Hva tenker dere om dette? Senabort

[skjotta]

 

 

 

 

Jeg griner av sånn her... Det er ufattelig trist, og jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke har bedre system for innlandsadopsjon. Disse barna kunne jo da fått livet og noen andre kunne blitt lykkelige foreldre! Fosterets rett burde snart bli et faktum!

Det er ikke _bare_ å adoptere bort barnet i stedet.

 

Anonymous poster hash: bef70...c0d

Opplys meg, hvorfor ikke? Jeg hadde gladlig valgt det fremfor å drepe det om jeg ikke ville hatt det selv.

Og der er flott for deg!

 

Heldigvis er vi alle forskjellige. Noen mener faktisk at et foster ikke er et barn før det når en viss alder eller til og med blir født... noen vet at dersom de skal bære et barn i 9 måneder og så føde så vil de føle for sterk tilknytning til å klare å gi barnet fra seg. Noen føler at det å adoptere bort et barn er det samme som å forlate barnet... vi har millioner av forskjellige meninger i dette landet, men for all del. .. bare fortsett å kreve at alle skal tenke, føle og mene det samme som deg.

 

Jeg krever ikke at alle har samme oppfatning som meg, det har jeg aldri skreve. MEN, når fosteret er så stort at det faktisk kan leve utenfor livmoren (med eller uten hjelp), da bør tiltak settes igang for å hjelpe barnet så det får leve videre. Da allerhelst inne i magen til mor, men utenfor er absolutt et altenativ til et forster i uke 23.

 

Om man ikke vil adoptere bort en unge fordi det er det samme som å forlate den for å dø, da skjønner jeg virkelig ikke tankegangen lengre. Forskjellen er faktisk et helt liv!

 

Jeg syntes man har fått for lettvindt syn på livet rett og slett. Bare det at jeg her får negative synspunkter på adopsjon ser jeg virkelig ikke. Har man ikke klart å ta avgjørelsen om man vil beholde (et levedyktig) barn før uke 22 så fortjener man å måtte bære det frem og så måtte ta avgjørelsen da om man vil beholde barnet i livet sitt eller adoptere den bort til andre som vil bli foreldre.

 

Og jeg må bare presisere, jeg er ikke imot abort. Men da før uke 12, og gjerne mye tidligere enn det. Uke 22++ som det skrives om i artikkelen er helt på jordet!

 

det tror jeg de fleste er er enige i, men du må kunne respektere at ikke alle ser på ett foster på 22 uker som ett fullverdig barn...

 

du må også se at hverken du, pressen, frelsesarmeen eller jordmødre vet alt om alle. avgjørelsen om å foreta en abort så sent som uke 22+ er ikke noe denne kvinnen våknet 3 dager før og bestemte seg for å gjøre. dette er noe hun har diskutert først med sin fastlege, som så har sendt henne videre til nemda for en avgjørelse. og tro det eller ei, den nemda består av kompetente mennesker som må ta disse vanskelige avgjørelsene.

 

kanskje denne jenta har vært utsatt for incest? kanskje voldtekt? kanskje hun er psykisk syk? artikkelen (som er skrevet av frelsesarmeen og derfor vinklet av deres syn) sier bare at jenta var ung, og da stereotyper folk med en gang "ung ja, hun hadde sikkert bare ikke lyst..."

 

jeg synes det er skammelig at vi, i 2013, ikke kan tillegge profesjonelle folk nok tillit til at kvinner kan få beholde rettigheter over egen kropp uten å bli stemplet som mordere.

 

det virker som om mange som ikke har tatt abort tror at det er noe kvinner gjør for gøy, og at denne aborten i uke 22+ ikke var en belastning for denne kvinnen i det hele tatt. artikkelen sier ikke ett ord om henne, rett og slett fordi ingen vet, men skal hilse og si at folk er kjappe til å anta.

[skjotta]

og en ting til... det er ikke SÅ lett å adoptere bort ett barn med ryggmagsbrokk eller DS eller barn av rusavhengige... de som adopterer vil ha friske barn.

 

verden er ikke svart og hvit. vi lever det meste av livet i gråsonene og av og til suger det big time....

[Musemorbr /]

og en ting til... det er ikke SÅ lett å adoptere bort ett barn med ryggmagsbrokk eller DS eller barn av rusavhengige... de som adopterer vil ha friske barn.

 

verden er ikke svart og hvit. vi lever det meste av livet i gråsonene og av og til suger det big time....

Og hvem vil vel ha et barn som mangler en finger? Nei avlivning er nok best ja. Du har kanskje ikke lest om disse idiotiske tilfellene i artikkelen? Barn som manglet en finger. Barn som hadde leppespalte. Skjønnhetsfeil. Etter mitt syn kan ingenting rettferdiggjøre det.

[skjotta]

 

og en ting til... det er ikke SÅ lett å adoptere bort ett barn med ryggmagsbrokk eller DS eller barn av rusavhengige... de som adopterer vil ha friske barn.

 

verden er ikke svart og hvit. vi lever det meste av livet i gråsonene og av og til suger det big time....

Og hvem vil vel ha et barn som mangler en finger? Nei avlivning er nok best ja. Du har kanskje ikke lest om disse idiotiske tilfellene i artikkelen? Barn som manglet en finger. Barn som hadde leppespalte. Skjønnhetsfeil. Etter mitt syn kan ingenting rettferdiggjøre det.

 

artikkelen forteller det jordmødre observerte. den sier ingenting om at der antakelig lå andre ting bak, enten med mor eller med barnet.

 

de teller ikke engang fingre på ultralyd, så tviler sterkt på at noen får innvilget sen abort på grunnlag av manglende finger ;-)

 

det er lov å tenke litt selv og....

[fiolregn]

 

 

 

 

 

 

 

Jeg griner av sånn her... Det er ufattelig trist, og jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke har bedre system for innlandsadopsjon. Disse barna kunne jo da fått livet og noen andre kunne blitt lykkelige foreldre! Fosterets rett burde snart bli et faktum!

Det er ikke _bare_ å adoptere bort barnet i stedet.

 

Anonymous poster hash: bef70...c0d

Opplys meg, hvorfor ikke? Jeg hadde gladlig valgt det fremfor å drepe det om jeg ikke ville hatt det selv.

Og der er flott for deg!

 

Heldigvis er vi alle forskjellige. Noen mener faktisk at et foster ikke er et barn før det når en viss alder eller til og med blir født... noen vet at dersom de skal bære et barn i 9 måneder og så føde så vil de føle for sterk tilknytning til å klare å gi barnet fra seg. Noen føler at det å adoptere bort et barn er det samme som å forlate barnet... vi har millioner av forskjellige meninger i dette landet, men for all del. .. bare fortsett å kreve at alle skal tenke, føle og mene det samme som deg.

Jeg krever ikke at alle har samme oppfatning som meg, det har jeg aldri skreve. MEN, når fosteret er så stort at det faktisk kan leve utenfor livmoren (med eller uten hjelp), da bør tiltak settes igang for å hjelpe barnet så det får leve videre. Da allerhelst inne i magen til mor, men utenfor er absolutt et altenativ til et forster i uke 23.

 

Om man ikke vil adoptere bort en unge fordi det er det samme som å forlate den for å dø, da skjønner jeg virkelig ikke tankegangen lengre. Forskjellen er faktisk et helt liv!

 

Jeg syntes man har fått for lettvindt syn på livet rett og slett. Bare det at jeg her får negative synspunkter på adopsjon ser jeg virkelig ikke. Har man ikke klart å ta avgjørelsen om man vil beholde (et levedyktig) barn før uke 22 så fortjener man å måtte bære det frem og så måtte ta avgjørelsen da om man vil beholde barnet i livet sitt eller adoptere den bort til andre som vil bli foreldre.

 

Og jeg må bare presisere, jeg er ikke imot abort. Men da før uke 12, og gjerne mye tidligere enn det. Uke 22++ som det skrives om i artikkelen er helt på jordet!

det tror jeg de fleste er er enige i, men du må kunne respektere at ikke alle ser på ett foster på 22 uker som ett fullverdig barn...

 

du må også se at hverken du, pressen, frelsesarmeen eller jordmødre vet alt om alle. avgjørelsen om å foreta en abort så sent som uke 22+ er ikke noe denne kvinnen våknet 3 dager før og bestemte seg for å gjøre. dette er noe hun har diskutert først med sin fastlege, som så har sendt henne videre til nemda for en avgjørelse. og tro det eller ei, den nemda består av kompetente mennesker som må ta disse vanskelige avgjørelsene.

 

kanskje denne jenta har vært utsatt for incest? kanskje voldtekt? kanskje hun er psykisk syk? artikkelen (som er skrevet av frelsesarmeen og derfor vinklet av deres syn) sier bare at jenta var ung, og da stereotyper folk med en gang "ung ja, hun hadde sikkert bare ikke lyst..."

 

jeg synes det er skammelig at vi, i 2013, ikke kan tillegge profesjonelle folk nok tillit til at kvinner kan få beholde rettigheter over egen kropp uten å bli stemplet som mordere.

 

det virker som om mange som ikke har tatt abort tror at det er noe kvinner gjør for gøy, og at denne aborten i uke 22+ ikke var en belastning for denne kvinnen i det hele tatt. artikkelen sier ikke ett ord om henne, rett og slett fordi ingen vet, men skal hilse og si at folk er kjappe til å anta.

Jeg synes da at det er minst like skammelig at vi i Norge i 2013 enda ikke klarer å ta de svakestes parti. Og det er barnet, i alle tilfeller ved abort. Fosteret (barnet i uke 22 vil jeg personlig påstå) får ikke bestemme over egen kropp. Fosteret får ikke velge livet, selv om det hadde vært resultatet hvis ikke vi mennesker hadde krevd vår uforbeholdne rett til å bestemme hvem som har rett til å liv og hvem som ikke har det.

 

Jeg synes det er synd at vi nordmenn ikke lenger tåler en regnværsdag. Hvis noe uventet dukker opp i vår konstante jag på det perfekte liv, så er vi ikke lenger i stand til å brette opp ermene og stå i det. I tillegg er vi så heldige at vi har bor i et land som tilbyr masse støtteordninger, hvor hjelp fins. Ja, man må kjempe og stå på sitt men det er et rikere samfunn enn et som mangler mangfold. Det at det å få et psykisk utviklingshemmet barn er noe nærmest uutholdelig. Mantraet er ofte" jeg kunne aldri fått et psykisk utviklingshemmet barn selv men har veldig respekt for folk som gjør det! "og dette er noe som er helt akseptert, selv om det er et helt idiotisk utsagn.

 

Når enkelte av dere sier at dere ikke ser på det 22 uker gamle fosteret som et barn, så stiller jeg et stort spørsmålstegn ved deres syn på mennesker. En 22 uker gammel, levedyktig baby ligger og spjetter og og beveger seg i tre timer før det dør - og dette er ikke et menneske? I mine øyne er det helt hårreisende.

[skjotta]

 

 

 

 

 

 

Jeg griner av sånn her... Det er ufattelig trist, og jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke har bedre system for innlandsadopsjon. Disse barna kunne jo da fått livet og noen andre kunne blitt lykkelige foreldre! Fosterets rett burde snart bli et faktum!

Det er ikke _bare_ å adoptere bort barnet i stedet.

 

Anonymous poster hash: bef70...c0d

Opplys meg, hvorfor ikke? Jeg hadde gladlig valgt det fremfor å drepe det om jeg ikke ville hatt det selv.

Og der er flott for deg!

 

Heldigvis er vi alle forskjellige. Noen mener faktisk at et foster ikke er et barn før det når en viss alder eller til og med blir født... noen vet at dersom de skal bære et barn i 9 måneder og så føde så vil de føle for sterk tilknytning til å klare å gi barnet fra seg. Noen føler at det å adoptere bort et barn er det samme som å forlate barnet... vi har millioner av forskjellige meninger i dette landet, men for all del. .. bare fortsett å kreve at alle skal tenke, føle og mene det samme som deg.

Jeg krever ikke at alle har samme oppfatning som meg, det har jeg aldri skreve. MEN, når fosteret er så stort at det faktisk kan leve utenfor livmoren (med eller uten hjelp), da bør tiltak settes igang for å hjelpe barnet så det får leve videre. Da allerhelst inne i magen til mor, men utenfor er absolutt et altenativ til et forster i uke 23.

 

Om man ikke vil adoptere bort en unge fordi det er det samme som å forlate den for å dø, da skjønner jeg virkelig ikke tankegangen lengre. Forskjellen er faktisk et helt liv!

 

Jeg syntes man har fått for lettvindt syn på livet rett og slett. Bare det at jeg her får negative synspunkter på adopsjon ser jeg virkelig ikke. Har man ikke klart å ta avgjørelsen om man vil beholde (et levedyktig) barn før uke 22 så fortjener man å måtte bære det frem og så måtte ta avgjørelsen da om man vil beholde barnet i livet sitt eller adoptere den bort til andre som vil bli foreldre.

 

Og jeg må bare presisere, jeg er ikke imot abort. Men da før uke 12, og gjerne mye tidligere enn det. Uke 22++ som det skrives om i artikkelen er helt på jordet!

det tror jeg de fleste er er enige i, men du må kunne respektere at ikke alle ser på ett foster på 22 uker som ett fullverdig barn...

 

du må også se at hverken du, pressen, frelsesarmeen eller jordmødre vet alt om alle. avgjørelsen om å foreta en abort så sent som uke 22+ er ikke noe denne kvinnen våknet 3 dager før og bestemte seg for å gjøre. dette er noe hun har diskutert først med sin fastlege, som så har sendt henne videre til nemda for en avgjørelse. og tro det eller ei, den nemda består av kompetente mennesker som må ta disse vanskelige avgjørelsene.

 

kanskje denne jenta har vært utsatt for incest? kanskje voldtekt? kanskje hun er psykisk syk? artikkelen (som er skrevet av frelsesarmeen og derfor vinklet av deres syn) sier bare at jenta var ung, og da stereotyper folk med en gang "ung ja, hun hadde sikkert bare ikke lyst..."

 

jeg synes det er skammelig at vi, i 2013, ikke kan tillegge profesjonelle folk nok tillit til at kvinner kan få beholde rettigheter over egen kropp uten å bli stemplet som mordere.

 

det virker som om mange som ikke har tatt abort tror at det er noe kvinner gjør for gøy, og at denne aborten i uke 22+ ikke var en belastning for denne kvinnen i det hele tatt. artikkelen sier ikke ett ord om henne, rett og slett fordi ingen vet, men skal hilse og si at folk er kjappe til å anta.

Jeg synes da at det er minst like skammelig at vi i Norge i 2013 enda ikke klarer å ta de svakestes parti. Og det er barnet, i alle tilfeller ved abort. Fosteret (barnet i uke 22 vil jeg personlig påstå) får ikke bestemme over egen kropp. Fosteret får ikke velge livet, selv om det hadde vært resultatet hvis ikke vi mennesker hadde krevd vår uforbeholdne rett til å bestemme hvem som har rett til å liv og hvem som ikke har det.

 

Jeg synes det er synd at vi nordmenn ikke lenger tåler en regnværsdag. Hvis noe uventet dukker opp i vår konstante jag på det perfekte liv, så er vi ikke lenger i stand til å brette opp ermene og stå i det. I tillegg er vi så heldige at vi har bor i et land som tilbyr masse støtteordninger, hvor hjelp fins. Ja, man må kjempe og stå på sitt men det er et rikere samfunn enn et som mangler mangfold. Det at det å få et psykisk utviklingshemmet barn er noe nærmest uutholdelig. Mantraet er ofte" jeg kunne aldri fått et psykisk utviklingshemmet barn selv men har veldig respekt for folk som gjør det! "og dette er noe som er helt akseptert, selv om det er et helt idiotisk utsagn.

 

Når enkelte av dere sier at dere ikke ser på det 22 uker gamle fosteret som et barn, så stiller jeg et stort spørsmålstegn ved deres syn på mennesker. En 22 uker gammel, levedyktig baby ligger og spjetter og og beveger seg i tre timer før det dør - og dette er ikke et menneske? I mine øyne er det helt hårreisende.

 

det er hårreisende i mine øyne også, derfor tror jeg ikke at jeg kunne klart å gjennomføre det, men det som er så fantastisk med retten til å velge selv er at ingen kan tvinge meg. ikke kan de tvinge meg til å gjennomføre en graviditet og ikke kan de tvinge meg til å terminere en graviditet.

 

dersom du vil dra det i den retningen, så har ikke vi voksne mennesker heller kontroll over vårt eget liv... mange med alvorlige og smertefulle lidelser der ute som ønsker at livet skal være over, at de skal få slippe mer smarte og vondt, men siden aktiv dødshjelp ikke er lovlig, så tvinges de til å leve videre... de er ikke med i tangerudbakken og sånn, så derfor ser vi ikke så mye til dem. jeg kjenner en med duchenne. han hadde ett flott liv fram til han var 5. etter det har musklene i hele kroppen hans sakte dødd og måttet fjernes. han har utrolige smerter hele tiden, han har ikke krefter til å hoste opp når han får litt rusk i halsen, han kan ikke gå på do selv (moren setter klyx på han annehver dag og må så legge sin vekt over magen hans for å tømme tarmene) han kan ikke spise selv, kan ikke kjøre bil, kan ikke gjøre noe som helst på egenhånd. han snakker ofte om at dersom legene ville gitt ham medisinene, så skulle han tatt dem, men som situasjonen er så har han ikke engang mulighet til å hoppe utfor ei bru for han finner ingen uten sikring ;-) (en meget sterk ung mann dette her, men masse humor og selvironi)

 

 

personlig mener jeg at når fosteret er levedyktig utenfor mors liv er det ett eget liv, men jeg kan faktisk ha den meningen og samtidig respektere at andre mener andre ting. jeg kan også ha åpne øyne for at ikke alle er like resurssterke som meg, ikke alle er like psykisk friske og sterke som meg og ikke minst, at når en kvinne tar denne avgjørelsen ligger der som aller aller oftest mer bak enn det som deles med en lettere vinklet representant av pressen.

 

kanskje dette DS barnet som artikkelen forteller om hadde en alvorlig hjertefeil? det er faktisk ikke alltid at DS er forenelig med liv....

[Anonym bruker]

http://tv.nrk.no/program/koid24001011/dokusommer-nyfoedt-og-uferdig

 

Sterk!!

 

http://tv.nrk.no/program/koid23009611/dokusommer-mellom-liv-og-doed

 

Denne og!

 

Jeg har fått nye innfallsvinkler på ting siste uka

 

Anonymous poster hash: 7d1c3...4e5

[Gjest Østfold-80]

Husk at man ikke skal dømme før man vet grunnen,jeg har selv tatt en senabort i uke 16. Fikk beskjed om hjerte feil,og et sjeldent syndrom. Fikk beskjed om at fosteret ikke ville overleve ut svangerskapet,så da hadde vi ikke noe valg. Men fy f... Så jævlig det var å dra inn å føde det,for så å dra fra en levende liten sak som vi fikk se før obduksjonen. Nå er jeg gravid igjen med tett oppfølging og mange ultrlyder!