er dette greit ang middag og ekstremt kresne barn?

[Anonym bruker]

Vi har 4 barn tilsammen. Tre av dem er så store at de spiser middag. 12, 8 og 9 år.

Eldste liker ingenting, mellomste er litt mer klar for å spise andre ting enn bare spagjetti og h*n på 8 tar etter eldste.

Så nå har jeg skrevet ned mange middager som de kan velge mellom. De får bestemme en dag hver i uka. + at de også skal bestemme grønnsaker(grønnsaker=gift tror de)

Så kommer det....h*n på 9 bestemte laks, og det får jeg ikke under noen omstendighet i de to andre.

Jeg sa klart i fra om at skulle ikke ha noe jeg liker ikke ved bordet, da fikk de gå å sette seg i sofaen, tv av og bare sitte der til vi er ferdige. De får heller ikke mat før kveldsmat. Nytter ikke komme etter en time å si de er sultne.

Vurderer å en liten dessert til de som spiser middag, kun for å trigge det litt.

 

Men er det greit?? Jeg MÅ bli strengere kjenner jeg, for det har gått mye i pasta og sånn, og det er jo ikke videre sunt...

 

Anonymous poster hash: defc1...e7f

[Anonym bruker]

Glemte...hvis de ikke vil ha middag så må de å sitte i sofaen til vi er ferdige. Null tv, ikke spille på tlf eller noe.

Den eldste er litt for avhengig av spill og kjeder seg veldig fort.

 

Er jeg for streng?

 

Anonymous poster hash: defc1...e7f

[Anonym bruker]

Jeg var selv kresen som barn, men kjører følgende på mine egne..:

Det er ikke lov å si høyt at en ikke liker maten, det er uhøflig.

Liker man det ikke, spiser man det en liker f.eks. tilbehøret..

En har lov å pille vekk det en ikke liker f.eks. paprika på pizza

En må smake før man kan si at man ikke liker...

 

Resultat: har to gode jenter som liker det meste..

 

 

 

Anonymous poster hash: 7b4e3...e2d

[☆☆☆]

Synes det er fair. Ein ting er å ikkje ete, men å ødelegge måltidet for andre er uakseptabelt.

 

Men dessert ville eg revurdert. Belønning for å ete kan gjere barna dine enda meir bestemt på å stå imot, då dei kan få inntrykk av at du prøvar å manipulere dei.

[Anonym bruker]

Hvorfor må de ikke sitte ved bordet sammen med dere? Kanskje liker de noe av tilbehøret (potet?) selv om de ikke liker hovedmaten?

 

Jeg ville ikke gitt dessert til bare noen.

 

Anonymous poster hash: 95a6c...b70

[Anonym bruker]

Glemte...hvis de ikke vil ha middag så må de å sitte i sofaen til vi er ferdige. Null tv, ikke spille på tlf eller noe.

Den eldste er litt for avhengig av spill og kjeder seg veldig fort.

 

Er jeg for streng?

 

Anonymous poster hash: defc1...e7f

nei, men ville latt alle sitte med middagsbordet enten de spiser maten eller ei...

 

Anonymous poster hash: 7b4e3...e2d

[Anonym bruker]

Da dropper jeg dessert

 

Jeg orker ikke ha de ved bordet når de bare sitter å rynker på nesen, sier æsj og rett og slett ødelegger måltidet for oss som spiser.

 

Er faktisk den eldste som er værst, den på 8 tar jo seff etter så det holder....

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: defc1...e7f

[Anonym bruker]

Nei, du er overhodet ikke for streng. Barna er store, dette kunne du ha begynt med for mange år siden! Jeg er også nysgjerrig på hvor liten det siste barnet er som tydeligvis ikke (??) spiser vanlig middag? Her har 2-åringen spist vanlig middag i over ett år - kun med mindre tilpasninger. Dvs jeg serverer han noe annet enn salat dersom vi har det ved siden av vår middag etc.

 

Anonymous poster hash: c2963...c5d

[Anonym bruker]

La meg gjette.... Eldste og han på 8 er dine stebarn? Hva sier far da?

 

Anonymous poster hash: 00ccd...49f

[Anonym bruker]

Minste er 3 mnd så middag blir det ikke på en stund

 

Hi

 

Anonymous poster hash: defc1...e7f

[Anonym bruker]

De to mellomste er mine, eldste er min samboer sin.

Desverre så har mine en pappa som ikke spiser fisk, ikke grønnsaker, og sjeldent sunn mat(noe som vises) mine barn tar etter der, for pølser, hamburgere og junkfood er myyye bedre enn sunn mat. Barnet på 8 ser VELDIG opp til barnet på 12, og ALT h*n gjør og sier er tøft.

12 åringen er blitt bortskjemt fra dag en av mor og bestemor, og tildels faren. De har vært alene i mange år og lettvindte middager...ala junk....

Så kommer den onde stemor inn hehe

 

 

 

Anonymous poster hash: defc1...e7f

[Anonym bruker]

Høres stort sett greit ut. Men belønning og straff ville jeg styrt unna. Helt enig i at det ikke er lov å si "liker ikke", det får ikke mine barn heller for det er uhøflig og smittsomt.

 

Er det en straff å sitte i sofaen? Greit at de ikke får spille, men ellers mener jeg de får gå hvor de vil så lenge de ikke forstyrrer de andre. Jeg ville også fokusert på mathygge, slik at det blir attraktivt å sitte ved matbordet og et fellesskap de ønsker å være en del av.

 

Dessert som belønning er jeg generelt imot. Ikke miks mat og følelser.

 

Si at du synes det er hyggelig at de sitter ved matbordet, etc. Uttrykk hva du ønsker uten å lage en maktkamp ut av spisingen.

 

Anonymous poster hash: d6945...6f8

[Anonym bruker]

Saken er at to av de sitter bare å lager kvalme om de ikke liker. Min på 8 er nesten like ille som h*n på 12.

 

Å sitte på rommet å spille når det er middag får de bare ikke lov til. Men orker heller ikke sitte å høre på de oppstøta de to kommer med når de ikke liker noe.

Ved flere annledninger så har det kommet ting som at det ser ut som tiss, bæsj og egg lukter fis osv....og det er ikke bare fra h*n på 12, det er min 8 åring også.

Er det da greit at jeg f.eks sier takk for maten å går fra bordet?

 

Anonymous poster hash: defc1...e7f

[Anonym bruker]

Saken er at to av de sitter bare å lager kvalme om de ikke liker. Min på 8 er nesten like ille som h*n på 12.

 

Å sitte på rommet å spille når det er middag får de bare ikke lov til. Men orker heller ikke sitte å høre på de oppstøta de to kommer med når de ikke liker noe.

Ved flere annledninger så har det kommet ting som at det ser ut som tiss, bæsj og egg lukter fis osv....og det er ikke bare fra h*n på 12, det er min 8 åring også.

Er det da greit at jeg f.eks sier takk for maten å går fra bordet?

 

Anonymous poster hash: defc1...e7f

Uhøflighet om maten har jeg nulltoleranse for! Det er dårlig gjort mot den som har laget maten og ingen i en familie får behandle hverandre sånn. Om de ikke vil ha mat og begynner med sånt får de forlate bordet.

 

Jeg ville også tatt en skikkelig alvorsprat (eller flere?) med de ungene som gjør sånt. Ikke der og da, men i en rolig situasjon, feks på sengekanten. Gitt helt tydelig uttrykk for hvordan du/mannen vil ha det og hva du føler når ungen sier sånn om maten din. De må lære å forstå at de sårer andre med sånne utsagn.

 

Anonymous poster hash: d6945...6f8

[Anonym bruker]

min er og kresen, lar h*n spise det h*n liker, om det så er bare tørr potet....

Lager ikke noe styr og hets rundt maten men h*n får sitte med oss andre og spise til h*n er mett.

 

Aldri vært streng på det for å lage noe dårlig stemning ut av mat.

Det viser seg stadig oftere at h*n selv på eget initiativ både smaker på maten på SFO og liker det, forteller stolt om det hjemme, og i tillegg ber om å få smake på ting h*n tidligere ikke har spist hjemme.. jeg lar med gammel vane være å helle for eksempel spaghettisaus på pastaen, så spør h*n "mamma kan jeg få smake"? og så klart, kjempebra, og ender opp med å like det som regel !!

Liker h*n det ikke så har h*n prøvd og jeg roser barnet for det.

 

Så det ser ut til å finke å ta ting i eget tempo her, det siste jeg vil er å lage negative følelser omkring mat, det kommer til å ikke tvinge barn til å spise opp heller om de sier de er mette. (har de tatt en bit så er de ikke mette, men har de spist halve tallerken så trenger de ikke spise til det er tomt). Lurere å fortelle at det ikke er bra å kaste mat og heller venne dem til å ta litt og litt..

er så mye spiseforstyrrelser og dritt i verden at å bruke mat som belønning eller "straff" er for meg helt uaktuelt..

Anonymous poster hash: 6117d...e6a

[Anonym bruker]

Synes det er fair. Ein ting er å ikkje ete, men å ødelegge måltidet for andre er uakseptabelt.

 

Men dessert ville eg revurdert. Belønning for å ete kan gjere barna dine enda meir bestemt på å stå imot, då dei kan få inntrykk av at du prøvar å manipulere dei.

 

Enig med Stjerna.

 

Å premiere og belønne at man spiser opp maten er en uting. Man spiser når man er sulten og man spiser til man er mett. Ikke for å få belønning eller for å unngå straff.

 

Den som ikke spiser middagen her i huset får sitte ved bordet til vi andre er ferdige. Det vanker ikke belønninger eller straff, men vi sitter sammen som en familie til måltidet er over.

 

Anonymous poster hash: 15bca...14b

[Anonym bruker]

Vet ikke hvor mange ganger vi har gjort det begge to. Men når tydeligvis ikke helt inn...

Vi har barna 50/50 og det er tydelig at hos den andre forelderen så får de det som de vil

 

Hadde den praten senest i går.

 

Anonymous poster hash: defc1...e7f

[Gjest FinogFjong]

Å sende noen unger fra matbordet som "straff" virker mot sin hensikt. Ungen "vinner" da i realiteten, slipper å sitte med "dere", slipper å spise, og får styrt situasjonen.

Ta heller kampen, snakk om språkbruk, og innfør en form for "system" der positiv oppørsel blir belønnet (klinkekuler i glass er effektivt, en kule + for positiv oppørsel, en i minus ved "tåfis-kommentarer" rundt måltidet etc, men; spillereglene må klargjøres rund dette må før oppstart..). La ikke ungene få bestemme rammene rundt måltidet, det er det de voksne som gjør.

 

Hva med å "alltid" servere noe på tallerkenen du vet ungene liker, om det så er poteter eller gulrøtter, javel, så ble det middagen den dagen. Server laks om det er en av ungene er glade i, men hva med pasta og laks da, og begrens pastamengden, grov pasta osv.

 

Og vær så snill, ikke skyld på 50/50 fordelingen og "mor ødelegger ungen" -det er pisspreik, det er dere voksne som "vil ha" 50/50, om dere ikke greier å ha like spilleregler (noe som i hovedsak er grunnen til de fleste samlivsbrudd.....) så aksepter at ungene har forskjellig oppførsel enn det "de kunne hatt" dersom de hadde hatt roen ved et hjem...

[Anonym bruker]

Her var det faren til mine som skulle ha 50/50, ellers ble det bråk. Velger mine kamper med den mannen.

Jeg har levd med den fyren i mange år, og jeg kan faktisk skylde en del på han. Fisk er fisk, og kjøtt er mat. Man spiser ingenting fra havet så lenge det ikke er reke/krabbe/hummer.

Busker og trær skal være i skogen(blomkål og brokkoli) og grønnsaker smaker vondt. Dette har mine to fått høre fra de ble født. Selv om jeg har bedt han om å lime kjeften igjen.(ikke så ungene hørte på)

Nugatti var det eneste pålegget som var spiselig, og cola til frokost var HELT greit. Så ble jeg alene....de fikk skikkelig middag, om de ikke spiste grønnsaker, neivel, men det var ikke pizza og pasta hver dag.

De fikk ikke nugatti hos meg, kun hos faren, cola ble det slutt på. Er man tørst så er det vann i krana.

 

Så møtte jeg samboer. Med et barn min mellomste så VELDIG opp til...og "fis prat" rundt mat er kult....og grønnsaker er igjen blitt giftig...

 

Så at jeg kan skylde mye på faren, den står jeg for

 

Jeg vet å at samboers barn får det h*n vil hos mor til middag....slipper å spise/smake på grønnsaker...kun junk....

 

Anonymous poster hash: defc1...e7f

[Isola&Lille+julegave]

Jeg ville hatt regler rundt bordet om at alle får litt av alt på tallerkener sin. De får spise det de vil, men noe stygt snakk om maten, æsj, bæsj, liker ikke er ikke lov. Konsekvensen av slik snakk, er at han ikke får spille den kvelden, eventuelt får redusert spilletid. Alle må sitte ved bordet til første som faktisk spiser er ferdig. Under måltidet, ville jeg aldri mast om maten. Strengt, men nødvendig.

Ingen annen mat før til kvelds.

[Anonym bruker]

Jeg tillater ikke æsjing og oiing fra min på 7!  Og en på 12 bør ha lært seg å spise annet enn spaghetti!

Du får muligens noen kjipe middager en stund, men dette bør du ta tak i. Det er fryktelig usjarmerende å ha unger på besøk som høylydt forteller at de ikke liker maten, selv om jeg gjør mitt beste for å servere noe som besøket liker.

Anonymous poster hash: ce0db...153

[Anonym bruker]

Jeg har løst spisesituasjonen ca likt som deg. Her får de også velge mat en dag i uka hver. Mine er 3 - 13 år.

 

Eldste vet at hun går foran som et eksempel for sine småsøsken, så hun legger heller bare til side (eller ikke forsyner seg av) det hun ikke liker. Uten å måtte demonstrere, heldigvis..

Men her er regelen veldig enkel. Spiser du ikke det de andre velger ( de må ihvertfall smake) så får du heller ikke velge middag neste gang.. Og jeg har ALDRI hatt krangling om mat etter det

 

Men her er det ikke belønning. Alle skal spise ihvertfall noe sånn at de føler seg mette. Og her slipper de ikke unna med "liker ikke" om jeg vet det egentlig bare betyr "har ikke lyst på". For jeg kjenner jo barna mine såpass at jeg vet sånn ca hva de liker/misliker, og lager jo ikke mat jeg vet ingen liker... Hehe

 

Anonymous poster hash: 5b920...375

[Anonym bruker]

Har jeg søsken på besøk (på 7 og 9 år) bryr jeg meg overhodet ikke om "liker ikke" greiene. Middagen kan dras flere timer i strek og spises kaldt, siden den minste "liker ikke" ALT h*n får servert bortsett fra godteri og is(som i følge minste ikke er godteri og da har h*n selvfølgelig krav på noe godteri i tillegg til isen). Opplevde til of med frokost på 40 minutter, da var det bare 1(!!!) brødskive med skinke på som det ble brukt 40 min på å spise. Men all mat blir spist til slutt. H*n andre spiser omtrent alt som blir servert, men er ikke flink til å smake på nye ting. Må tvinges til det og da liker h*n 98% av nye ting h*n får smake. Godteri får de ikke hos meg i det hele tatt siden de spiser det nesten hver dag hjemme. Blir sure over å ikke få brus heller og klager til mor over at jeg drikker det foran dem(2-3 ganger i uka MÅ jeg bare ha glasscola nå når jeg er gravid og det er faktisk rart, da jeg liker ikke cola en gang og drikker ikke annet enn farris til vanlig). 

Anonymous poster hash: c018a...460

[Anonym bruker]

Vi hadde det litt slik her i huset når jeg flyttet sammen med min mann. Hans ene barn likte ikke noe, sa æsj og bare laget det ukoselig rundt middagsbordet. Brødskive med nugatti var det eneste hun likte, og når far måtte lage dette midt under middagen ble alt bare tull. Når de minste begynte å ta etter satte meg og min mann oss ned for å bli enige om hvordan vi skulle ha det. Han hadde ikke orket å ta kampen alene før, og hans andre barn tok ikke etter for hun er større.

 

Vi ble enige om:

- nugattiboksen ble kastet ut av huset. (Den kom tilbake når det ikke ble mas om den, men er nå bare kosepålegg. Sjeldent det blir tatt noe av den. For hun som bare likte det har nå finni mange andre pålegg, det meste fiskepålegg i forskjellige varianter faktisk.

- si æsj, fy og andre negative ting om maten er ikke lov. Da er det rett ut i gangen, sitte der på en stol til vi andre er ferdige. (Andre steder fungerte ikke. Vi prøvde med sofaen, rommet osv men det ødela hele matroen for oss andre. Så gangen på en stol fungerte, der var det ikke noe gøy å fikle med)

- alt skal smakes på. Helt greit om de ikke liker, men de trenger ikke å kommenter det. Bare å la det ligge igjen på tallerkenen. Selv om de har smakt det før, skal de smake igjen. Plutselig kan det være godt, det har vi erfart.

- de kan pelle ut ting de ikke liker av maten. Jeg kan ikke spise alt selv, så blir feil om baree jeg kan pelle ut det jeg ikke kan spise.

- liker de ingenting, må de sitte til alle er ferdige før de kan lage seg en brødskive. De skal gå mette fra middagsbordet.

- og spiser de ikke middagen, skal de sitte pent ved bordet.

- når de er mette kan de gå fra bordet. Ta med asjett og tingene sine, skylle og sette i vaskemaskinen. De kan gjøre hva de vil, bare ikke i stua. De som fortsatt spiser skal få matro vidre.

 

 

Vi satte oss rundt bordet alle sammen og vi forklarte hvordan det nå var med regler rundt middagen. Vi var bestemte, men åpnet også for diskusjon. Men vi voksne hadde det siste ordet og sånn ble det. Var nok ganske nazi, og i overkant strengt men vi var bestemte på at vi måtte endre dette før det var for seint. Og da fikk vi starte hardt og brutalt.

De første dagene var det mye klaging fra hun som bare spiste brødskive med nugatti. Måtte sende henne på gangen noen dager. Hun testet alle grenser som fantes, men når hun fant ut at vi ikke gav oss så slapp hun taket. Det var flere middager der hun satt ved bordet uten å røre noe, og når slle var ferdige så laget hun seg en brødskive. Men etterhvert ble hun lei av å vente, for vi voksne rasket oss ikke med å bli ferdige bare på trass. Så da forsvant mer og mer av det som var på tallerknen ned i magen. Nå er det nesten bare brokkoli hun ikke liker (brokkolisuppe er veldiggodt om jeg sier det er blomkålsuppe da... Hehe) så det fungerte veldig bra her i huset, men det var en hard første uke. Hadde vi ikke vært så bestemte og harde hadde det nok ikke godt. Vi vurderte ørepropper de første dagene, for da kom de mange stygge gloser.

 

Nå har vel reglene igrunn forsvunnet. De er vel der i bunn og grunn enda, men har ikke behov for å håndheve de. For det prøver stadig ut nye ting, noe liker de noe liker de ikke. De må ikke smake på alt lenger, men de spiser igrunn det meste alle sammen. Minsta er ikke glad i kjøtt, så er det rent kjøtt til middag spiser hun poteter/ris/pasta med saus og masse grønnsaker. Vet hun spiser kjøtt når hun er på besøk, for hun syns det er uhøffelig å ikke smake hvertfall. Så da ser jeg ingen grunn til å presse henne i det. Hun spiser kjøtt om det er i gryter og annen blandet mat, men rent kjøtt som koteletter og biff vil hun ikke ha. (Hun maser støtt og stadig på at vi skal ha kjøttboller til middag for da kan hun spise potet med saus)

 

Ungene syns det er gøy å prøve ny mat. Så de leiter rundt på nett etter oppskriftér eller om de ser noe i butikken så må vi prøve. De har begynt å ta etter meg, for jeg har alltid sagt: blir ikke maten go, har vi masse brød og pålegg så mette blir vi. Redde for å prøve noe nytt er de ikke.

 

Mannen min liker ikke fisk. Han klarer ikke konsistensen eller lukta, men han har prøvd å smake og like det forran barna. Men nå har han bare gitt opp, det er helt greit for ungene ser at han prøver. Jeg syns det er kjedelig å lage middag som ikke alle liker, så når mannen ikke er hjemme til middag koser vi andre oss med fisk. Tre av ungene er veldig glade i fisk, meg og hun siste syns det er helt greit men ikke noe mer.

 

Viktig at dere er enige, har de samme reglene og står på deres. Kjøp dere ørepropper om dere ikke klarer å høre klagingen fra ungene de første dagene. Ikke tøy noen grenser eller regler.

Vi har som du sikker skjønner mine og dine barn. Reglene hos de andre foreldrene er ikke like som våre, og dey har gått helt greit. Hos oss vet de hva som er regelen og de føyer seg etter det. Jeg vet at hos moren så er det fortsatt en kamp ved matbordet, selv om det har blitt bedre der også. Moren var helt i sjokk når hun hørte st hun spiste så og si alt som ble servert her for noen år side . Halvsøsteren hennes som var på middag her var helt i sjokk, for så rolig og hyggelig rundt middagsbordet hadde de det ikke hjemme. Der var det mas og kjas hele tide , likte ikke, ville ikke ha osv. Slik vi hadde det før. Så selv om barna bor i to hus, går dey greit å innføre forskjellige rutiner og regler. Barna tilpasser seg, samme som vi voksne også må gjøre.

Men viktig å prøve å gjøre det koselig. Ingen vits å lage middag som en vet ikke faller i smak hos mane, bedre å prøve litt mer spesielle ting etterhvert. Heller ha mange forskjellige grønnsaker enn mye av en. Slik at ungene kan smake forskjellig og alle finner hvertfall noe de liker. Kokte, stekte, wokede, rå osv.

 

Anonymous poster hash: c0feb...56f

[Gjest FinogFjong]

Her var det faren til mine som skulle ha 50/50, ellers ble det bråk. Velger mine kamper med den mannen.

Jeg har levd med den fyren i mange år, og jeg kan faktisk skylde en del på han. Fisk er fisk, og kjøtt er mat. Man spiser ingenting fra havet så lenge det ikke er reke/krabbe/hummer.

Busker og trær skal være i skogen(blomkål og brokkoli) og grønnsaker smaker vondt. Dette har mine to fått høre fra de ble født. Selv om jeg har bedt han om å lime kjeften igjen.(ikke så ungene hørte på)

Nugatti var det eneste pålegget som var spiselig, og cola til frokost var HELT greit. Så ble jeg alene....de fikk skikkelig middag, om de ikke spiste grønnsaker, neivel, men det var ikke pizza og pasta hver dag.

De fikk ikke nugatti hos meg, kun hos faren, cola ble det slutt på. Er man tørst så er det vann i krana.

 

Så møtte jeg samboer. Med et barn min mellomste så VELDIG opp til...og "fis prat" rundt mat er kult....og grønnsaker er igjen blitt giftig...

 

Så at jeg kan skylde mye på faren, den står jeg for

 

Jeg vet å at samboers barn får det h*n vil hos mor til middag....slipper å spise/smake på grønnsaker...kun junk....

 

Anonymous poster hash: defc1...e7f

-men alt dette visste du da du valgte å få barn med han...det er jo ikke noe nytt. Ved å velge 50/50 løsninger må man regne med at ungene har med seg mange uvaner du/dere ikke greier å plukke av de. Du får bare fortsette å gå foran som et godt eksempel, server fisk og grønnsaker, og krev ordinær oppførsel av alle sammen.