Jeg har Hyperemesis gravidarum, er Skikkelig dårlig. Så dårlig at jeg ikke vet om jeg takler dette videre.... Mannen vil ikke ofre noe...

[Anonym bruker]

Vært innlagt på sykehus, og må inn med jevne mellomrom.

Går på x antall kvalmestillende daglig, men det hjelper lite.

Vi har barn fra fra før og jeg har ikke krefter til å ta meg av dem slik formen er.

Vi har heller ikke familie til hjelp.

 

Mannen jobber 2 uker borte og er 3 uker hjemme.

Jeg ber om at han må være hjemme med barn en periode men det vil han ikke frivillig.

Om jeg er stygg som sier dette så ok, men abort er eneste utveien om jeg ikke får hjelp eller blitt kvitt den grusomme formen

 

Er jeg urimelig? Mannen skjønner det ikke

 

 

Anonymous poster hash: c6320...378

[Anonym bruker]

Hvordan tenkte du at han skulle få lov til å være hjemme.

Har dere så god råd at dere kan klare dere uten hans lønn eller det at han mister den?

 

Dere får heller leie inn noen som kan hjelpe deg de ukene han er borte.

Anonymous poster hash: 9a63e...ed0

[Anonym bruker]

Har du prøvd med medisiner (stikkpiller form)???

Anonymous poster hash: 67b2b...fd4

[Anonym bruker]

Hvem skal ta seg av barna når jeg er på sykehus/sengeliggende da mener du?

 

Anonymous poster hash: c6320...378

[Anonym bruker]

Fått mye medisiner på sykehuset og med meg hjem, tro meg

 

Anonymous poster hash: c6320...378

[marsve]

For en teit mann. Det er jo bare snakk om en periode. En periode jeg kan skjønne at DU ikke kommer deg gjennom om du er så dårlig og ikke får hjelp, men som han helt fint burde kunne ofre litt for. Har du sagt det til han? At du rett og slett ikke er i stand til dette om han ikke hjelper til mer og ser deg nødt til å ta det bort fordi du ikke klarer ta deg av de du har osv? Har du prøvd å snakke med noen profesjonelle? Fortalt jordmor hvordan det er og om mannen f.eks? Kanskje de har noen råd? Vet mannen hvor ille det egentlig er?? Kanskje han burde blitt med og fått det forklart av noen profesjonelle så han skjønner at det ikke bare er noe du sier eller at du overdriver liksom?

[Anonym bruker]

Jeg forstår at du er desperat. Jeg var også sånn, og mannen min jobber også 2 uker på (men 4 av). Da var jeg alene med barnet vårt og jobbet i tillegg. Det var forferdelig. Tok medisiner for å slippe å kaste opp på jobben men var da utrolig trøtt i stedet pga bivirkningen. Men det gikk over etter uken 19. Tror vi tåler mye mer enn vi tror når vi må gjøre det.

Anonymous poster hash: 67b2b...fd4

[Anonym bruker]

Vært innlagt på sykehus, og må inn med jevne mellomrom.

Går på x antall kvalmestillende daglig, men det hjelper lite.

Vi har barn fra fra før og jeg har ikke krefter til å ta meg av dem slik formen er.

Vi har heller ikke familie til hjelp.

 

Mannen jobber 2 uker borte og er 3 uker hjemme.

Jeg ber om at han må være hjemme med barn en periode men det vil han ikke frivillig.

Om jeg er stygg som sier dette så ok, men abort er eneste utveien om jeg ikke får hjelp eller blitt kvitt den grusomme formen

 

Er jeg urimelig? Mannen skjønner det ikke

 

 

Anonymous poster hash: c6320...378

Synes ikke du er urimelig. Det avhenger vel litt av mannens jobb om han kan bli hjemme istedenfor å reise bort? Synes uansett det er veldig merkelig om han ikke engang ønsker å gjøre et forsøk på å finne en løsning som kan lette hverdagen din litt.

 

Anonymous poster hash: a7b94...bbe

[Anonym bruker]

Nevn det på sykehuset, kanskje de legger deg inn lenger av gangen.

Det gjorde de på ei jeg kjenner. Nå var ikke mannen hennes uvillig til å være hjemme eller noe, men i hjemmesituasjonen og med flere barn ble hun dårligere enn når hun var på sykehuset. Dermed ble hun innlagt i lengre tid enn hun ville vært dersom hjemmesituasjonen hadde vært annerledes.

Det er nå lenge siden og alt er glemt og alt er supert i dag, så hold fokus på hvorfor du gjør dette så langt du klarer.

God klem.

 

Anonymous poster hash: e586b...360

[Anonym bruker]

Hvorfor vil han ikke være hjemme med barna egentlig?

 

Anonymous poster hash: a7b94...bbe

[Anonym bruker]

Han har besøkt meg på sykehuset, han ser jeg kaster opp 5-10 ganger daglig, at jeg knasker piller i håp om hjelp, at jeg ikke orker å gjøre noe.

MEN når det kommer til jobben er den hellig !!!

Får han valget om å ta abort eller å si i fra til jobben at han må være hjemme en periode blir det abort :/

 

Anonymous poster hash: c6320...378

[Anonym bruker]

Huff, siden jeg har vært der du er så føler jeg med deg! Det er så jævelig og jeg hadde ikke engang barn å ta vare på bare en hund. Det var jævelig nok det.  Vet ikke om det er noe mulighet å søke hjelp igjenom kommunen? Venner eller familie som kan hjelpe deg? Eller så må dere jo regne på det hvor mye dere taper på at han er hjemme vs å betale for hjelp til deg. For det er jo klart at du ikke kan gjøre dette alene!

Anonymous poster hash: bb0f4...781

[Anonym bruker]

Han har besøkt meg på sykehuset, han ser jeg kaster opp 5-10 ganger daglig, at jeg knasker piller i håp om hjelp, at jeg ikke orker å gjøre noe.

MEN når det kommer til jobben er den hellig !!!

Får han valget om å ta abort eller å si i fra til jobben at han må være hjemme en periode blir det abort :/

 

Anonymous poster hash: c6320...378

Hvor langt er du på vei?

Jeg forstår deg og jeg forstår mannen din. For hvis han skal være hjemme med barnet så må jo han si opp jobben, og det forstår jeg ikke er noe kjekt for han. Hva skal dere leve av da? Eller har du så god inntekt at dere kan leve av den?

Har du mulighet til å kjøpe hjelp? Som vaskehjelp, barnepasser?

 

Anonymous poster hash: faf26...d6c

[Anonym bruker]

Sykmelding pga barnepassers sykdom?

Anonymous poster hash: a2f1a...f37

[Anonym bruker]

I følge arbeidsmiljøloven har vell pappa krav på å være hjemme med barn når barnepasser er syk?

Er i uke 11

 

Anonymous poster hash: c6320...378

[Anonym bruker]

Jeg forstår frustrasjonen. Jeg var alenemor og gravid, hadde en 1 og 3 åring, og med hypermesis. Barnas far hadde flakset avgårde så jeg fikk ingen hjelp fra han. Det er et helvete å henge over doskåla halve dagen når man i tillegg må ta seg av barn.. Jeg skjønner godt at du sliter..

 

Men jeg forstår egentlig ikke helt hva du forventer av mannen i akkurat denne situasjonen? Vil du at han skal ta fri (sykemelde seg eller ta "barnepassers sykdom"-fri) fra jobb? Ikke alle menn går med på å sykemelde seg når de ikke er syke, dessverre.. At han må være hjemme og hjelpe deg når han er hjemme, er en selvfølge. Men å be mannen ta fri fra jobben for å være hjemme med barna, det er ikke så uforståelig at han ikke går med på faktisk. Jeg ville heller vurdert å be noen om å hjelpe meg litt de periodene han er borte- fx venner, naboer, familie...

 

Men god bedring, håper du snart føler deg bedre. Og lykke til med svangerskap og baby

Anonymous poster hash: e21d9...d4f

[Titatu]

Huff for et mareritt. Jeg hadde hyperemesis da jeg var gravid med sønnen min, og man får jo nesten lyst til å dø. Og kjæresten min var hjemme med meg og jeg hadde ingen barn, så jeg skjønner ikke hvordan du kommer deg gjennom dagen og hvordan ungene dine må ha det med en mor som bare spyr

[Anonym bruker]

I følge arbeidsmiljøloven har vell pappa krav på å være hjemme med barn når barnepasser er syk?

Er i uke 11

 

Anonymous poster hash: c6320...378

Ja han har 10 dager til dette. Det holder ikke lenge.

 

Man får ikke sykemelding for barnepassers sykdom. Kun egen

 

Anonymous poster hash: 9a63e...ed0

[Anonym bruker]

Prøv akupunktur og fotsoneterapi lykke til ei venninne var som deg, bare ikke innlagt, gikk ned i vekt. Det funka for henne

 

Anonymous poster hash: e414c...8c6

[♥Nemi♥]

Hvilke medisiner har du fått? Det føles jo ut som om man dør sakte men sikkert! All medfølelse til deg.

Enig at du må få sykehuset til å legge deg inn, slik at han må komme hjem. Er ikke bestandig at de rundt oss vet hvor ille denne sykdommen er. Ingen andre som kan hjelpe?

[Anonym bruker]

Da kan han hvertfall bruke 10 dager skjønner jeg det riktig, selv om ikke alle her inne er enige?

 

Jeg har fått Afipran stikkpiller 3 x daglig, postafen 2 x daglig, Vitamin B6 3 x daglig.

På sykehuset fikk jeg litt andre ting intavenøst i tillegg, blant annet Oxynorm mot smerter pga alt for mye oppkast.

Har gått ned i vekt, har en BMI på under 18. Så her er der ikke mye å gå på.

Har et blodtrykk på 98/44.

Forstyrrelser i væskebalansen og urin m.m

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: c6320...378

[LillaGorilla♥♥]

Mannen din har totalt feil prioritering. Han forventer at du skal ta livet av ditt (og hans) barn fordi jobben går foran? Galskap.

Hvis helsa di er så dårlig at du ikke kan gjennomføre et svangerskap er det en ting, men å måtte ta abort fordi mannen ikke kan være borte fra jobb, nei, det blir feil.

 

Familien går foran jobben, alltid. Er du heldig går det over etter de 12 første ukene, og da er det jo ikke mange ukene han må være hjemme med en sånn turnus. Han har rett på sykt barnepasser-fri, jeg skjønner ikke hvorfor han ikke kan ta det?

Mannen min er helt enig! 

 

Håper dette ordner seg..

[Anonym bruker]

Da kan han hvertfall bruke 10 dager skjønner jeg det riktig, selv om ikke alle her inne er enige?

 

Jeg har fått Afipran stikkpiller 3 x daglig, postafen 2 x daglig, Vitamin B6 3 x daglig.

På sykehuset fikk jeg litt andre ting intavenøst i tillegg, blant annet Oxynorm mot smerter pga alt for mye oppkast.

Har gått ned i vekt, har en BMI på under 18. Så her er der ikke mye å gå på.

Har et blodtrykk på 98/44.

Forstyrrelser i væskebalansen og urin m.m

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: c6320...378

Ja han kan bruke 10 sykt barn/barnepasser dager i løpet av et kalenderår.

 

Er dette første svangerskapet du har dette?

 

Jeg hadde det i begge mine fra uke 6 og ut svangerskapene. Hold ut disse to gangene siden jeg ville ha barn, men nå blir det sterilisering. Klarer ikke en gang til.

 

Anonymous poster hash: 9a63e...ed0

[Syngensang]

Dette forstår eg ikkje, mannen din har rett på å vere heime når barnepassar er sjuk. Og de har born i lag. Kva ville han gjort om du braut beinet eller vart innlagd på sjukehus over lenger tid? Han må no skjønne at han har ansvar for borna sine han og?

Til spørsmålet ditt. Du er ikkje urimeleg, han er urimeleg. Reknar med han har vore einig i ønsket om eit nytt barn, og han er vel såpass oppegaåande at han veit at graviditetar ikkje alltid går etter planen og kan føre til at mor blir "ufør" for ein periode. Eg trur du må prøve å få han til å skjønne dette. Om du tek abort pga at han ikke vil hjelpe deg vil eg tru at du misser mange av kjenslene dine for han som ektemann. (Det hadde iallefall eg gjort!)

[**snuskeluska**]

Blir helt matt på dine vegne. Du sørger for å bli innlagt på sykehus og da må jo rett og slett pappan trå til på hjemmebane. Kan du ikke være hjemme så nå han. Enkelt og greit. Barnet dere har er ikke bare ditt ansvar.