for resten av omverdenen for og få gjennom dette....

 

Det kan godt hende disse guttene har gjort andre ting før, at ting har blitt gjort og/eller er iferd med og gjøres, men jeg tror noen ehr inne ville blitt SKREMT over hva enkelte foreldre er i stand til og få gjennomfrt for sien barn,- eller egentlig bare for seg selv.........

 

Håper det går bra med dere iallefall. Tenk på at DIN sønn ahr ene famiie som stiller opp go passer på og at han er normal, frsik og oppegående go reagere helt sundt De guttene som GJORDE det derimot, har på en eller annen måte problem,- og til syvende og sist vil nok din gutt komme seirende ut av barndommen.............Om det er noen trøst.

Anonymous poster hash: a3d7b...a46

[Iiiiik]

For en forferdelig opplevelse! Jeg kan ikke skjønne annet enn at det personalet du snakket med i går var like lamslåtte som en del av dem som har svart i denne tråden og at de dermed har uttalt seg veldig klønete. Det er klart det ikke er sånt som skjer og det er klart at de må legge seg flate. De må se på rutinene for utelek, for voksenoppsyn og på rutinene ved krisehåndtering.

 

Jeg ville begynt med møtet sammen med barnehagen og hørt hva de tenker nå. Det er viktig at barnevernsjefen informeres, men det er ikke sikkert det er avgjørende at han/hun deltar akkurat i dag. Hvordan kunne dette vært unngått, hva vil de gjøre fremover for å unngå tilsvarende episoder og hvordan vil de jobbe med den konkrete hendelsen. Du har jo ikke rett til å vite hvordan disse to 5-åringene har det hjemme (strengt tatt har de ikke en gang lov til å si hvem de var), men du har rett på informasjon om hvorvidt barnehagen håndterer det i samarbeid med deres foreldre. Hvis foreldrene til disse andre to har litt vett, tar de selv kontakt med deg og beklager og sier noe om hvordan de vil håndtere det overfor barna sine. Forhåpentligvis må barna selv også unnskylde på et eller annet vis.

 

For meg er ikke hendelsen innenfor det normale, men det er slett ikke sikkert det er noe alvorlig galt verken med guttene eller med deres oppvekst og oppdragelse. En 5-åring begynner å skjønne forskjell på rett og galt og de fleste 5-åringer har en "theory of mind", det vet altså at det som er innenfor deres eget hode er noe annet enn det som er innenfor en annens hode. Samtidig er 5-åringer fortsatt så små at de to kan ha spilt hverandre opp, de kan ha glemt at 3-åringen er en person med følelser og smerteopplevelse. Det er jo langt mer sentralt å få dem til å innse hva som skjedde og hvor galt det kunne gått enn å lynsje dem.

 

Jeg ville avventet dette med barnehagebytte og jeg ville heller ikke holdt ungen unna barnehagen for lenge. Han kan ha fått et traume, dette kan utvikle seg til angst for store grupper. Hvis mamma og pappa understreker at dit kan du ikke gå mer, kan han oppfatte det både som at de mener det er litt hans feil og som at de voksne enten må holde ham hjemme eller sende ham inn i noe helt utrygt. Hvis han må beskyttes fra den store gruppen her, hvordan kan han da stole på at en annen stor gruppe er trygg nok? Det er viktig at han lærer at de voksne tar ansvar for hans sikkerhet og at denne sikkerheten kan etableres også utenfor husets fire vegger.

 

Og lykke til med møtet i dag! Jeg synes du virker samlet og klok i en helt ekstrem situasjon. Gutten din er heldig som har deg.

Endret 21. august 2013 av Iiiiik

[Anonym bruker]

Barnehagen tar tydeligvis tak i dette. I går var det en uheldig ansatt som sa at "det er sånt som skjer", antagelig i fullt sjokk selv over hva som hadde skjedd, men de har likevel planlagt et møte i dag med HI, så de er jo ikke ferdig med saken likevel. Den ansatte ante antagelig ikke hva hun skulle si i det hele tatt i går og valgte noen uheldige ord. Det er ikke dermed sagt at HI må melde til politi osv likevel. 

 

Jeg er veldig enig med Himmel og hav i at det å holde seg rolig under møtet i dag er en veldig god ide, så får man eksplodere hvis barnehagen i dag viser at de ikke tar dette alvorlig. Jeg regner med at barnehagen i dag legger seg flate uten at HI trenger å være sint i det hele tatt og at de allerede før møtet med HI i dag, har begynt å legge en plan for hva de skal gjøre videre. Både for HI sin sønn og for de to andre guttene.

Anonymous poster hash: c14ea...0b9

[Anonym bruker]

For en forferdelig opplevelse! Jeg kan ikke skjønne annet enn at det personalet du snakket med i går var like lamslåtte som en del av dem som har svart i denne tråden og at de dermed har uttalt seg veldig klønete. Det er klart det ikke er sånt som skjer og det er klart at de må legge seg flate. De må se på rutinene for utelek, for voksenoppsyn og på rutinene ved krisehåndtering.

 

Jeg ville begynt med møtet sammen med barnehagen og hørt hva de tenker nå. Det er viktig at barnevernsjefen informeres, men det er ikke sikkert det er avgjørende at han/hun deltar akkurat i dag. Hvordan kunne dette vært unngått, hva vil de gjøre fremover for å unngå tilsvarende episoder og hvordan vil de jobbe med den konkrete hendelsen. Du har jo ikke rett til å vite hvordan disse to 5-åringene har det hjemme (strengt tatt har de ikke en gang lov til å si hvem de var), men du har rett på informasjon om hvorvidt barnehagen håndterer det i samarbeid med deres foreldre. Hvis foreldrene til disse andre to har litt vett, tar de selv kontakt med deg og beklager og sier noe om hvordan de vil håndtere det overfor barna sine. Forhåpentligvis må barna selv også unnskylde på et eller annet vis.

 

For meg er ikke hendelsen innenfor det normale, men det er slett ikke sikkert det er noe alvorlig galt verken med guttene eller med deres oppvekst og oppdragelse. En 5-åring begynner å skjønne forskjell på rett og galt og de fleste 5-åringer har en "theory of mind", det vet altså at det som er innenfor deres eget hode er noe annet enn det som er innenfor en annens hode. Samtidig er 5-åringer fortsatt så små at de to kan ha spilt hverandre opp, de kan ha glemt at 3-åringen er en person med følelser og smerteopplevelse. Det er jo langt mer sentralt å få dem til å innse hva som skjedde og hvor galt det kunne gått enn å lynsje dem.

 

Jeg ville avventet dette med barnehagebytte og jeg ville heller ikke holdt ungen unna barnehagen for lenge. Han kan ha fått et traume, dette kan utvikle seg til angst for store grupper. Hvis mamma og pappa understreker at dit kan du ikke gå mer, kan han oppfatte det både som at de mener det er litt hans feil og som at de voksne enten må holde ham hjemme eller sende ham inn i noe helt utrygt. Hvis han må beskyttes fra den store gruppen her, hvordan kan han da stole på at en annen stor gruppe er trygg nok? Det er viktig at han lærer at de voksne tar ansvar for hans sikkerhet og at denne sikkerheten kan etableres også utenfor husets fire vegger.

 

Og lykke til med møtet i dag! Jeg synes du virker samlet og klok tross alt.

Ja, det er viktig at gutten ser at de voksne tar ansvar for å beskytte han og den beskyttelsen kan også være i form av at de voksne(her foreldrene) bytter bhg. Om foreldrene føler de ikke kan stole på bhg skjønner jeg godt de bytter- hadde antagelig gjort det selv. Et barn som har opplevd dette kan en ikke ta sjanser med, og det ville være katastrofalt om det skulle skje igjen med de samme barna.

 

Anonymous poster hash: d5576...bb4

[Anonym bruker]

"Sånt som skjer...?!"
Går det virkelig an å lire ut av seg noe så dumt?

Her i byen var det for noen år tilbake en tragisk ulykke hvor ei jente døde etter å ha blitt kvalt, da hun klatret i tre med hjelm og ble hengende fast. Og, ja, det kan skje, men skal man da bare si til foreldrene "shit happens"..?`

Dette er jo veldig alvorlig i og med at sønnen din kanskje får livsvarig skade på øyet og så er det den holdningen man skal bli møtt med i barnehagen?!

Anonymous poster hash: 23a3b...ec3