Dere med tenåringsbarn

[Anonym bruker]

Er det sånn at dere alle smiler i skjegget av oss som sliter med småbarnstida, eller er det også noen som syns det er mindre slitsomt. Tross hormoner, kverulering og kjærsterier?

 

Jeg lurer på om dette er en av de tingene jeg må bite i meg i fremtiden. Er allerede ganske mett av alt det jeg allerede har slukt og bitt i meg etter eldste så dagens lys.. Elsker å se de små utvikle seg, lære og være pussige, men syns det er slitsomt med mammamammamammamamma, lite søvn og at de finner på noe med en gang du snur ryggen til (og det gjør vel ungdommene også, da er man bare lykkelig uvitende..).

 

Anonymous poster hash: 1c482...595

[LivetErEnLek]

For å si det sånn: jeg hadde gladelig tatt trillinger med kolikk i bytte mot min tenåring da han sto på som verst.

[Superdolly]

Jeg har aldri helt skjønt greia med "bare vent til... DA får du se hvor slitsomt det er..." Det er noen ganger nesten som en konkurranse her inne, hva som er vanskeligst og mest slitsomt.

 

Jeg har to tenåringer. Jeg synes det er deilig at de sover hele natten. Jeg blir ikke lenger vekket to, tre, fire ganger hver eneste natt pga amming eller tannfrembrudd eller bleieskift eller uhell i senga. Jeg får stort sett sove uforstyrret, og kan stå opp og være opplagt på jobb og slippe å gå rundt og føle jeg er i koma pga mangel på søvn.

 

Det er selvfølgelig masse jobb med tenåringer også, men det er en på en helt annen måte enn med småbarn. De har lekser, skole og fritidsaktiviteter og venner. Og der jeg bor, innebærer det kjøring. Så jeg er ganske mye sjåfør. Som regel tar jeg med hunden og så går vi tur mens ungene er på trening, da føles det som jeg gjør noe for meg selv også.

 

Jeg sitter hver eneste ettermiddag og følger med når ungene gjør lekser, men det er også greit. Da drikker jeg en kopp te eller kaffe, og tenker på at jeg faktisk får sitte ned. Jeg slipper å henge opp klær, vaske gulv eller rydde den stunden.

 

Tenåringer kan selvfølgelig være trassige og vanskelige de også, men det går stort sett an å snakke fornuft med tenåringer. De kan språket, og hvis man som voksen tenker litt gjennom hvordan man formulerer seg og hva man sier, går det stort sett greit. Litt smelling med dører blir det jo, men det var det da de var små også.

 

Jeg har sagt til mine tenåringer når de er hos venner eller på fest (bare den eldste hittil), at de skal! ringe meg når de skal hjem. Eller vi avtaler henting til det og det tidspunktet. Jeg vil ikke ha noe av at mine unger går ute langs veien, hakker eller sitter på med tullete tenåringsgutter som kanskje ikke er helt edru. Så litt våkenetter blir det jo, men det er jo begrenset da.

 

I det store og hele synes jeg ikke det er så slitsomt å ha tenåringer. Men jeg syntes ikke det er så slitsomt å ha småbarn heller. Sånn bortsett fra søvnmangelen.

[Anonym bruker]

For å si det sånn: jeg hadde gladelig tatt trillinger med kolikk i bytte mot min tenåring da han sto på som verst.

Jo jo, men MINE tenåringer vil jo bli ganske greie

 

Anonymous poster hash: 1c482...595

[Anonym bruker]

Jeg har aldri helt skjønt greia med "bare vent til... DA får du se hvor slitsomt det er..." Det er noen ganger nesten som en konkurranse her inne, hva som er vanskeligst og mest slitsomt.

Jeg har to tenåringer. Jeg synes det er deilig at de sover hele natten. Jeg blir ikke lenger vekket to, tre, fire ganger hver eneste natt pga amming eller tannfrembrudd eller bleieskift eller uhell i senga. Jeg får stort sett sove uforstyrret, og kan stå opp og være opplagt på jobb og slippe å gå rundt og føle jeg er i koma pga mangel på søvn.

Det er selvfølgelig masse jobb med tenåringer også, men det er en på en helt annen måte enn med småbarn. De har lekser, skole og fritidsaktiviteter og venner. Og der jeg bor, innebærer det kjøring. Så jeg er ganske mye sjåfør. Som regel tar jeg med hunden og så går vi tur mens ungene er på trening, da føles det som jeg gjør noe for meg selv også.

Jeg sitter hver eneste ettermiddag og følger med når ungene gjør lekser, men det er også greit. Da drikker jeg en kopp te eller kaffe, og tenker på at jeg faktisk får sitte ned. Jeg slipper å henge opp klær, vaske gulv eller rydde den stunden.

Tenåringer kan selvfølgelig være trassige og vanskelige de også, men det går stort sett an å snakke fornuft med tenåringer. De kan språket, og hvis man som voksen tenker litt gjennom hvordan man formulerer seg og hva man sier, går det stort sett greit. Litt smelling med dører blir det jo, men det var det da de var små også.

Jeg har sagt til mine tenåringer når de er hos venner eller på fest (bare den eldste hittil), at de skal! ringe meg når de skal hjem. Eller vi avtaler henting til det og det tidspunktet. Jeg vil ikke ha noe av at mine unger går ute langs veien, hakker eller sitter på med tullete tenåringsgutter som kanskje ikke er helt edru. Så litt våkenetter blir det jo, men det er jo begrenset da.

I det store og hele synes jeg ikke det er så slitsomt å ha tenåringer. Men jeg syntes ikke det er så slitsomt å ha småbarn heller. Sånn bortsett fra søvnmangelen.

Fasken, skulle tro jeg hadde laget dette svaret til meg selv! Inkludert den siste setningen. De nettene jeg får seks timer sammenhengende eller åtte timers søvn tilsammen, da er jeg faktisk utrolig utholdende med mammamaset og alt det merkelige de finner på bak min rygg . Satser på at det blir sånn som dette

 

Anonymous poster hash: 1c482...595