Om å sette grenser som stemor/bonusmamma

[Anonym bruker]

Jeg har to herlige barn i bonus, også har jeg sammen med pappaen deres et barn på åtte måneder.

 

Når bonusbarna er hos oss (annenhver uke), er både jeg og pappaen deres ansvarlige for både hva som er lov og ikke lov, og oppdragelse. Begge vi voksne bestemmer, og det er begge barna inneforstått med.

 

"Enkle" ting som at det ikke er lov å hoppe i sofaen, at en skal vaske seg på hendene etter en har vært på do og før mat, at en ikke skal slå hverandre osv er veldig greit å overholde. Barna er gode og snille, de er trygge på meg, og det er ikke noe problemer at jeg er alene hjemme med dem, legger dem osv dersom det er behov for det. Begge to viser, og sier, at de er glade i meg. Og de hører på meg når jeg irettesetter dem osv.

 

Men jeg har en liten utfordring ifht hvordan pappaen deres gjør noen få enkelte ting. Jeg føler litt på at jeg ikke skal blande meg for mye inn i hvordan han velger å gjøre enkelte ting. Utfordringen jeg føler på, er at når minstemann blir litt større, ønsker ikke jeg å gjøre det på nettopp den måten - men det er jo ikke riktig at ulike barn skal ha ulike regler i samme hus..?? Dette gjelder ting som f.eks når sju-åringen ikke gidder tørke seg selv på do, og pappaen går inn og tørker, slik at barnet selv slipper. De spør jo aldri meg, fordi jeg sier at de klarer det selv. Eller at barna, om de blir sinte på pappa, slår og sparker pappa - jeg tenker at det er helt uakseptabelt å sparke/slå, enten barna gjør det mot hverandre eller pappaen sin. Eller at seks-åringen får lov å legge seg ned på gulvet og skrike fordi det ikke vil ha akkurat det og det til middag (noe h*n til vanlig spiser), og får brødskiver i stedet for. Slik ønsler jeg ikke at mitt minste barn skal se og lære...!

 

Jeg vil på èn måte ikke blande meg for mye i hvordan mannen min oppdrar sine barn på, samtidig vil jeg jo ha noe å si, med tanke på hvordan dette blir mår minstemann blir litt større...! Altså med tanke på at jeg ikke ønsker at barn som bor i samme hus skal ha ulike regler bare fordi de har forskjellige mammaer.

 

Noen andre i lignende situasjoner som har opplevd noe av det samme? Hvordan løste dere dette - slukte dere noen kameler, eller har dere tatt opp de konkrete tingene som gnager...? Føler på en måte at jeg beveger meg inn i et område jeg ikke skal uttale meg så mye om, dersom jeg tar det opp. Men vet ikke helt.

 

Anonymous poster hash: d6e57...eb6

[Anonym bruker]

Du vil kanskje ikke ha råd fra meg siden jeg ikke er i samme situasjon, men du får dem allikevel.

Sett deg ned med pappa først og bestem sammen hvordan dere vil ha det i deres hjem og hva dere ønsker for barna.

Etterpå ville jeg, hvis samarbeidet med barnemor er bra, invitert henne inn til en samtale for å finne ut hvilke regler dere alle skal følge slik at det blir mest mulig likt i begge hjem. Sett opp en felles målsetning.

7 åringer kan å tørke seg bak, så å tørke etaså stort barn er bare tull fra sin manns side.

 

Anonymous poster hash: 92829...718

[Anonym bruker]

kan du ikke bare ta det opp med han??

 

men husk at han og mora til ungene kanskje samkjører litt av hvordan dem vil oppdra barna sine, og da kan ikke du blande deg inn og forlange at han endrer sin oppdragelse hvis dette er noe han og moren er enige om for at de skal ha like regler.. (selv om dette virker som noe ingen vil lære ungene sine til da men)

Anonymous poster hash: 0ab4a...0e5

[Helene Harepus]

kan du ikke bare ta det opp med han?? men husk at han og mora til ungene kanskje samkjører litt av hvordan dem vil oppdra barna sine, og da kan ikke du blande deg inn og forlange at han endrer sin oppdragelse hvis dette er noe han og moren er enige om for at de skal ha like regler.. (selv om dette virker som noe ingen vil lære ungene sine til da men) Anonymous poster hash: 0ab4a...0e5

Hvilken "oppdragelse"? :/ Jeg tenker det er langt viktigere at det praktiseres samme oppdragelse på alle barna under samme tak. HI og mannen må komme til enighet om hvilke regler gjelder i deres hus og de må gjelde for både særkullsbarna og fellesbarna. Det vil aldri fungere i lengden hvis det er fritt frem for storesøster og storebror og det er kun lillesøster som skal forholde seg til regler og grenser.

[Anonym bruker]

 

kan du ikke bare ta det opp med han??

 

men husk at han og mora til ungene kanskje samkjører litt av hvordan dem vil oppdra barna sine, og da kan ikke du blande deg inn og forlange at han endrer sin oppdragelse hvis dette er noe han og moren er enige om for at de skal ha like regler.. (selv om dette virker som noe ingen vil lære ungene sine til da men)

 

Anonymous poster hash: 0ab4a...0e5

Egentlig overrasker det meg at jeg kvier meg så med å ta opp akkurat dette med han, siden vi egentlig kan snakke om alt. Men jeg kommer nok til å gjøre det.

 

Samarbeidet med mammaen til barna er kjempebra, så vi kan helt klart snakke med henne også hvordan vi skal gjøre det. Tror også at hun er enig med meg på de konkrete tingene jeg nevnte. Tror egentlig greia er at jeg ble litt overraska og satt ut når jeg oppdaga de tingene jeg nevnte, at ikke mannen min tenkte slik (selv om det nok er enkleste løsning på utfordringer), så jeg syns det er litt flaut at det er sånn hjemme. Litt for flaut at han tørker sju-åringen på do, så jeg har ikke snakka med venninner om dette. Men jeg må jo bare snakke med han om det

 

hi

 

Anonymous poster hash: d6e57...eb6

[Anonym bruker]

velger du å få barn med noen som har barn før, og vil at hans barn skal følge DINE oppdragelsesregler, så bør du jammen meg også forhøre deg med moren til barna og bli enig om den oppdragelsen med henne også..

 

Og nei, sier ikke at det er GREIT å ha unger som gjør sånn eller sånn, men det kan hende mora har noe å si i dette tilfellet også, og barna bør ha det mest mulig likt hos mor og far. Er ikke barna sin "feil" at pappaen har valgt å få et nytt barn med ei ny dame som har andre normer og regler...

De bør få ha det rimelig stabilt når de i tillegg må bytte hjem annenhver uke mener nå jeg..

 

Anonymous poster hash: 0ab4a...0e5

[Gjest ronja røverdatter]

Her må du velge dine kamper med omhu.  Selv i et forhold med bare fellesbarn er det forskjell på hva far tillater og hva mor tillater.  Dette går helt bra, unger skjønner fort hva som er i orden når.  Og det er heller ikke sånn at det er den ene som har fasiten på hva som er riktig eller galt i forhold til barna.  Noe kan man dermed fint leve med at skjer, andre ting bør man kanskje enes om.

 

For å ta utgangspunkt i de tingene du nevner, ville jeg sett slik på det:

 

Tørking av 7 åringen.  

Jeg er enig i at ungen bør tørke seg selv.  Men jeg hadde ikke giddet å lage noe ut av det.  Ungene lærer fort at DU ikke gjør det og læreren gjør det ikke heller, så da må de enten gjøre det selv eller vente på far.

 

Slåing av pappa.

Heller ikke noe sjakktrekk, men så lenge far ikke slår igjen så får de nå bare holde på, tenker jeg.  Samtidig kan de lære at det bare er pappa det er lov å slå, ingen andre.  (Så skjønner kanskje far snart at dette ikke er så lurt, jeg ville nok tatt en prat med ham om dette)

 

Skriking ved matbordet

Her hadde jeg gitt klar beskjed om og krevd å få gjennomslag for at det ikke akseperes så lenge jeg er tilstede.  Hva far gjør når jeg ikke er hjemme, får være så.  Men når jeg er i huset, er dette rett og slett ikke lov.  For dette går utover andre enn bare far og barnet.  

 

Man kommer langt med å velge noen kamper og svelge noen kameler, for det gjelder sikkert begge veier.  Så en god samtale om noen slike ting, kan være lurt.

[Gjest ronja røverdatter]

Jeg er forresten enig med Helene Harepus i at det viktigere å bli enige om at det skal være likt for alle barna i samme hus enn at far og mor skal bli enige om regler som gjør at særkullsbarn får lov til eller ikke lov til andre ting enn felles barn i samme husholdning.  Det kan jo bli et herlig kaos med dine, mine og våre barn.

 

(Nå snakker jeg ikke om barn med spesielle behov som kanskje trenger en helt spesiell type oppdragelse som kanskje ikke alltid er like lur for andre barn)

[Anonym bruker]

Jeg er ikke i samme situasjon, men er skilsmissebarn da. Jeg ville snakket med mannen, det nytter ikke om noen barn får lovt til alt og noen ikke.

Anonymous poster hash: 60a85...2ef

[Anonym bruker]

Jeg tenker litt ulikt om de forskjellige situasjonene. Min mann og jeg har bare fellesbarn, men gjør ikke alt likt allikevel og det er heller ikke nødvendig.

 

Hvis pappaen vil tørke, så la ham holde på. Så lenge 7-åringen er i stand til å tørke seg selv og gjør det når du sier ifra hadde jeg ikke giddet å lage noe nummer ut av det. Fars måte å vise litt ekstra omsorg på? Det går jo ikke ut over hverken deg eller noen andre.

 

Godtar far slåing, eller sier han noe? Noen barn er mer fysiske enn andre og det er ikke alltid så enkelt å få de til å slutte. (Jeg har selv ett av hver: en som var enkel å få til å slutte med sånt, og en som alltid har uttrykt seg veldig fysisk og bare må vokse det av seg. Ikke tro på alle vidunderkurene du leser om her på dib). Jeg synes det er viktig at alle voksne sier ifra og markerer at dette ikke er greit. Om ungen slutter å slå av den grunn er jo en helt annen sak...

 

Alternativ middag aksepterer vi ikke her, og der mener jeg dere må være samkjørte. Ungen kan gjerne få uttrykke frustrasjon og sinne over å ikke få ønsket sitt (dog ikke ved matbordet), men det fører ingen sted her i huset.

 

Bra at dere er enige om det meste og samarbeider godt med mor. Hos oss er også far mer ettergivende enn meg. Det er hans måte å vise omsorg og kjærlighet (og unngå konflikter? ).

 

 

 

Anonymous poster hash: dd2a3...0bd

[Anonym bruker]

 

velger du å få barn med noen som har barn før, og vil at hans barn skal følge DINE oppdragelsesregler, så bør du jammen meg også forhøre deg med moren til barna og bli enig om den oppdragelsen med henne også..

 

Og nei, sier ikke at det er GREIT å ha unger som gjør sånn eller sånn, men det kan hende mora har noe å si i dette tilfellet også, og barna bør ha det mest mulig likt hos mor og far. Er ikke barna sin "feil" at pappaen har valgt å få et nytt barn med ei ny dame som har andre normer og regler...

De bør få ha det rimelig stabilt når de i tillegg må bytte hjem annenhver uke mener nå jeg..

 

 

Anonymous poster hash: 0ab4a...0e5

Forumkjerringene er fremdeles aldri fornøyd, ser jeg... Vær glad for at bonusmamma bryr seg nok om barna dine til å engasjere seg i oppdragelsen deres - barneoppdragelse er viktig, og en engasjert bonusmamma er ikke en selvfølge..

 

Anonymous poster hash: 10891...8ed

[Anonym bruker]

Takk for ulike tanker om de forskjellige situasjonene og innspill/forslag til hvordan løse det Jeg har fått noen nye perspektiver, og det er alltid sunt, selv for en "ond stemor" som ikke vil tørke rumpa

hi

 

Anonymous poster hash: d6e57...eb6