Sånn er min 3 årig jente!

[ida87_thea_andrine]

Hun kan lese sitt eget navn og er veldig opptatt av bokstaver, hun kan bokstaven min og pappaen sin. Tidligere har hun vært på en småbarns avd i b.h og har derfor ikke tatt opp dette med dem. Men nå har hun startet på en stor avd og vurdere derfor å ta opp dette med de, om det er mulig at de kan følge dette opp hvis hun ønsker å lære med om bokstaver? Hun later som at hun skriver brev til oss osv og vi syntes jo dette er kjempe søtt. Hun kan også plustre og det lærte hun seg selv rett før sommer ferien startet. Hun har kunnet forskjell på høyere og venstre siden hun var to år. Hun kommer også med veldig vanskelige spm som hvor vi mennesker blir av når vi dør. Dette er svært vanskelig for meg å svare på til en som er tre år. Når vi har hatt foreldre samtaler i b.h har de alltid sagt at hun er langt fremme i språket, fin og grov motorikken, hun er flink til å konsentrere seg lenge om gangen og hun er svært omsorgsfull og passer på slik at alle barn har det bra å blir med i leken. Hun tar godt kontakt med de voksene men liker også å leke med andre og seg selv. Er det noen her som har erfaringer å kan komme med innspill på hva som er normalt og ikke? Hva skal jeg si til min 3 åring som spør meg helt ut av det blå om hvor vi mennesker blir av når vi dør?

[Anonym bruker]

Hun kan lese sitt eget navn og er veldig opptatt av bokstaver, hun kan bokstaven min og pappaen sin. Tidligere har hun vært på en småbarns avd i b.h og har derfor ikke tatt opp dette med dem. Men nå har hun startet på en stor avd og vurdere derfor å ta opp dette med de, om det er mulig at de kan følge dette opp hvis hun ønsker å lære med om bokstaver? Hun later som at hun skriver brev til oss osv og vi syntes jo dette er kjempe søtt. Hun kan også plustre og det lærte hun seg selv rett før sommer ferien startet. Hun har kunnet forskjell på høyere og venstre siden hun var to år. Hun kommer også med veldig vanskelige spm som hvor vi mennesker blir av når vi dør. Dette er svært vanskelig for meg å svare på til en som er tre år. Når vi har hatt foreldre samtaler i b.h har de alltid sagt at hun er langt fremme i språket, fin og grov motorikken, hun er flink til å konsentrere seg lenge om gangen og hun er svært omsorgsfull og passer på slik at alle barn har det bra å blir med i leken. Hun tar godt kontakt med de voksene men liker også å leke med andre og seg selv. Er det noen her som har erfaringer å kan komme med innspill på hva som er normalt og ikke? Hva skal jeg si til min 3 åring som spør meg helt ut av det blå om hvor vi mennesker blir av når vi dør?

Dette høres da ikke noe unormalt ut. Gutten min på to kan også de fleste bokstavene og kjenner jo derfor igjen navnene våre. Slike spm må vi jo alle svare på og du må jo bare tenke ut hvordan du vil forklare det. De godtarsvarene på dette selv om en ikke pakker det inn i at man kommer til himmelen osv. Hvis du synes dette er så vanskelig finn noen bøker eller kanskje du kan få foreldreveiledning på hs?

 

Anonymous poster hash: 3a206...c38

[Anonym bruker]

Virker helt normalt. Min mista et familiemedlem når hun var to og har derfor snakka mye om døden siden. Både om hvordan den det gjaldt ble borte for alltid og om hvordan han ligger under bakken og sover hele tiden. Hun finer sine egne måter å forstå på. Hun er nå to og et halvt og snakker i komplekse setninger og kan de fleste bokstavene.

 

Det er lett å bli imponert av alt disse små kan og forstår og også hvor fort de lærer, men det er nok helt vanlige ting å mestre. Jeg tenker at det er mest grensesprengende og fantastisk for oss foreldre som akkurat så dette lille mennesket bli født og være en baby som ikke kunne noen ting.

 

Anonymous poster hash: c36f2...293

[MammaTilEnPrins-ØnskerNr2<3]

Jeg ville bare sagt at man kommer til himmelen, det er en trygg og god forklaring for en 3 åring

[Anonym bruker]

jeg har fått veiledning på sorgstøttesenter i fbm dødsfall i nær familie. Der får vi beskjed om å være så konkrete som mulig når det gjelder barn og død. her sier vi til guttungen at vedkommende er død og kroppen er i en kiste under bakken. det er sannheten og den er lettere å forholde seg til. hadde vi sagt at vedkommende var borte, ville det blitt forvirring og kanskje frykt om vi skulle bort uten han. sier vi at vedk. er i himmelen, så kan det bli vanskelig å forstå hvorfor vedk. ikke kan komme ned til oss, eller hvorfor vi ikke kan dra opp, hvis vedk er der å ser på oss? død er død. hvor sjelen går tenker jeg kan tas når de har blitt større og vet forskjell på fysisk kropp og sjel.

Anonymous poster hash: a4e12...294