Har jeg noe jeg skulle sagt neste gang?

[L'attente]

Min fødsel for seks år siden var et reint mareritt, jeg følte meg totalt overrumplet og uhørt. Jeg ble innlagt tre uker før termin med en svangerskapsforgiftning legen min ikke hadde informert meg om. Jeg følte den dagen at kynnerne ble sterkere og sterkere, og fikk målt åpningen, 1 cm det var ikke en fødsel. Men jeg fikk vondere og vondere og følte på hele kroppen at det var noe galt. Da jeg fikk en inn på samme rom som meg ble jeg så frustrert, for jeg klynket og hadde det veldig vondt, gikk frem og tilbake til toalettet og av hensyn til denne andre kvinnen ble jeg sittende på en benk utenfor rommet. Klokken 02 kom en sykepleier bort og spurte hvorfor jeg satt der, jeg brast ut i gråt og sa at jeg følte noe var galt. Hun monterte meg til disse målebåndene, og det viste seg at hver gang jeg fikk en sammentrekning stoppet hjertet til babyen min. Hun hastet til lege og han sjekket åpning på nytt, tre cm, jeg var i fødsel! Jeg fikk ringt til far og han kom i full fart, da hadde de allerede stresset med å få meg koblet til en masse maskiner. Timene gikk og jeg så legene rundt meg ble mer og mer hemmlighetsfull. Klokken 9 om morgenen fyller rommet seg med masse leger og sykepleiere iført grønne uniformer, de sier ikke mye de drar ledninger ut av veggen og haster avgårde med meg. Far står aleine igjen i et tomt rom og er livredd. Jeg husker ikke så veldig mye annet enn at de skrek "barnet må ut NÅ" de puttet på meg en oksygenmaske som ikke funket, og økte epiduraldosen, men den virket ikke. De hørte ikke på meg før jeg hukket fatt i sykepleieren som stod over meg med masken og skrek "det gjør vondt!" De hadde allerede begynt å stikke i meg. Min datter ble forløst på under 20 minutter, og trillet avgårde for sjekk, og jeg var i dyp narkose. Hun var 1940 gram, og så tynn! Helsevesenet har da to ganger ikke hørt mine bekymringsmeldinger. Etter noen dager begynner jeg å merke at magen blir nummen og jeg er kjempedårlig, denne gangen ble jeg heller ikke hørt. Før de etter mye om og men målte min crp på 460! Ny operasjon! Sykehusbakterien er noe dritt. Det ble langt innlegg, men det jeg lurer på er at om jeg neste gang kan ha rett på å få et planlagt keisersnitt under rolige trygge omgivelser, eller må jeg belage meg på en "normal" fødsel med mulige gjentakelser? Jeg vil så gjerne ha et barn til, men fødselen skremmer helt ærlig livskiten av meg!

[Anonym bruker]

Så forferdelig opplevelse du har hatt... Kan ikke du høre med fastlegen din eller jordmor om opplegg rundt en evt ny fødsel ? Er jo kjempe trist hvis du velger å ikke få flere barn pga forrige fødsel/svangerskap.

 

 

Anonymous poster hash: 50065...87e

[L'attente]

Det har tatt noen år nå med prøving, men dette har lagt i bakhodet. Og nå som jeg er en uke over tiden er angsten verre enn noen gang, de må jo kunne ta hensyn til dette? Sist gang holdt både meg og jenten min på på å stryke med, så det burde jo være et tegn på at kroppen min ikke er helt enig ned gjennomsnittskvinnen. Jeg vil ha en til, min datter er enebarn og det er trist.så jeg får stå distansen uansett, men hadde vært fint å slippe å gå ni mnd å kvi seg!

[Engeln]

Da er vi to.. Hadde også en fæl første fødsel og har vært plaget hver dag siden den fødselen. Jenta mi er 7 år nå og jeg har tatt abort i ettertid pga at jeg ikke engang tørr tanken på en ny fødsel(1,5 år siden). Faren min døde for noen mnd tilbake, og jeg fant ut at jeg var gravid 3 uker etter hans bortgang. Så pga spesielle omstendigheter rundt tidspunkt for graviditeten og det at jeg ikke vil at datter mi skal være enebarn bestemte jeg meg for å beholde barnet, og ta opp kampen for KS. Har nå jobbet for KS i et halvt år, å bekymret meg og hatt problemer samt lite gleder rundt graviditeten pga frykten for å bli tvingt til å føde igjen. I dag er jeg 7 mnd på vei og var på samtale på føden ifht KS. Fikk avslag... Vet ikke hva jeg skal gjøre, nesten så jeg vurderer å finne på noe så fødselen starter nå så jeg slipper å bli ødelagt å få problemer ved å måtte trykke ut et stort barn. Jeg er livredd og desperat. mitt eneste håp nå er å finne et annet sykehus som innvilger KS. Hold meg gjerne oppdatert hvis du finner ut noe. Klem fra meg

[Anonym bruker]

Jeg hadde selv en traumatisk fødsel (endte i akutt ks) med førstemann, men ikke noe i nærheten av din opplevelse... Det ødela likevel livet mitt i to år. Det var null problem å få planlagt ks med andremann, det ble faktisk innvilget allerede før jeg ble gravid. 

 

Jeg ville skrevet ned det som skjedde (relativt kortfattet, ikke 10 A4-sider), og snakket med fastlegen. Få fortalt hva du følte, og hva du er redd for. Be om henvisning til sykehuset (evt vente til du er gravid). Du har hatt en opplevelse som helt klart er utenom det vanlige, og det er nok enklere for andregangs med kompliserte førstefødsler å få planlagt ks enn det er for førstegangsfødende (og det er også riktig, mener jeg). De har journalen din, og kan se svart på hvitt at det var mange komplikasjoner sist. Din opplevelse av det har de derimot ikke, og den må du formidle. Lykke til!

Anonymous poster hash: d8749...6aa

[Dajm]

selvfølgelig kan du få KS, bare stå på ditt. Ta en kopi av innlegget ditt om du ikke klarer å formidle det muntlig. Masse lykke til <3

[L'attente]

Da er vi to.. Hadde også en fæl første fødsel og har vært plaget hver dag siden den fødselen. Jenta mi er 7 år nå og jeg har tatt abort i ettertid pga at jeg ikke engang tørr tanken på en ny fødsel(1,5 år siden). Faren min døde for noen mnd tilbake, og jeg fant ut at jeg var gravid 3 uker etter hans bortgang. Så pga spesielle omstendigheter rundt tidspunkt for graviditeten og det at jeg ikke vil at datter mi skal være enebarn bestemte jeg meg for å beholde barnet, og ta opp kampen for KS. Har nå jobbet for KS i et halvt år, å bekymret meg og hatt problemer samt lite gleder rundt graviditeten pga frykten for å bli tvingt til å føde igjen. I dag er jeg 7 mnd på vei og var på samtale på føden ifht KS. Fikk avslag... Vet ikke hva jeg skal gjøre, nesten så jeg vurderer å finne på noe så fødselen starter nå så jeg slipper å bli ødelagt å få problemer ved å måtte trykke ut et stort barn. Jeg er livredd og desperat. mitt eneste håp nå er å finne et annet sykehus som innvilger KS. Hold meg gjerne oppdatert hvis du finner ut noe. Klem fra meg

 

 

 

Jeg har hørt at Voss sykehus er flinke å hjelpe. Du må bare stå enda hardere på kravene. Det er for ikle at de skal fortelle deg hva du skal gjøre, spesielt etter en så ekkel opplevelse. Jeg luftet det så vidt for legen min i dag, men mulig en SA på gang så vi måtte snakke sammen om det etter blodprøvene er ferdig behandlet og svarene er der. Jeg håper du blir hørt til slutt. Men ikke mist motet, dette klarer du! Klem

[L'attente]

Jeg hadde selv en traumatisk fødsel (endte i akutt ks) med førstemann, men ikke noe i nærheten av din opplevelse... Det ødela likevel livet mitt i to år. Det var null problem å få planlagt ks med andremann, det ble faktisk innvilget allerede før jeg ble gravid.  Jeg ville skrevet ned det som skjedde (relativt kortfattet, ikke 10 A4-sider), og snakket med fastlegen. Få fortalt hva du følte, og hva du er redd for. Be om henvisning til sykehuset (evt vente til du er gravid). Du har hatt en opplevelse som helt klart er utenom det vanlige, og det er nok enklere for andregangs med kompliserte førstefødsler å få planlagt ks enn det er for førstegangsfødende (og det er også riktig, mener jeg). De har journalen din, og kan se svart på hvitt at det var mange komplikasjoner sist. Din opplevelse av det har de derimot ikke, og den må du formidle. Lykke til! Anonymous poster hash: d8749...6aa

 

Men hvordan var det for deg å få planlagt keisersnitt? I motsetning til haste ks, hvordan føler du opplevelsen var? Og tiden etterpå?

[una32]

Jeg leser om en dramatisk fødsel, og jeg leser om en vanskelig opplevelse - 2 ting som ikke nødvendigvis går hånd i hånd. Du spør om det er mulig å få planlagt keisersnitt etter dette. Ved de fleste av Norges sykehus burde vel dette la seg ordne. Men i mine øyne er dette det minste problemet du har nå. Behandling for angst og traumer er ikke kirurgi, selv om vi kunne ønsket oss det. Jeg tenker at du er faktisk nødt til å få gått gjennom journal ved forrige fødsel, helst med de som var der. Dels for å få oppklart ting, dels for å få sagt hvordan du opplevde det, dels for å høre om det er noen risikofaktorer de så som man bør ta med seg til neste svangerskap. Barnets størrelse og svangerskapsforgiftning gjør at man må passe godt på deg, med tettere kontroller og ultralyder. 

 

Dernest bør du føde på et annet sykehus enn første gang, for å få en ny start og forhåpentligvis et annet tillitsforhold. Du må be om forberedende samtaler, de må få vite hva du har i bagasjen, og dere må planlegge fødselen nøye, enten den blir den ene eller den andre veien. Frelsen ligger dessverre ikke i å få godkjent en ny operasjon eller ikke. Frelsen ligger i å forsone seg med det som har skjedd, og gjøre tiltak for å gjøre deg trygg i forbindelse med et nytt svangerskap og fødsel. Det tar tid og det er slitsomt, men det er faktisk verdt det. 

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde selv en traumatisk fødsel (endte i akutt ks) med førstemann, men ikke noe i nærheten av din opplevelse... Det ødela likevel livet mitt i to år. Det var null problem å få planlagt ks med andremann, det ble faktisk innvilget allerede før jeg ble gravid.  Jeg ville skrevet ned det som skjedde (relativt kortfattet, ikke 10 A4-sider), og snakket med fastlegen. Få fortalt hva du følte, og hva du er redd for. Be om henvisning til sykehuset (evt vente til du er gravid). Du har hatt en opplevelse som helt klart er utenom det vanlige, og det er nok enklere for andregangs med kompliserte førstefødsler å få planlagt ks enn det er for førstegangsfødende (og det er også riktig, mener jeg). De har journalen din, og kan se svart på hvitt at det var mange komplikasjoner sist. Din opplevelse av det har de derimot ikke, og den må du formidle. Lykke til! Anonymous poster hash: d8749...6aa

 

Men hvordan var det for deg å få planlagt keisersnitt? I motsetning til haste ks, hvordan føler du opplevelsen var? Og tiden etterpå?

 

 

Jeg var veldig redd andre gang, mange av traumene var jo knyttet til nettopp keisersnittet. Jeg ødela nok opplevelsen for meg selv, jeg var helt ødelagt av skrekk. 

 

Selve keisersnittet gikk helt greit, ingen komplikasjoner. Jeg var like sliten etter det planlagte keisersnittet som etter ks tatt etter to timers pressing (tro det eller ei!), og det gjorde faktisk mer vondt etterpå (jeg fikk mindre smertestillende, annet sykehus...). MEN jeg var forberedt på hvordan det kom til å bli andre gang, og det hjalp veldig. Jeg visste jo hva jeg gikk til. Jeg slapp også komplikasjoner etter ks nummer to, noe som hjalp VELDIG. Jeg kan ikke si at jeg sitter igjen med en fantastisk opplevelse, slik noen snakker om... Men jeg sitter igjen med en opplevelse som tross alt var så ok at jeg kan ta et planlagt ks til. Selv om jeg neppe vil glede meg til ks#3, heller. 

 

Men jeg er enig i det en annen skrev over her, at det er viktig at du får bearbeidet traumene fra forrige gang, uansett om det blir vaginal fødsel eller keisersnitt. 

 

Anonymous poster hash: d8749...6aa