Gutt som er redd for veldig mye. Langt....

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre med sønnen min. 

 

Gutten min er 7 år gammel og begynner i andre klasse. Han klarer seg veldig bra faglig på skolen, har venner og virker veltilpasset. 
Men han får mer og mer problemer med at han er REDD for mye. Så redd at han blir paralysert, og ikke klarer å gjennomføre det han skal gjøre. 

Eksempelvis har han ennå ikke lært seg å sykle. Det er fordi han nærmest nekter å sette seg på sykkelen, han blir stiv av skrekk. Han sier han er redd for å falle av, og vil aller helst ikke sykle i nedoverbakker. Må legge til at han bruker støttehjul.

 

I tillegg hater han vann. Han kan godt bade på stranden, men da går han bare og vasser i vannkanten, og blir stiv av skrekk hvis vi prøver å ta ham lengre ut. Han har også vært på fire vanntilvenningskurs, uten effekt overhodet. Han begynner å gråte hysterisk hvis han får litt vann i ansiktet. Det går greit å vaske seg i vasken, men i dusjen har vi samme problemet; vann i ansiktet fører til nesten hysterisk skriking inntil vannet er tørket vekk. Jeg begynner jo å lure på hvordan jeg skal lære denne gutten å svømme??

 

Jeg kjenner jeg blir lei meg når det er slik.

I dag tok pappaen med ham på en sykkeltur, men han(gutten altså) kom hjem oppløst i tårer fordi det var en bitteliten nedoverbakke der han skulle sykle, og da nektet han å sykle videre. Jeg kjente mammahjertet synke.... 

 

Han har også en lillebror som er 4 år. Lillebroren ligger an til å både kunne sykle og svømme snart. Jeg er redd den eldste vil få dårlig selvtillit av at lillebroren er bedre enn ham. I tillegg til at sykling og svømming ligger det litt prestisje i å kunne blant klassekamerater og sånt. 

 

Burde jeg få gutten til psykolog eller lignende?

 

Hjertesukk... 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 553cd...137

[Anonym bruker]

Hmm..

 

Hva slags type oppmerksomhet gir "frykten" fra dere fremfor hvis han ikke skaper seg? Altså, får han nok og god oppmerksomhet når han ikke er redd noe? Eller blir dette hauset enormt opp hver gang han reagerer? 

 

Ville vurdert psykolog dersom dere tror dette bunner i reell frykt og ikke bare et rop om oppmerksomhet. Høres jo ut som gutten er intelligent..

Anonymous poster hash: 0b2a4...13a

[Anonym bruker]

Høres ut som vår jente på snart 6 dette, så dytter litt... Er helt rådville, for vår del begynner vi å helle mot profesjonell hjelp til henne.

 

Anonymous poster hash: 782aa...9cd

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet med barn, og har fire barn selv, så litt erfaring har jeg.

 

Noen barn er mer sarte enn andre, noen er filosofiske tenkere, noen er fryktløse eventyrere og andre er mer forsiktige og engstelige, noen klatrer til topps i trær og klatrestativer, andre er redd for å falle ned og sitter heller i sandkassen, noen ler av filmer andre får mareritt av osv osv. Det er så stor forskjell på barn, alt fra personlighet til erfaringer spiller jo inn på dette.

 

Men det høres ut som du har fått et barn som er litt utenfor de normale variasjonene, litt mer engstelig og følsom av seg enn gutter flest på den alderen. Skjønner godt at du tenker på dette og er redd han skal falle utenfor i et "tøft" guttemiljø.

 

Jeg tror ikke det er noe galt med gutten din, dette er rett og slett slik han er, en forsiktig gutt som tenker og funderer, og kanskje krisemaksimerer litt og blir engstelig av alt som jo KAN gå galt? Men han trenger kanskje litt hjelp til å komme seg ut at denne spiralen av engstelse, og jeg ville begynt med å ringe helsesøster på skolen. Be om en samtale med henne uten gutten og be om råd, hun kan om ikke annet gi deg råd, og om hun mener det er nødvendig kan hun også henvise deg til bup for veiledning derfra.

Anonymous poster hash: 347ac...abc

[Anonym bruker]

Jeg har ikke inn

 

 

Hmm..

 

Hva slags type oppmerksomhet gir "frykten" fra dere fremfor hvis han ikke skaper seg? Altså, får han nok og god oppmerksomhet når han ikke er redd noe? Eller blir dette hauset enormt opp hver gang han reagerer? 

 

Ville vurdert psykolog dersom dere tror dette bunner i reell frykt og ikke bare et rop om oppmerksomhet. Høres jo ut som gutten er intelligent..

Anonymous poster hash: 0b2a4...13a

 

Det kommer jo an på hva slags situasjon det er, hvordan vi reagerer.  

Men det er jo klart at det blir masse oppmerksomhet rundt ham, når han slår seg på vrangen. 

Vi har greid å overtale ham til å sykle videre om han har møtt et hinder, men i blant går han helt i vranglås, og da må han bare tas vekk fra situasjonen.

I dusjen greier jeg også noen ganger å styre unna håndkletørking og roe han ned ved å feks si at det ikke er farlig med litt vann i øret. 

  Men faktum er at han blir helt stiv av skrekk, bokstavelig talt, så jeg tror ikke det er snakk om at han lager show for oppmerksomhetens skyld. 

Anonymous poster hash: 553cd...137

[Anonym bruker]

Høres ut som vår jente på snart 6 dette, så dytter litt... Er helt rådville, for vår del begynner vi å helle mot profesjonell hjelp til henne.

 

Anonymous poster hash: 782aa...9cd

 Man blir helt rådvill ja. 

 

Anonymous poster hash: 553cd...137

[Anonym bruker]

 

Jeg har jobbet med barn, og har fire barn selv, så litt erfaring har jeg.

 

Noen barn er mer sarte enn andre, noen er filosofiske tenkere, noen er fryktløse eventyrere og andre er mer forsiktige og engstelige, noen klatrer til topps i trær og klatrestativer, andre er redd for å falle ned og sitter heller i sandkassen, noen ler av filmer andre får mareritt av osv osv. Det er så stor forskjell på barn, alt fra personlighet til erfaringer spiller jo inn på dette.

 

Men det høres ut som du har fått et barn som er litt utenfor de normale variasjonene, litt mer engstelig og følsom av seg enn gutter flest på den alderen. Skjønner godt at du tenker på dette og er redd han skal falle utenfor i et "tøft" guttemiljø.

 

Jeg tror ikke det er noe galt med gutten din, dette er rett og slett slik han er, en forsiktig gutt som tenker og funderer, og kanskje krisemaksimerer litt og blir engstelig av alt som jo KAN gå galt? Men han trenger kanskje litt hjelp til å komme seg ut at denne spiralen av engstelse, og jeg ville begynt med å ringe helsesøster på skolen. Be om en samtale med henne uten gutten og be om råd, hun kan om ikke annet gi deg råd, og om hun mener det er nødvendig kan hun også henvise deg til bup for veiledning derfra.

 

Anonymous poster hash: 347ac...abc

 

Tusen takk for et nydelig svar.

Du beskriver gutten min godt i det siste avsnittet, dette med krisemaksimering kan man virkelig si han gjør.  Jeg har jo støttet meg lenge på dette med at det er `slik han er. Men jeg begynner å tvile litt. Jeg får snakke med helsesøster kanskje, kanskje ikke så dumt.... 

 

Anonymous poster hash: 553cd...137

[Anonym bruker]

Helt lik gutten vår. han begynner også i 2 kl. Han er litt "smartere" enn de jevnaldrene, og har hatt litt problemer med å være sosial også. 

 

Han nektet også å sykkle, men da lillebroren på 3 kom hjem å kunne sykkle, måtte han å, og da viste det seg jo at han faktisk kunne det. (før har hanikke turt å sitte oppå nesten engang)

 

Han tåler heller ikke vann i ansiktet, og er hysterisk redd edderkopper, høyder osv. Nervøs hvis jeg går fra han.  Men han har fått seg en bestevenn da. det hjalp ihvertfall litt. 

Han er veldig bekymret for alt. 

 

Med min gutt var jeg veldig bekymret, men ser nå at det har gått litt fremover og har derfor fått litt midlertidig ro. Jeg var tilogmed inne på tanken at han kanskje hadde en slags diagnose, men jeg vet ikke.. Tenker å se det ann litt til.

 

Anonymous poster hash: ebfa1...47d

[Gjest yrild]

Det eneste lille rådet jeg kan komme med er å ta av både støttehjul og pedaler av sykkelen og la ham bruke den som løpesykkel et par uker, da øver han opp ballanse os så kan dere sette på støttehjulene igjen.

 

Vi har også en liten pyse ;-) han er snart fem og vi jobber iherdig med å gi ham selvtillit på alt det han er god på (litt forskertype) for å forebygge endel selvtillitsdybder i forhold til mot og guttegutteting...

 

Håper dere finner en løsning.

 

I forhold til vann har vi upedagogisk nok lokket med både is og smågaver slik at han har vent seg litt mer til vann

[Anonym bruker]

Dt skader heller ikke å be om hjelp. Barn kan ha angst, og presser dere for mye (feks vd å ta av støttehjul) kan han bli verre. Det kan være godt for dere å få veiledning på hvordan dere best kan hjelpe han. Og det er fint at frykten ikke setter seg hos han og blir en enda større del av hans personlighet

Anonymous poster hash: 3313c...c1a

[Vicky 83]

Å, dette var utrolig deilig å lese. Jeg har litt de samme tankene rundt min sønn på tre år. Vi har hatt mye problemer rundt barnehage og vann. Mye protester mot levering i barnehagen samt at han ikke snakker så mye positivt om barnehagen heller. Tilbakemeldingene fra barnehagen tilsier imidlertid at han har det bra der. I tillegg har i hatt store problemer med bading (dusjing er enda verre) og hårvask. Bading og hårvask er der verste han vet. Nå for tiden blir han rett og slett tvunget til hårvask, mens kroppsvask blir tatt med klut. Skal snart i gang med ny badekartilvenning... Etter masse arbeid ble han glad i å bade, men etter at lillesøster kom til verden ble prosessen plutselig skrudd helt tilbake til start:-( Jeg ser også at han blir en skygge av seg selv sammen med barn som han ikke føler seg veldig trygg på samt i litt nye situasjoner. Sammen med oss foreldre og med mormoren som han kjenner svært godt er han imidlertid meget aktiv og kontaktsøkende. Da skal det lekes, herjes og samhandler dagen lang. Opplever han som en sart gutt og håper virkelig at han "tøffer" seg litt opp etterhvert. Håper så inderlig at vi gjør de rette valgene for han og at han får en fin barndom. Mange bekymringer..

[Anonym bruker]

Minner veldig om min på nesten tre år, han er mer sensitiv enn andre barn vi kjenner. Les litt om høysensitive barn.

 

Anonymous poster hash: 552bd...e6d

[Anonym bruker]

http://m.klikk.no/foreldre/helse/article830418.ece

 

Finnes masse om dette på nettet

 

Anonymous poster hash: 552bd...e6d

[Vicky 83]

Anonym bruker 22.08: Var den kommentaren rettet mot meg eller mot HI?

[Anonym bruker]

Det høres ut som vår gutt som begynner i tredje klasse nå. Han har hatt samme frykt for sykling og vann. I tillegg har han alltid vært veldig sjenert i sosiale sammenhenger. Vi har prøvd å presse han veeeldig forsiktig og gradvis ved å vise han at disse tingene ikke er farlige. Han har alltid vært populær og hatt mange venner helt siden han begynte i bhg så selv om han har vært sjenert og stille så henger han med sosialt. Sykling er overhodet ikke et problem lenger, men det med vann og svømming er fortsatt vanskelig. I tillegg er han utrolig redd for smerte og tåler ikke å se en dråpe med blod. Det virker som om dette går seg til saaakte men sikkert ved å bygge opp selvtilliten hans gradvis. Vet ikke om dette er til hjelp, men ville bare fortelle at det kan bli bedre:) Han er i hvertfall mye mer selvstendig etter at han ble "tøff" på sykkel, han drar på lange sykkelturer med venner og overnatter hos kompiser uten problem.

 

Anonymous poster hash: f53b0...ab2

[Anonym bruker]

HI.

 

Anonymous poster hash: 552bd...e6d

[Anonym bruker]

Mitt råd er å booste selvtilliten der dere vet han mestrer. Sett bort sykkelen! Ikke tving han til å sykle, og skulle han spørre om den, eller ønske å sykle si ja med største selvfølgelighet uten å gjøre noe nummer ut av det. Finn ut hva han liker, hva han er god til og gjør mer av det:) ikke gi han masse oppmerksomhet når han får anfallene sine, normaliser det litt.

 

Har en helt lik gutt, som i fjor lærte seg å dusje ansiktet av en kamerat i plaskebassenget, og siden har fått hårvask og dusinvis som favoritt syssel. Etter to år med hat forhold til sykkelen ville han prøve, og sykler nå alene helt supert (dog uten å trikse slik de andre guttene gjør). Vi fant ut at gutten vår elsket fart og spenning og begynte å kjøre og cart med han. Stor suksess! Han er høysensitiv, på et moderat nivå.

 

 

 

Anonymous poster hash: ec165...c89

[Anne-B.]

 

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre med sønnen min. 

 

Gutten min er 7 år gammel og begynner i andre klasse. Han klarer seg veldig bra faglig på skolen, har venner og virker veltilpasset. 

Men han får mer og mer problemer med at han er REDD for mye. Så redd at han blir paralysert, og ikke klarer å gjennomføre det han skal gjøre. 

Eksempelvis har han ennå ikke lært seg å sykle. Det er fordi han nærmest nekter å sette seg på sykkelen, han blir stiv av skrekk. Han sier han er redd for å falle av, og vil aller helst ikke sykle i nedoverbakker. Må legge til at han bruker støttehjul.

 

I tillegg hater han vann. Han kan godt bade på stranden, men da går han bare og vasser i vannkanten, og blir stiv av skrekk hvis vi prøver å ta ham lengre ut. Han har også vært på fire vanntilvenningskurs, uten effekt overhodet. Han begynner å gråte hysterisk hvis han får litt vann i ansiktet. Det går greit å vaske seg i vasken, men i dusjen har vi samme problemet; vann i ansiktet fører til nesten hysterisk skriking inntil vannet er tørket vekk. Jeg begynner jo å lure på hvordan jeg skal lære denne gutten å svømme??

 

Jeg kjenner jeg blir lei meg når det er slik.

I dag tok pappaen med ham på en sykkeltur, men han(gutten altså) kom hjem oppløst i tårer fordi det var en bitteliten nedoverbakke der han skulle sykle, og da nektet han å sykle videre. Jeg kjente mammahjertet synke.... 

 

Han har også en lillebror som er 4 år. Lillebroren ligger an til å både kunne sykle og svømme snart. Jeg er redd den eldste vil få dårlig selvtillit av at lillebroren er bedre enn ham. I tillegg til at sykling og svømming ligger det litt prestisje i å kunne blant klassekamerater og sånt. 

 

Burde jeg få gutten til psykolog eller lignende?

 

Hjertesukk... 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 553cd...137

 

Noen har lettere for å få ting til enn andre. Sånn er det bare, og det har dere kanskje prøvd å få gutten til å forstå at dere aksepterer at han er som han er? Imidlertid, om dere ser at dette skaper alvorlige begrensninger for ham med tanke på viktige ting (som å gå til tannlege, lege, være sosial), så ville jeg ha kontaktet lege for å få en henvisning til Bup.