rollelek og sjalusi - hvordan takle dette?

[Anonym bruker]

Gutten min på fire er i økende grad sjalu på lillesøster på halvannet. Han er også veldig glad i henne, og er ikke slem eller sånt.. Men, han synes nok at han ikke får like mye oppmerksomhet som før, og han merker godt at det forventes mer av han enn av henne..

 

Han går jevnlig inn i en rollelek der han er en pusekatt som ikke klarer så mye selv. F.eks klarer ikke pusekatten å gå i trapper og han blir sittende oppe og rope på oss for å hjelpe pusekatten ned. Den greier heller ikke gå uten å bli holdt i hånden, den kan ikke kle på seg selv osv.. + den trenger mye kos denne pusekatten..

 

Jeg opplever det som en rolle han har skapt seg for å oppnå det han savner.. hjelp og støtte til hverdagslige ting + nærhet.

 

Jeg prøver å gi han mye kos når han ikke leker katt, og vi snakker veldig mye sammen. Men, når det gjelder de praktiske tingene, er det jo viktig at han øver seg på å kle seg selv og slikt. Han har hele veien vært en gutt som liker godt å få hjelp til disse tingene, og har ikke hatt noe stort driv etter å klare selv... Han klarer pr. i dag ikke ta på seg en genser/t-skjorte.. mens bukser, sokker og sko greier han stort sett (når han ikke er pusekatt;)

 

Nå er han pusekatt mer og mer.. Våkner om morgenen med et mjau osv..

 

Hvordan hadde dere håndtert dette?

Anonymous poster hash: 67657...c94

[Anonym bruker]

Forklar han at han ikke er en pus, men ett menneske

 

Anonymous poster hash: 9ca07...2e2

[Anonym bruker]

Jeg er usikker på om jeg skal ignorere pusen litt, og be han snakke ordentlig osv, eller om jeg skal leke med pusen, gi kos, hjelpe til osv når det passer, og si at jeg ikke kan leke når det ikke passer. Det er det siste jeg har lagt meg på egentlig.. for å møte behovene hans... og, det er jo en lek! Samtidig tenker jeg at det ikke er hensiktsmessig at han forvandler seg til katt for å uttrykke behovene sine..  Vi snakker som sagt mye sammen om alt mulig, og han har etter hvert lært seg ganske godt å uttrykke følelser og ønsker og slikt, men jeg tror nok ikke han er helt bevisst denne sjalusien, og selv om vi snakker om det også, er han jo bare fire år, og... ja,, nei.. jeg synes det er vanskelig :-O

 

Jeg ville satt stor pris på innspill på dette

 

HI

Anonymous poster hash: 67657...c94

[Anonym bruker]

Forklar han at han ikke er en pus, men ett menneske

 

Anonymous poster hash: 9ca07...2e2

Og det tror du ikke han vet..?

 

Jeg hadde latt han styre på, du virker jo å forstå hva han egentlig vil oppnå med denne pusekattleken. Om det ike skulle passe, så si ganske enkelt at nå har jeg ikke anledning til å leke og at du setter stor pris på at han kan være stor gutt også. Mange blir sjalu når søskenet blir i den alderen søsteren er i nå. Plutselig gjør babyen mer av seg, stjeler leker osv, det kan være tungt å takle for en fireåring. Det vil gå over.

Det er en fin bok som heter "Jeg vil også" av Astrid Lindgren. Den har to bøker i seg der den ene heter "Jeg vil også ha et søsken" og kan være veldig passende for dere nå.

Gi ham det han vil ha i form av lek og oppmerksomhet, men ikke vær redd for å sette grenser heller, så vil jeg tro det vil gli over i løpet av en kort stund.

Lykke til med pusekatten din:)

 

Anonymous poster hash: 4cc59...07e