Kranglet heftig foran SVIGERMOR..

[Anonym bruker]

Ante ikke at hun overvar freakshowet før hun utbryter "Er det krangling på gang?!". Da var jeg allerede temmelig opphisset, og klarte ikke å roe meg ned. Hadde dessuten ikke klart å bare skru av og plutselig være smørblid. Kjente også litt på at jeg vil at hun skal vite hvordan sønnen hennes egentlig er - en god og snill og altoppofrende far og kjæreste - JA - men en sofagris av de sjeldne, med urealistiske tanker om våre økonomiske evner. "Vi" har nettopp kjøpt bil til 300000 etter HANS ønske. Hun har hele tiden sagt at det ikke er forsvarlig av oss, og jeg kunne ikke vært mer enig. Men det er neimen ikke lett å argumentere mot en som jobber med trafikksikkerhet (biler eldre enn 2010 duger visstnok ikke...). Dessuten er han aldri ute med barna, med mindre jeg fysisk drar han opp av sofaen og dytter han ut døra. Svigermor, derimot, er overbevist om at han er så sporty og sosial. Sannheten er at han vegrer seg kraftig for å bevege seg ut forbi husets fire vegger. Er så frustrerende, og følte for å opplyse litt om min virkelighet... Vi skulle uansett reise i går, og det endte med at vi reiste uten at jeg klarte å si så mye eller se noen i øynene for den saks skyld.

 

Nå kjenner jeg at jeg egentlig er litt flau. Ikke har vi et spesielt nært forhold heller (selv om vi ser hverandre minst 1 gang i måneden). Bør jeg ta kontakt og forklare meg? Er så usikker på hvordan jeg skal gripe dette an.

 

Hører med til historien at mannen og jeg har skværet opp og hatt en lang, god prat (selv om vi fortsatt ikke er helt på bølgelengde på alle punkter). Jeg var nok dessuten ekstra irrritabel etter en uke med hans mor (skulle i utgangspunktet være et par dager, bare, men svigermor maste om at vi måtte bli lenger, og jeg var selvfølgelig i mindretall og syntes det var vanskelig å skjære igjennom med mine ønsker), som har en tendens til å umyndiggjøre meg som mor (ikke bevisst, tror jeg).

 

Så huff og huff, hva ville dere gjort? Vi har egentlig et litt kleint forhold; vi prøver å være så gode venninner, og det er jo det jeg egentlig vil, men så klarer hun ikke å styre seg helt, og ender med å invadere oss, f eks ved å legge seg opp i hvorvidt vår datter skal ha smør på brødskiva, hvor ofte hun skal bade, hvor vi skal reise i ferien (oldemor spør vår datter: skal dere innom tante, da? Hvorpå svigermor svarer: Selvfølgelig skal de innom tanta! Så nå forventer Lillemor at vi skal kjøre en omvei på 2 timer med en nyfødt en...) etc! Ååååh

 

Alle gode råd mottas med takk!

 

Anonymous poster hash: fe582...51f

[Anonym bruker]

Men hva sa du egentlig foran henne da?

 

Og hvorvidt datteren deres forventer å dra innom der eller ikke, er irrelevant. Det er dere som bestemmer.

 

Anonymous poster hash: b78d6...de6

[Anonym bruker]

Men hva sa du egentlig foran henne da?

 

Og hvorvidt datteren deres forventer å dra innom der eller ikke, er irrelevant. Det er dere som bestemmer.

 

Anonymous poster hash: b78d6...de6

Det begynte med at han atter en gang hadde gitt fra seg vår nyfødte gutt (som han knapt hadde tatt i den dagen, og som illskrek) til bestemoren så han kunne sitte foran pc-en. Han ordnet visst med noe NAV-greier, men det visste ikke jeg. Skulle skifte bleie på eldste som egentlig hadde lagt seg, og når jeg ser han foran pc-en smeller det fra meg at "jøss, har du sett, pappa sitter foran pc-en (unødvendig, jeg vet, men klarte ikke å styre meg). Han kommer bort, dytter meg vekk, tar over bleiestellet mens han legger ut om at noen må jo ordne med foreldrepermisjonen (sant nok, er dårlig på sånt). Opptakten fulgte neste dag mens vi pakket oss ut, og han kommenterer at jeg bør holde meg for god til å snakke slik til han (hadde knapt vekslet et ord den dagen). Da rabler det for meg, og jeg (med utestemme, minst) legger ut om hvor håpløst det er å ha han i hus når ha han aldri går ut, sitter foran tv-en hele helga og alle kvelder, må overtales i flere uker til å være med på sosiale tilstelninger, er mutt og dyster (er en helt annen mann rundt familie), aldri tar oppvask eller forbarmer seg over andre huslige oppgaver OSV. Og så var det bilen, da. Må jo jobbe hver helg og kveld ved siden av studier for å få råd til å betjene min del av lånet. Han svarte med at han har alt ansvaret for økonomi og annet i den gata, i tillegg til full jobb, det hadde ikke jeg klart. Det ballet på seg, men vi var ikke veldig ufine. Skal sies at han behersket seg kraftig da svigermor dukket opp..

 

Anonymous poster hash: fe582...51f

[Anonym bruker]

Huff, det er så ekkelt når man plutselig oppdager at noen er tilstede mens man krangler! Da vil man jo helst være alene og bare bli buse ut det man har på hjertet.

 

Jeg dummet meg også ut for noen dager siden. Jeg ville snakke med mannen om noe veldig privat mens vi gikk tur helt alene. Da mannen stadig byttet samtaleemne ble jeg irritert og sa "Hvis det er sånn det skal være, så går jeg heller hjem igjen". Og da så jeg plutselig en mann rett foran oss som satt å mekket bak bilen sin Da gikk det opp for meg hvorfor mannen min bare unngikk å snakke om det vi var inne på, for han hadde jo sett mannen.. Endte med at begge fikk latterkrampe...

 

Du kan jo bare beklage til svigermor at hun måtte høre dere krangle,  hun vil nok forstå at man ikke kan være enige hele tiden...

Anonymous poster hash: c401b...853

[Anonym bruker]

 

Huff, det er så ekkelt når man plutselig oppdager at noen er tilstede mens man krangler! Da vil man jo helst være alene og bare bli buse ut det man har på hjertet.

 

Jeg dummet meg også ut for noen dager siden. Jeg ville snakke med mannen om noe veldig privat mens vi gikk tur helt alene. Da mannen stadig byttet samtaleemne ble jeg irritert og sa "Hvis det er sånn det skal være, så går jeg heller hjem igjen". Og da så jeg plutselig en mann rett foran oss som satt å mekket bak bilen sin Da gikk det opp for meg hvorfor mannen min bare unngikk å snakke om det vi var inne på, for han hadde jo sett mannen.. Endte med at begge fikk latterkrampe...

 

Du kan jo bare beklage til svigermor at hun måtte høre dere krangle, hun vil nok forstå at man ikke kan være enige hele tiden...

 

Anonymous poster hash: c401b...853

Ja, DEN følelsen, liksom Jeg fremstod jo som verste drama queen-en, iom at jeg ropte av full hals (litt satt på spissen), mens han beholdt besinnelsen... Er litt redd den episoden bekreftet hennes oppfatning av meg :/ Det kan kanskje høres ut som om jeg henger meg opp i bagateller, men det er ikke bare bare å være den store pådriveren og initiativtakeren i familien. Synes det er litt kjipt hvis jeg kommer dårlig ut av dette Gruer meg til å sende melding, og for evt det svaret jeg får...

 

Anonymous poster hash: fe582...51f

[Anonym bruker]

.

 

Anonymous poster hash: fe582...51f

[Gjest yrild]

Ville sendt en smilende medling om at du beklager at hun ble vitne til litt teater i hverdagen ;-) synes ikke du burde unnskylde deg for noe du sa iom at det ikke var til henne du sa noe, men å beklage at hun ble "en del" av dramaet.

 

Ferie tett på familie gjør vel de fleste av oss litt frynsete og så lenge du og din mann kommer konstruktivt ut av en hylekrangel så spiller det jo ingen trille :-)

[lioness*]

Kanskje hun fikk et mer nyansert bilde av sønnen sin?  

[Anne-B.]

Da syns jeg du skal ta en telefon til henne og forklare at det rant over for deg, og du tror at svigermor takler å høre det uten å gå i forsvarsposisjon, siden det er hennes egen sønn det er snakk om, så fortell henne hvordan dere har det. Svigerforeldre, både mødre og fedre, kan nemlig vise seg å forstå mer enn man tror.

[Anonym bruker]

Huff, vil egentlig bare glemme hele greia

 

Anonymous poster hash: fe582...51f

[Anonym bruker]

Kanskje hun fikk et mer nyansert bilde av sønnen sin?

Hun synes vel antakeligvis st jeg er utakknemlig og vanskelig...

 

Anonymous poster hash: fe582...51f