Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3 Skrevet 15. august 2013 #1 Skrevet 15. august 2013 Kanskje noen av dere har sett innleggene mine før, ang mann som spiller, slår i søvne osv. Vel, nå sover jeg på sofaen, vi er hjemme på skift, og han er blitt kjempeflink til å finne på ting med sønnen vår. MEN, jeg har sagt at jeg ikke orker mer, ikke har mer følelser igjen og at jeg tror det er best om vi går hvert til vårt. Problemet er at den ene dagen er han enig, og vi snakker om alt det praktiske som må ordnes osv, mens dagen etter legger han ut i det vide og brede om hvor mye han elsker meg, han vil bare ha meg, dette ordner seg, jeg skal gi deg den tiden du trenger osv. Jeg blir så sliten, og frustret for at han nekter å gi slipp. Hva mer kan jeg gjøre? Neste time i parterapi er ikke før 13. September, og jeg har veldig problemer med å være hard. Vil ikke såre noen.. Hjelp ei litta pyse?
carma78 Skrevet 15. august 2013 #2 Skrevet 15. august 2013 Det er vel naturlig at man vingler under et brudd? Følelsene er i kaos. Uansett, lykke til, håper d ordner seg
Anonym bruker Skrevet 15. august 2013 #3 Skrevet 15. august 2013 Usj sånn har jeg det også, jeg er en kjempepyse som ikke tør å bryte ut av forholdet (enda). Du har kommet lengre enn hva jeg har iallefall!Jeg tenker at jeg vil jo ikke dele resten av livet mitt med denne mannen, da blir jeg aldri lykkelig. Mange sier at gresset ikke er grønnere osv, men da vil jeg heller være alene.Ønsker deg bare lykke til, og vær sterk! 13 sept var lenge til, dersom du ikke kan vente så lenge, så kan du ikke vente så lenge! Bryt ut nå før du går på veggen og hver dag blir en kamp for å holde deg selv gående. Er du sikker i din sak, så er det kanskje best å bare få det overstått!?Uansett, klem til deg, og gjør det beste for deg og sønnen din Anonymous poster hash: e7f24...9b0
Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3 Skrevet 15. august 2013 #4 Skrevet 15. august 2013 Takk for svar jenter! Ja, det er vel kanskje vanlig. Nå er det jo kkke sånn at jeg vingler, er mer det at jeg har velsig store problemer med å være den som sårer noen, fordi jeg vet så altfor godt hvordan det føles. Jeg er veldig sikker i min sak, og skjønner ikke hvorfor jeg ikke bare kan få det overstått. Uff, det er ikke så lett, nei.. anonym;: gresset er sjeldent grønnere på andre siden, men hvis det er helt tørt og brunt på den siden man allerede er, er sjansene ganske store for at det faktisk er grønnere ett annet sted! Klem til deg også
Anonym bruker Skrevet 15. august 2013 #5 Skrevet 15. august 2013 Han vil gi deg tid/pusterom. Vel, jeg fikk mannen til å gi meg pusterom, altså jeg flyttet ut en periode for å tenke. Var ikke mye å tenke på, hadde bestemt meg. Men var lettere å få han til å gi slipp når leg la det fram sånn at det er større sjanse for å redde forholdet om jeg flytter ut og får litt tid på meg. Anonymous poster hash: 0b99c...c47
Anonym bruker Skrevet 15. august 2013 #6 Skrevet 15. august 2013 Du virker så sikker på det valget du har tatt, at det høres ut som om det er riktig for deg. Det er bra! Men du er redd for å såre ham... Det jeg tror er viktig for deg å huske på er at hvis du virkelig er så sikker på at det er riktig at det blir slutt mellom dere - da er det snillere å være konsekvent overfor ham. Hvis du virker som om du er litt "på glid" ift å fortsette, eller om du blir litt unnvikende i svarene dine slik at han får håp igjen, da sårer du han egentlig bare om igjen og om igjen. Det er bedre at han er nødt til å forholde seg til realiteten, og at du er konsekvent siden du har bestemt deg. Vondt vil det være uansett, dere har tross alt hatt sterke følelser for hverandre. Men ikke sår hverandre mer ved å gjøre veien mot slutten enda mer turbulent følelsesmessig. Prøv å snakke ordentlig sammen med ham. Si at det er det beste for dere begge og at du ikke kommer til å endre mening. At selv om dere går fra hverandre og fortsetter livet hver for dere så vil dere alltid ha en spesiell betydning for hverandre pga sønnen dere begge er foreldre til. Si at du ønsker at dere skal kommunisere bra fremover. Men si også at du har bestemt deg. Uansett hva du gjør så kan du nok ikke unngå å såre ham (og deg selv) når dere nå går fra hverandre. Men dere kan likevel prøve å respektere hverandre. Men for all del, ikke gå i fella og diskuter med ham hva/hvis/kanskje - hvis du virkelig er bestemt på å gå, det gjør det bare verre for ham.... og det er jo ikke det du vil. Hvis du ikke er helt sikker på beslutningen din så stiller jo saken seg anderledes... Uansett - lykke til! Anonymous poster hash: 0a27b...862
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå