Anonym bruker Skrevet 17. august 2013 #1 Skrevet 17. august 2013 enn de som ikkje har fått barn i det heile tatt. er det bare min observasjon, eller er det fleire som har lagt merke til det? og hva kan årsaken vere? jeg mener ikkje å tråkke på noen tær, eg bare undre.. Anonymous poster hash: ad599...fcb
Fighter`n Skrevet 17. august 2013 #2 Skrevet 17. august 2013 Jeg klarte å bli gravid på egenhånd imellom to førsøk. Og jeg var sykt redd igjennom stort sett hele svangerskapet. Overbevist om at hun var død annen hver dag Men det ble en frisk liten jente fordi om . Nå er jeg igang med søskenforsøk, og må si jeg er like redd for at det ikke vil gå . Tror jeg aldri vil være noe rolig med tanke på alle nedturene jeg har hatt!
TanteTroll Skrevet 17. august 2013 #3 Skrevet 17. august 2013 Hysteriske i forhold til hva? Før de (vi) blir gravide? I graviditeten? Etter at babyen er født?
Ulykkesfuglen=lykke aug-11 Skrevet 17. august 2013 #4 Skrevet 17. august 2013 Var sånn jeg også, men jeg er pessimist av natur og tror alt går dritt;-)
Anonym bruker Skrevet 17. august 2013 #5 Skrevet 17. august 2013 tenkjer når de begynner på søskjen forsøk... Anonymous poster hash: ad599...fcb
TanteTroll Skrevet 18. august 2013 #6 Skrevet 18. august 2013 Du sier fortsatt ikke hva de er hysteriske i forhold til. Synes det hadde vært litt interessant å høre hva du baserer antagelsene dine på. Er det erfaringer herfra, eller ute i det virkelige liv. Og har du noen erfaring med ivf selv? "Hører du til" på denne delen av forumet, eller er du bare innom? Ikke undervurder den fysiske og psykiske belastningen det er å gjennomgå forsøk, frykt for å ikke lykkes, frykt for at det går galt. Har man behov for ivf har veien fram til evt baby vært lang og for mange kronglete. Mennesker som er både utålmodige etter å lykkes og ekstra redde for at det går galt, finnes både blant de som har gjennomgått ivf og de som får barn naturlig. Synes ikke det er noen overvekt av hysteri blandt "ivf'ere".
Februarmamma 2011 og 14? Skrevet 19. august 2013 #7 Skrevet 19. august 2013 Skjønner heller ikke spm men prøver meg på et svar som gjelder for meg. For meg var det knyttet større usikkerhet kring prosessen første gangen og hvor lett eller vanskelig det ville bli å få barn. Om man skulle innstille seg på å være barnløs eller ikke. Var nervøs for å fortelle om det osv. Nå under søskenforsøk er motivasjonen en helt annen (gjør det for førstemann sin skyld og ikke for "vår egen"), pluss har mindre fokus på prosessen fordi jeg er mere opptatt med 2,5-åring i hus enn det jeg var som barnløs.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå