Kan noen være så snill å forklare meg alt om veien til å kunne få innvilget prøverør?

[Anonym bruker]

Har søkt litt på nettet, og jeg finner såklart masse om prøverørsmetoden, men hvordan finner man ut at det er det som skal til? Noen må prøve pergo først osv? Jeg og min samboer har prøvd å få barn siden 2006....begynner å bli noen år Dessverre har jeg vært ekstremt overvektig, med en bmi på nesten 50!! Derfor har jeg aldri lest meg opp på temaet om prøverørsmetoden osv fordi jeg har visst at jeg aldri ville fått det innvilget.

Nå derimot har jeg en bmi på 32 så nå er håpet større enn noen gang!

 

Håper noen orker å ta seg tid til å forklare mye rart for ei som er helt "grønn"

 

Tusen takk!

Anonymous poster hash: 1280b...e20

[Anonym bruker]

Hei,

Gratulerer m vektnedgangen .

Jeg har gått gjennom det offentlige, og slik var veien da. Du må ta kontakt m fastlegen din som henviser deg til gynekolog. Der sjekker de livmoren og eggstokker m ultralyd og så tar man 2 -3 blodprøver iløpet av en måned for å sjekke hormonene og stoffskifte. Mannen leverer sædprøve. Har du pcos prøver man ofte m tabletter(pergo) har jeg skjønt. Hvis ingenting galt, blir det en liten skikkehullsoperasjon for å sjekke passasjen i egglederene og endometriose. Etter dette blir søknad til ivf sendt til sykehuset. Etter 2 mnd fikk vi svar, så vente et par mnd til før vi kom til samtale. Med oss ville de prøve inseminasjon først, fordi de ikke fant noen årsak. Vi gjorde 3 forsøkt m det før ivf. Skal igang m 2 ivf forsøk nå. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 63b63...ec2

[Anonym bruker]

Hei,

Gratulerer m vektnedgangen .

Jeg har gått gjennom det offentlige, og slik var veien da. Du må ta kontakt m fastlegen din som henviser deg til gynekolog. Der sjekker de livmoren og eggstokker m ultralyd og så tar man 2 -3 blodprøver iløpet av en måned for å sjekke hormonene og stoffskifte. Mannen leverer sædprøve. Har du pcos prøver man ofte m tabletter(pergo) har jeg skjønt. Hvis ingenting galt, blir det en liten skikkehullsoperasjon for å sjekke passasjen i egglederene og endometriose. Etter dette blir søknad til ivf sendt til sykehuset. Etter 2 mnd fikk vi svar, så vente et par mnd til før vi kom til samtale. Med oss ville de prøve inseminasjon først, fordi de ikke fant noen årsak. Vi gjorde 3 forsøkt m det før ivf. Skal igang m 2 ivf forsøk nå. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 63b63...ec2

Tusen takk for svar!

Dette blir veldig spennende!!

Jeg har pcos ja, men merker veldig lite til det nå som jeg har gått ned nesten 40 kg, så kunne sikkert vært greit å få sjekket hvordan ting egentlig er inni der

 

Anonymous poster hash: 1280b...e20

[Februarmamma 2011 og 14?]

Hei. Det spørs nok litt på alderen din også. For vår del var jeg 37 da jeg kontaktet min gynekolog (privat). Tok vel vanlig ultralydkontroll hva jeg kan huske og fikk med meg en haug med rekvisisjoner til blodprøver som skulle tas og rekvisisjon til sædprøve. Deretter ny time hvor vi begge møtte. Da sædprøven viste få svømmere og vi hadde prøvd >1 år, fylte hun ut søknad som ble sendt IVF-klinikken på Riksen.

 

Etter ca 2 måneder (inkl juleferie) fikk jeg tilsendt resept på et hormonpreparat som skulle tas + noe rekvisisjoner på blodprøver som skulle vise hvordan jeg responderte. Deretter innkalling til oppstart 4 mnd etter første kontakt med gynekolog. Selve oppstarten var ca 2 menssykluser etter det. På grunn av alderen min og diagnosen (mannlig) var det aldri aktuelt å prøve noe annet enn IVF/ICSI først.

 

(Går dere privat vil jeg tro prosessen går omtrent dobbelt så raskt.)

 

6 måneder etter første kontakt med gynekolog var jeg gravid på første forsøk. Søskenforsøk går det litt mere trådt med ;-)

Endret 20. august 2013 av Februarmamma 2011 og 14?

[Anonym bruker]

Hei. Det spørs nok litt på alderen din også. For vår del var jeg 37 da jeg kontaktet min gynekolog (privat). Tok vel vanlig ultralydkontroll hva jeg kan huske og fikk med meg en haug med rekvisisjoner til blodprøver som skulle tas og rekvisisjon til sædprøve. Deretter ny time hvor vi begge møtte. Da sædprøven viste få svømmere og vi hadde prøvd >1 år, fylte hun ut søknad som ble sendt IVF-klinikken på Riksen.

 

Etter ca 2 måneder (inkl juleferie) fikk jeg tilsendt resept på et hormonpreparat som skulle tas + noe rekvisisjoner på blodprøver som skulle vise hvordan jeg responderte. Deretter innkalling til oppstart 4 mnd etter første kontakt med gynekolog. Selve oppstarten var ca 2 menssykluser etter det. På grunn av alderen min og diagnosen (mannlig) var det aldri aktuelt å prøve noe annet enn IVF/ICSI først.

 

(Går dere privat vil jeg tro prosessen går omtrent dobbelt så raskt.)

 

6 måneder etter første kontakt med gynekolog var jeg gravid på første forsøk. Søskenforsøk går det litt mere trådt med ;-)

Vi har ikke tenkt til å ta dette privat, hvertfall ikke i første omgang. Det koster jo ekstremt mye, og selvom det så absolutt er verdt det vil jeg likevel benytte meg av hjelp fra det offentlige selv om ventetiden er lengre. Jeg er 27 år, så jeg har jo fortsatt tid..

HI

 

Anonymous poster hash: 1280b...e20

[Mottivert]

Hei du  

 

Jeg har også PCOS, så tenkte bare jeg skulle fortelle min historie Jeg viste ikke at jeg hadde det før jeg sluttet på p pillen og vi begynte å prøve. Jeg mistet mensen i flere måneder, og gikk til legen min, hun henviste meg til gyn.pol. på mitt lokale sykehus, der så de med en gang at jeg hadde PCOS. Jeg ble sendt på labben for å ta en del blodprøver, og ble henvist til fertilitetsklinikken på St.Olavs. Fikk brev fra dem etter noen få uker, og vi fikk komme på samtale før det hadde gått 3 måneder. Min kjære tok sæd-prøven der samtidig som vi var på samtale (vi bor ganske langt unna, og de har ikke utstyr til å ta slike prøver på labben på det lokale sykehuset) 

 

De prøvde først å gi meg en pergokur, og tok blodprøver for å sjekke om det hjalp på eggløsningen. Etter det gikk det noen måneder 7-8 tror jeg, så dro vi på ny samtale, med nye prøver. Da ble det bestemt at vi skulle over på ivf/prøverør. Jeg syntes det var vanskelig å ta det inn over meg, og det ble mye tanker om hva dette var, og hvordan "reisen" videre ville bli. Heldigvis har jeg en fantastisk samboer som er en utrolig støtte Det var bare å hoppe i det, og følge ordrene fra legene... hehehe.

 

For min del har det dessverre blitt få egg, og de har slitt litt med å finne rette doseringen på medisinene på mine 2 uttak. Etter uttak nr 2, der det ikke ble noe innsett (altså ingen av eggene ble befruktet) ble det bestemt at de skulle ta en kikkhull-operasjon for å svi bort noen eggposer/cyster. Vi med PCOS og som ikke har regelmessig mensen samler opp noen eggposer, og får man for mye stimulering av hormonmedisinene kan alle eggposene utvikle seg på en gang, og det er ikke noe de ønsker. Derfor fikk jeg denne operasjonen, slik at de kan gi meg høyere doser på medisinene. Jeg måtte gå ned 15 kg før operasjonen, for å komme på normal BMI. Hadde operasjonen i mai, og skal ha nytt forsøk i november

 

Det ble mye dette, men håper du forsto noe av det i alle fall Jeg vet lite om PCOS egentlig, men har lært masse bare i denne prosessen, og også masse her inne på forumet Uansett så råder jeg deg til å ta en gyn.undersøkelse og ta det der fra Du er heldig som er så ung enda Men det tar likevel en del tid med henvisninger og prøver osv. Det er en kjempe spennende reise Gratulere med vektnedgangen, det er kjempe flott, og noe de er glad for at man gjør på egen hånd  

 

Håper du ble litt klokere Det er bare å spørre om det er mer du lurer på