Gi meg styrke til å ikke kverke gubben

[Anonym bruker]

Nå har jeg sitte alene med barnet som blir 3år om noen uker siden mandag morgen til i ettermiddag. Dette er ett krevende barn som er veldig hyper og trassig og i dag har vært helt ekstremt å er noe frynsete i nervene kan man si. Uansett gubben kommer hjem, og før det er gått 1 time klager han på at han skulle latt vær å komme hjem, og sier han skulle ønske han kunne reist bort igjen. Kjenner jeg koker altså, det er da like mye hans barn og hans ansvar. Sa at kansje jeg skal reise bort en uke så kan de være alene hjemme, men det var vist helt uaktuelt, skulle jeg reise bort fikk jeg skaffe en annen barnevakt. Skulle virkelig ønske jeg viste hvor ubrukelig han er før vi fikk barn, men han var jo en flott samværs pappa da jeg traff han og før vi fikk felles barn. Så har mest lyst til å kverke hele gubben som jamrer som en bortskjemt drittunge etter en knapp time i samme hus som barnet hans

Anonymous poster hash: a8303...8b0

[Anonym bruker]

Styrke får du ikke av meg, for han fortjener å kverkes.

 

Anonymous poster hash: 0effd...39f

[ღTyrkiskPepperღ]

For en tosk!! Imorgen overlater du barnet til faren og koser deg ute ett par timer. Takler han ikke å være med barnet sitt en liten stund alene så er han ikke noe å spare på.

[Anonym bruker]

Da hadde jeg sannsynligvis gjort det klinkende klart at jeg har hørt på dette hele uka mens du har fri så kom f*** ikke her og klag! I tillegg bør det gå begge veier det med å få ta seg en tur.

 

Anonymous poster hash: 1b87c...43c

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke at det går ann engang å oppføre seg sånn. Eller at en mann kan forandre seg så mye i løpet av de 6åra jeg har kjent han

Hi

Anonymous poster hash: a8303...8b0

[Anonym bruker]

Han der hadde jeg ikke hatt for mye til overs for! Sa han virkelig det? For en tosk. Sånn ellers, min treåring blir gal av å være inne. Vi er ute nesten hele dagen, hvis ikke skaper han seg noe helt vanvittig. Mye energi som må ut

Anonymous poster hash: 5ca94...71a

[Anonym bruker]

Hvorfor er du med denne guttungen??

Anonymous poster hash: 9d727...f4e

[Anonym bruker]

Han var ikke sånn før, og det er ikke så lett å bare pakke sakene å reise når det er felles barn, stebarn og felles hus inne i bilde. Så ja derfor er jeg her ennå, men drømmer meg bor i en annen hverdag. 

Prøver å være mye ute med barnet, men i dag har det regnet som himmelen var åpen. 

Anonymous poster hash: a8303...8b0

[Anonym bruker]

Vi har fem barn og felles hus. Trodde han skulle bli voksen, men nei.

Hjelper null med unger eller hus, og endelig er meklingen bestilt og vi er på vei til et bedre hverdag!

 

Anonymous poster hash: ec538...e1d

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen. Man holder på å fly på veggen fordi poden trasser, og når endelig mannen kommer hjem og man gleder seg til avlastning, så føler man seg sviktet av han som vil snu i døra. Samtidig skjønner jeg mannen din også. Han har vært på jobben hele dagen, gleder seg til å slappe av og møte familien sin. Det som møter han gjør at han skulle ønske han kunne jobbe mer overtid. Begge er slitne, og det blir en ond spiral. Jeg pleide selv å si på spøk til mannen min at om du går får du ta meg med deg. Problemet er jo egentlig at det er tøffe tider pga utfordringer med barnet. Kunne det vært en ide å ta kontakt med helsestasjonen for å få litt ny inspirasjon til å håndtere barnet og en som ser dere som familie utenifra? Jo flere verktøy man lærer, jo lettere blir det jo å håndtere dem. Ingen er vi feilfrie, og alle skal vi nå lære å være foreldre og vokse sammen med barnet. Da barnet mitt var i trassalderen syntes jeg det var utrolig slitsomt, samtidig som jeg tenkte at det var bra det var guts i han, for den viljestyrken kommer han til å trenge senere i livet. Noen av rådene på Nanny hjelpen på TV har jeg også funnet inspirasjon i. Jeg håper dere kommer dere gjennom dette sammen, for lasset er lettere å trekke når man er to.

 

Anonymous poster hash: 4e39f...398