Låsninger i nakke og rygg - KISS

[Anonym bruker]

Hei

 

Lurer på om noen av dere har erfaringer med låsninger i nakke, rygg og bekken (KISS) hos små barn? Min sønn er 13 måneder og har vært utrolig treg motorisk hele veien. Vi har/er vært veldig bekymret for ham. 

 

Nylig var vi, etter tips fra en nabo, hos kiropraktor som fant flere låsninger i nakke, rygg og bekken. Etter fire behandlinger hos kiro har utviklingen hans vært helt utrolig. Han har lært seg å sette seg opp selv, har begynt og krabbe og reiser seg opp etter møbler osv.  I tillegg klarer han nå å spise selv, selvom han fortsatt er litt klønete. Tidligere klarte han knapt selv å føre mat til munnen med fingrene.Vi får nå også oppfølging hos barnefysio på helsest.

 

Han har akkurat begynt i barnehagen, og der virker det som om de fokuserer mer på alt han IKKE kan. Han sitter veldig bra på gulvet nå, men fremdeles ikke helt rett i ryggen, og han klarer ikke å gå langsmed møbler (cruise), ei heller er han særlig flink til å gå når noen går med han mellom beina. Spising med skje er han laangt unna, men det virker som om han sakte men sikkert lærer nye ting hver dag nå.

 

Jeg forventer ikke at han skal begynne å gå med det første, men lurer på hvor raskt den motoriske utviklingen gikk for deres barn etter at de fikk riktig behandling? Når begynte de å gå? Har dere opplevd langtidseffekter/problemer? Er det andre ting jeg bør vite/være forberedt på? Barnehagen virker ikke å ha erfaring med dette. 

 

Anonymous poster hash: 6866f...5a0

Anonymous poster hash: 6866f...5a0

[Anonym bruker]

Hvordan er det mulig at kiss ikke ble oppdaget før så sent? Babyen må da ha vært plaget hele livet da? Kiss merker man somregel de første ukene etter fødsel...

 

Anonymous poster hash: 62d22...510

[Ikkesåallerværst]

Det er fult mulig, og jeg har hørt om flere som ikke har oppdaget det før sent. Gjerne fordi helsestasjonen har ment at skjevheten ikke er så synlig og at utviklingen ikke er unormalt treg.

 

Jeg har ikke erfaring selv, men husker ei i bhg som fikk behandling ved ett års alder. Hun hadde en voldsom utvikling først, men de store tingene (gå, sette seg ned selv) gikk det litt tregere med, men hun hadde tatt igjen jevnaldrende i løpet av halvåret, mener jeg å huske.

[Anonym bruker]

Det er fult mulig, og jeg har hørt om flere som ikke har oppdaget det før sent. Gjerne fordi helsestasjonen har ment at skjevheten ikke er så synlig og at utviklingen ikke er unormalt treg.

 

Jeg har ikke erfaring selv, men husker ei i bhg som fikk behandling ved ett års alder. Hun hadde en voldsom utvikling først, men de store tingene (gå, sette seg ned selv) gikk det litt tregere med, men hun hadde tatt igjen jevnaldrende i løpet av halvåret, mener jeg å huske.

 

Tusen takk for svar- det var jo oppløftende. Håper at det ordner seg rimelig kjapt her også.

Ja det er riktig at vi først fant det ut så sent. Jeg har mistenkt at det kunne være noe, men vi har forhørt oss (på helsestasjon, fysioterapeut, fastlege osv) og de har de sagt at han er en normal gutt, bare litt sen i utviklingen. Han har hele tiden holdt hodet på skeive, men har kunnet rotere nakken til begge sider. Da har de som har sett på han sagt at det ikke kan være kiss for de barna kan visst ikke rotere på nakken. Men det stemte altså ikke for min sønn, for hos ham fant de likevel flere låsninger i nakken. 

 

Anonymous poster hash: 6866f...5a0

[Anonym bruker]

 

Det er fult mulig, og jeg har hørt om flere som ikke har oppdaget det før sent. Gjerne fordi helsestasjonen har ment at skjevheten ikke er så synlig og at utviklingen ikke er unormalt treg.Jeg har ikke erfaring selv, men husker ei i bhg som fikk behandling ved ett års alder. Hun hadde en voldsom utvikling først, men de store tingene (gå, sette seg ned selv) gikk det litt tregere med, men hun hadde tatt igjen jevnaldrende i løpet av halvåret, mener jeg å huske.

 Tusen takk for svar- det var jo oppløftende. Håper at det ordner seg rimelig kjapt her også.Ja det er riktig at vi først fant det ut så sent. Jeg har mistenkt at det kunne være noe, men vi har forhørt oss (på helsestasjon, fysioterapeut, fastlege osv) og de har de sagt at han er en normal gutt, bare litt sen i utviklingen. Han har hele tiden holdt hodet på skeive, men har kunnet rotere nakken til begge sider. Da har de som har sett på han sagt at det ikke kan være kiss for de barna kan visst ikke rotere på nakken. Men det stemte altså ikke for min sønn, for hos ham fant de likevel flere låsninger i nakken.  Anonymous poster hash: 6866f...5a0

Jeg fatter ikke hvorfor dere ikke gikk tik kiropraktor/manuellterapeut før. Alle burde gå dit med babyene sine ved alle små avvik.

 

Anonymous poster hash: 62d22...510

[Lilla-Turkis]

Hei

Jeg har en sønn med Kiss. Jeg oppdaget det ganske tidlig da jeg har jobbet med barn med Kiss og kjente igjen de små tidlige symptomene. Min sønn hadde heller ikke de tydelige tegneneselv om han var ganske hardt rammet hadde ikke typisk "kolikk" skriking, slet ikke med amming, ble ikke skjev i ansikt og kropp osv.

Han begynte vi å behandle hos manuellterapaut når han var rett før 3 mnd gammel. Som manuellterapauten sa så var han en typisk baby med høy smerteterskel. Fysioterapaut og helsestasjon trodde ikke på meg så de la jeg fort på hylla. Mange Bhg har heller ikke erfaring og kompetanse på det så be om at de får inn en Fysioterapaut til å veilede de i tilrettelegging og trening i Bhg.

 

Jeg merket stor forskjell etter 1 og 2. Behandlinger da det verste i nakken ble tatt og han sov bedre, fikk hånd-munn koordinasjon, ville ligge mer på magen osv.

Så tok det vel 4-5 mnd til med behandling og øvelser hjemme før jeg merket enda bedre forbedring. Da hadde han en god periode med mye utvikling og tok nesten igjen jevngamle på mye. Så stoppet det litt opp igjen og han ble lenge i åle og sitte på bena med føttene bakover "modus". Han klarte ikke å sitte vanlig på rumpa med bena fremover og holde balansen før han var sikkert 13 mnd. Og samtidig med at han begynte å klare det så reiste han seg opp etter ting og begynte å krabbe på ca samme tiden. Så stod det litt stille igjen og vi bare lekte og motiverte til leker på bordet så han måtte bevege seg mere. Begynte å gå når han var 17 måneder og iløpet av 3-4 uker begynte han å løpe, sette seg på huk og opp igjen, gå i trapper mens han klarer å koordinere armene til å holde seg, spise selv med skje, og MASSE. Hvis jeg forklarer noen nye personer hvordan han var for 4 uker siden så tror de ikke på meg. Så nå må jeg si at jeg ser minimale forskjeller på han og de som er like gamle.

 

Vi går på baby/småbarns svømming 1 gang i uken og det tror jeg har gjort veldig mye positivt for han.

 

Krysser fingrene for dere

[Anonym bruker]

Så flott at sønnen din klarer seg så bra nå! Når du forteller om din sønn er det akkurat som du snakker om min. Kjenner igjen så mye av det du sier. Han er 13 måneder nå og reiser seg opp etter alt, krabber i vei og virker veldig glad for endelig å ha oppdaget verden på en ny måte. Men han går ikke langsmed ting ennå. Tror ikke han har balansen. VI skal forsøke å leke med han på bordet slik som dere har gjort, så får vi håpe at han kanskje klarer å gå litt etterhvert. Blir veldig glad og optimistisk av å høre en historie som din. Det er skremmende lite kunnskap om kiss i helsevesenet, og jeg var ikke klar over hvor store konskevenser låsninger i nakken har for et barns generelle utvikling før jeg fikk oppleve det selv. 

Anonymous poster hash: 6866f...5a0

[Lilla-Turkis]

Så flott at sønnen din klarer seg så bra nå! Når du forteller om din sønn er det akkurat som du snakker om min. Kjenner igjen så mye av det du sier. Han er 13 måneder nå og reiser seg opp etter alt, krabber i vei og virker veldig glad for endelig å ha oppdaget verden på en ny måte. Men han går ikke langsmed ting ennå. Tror ikke han har balansen. VI skal forsøke å leke med han på bordet slik som dere har gjort, så får vi håpe at han kanskje klarer å gå litt etterhvert. Blir veldig glad og optimistisk av å høre en historie som din. Det er skremmende lite kunnskap om kiss i helsevesenet, og jeg var ikke klar over hvor store konskevenser låsninger i nakken har for et barns generelle utvikling før jeg fikk oppleve det selv.  Anonymous poster hash: 6866f...5a0

Ja. Min var på samme nivå som ditt barn på den alderen. Men jeg var bare sjeleglad når han begynte å krabbe for vet hvor viktig og vesentlig det er for all videre utvikling av muskler, koordinasjon og hjernens utvikling. Så da slappet jeg mye mer av og tenkte at jo lengre han krabber jo bedre er det nesten. Begynte ikke å holde han i hendene for å oppmuntre til å gå før han var rundt 15 mnd. Lot han styre det han klarte selv. Da hadde han såpass balanse at han holdt seg med en hånd til bordplata osv. Og krabbe-klatre klarte han, så opp i sofa og overalt var ikke noe problem.

 

Var hos en oppfølging i dag etter lang sommerferie og nå ser manuellterapaut og Fysioterapaut at han har bygd opp muskulaturen foran som han manglet i forholdt til ryggen. Har fortsatt en dominant side i forholdt til hvilken ben han setter først i trapp osv. Da han fortere mister balansen om det andre skal først. Men samtidig er det veldig vanlig for små barn også skifter de litt på. Mens han her trenger litt hjelp bare til å også bruke det andre.

 

Masse lykke til.

[Prompeloff]

Snuppa vår hadde/har KISS. Hun hadde ganske sen motorisk utvikling hele veien, men den var likevel innenfor normalen. Jeg oppdaget det først ved at hun kun rullet en vei. Samtidig hadde hun favorittstilling. Vi fikk henvisning til fysio ved helsestasjonen pga favorittstilling, men hun ble "friskmeldt" like rundt 6 mnd alder. Vi var ikke fornøyd, og var ganske overbevist om at hun hadde utfordringer. Hun sov dårlig, og lå i såkalt bananstilling. Vi spurte helsestasjonen om kiropraktor tidlig, men ble fortalt at de alltid fant låsninger, og at vi ikke trengte å vurdere det. Snuppa krabbet og satt seg opp selv når hun var rundt 11 mnd, og vi ble fortalt at så lenge hun krabbet så var det ingen grunn til bekymring. Problemet var at hun ikke ville reise seg opp og gå. Hun satt heller aldri med rumpa på gulvet med bena foran seg. Hun foretrakk hele tiden å sitte på knærne. Etterhvert begynte hun å gå på knærne. Dette holdt hun på med lenge. 

 

Vi var veldig bekymret når hun ikke gikk selv på kontrollen når hun var 18mnd. På det tidspunktet klarte hun å gå om hun holdt oss i hendene, men hun nektet å slippe taket. Vi bestemte oss da for å ta henne til kiropraktor. Det viste seg da at hun hadde låsninger på hele venstre side. Vi merket bedring allerede etter første behandling, og hun gikk selv når hun var omtrent 20 mnd. Vi går fortsatt til kontroller hos kiropraktor, og hun har tilsammen hatt 6 behandlinger. I dag er hun over 2 år, og hun løper og hopper, men vi ser fortsatt at hun er litt skjev på venstre side.

 

Vi er ganske frustrert på helsestasjonen, og vi har lært at vi alltid skal følge intuisjonen vår. Jeg har hele tiden vært bekymret, men føler jeg ikke har blitt tatt på alvor. Det verste er at jeg sitter igjen med en følelse av at jeg sviktet min datter. Hun har trolig hatt mye smerter i løpet av sitt første leveår, og dette kunne trolig vært unngått om hun hadde fått behandling før. Det er ingen garanti for at hennes motoriske utvikling hadde gått raskere, men hun hadde nok blitt spart for smerter. Vi har forøvrig fått oppfølging på barneavdelinga på sykehuset i ettertid, for å utelukke CP. 

 

Det er kjempebra at sønnen din får behandling, og jeg regner med at du vil se at den motoriske utviklingen går raskere enn tidligere. Lykke til videre

[Anonym bruker]

Snuppa vår hadde/har KISS. Hun hadde ganske sen motorisk utvikling hele veien, men den var likevel innenfor normalen. Jeg oppdaget det først ved at hun kun rullet en vei. Samtidig hadde hun favorittstilling. Vi fikk henvisning til fysio ved helsestasjonen pga favorittstilling, men hun ble "friskmeldt" like rundt 6 mnd alder. Vi var ikke fornøyd, og var ganske overbevist om at hun hadde utfordringer. Hun sov dårlig, og lå i såkalt bananstilling. Vi spurte helsestasjonen om kiropraktor tidlig, men ble fortalt at de alltid fant låsninger, og at vi ikke trengte å vurdere det. Snuppa krabbet og satt seg opp selv når hun var rundt 11 mnd, og vi ble fortalt at så lenge hun krabbet så var det ingen grunn til bekymring. Problemet var at hun ikke ville reise seg opp og gå. Hun satt heller aldri med rumpa på gulvet med bena foran seg. Hun foretrakk hele tiden å sitte på knærne. Etterhvert begynte hun å gå på knærne. Dette holdt hun på med lenge. 

 

Vi var veldig bekymret når hun ikke gikk selv på kontrollen når hun var 18mnd. På det tidspunktet klarte hun å gå om hun holdt oss i hendene, men hun nektet å slippe taket. Vi bestemte oss da for å ta henne til kiropraktor. Det viste seg da at hun hadde låsninger på hele venstre side. Vi merket bedring allerede etter første behandling, og hun gikk selv når hun var omtrent 20 mnd. Vi går fortsatt til kontroller hos kiropraktor, og hun har tilsammen hatt 6 behandlinger. I dag er hun over 2 år, og hun løper og hopper, men vi ser fortsatt at hun er litt skjev på venstre side.

 

Vi er ganske frustrert på helsestasjonen, og vi har lært at vi alltid skal følge intuisjonen vår. Jeg har hele tiden vært bekymret, men føler jeg ikke har blitt tatt på alvor. Det verste er at jeg sitter igjen med en følelse av at jeg sviktet min datter. Hun har trolig hatt mye smerter i løpet av sitt første leveår, og dette kunne trolig vært unngått om hun hadde fått behandling før. Det er ingen garanti for at hennes motoriske utvikling hadde gått raskere, men hun hadde nok blitt spart for smerter. Vi har forøvrig fått oppfølging på barneavdelinga på sykehuset i ettertid, for å utelukke CP. 

 

Det er kjempebra at sønnen din får behandling, og jeg regner med at du vil se at den motoriske utviklingen går raskere enn tidligere. Lykke til videre

 

 

Takk igjen for veldig oppmuntrende historie. Det er utrolig godt å høre om lignende barn der alt ender godt.

Stusset litt på at de mistenkte CP hos datteren din. Var det bare fordi hun gikk på knærne? Eller var det også andre tegn?

 

Vi har også vært så veldig bekymret for at det kunne være noe galt med vår sønn, men det virker som om han raskt tar innpå de andre barna nå. Jeg tenker også mye på alle smertene han må ha hatt. Men nå kjenner jeg at jeg slapper litt mer av, det ser ut som om det meste ordner seg nå. Han ble nettopp 14 måneder og går ikke langsmed bordet enda, så han er nok langt unna å gå. Men han gjør bittesmå fremskritt hver dag, så en dag er nok også han på beina med de andre.

 

 

Anonymous poster hash: 6866f...5a0

[Prompeloff]

 

Snuppa vår hadde/har KISS. Hun hadde ganske sen motorisk utvikling hele veien, men den var likevel innenfor normalen. Jeg oppdaget det først ved at hun kun rullet en vei. Samtidig hadde hun favorittstilling. Vi fikk henvisning til fysio ved helsestasjonen pga favorittstilling, men hun ble "friskmeldt" like rundt 6 mnd alder. Vi var ikke fornøyd, og var ganske overbevist om at hun hadde utfordringer. Hun sov dårlig, og lå i såkalt bananstilling. Vi spurte helsestasjonen om kiropraktor tidlig, men ble fortalt at de alltid fant låsninger, og at vi ikke trengte å vurdere det. Snuppa krabbet og satt seg opp selv når hun var rundt 11 mnd, og vi ble fortalt at så lenge hun krabbet så var det ingen grunn til bekymring. Problemet var at hun ikke ville reise seg opp og gå. Hun satt heller aldri med rumpa på gulvet med bena foran seg. Hun foretrakk hele tiden å sitte på knærne. Etterhvert begynte hun å gå på knærne. Dette holdt hun på med lenge. 

 

Vi var veldig bekymret når hun ikke gikk selv på kontrollen når hun var 18mnd. På det tidspunktet klarte hun å gå om hun holdt oss i hendene, men hun nektet å slippe taket. Vi bestemte oss da for å ta henne til kiropraktor. Det viste seg da at hun hadde låsninger på hele venstre side. Vi merket bedring allerede etter første behandling, og hun gikk selv når hun var omtrent 20 mnd. Vi går fortsatt til kontroller hos kiropraktor, og hun har tilsammen hatt 6 behandlinger. I dag er hun over 2 år, og hun løper og hopper, men vi ser fortsatt at hun er litt skjev på venstre side.

 

Vi er ganske frustrert på helsestasjonen, og vi har lært at vi alltid skal følge intuisjonen vår. Jeg har hele tiden vært bekymret, men føler jeg ikke har blitt tatt på alvor. Det verste er at jeg sitter igjen med en følelse av at jeg sviktet min datter. Hun har trolig hatt mye smerter i løpet av sitt første leveår, og dette kunne trolig vært unngått om hun hadde fått behandling før. Det er ingen garanti for at hennes motoriske utvikling hadde gått raskere, men hun hadde nok blitt spart for smerter. Vi har forøvrig fått oppfølging på barneavdelinga på sykehuset i ettertid, for å utelukke CP. 

 

Det er kjempebra at sønnen din får behandling, og jeg regner med at du vil se at den motoriske utviklingen går raskere enn tidligere. Lykke til videre

 

 

Takk igjen for veldig oppmuntrende historie. Det er utrolig godt å høre om lignende barn der alt ender godt.

Stusset litt på at de mistenkte CP hos datteren din. Var det bare fordi hun gikk på knærne? Eller var det også andre tegn?

 

Vi har også vært så veldig bekymret for at det kunne være noe galt med vår sønn, men det virker som om han raskt tar innpå de andre barna nå. Jeg tenker også mye på alle smertene han må ha hatt. Men nå kjenner jeg at jeg slapper litt mer av, det ser ut som om det meste ordner seg nå. Han ble nettopp 14 måneder og går ikke langsmed bordet enda, så han er nok langt unna å gå. Men han gjør bittesmå fremskritt hver dag, så en dag er nok også han på beina med de andre.

 

 

Anonymous poster hash: 6866f...5a0

 

De mistenkte vel aldri CP, men det er det de kontrollerer på barneavdeling, om barnet ikke går før det er 18 mnd. Hun hadde ingenting som tydet på CP, annet enn sen motorisk utvikling. Jeg tenker at de kanskje burde fanget opp en eventuell CP hos lege på helsestasjonen, men jeg har hørt at de ikke alltid gjør det. Min datter har vært tidlig ute språklig, og dette var og en av grunnene til at det ikke ble mistenkt at hun hadde CP.

 

Det er bra at dere ser fremskritt. Før du vet ordet av det har du fulltidsjobb med å løpe etter han!