er dette greit ang middag og ekstremt kresne barn?

[Anonym bruker]

Alt det her visste jeg nok ikke... var vi f.eks invitert ned til mamma på mat, så takket han nei til å bli med av og til, og etter at jeg fikk første så skjønte jeg det var når det var fisk på menyen.

"Buskene" som han kalte det nevnte han aldri, han bare lot vær å forsyne seg.

 

Takk for langt og bra svar du over her blir å plukke ut en del der

 

 

Anonymous poster hash: defc1...e7f

[Anonym bruker]

Da dropper jeg dessert

Jeg orker ikke ha de ved bordet når de bare sitter å rynker på nesen, sier æsj og rett og slett ødelegger måltidet for oss som spiser.

Er faktisk den eldste som er værst, den på 8 tar jo seff etter så det holder....

Hi Anonymous poster hash: defc1...e7f

Ta det opp med den eldste siden 8 åringen speiler han.

Alle trenger ikke å like alt men alle skal oppføre seg, og å si æsj til mat eller å rynke på nesen er ikke akseptabel oppførsel, det er å fornærme kokken som har brukt tid på å lage maten til dem.

 

Du kan jo har dessert hver dag i en periode, feks yogurt naturell med ferske/frosne bær eller hjemmelagde ispinnner er ikke kostbart.

 

Her har vi dessert hver dag, men kun de som har spist opp får (gjelder og gjestebarn)

Ingen av småtrollene mine klager på maten men spiser det de får servert uansett om de liker det eller ei, og om noen gjestebarn rynker på nesen eller sier nei får de beskjed av småtrollene.

 

 

 

Middag er ikke bare ett måltid men en måte å få samlet familien og høre på hva de har på hjertet :-)

 

Anonymous poster hash: 52c8a...465

[Anonym bruker]

Kanskje dere skal slå ned på oppførselen til 12åringen? Blir helt matt av å lese innlegget.. ALLE unger skjønner fort at det går an å ha forskjellige regler hos mor og hos far. I DITT hus gjelder DINE regler, så kan mora gjøre hva faen hun vil. Enkelt og greit.

 

Vil ikke guttungen høre kan han sitte på en stol på rommet til han passer kjeften sin og innser at noen ganger er det best å bare ikke si noen ting. Funker ikke det kan du fjerne lommepenger, tv-tid, eller rett og slett gi romarrest til han skjønner hintet. En tolvåring burde vite bedre.

Anonymous poster hash: 39fe5...893

[Anonym bruker]

La meg gjette.... Eldste og han på 8 er dine stebarn? Hva sier far da?

 

Anonymous poster hash: 00ccd...49f

 

Stebarn eller ei - bordskikk må man lære fra man er liten!

 

Jeg er selv bonusmor til en gutt på 7,5 år. Og det har vært en lang kamp (og fremdeles er) å lære han å rett og slett spise og oppføre seg ved matboret. Men jeg påstår ikke at det kun er mor sin feil, far har heller ikke bidratt til å skape matvaner - de har begge valgt den lette løsningen. Så slik var det frem til bonusmor flytta inn med faren (selvfølgelig med glidende overgang).. Men jeg vil ikke kalle meg ond, heller at jeg vil barnets beste. For her var det snakk om en gutt som fikk spise akkurat det han ville hver eneste dag (spagetti og intet annet), han spiste med hendene (!!), så æsj, fysj, prompet med matbordet, satt å leka på stolen.. Rett og slett så hadde han ikke lært å sitte ved et matbord. Eller lært hva frukt og grønnsaker er. Jeg viste han for 2 uker siden en drue - og han visste ikke hva det var!! Han hadde ikke smakt eple før han var 7 år...

 

Faren og meg tok en samtale, hvor vi ble enige om husregler. Og selv om husreglene kom til å ta tid for å læres, så skulle vi være tålmodige. Her i huset får ikke gutten velge hva han skal spise (med unntak av for eksempel bursdag, velge mellom torsk og laks..), og alle i huset spiser det som står på bordet. I begynnelsen hadde vi regel om at det ikke var lov å si at man ikke likte noe før man hadde smakt. Likte man det ikke, kunne man legge maten til siden - dette endte med at gutten la alt til siden og sa at han ikke likte. Da ble det ny regel (og vi forklarte ham grunnen), alt som er på tallerken skal spises opp. Jeg leste en artikkel av en psykolog, som sa at barnet måtte smake 15 ganger før det kunne avgjør om det likte ting eller ikke. Dette har stemt ganske bra hos oss. I dag er favoritten de grønnsaker og frukt vi først introduserte ham for.

 

Ja, det er en tålmodighetsprøve.. Måltidene (alle, ikke bare middag) har vi brukt fra 2-4 timer på. I sommer har vi forsøkt å vende ham til å spise en tallerken som består av nesten 1/3 del grønnsaker/frukt, og da var gjennomsnitt sikkert 4 timer.. Men i slutten av våre 4 uker, så likte han banan, gulrot, agurk og epler  Han spurte til og med om å få med en nistepakke med en banan og en gulrot når moren skulle komme og hente ham - tydelig stolt!

 

Fremdeles har vi utfordringer med at han sitter med hodet mot bordet og beina ned, ikke som en apekatt motsatt vei. Han begynner å bli flinkere til å bruke bestikk, men automatisk bruker han mye hendene (gammel vane vond og vende). Gutten er superflink til å si takk for maten, rydde av, elsker å vaske opp (han spør om han får lov..) og til å vaske hendene før og etter mat (selv om det stadig må hintes til;)

 

Hele tiden forklarer vi hvorfor dette er viktig. Hva gjør en gulrot med kroppen, hva er vitamin A, hvorfor har kroppen godt av sunne ting, osv osv. Vi forteller han at vi gjør dette fordi vi bryr oss om han og elsker ham, derfor vil vi at han skal være sunn og frisk. Angående bordskikk så forteller vi han at det er foreldres oppgave å oppdra barna, forklarer hva oppdragelse er, at det er viktig at han kan ting når han blir voksen, når han er på besøk hos andre osv.

 

Alt i alt, så viser det hos oss at "strenge" regler har hjulpet til med å få en friskere, spørrende og stolt gutt. Og jeg tror faktisk gutten trives å vite hva grensene er, fordi han elsker å være hjemme hos oss

 

Anonymous poster hash: 812bb...5bf