GeeGee Skrevet 17. august 2013 #76 Skrevet 17. august 2013 Jeg er helt enig med dem over at du ikke bør være alene med dette ansvaret. Er det noen andre enn hans mor bo med dere? Søsken av deg, en god venninne, eller en av foreldrene dine? Ikke for hans skyld, men for din? Sånn at du ihvertfall kan få sove litt frem til dette bir avklart. Skjønner at du får hovedansvaret for mannen din, men da har du litt støtte. Tenker på dere.
Anonym bruker Skrevet 17. august 2013 #77 Skrevet 17. august 2013 Hvordan går det HI? Er imponert over hvordan du takler denne vanskelige situasjonen. Anonymous poster hash: 9b821...30c
Niccolina Skrevet 17. august 2013 #78 Skrevet 17. august 2013 Ikke spesielt bra her.. Medisinene fungerte første natten, altså i går. Men dessverre gikk den dosen hardt utover en annen type medisin han får til vanlig.. Dermed halverte fastlegen dosen med zyprexa, altså,fra 10 mg til 5 mg. Det funker dårlig for å si det sånn..
Gjest UndrendeUllteppe Skrevet 17. august 2013 #79 Skrevet 17. august 2013 Nei uff, nå synes jeg du bør komme deg vekk kjære deg. Det høres kanskje kynisk og egoistisk ut, og i en lignende situasjon ville jeg sikkert også strukket meg lengere enn langt for min mann. Men du kan ikke hjelpe ham hvis du selv er satt ut av spill. Har tenkt på deg i kveld, håper virkelig det ordner seg! Ta vare på deg selv!!
Anonym bruker Skrevet 18. august 2013 #80 Skrevet 18. august 2013 Du bør ihverfall få ham med deg tilbake til fastlegen så snart som mulig, og fortelle hvordan det er å være hjemme med mannen din...noe må skje snart! Anonymous poster hash: 9b821...30c
Niccolina Skrevet 18. august 2013 #81 Skrevet 18. august 2013 Vi har løpende kontakt med fastlege. Får besøk av svigermor i morgen så har han flere rundt seg til å skape trygghet hvertfall.. Det har vært en hard natt og vi sovnet ikke før tidlig på morgenen.. Han skal nå først ta tabletter av zyprexa tidligere på kvelden. En først om han er rolig, deretter ev. en til om den ikke setter inn etter to-tre timer.. Forbereder meg på nok en tøff natt og kveld her.. Men nå går det nesten rutine i det.. Han skal til psykolog til uken en gang.
GeeGee Skrevet 18. august 2013 #82 Skrevet 18. august 2013 Jeg synes du er utrolig flink som står i dette! Det føles kanskje som du ikke har noe valg, men det står uansett respekt av det du gjør for ham! Flott at svigermor kommer. Sørg for at hun er med å ta ansvar sånn at du kan få sove skikkelig. Hvis det ikke går fremover med behandlingen, må du kreve at den skjer et annet enn hjemmet. Håper det snart går fremover for ham og deg.
Niccolina Skrevet 18. august 2013 #83 Skrevet 18. august 2013 Takk for støtten og svarene alle sammen. Jeg er rørt over hvor snille dere er. Mannen har tatt to stk zyprexa altså 10 mg kl 18.30 og er roligere, men.. Forventer meg det blir opptrapping, for det er nok ikke nok for han. Han er fortsatt relativt urolig, men han begynner å føle seg slappere sier han. Er akkurat det samme det går som i dag, bortsett fra annet dras flere og flere personer inn, og han er så smått mistenksom mot meg. Formen går opp og ned for han ikke mye som skal til før han begynner på igjen.. Jeg går som på nåler. Svigermor derimot mener vi ikke skal jatte med han, men heller si han i mot.. Lege har sagt at det er ikke lurt å si i mot, heller bare ignorere. Håper hun greier å holde seg.. Så han ikke blir enda verre.. Håper bare at alt går greiene kveld i hvertfall.. Det er begrensing på hvor lenge jeg orker dette..
Gjest UndrendeUllteppe Skrevet 18. august 2013 #84 Skrevet 18. august 2013 Huff kjære vene altså!! Føler så med deg, og skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for å hjelpe deg. Håper inderlig svigermor hører på legen da!
GeeGee Skrevet 18. august 2013 #85 Skrevet 18. august 2013 Du får prøve å snakke skikkelig med svigermor, og si at det har ikke noe å si hva hun synes, det er hva fagpersoner har anbefalt dere må holde dere til. Altså, jatte med eller ignorere. Det er ikke bra for noen, heller ikke sønnen hennes, hvis hun gjør ting annerledes enn det som blir anbefalt. Kanskje det går an at du og svigermor "bytter på" å være hjemme med ham? Altså, ett døgn, evt 12 t "fri" hver? Så får dere ladet batteriene litt begge to. Bare ett forslag. Hvis det ikke går, og det fortsatt ikke er noen bedring, må du si til de behandlingsansvarlige at du ikke kan ta ansvar for ham hjemme mer!
Anonym bruker Skrevet 18. august 2013 #86 Skrevet 18. august 2013 Du får prøve å snakke skikkelig med svigermor, og si at det har ikke noe å si hva hun synes, det er hva fagpersoner har anbefalt dere må holde dere til. Altså, jatte med eller ignorere. Det er ikke bra for noen, heller ikke sønnen hennes, hvis hun gjør ting annerledes enn det som blir anbefalt. Kanskje det går an at du og svigermor "bytter på" å være hjemme med ham? Altså, ett døgn, evt 12 t "fri" hver? Så får dere ladet batteriene litt begge to. Bare ett forslag. Hvis det ikke går, og det fortsatt ikke er noen bedring, må du si til de behandlingsansvarlige at du ikke kan ta ansvar for ham hjemme mer! Anbefalinger om hva man skal gjøre er ulike fra fagfolk til fagfolk! Ignorere og skifte samtaletema er ok. Men å jatte med og støtte opp om noens vrangforestillinger bør en derimot aldri gjøre. Jeg har god erfaring med å forsiktig berolige ved å fortelle at det den syke opplever ikke er virkelig selv om det oppleves slik, men at det er sykdommen som er slik. Det har vært en trøst for mitt syke familiemedlem når h*n har vært livredd. Anonymous poster hash: a6981...ab2
GeeGee Skrevet 18. august 2013 #87 Skrevet 18. august 2013 Du får prøve å snakke skikkelig med svigermor, og si at det har ikke noe å si hva hun synes, det er hva fagpersoner har anbefalt dere må holde dere til. Altså, jatte med eller ignorere. Det er ikke bra for noen, heller ikke sønnen hennes, hvis hun gjør ting annerledes enn det som blir anbefalt.Kanskje det går an at du og svigermor "bytter på" å være hjemme med ham? Altså, ett døgn, evt 12 t "fri" hver? Så får dere ladet batteriene litt begge to. Bare ett forslag.Hvis det ikke går, og det fortsatt ikke er noen bedring, må du si til de behandlingsansvarlige at du ikke kan ta ansvar for ham hjemme mer! Anbefalinger om hva man skal gjøre er ulike fra fagfolk til fagfolk! Ignorere og skifte samtaletema er ok. Men å jatte med og støtte opp om noens vrangforestillinger bør en derimot aldri gjøre. Jeg har god erfaring med å forsiktig berolige ved å fortelle at det den syke opplever ikke er virkelig selv om det oppleves slik, men at det er sykdommen som er slik. Det har vært en trøst for mitt syke familiemedlem når h*n har vært livredd. Anonymous poster hash: a6981...ab2 Jeg mente ikke at de skal støtte opp under vrangforestillinger hans ("ja, jeg tror også at tlf vår er avlyttet"), jeg mente bare at det er lurt at de lytter til rådene de har fått av fagpersoner som faktisk har vurdert mannen hennes, og når de presiserteat det ikke var lurt å si i mot, da burde ikke svigermor gjøre det, selv om hun selv synes det er lurt.
Gjest UndrendeUllteppe Skrevet 20. august 2013 #88 Skrevet 20. august 2013 (endret) [quote name="Niccolina" post="145610378" timestamp="1376856 . Hvordan går det med dere? Endret 20. august 2013 av UndrendeUllteppe
Gjest UndrendeUllteppe Skrevet 20. august 2013 #89 Skrevet 20. august 2013 Jeg prøvde å quote uten tekst for å sende et varsel. Takk for støtten og svarene alle sammen. Jeg er rørt over hvor snille dere er. Mannen har tatt to stk zyprexa altså 10 mg kl 18.30 og er roligere, men.. Forventer meg det blir opptrapping, for det er nok ikke nok for han. Han er fortsatt relativt urolig, men han begynner å føle seg slappere sier han. Er akkurat det samme det går som i dag, bortsett fra annet dras flere og flere personer inn, og han er så smått mistenksom mot meg. Formen går opp og ned for han ikke mye som skal til før han begynner på igjen.. Jeg går som på nåler. Svigermor derimot mener vi ikke skal jatte med han, men heller si han i mot.. Lege har sagt at det er ikke lurt å si i mot, heller bare ignorere. Håper hun greier å holde seg.. Så han ikke blir enda verre.. Håper bare at alt går greiene kveld i hvertfall.. Det er begrensing på hvor lenge jeg orker dette..
Niccolina Skrevet 20. august 2013 #90 Skrevet 20. august 2013 Hei. Varslene er så som så med gitt..! Vi har hatt besøk av akutt psyk team mandag og får det i dag tirsdag. De skal følge opp i max 4 uker til min mann får et tilbud fra psykolog/psykiatri innen 2 uker. Han er fortsatt urolig og med vrangforestillinger. Men noe bedre kanskje også fordi vi har vært flere til stede med han. Han er mye redd og aggressiv, og det gir opphav til de stemmene han tror han hører.. I morgen kommer også en lege fra dps som skal ta notater ang. hans vanlige medisiner for å se om deksan balanseres ut. Vi får bare se om han finner roen og sovner i natt. Ting kan tyde på at det kan slå begge veier og vi får en helvetes natt IGJEN.. Vi tar fortsatt en dag og ting av gangen. Foreløpig ingen forverring de siste to døgnene hvertfall.. Det er jo bra i det minste.. Takk for omtanken
Anonym bruker Skrevet 20. august 2013 #91 Skrevet 20. august 2013 Hei. Varslene er så som så med gitt..! Vi har hatt besøk av akutt psyk team mandag og får det i dag tirsdag. De skal følge opp i max 4 uker til min mann får et tilbud fra psykolog/psykiatri innen 2 uker. Han er fortsatt urolig og med vrangforestillinger. Men noe bedre kanskje også fordi vi har vært flere til stede med han. Han er mye redd og aggressiv, og det gir opphav til de stemmene han tror han hører.. I morgen kommer også en lege fra dps som skal ta notater ang. hans vanlige medisiner for å se om deksan balanseres ut. Vi får bare se om han finner roen og sovner i natt. Ting kan tyde på at det kan slå begge veier og vi får en helvetes natt IGJEN.. Vi tar fortsatt en dag og ting av gangen. Foreløpig ingen forverring de siste to døgnene hvertfall.. Det er jo bra i det minste.. Takk for omtanken Hei, har tenkt mye på deg! Godt å høre at det ikke er noen forverring og at dere har daglige besøk, men jeg er fremdeles provosert over at de overlater ansvaret for å passe på ham til deg..! Er du sykemeldt selv HI, eller må du ikke på jobb på dagtid? Anonymous poster hash: a6981...ab2
Niccolina Skrevet 20. august 2013 #92 Skrevet 20. august 2013 Hei. Takk for svar. Jeg er selv sykemeldt på 5 uken pga akutt psykisk stress. Dette igjen slår ut på mange forskjellige måter kroppslig for meg bl.a med konstant hodepine, søvnløshet flere netter på rad, skjelvinger i kroppen, gråting, jeg spiser omtrent ikke, har blødningsforstyrrelser, magen er et helvete, kaster opp, smerter i hele kroppen.. You name it.. Så kan vel godt si at jeg selv blir syk selv av dette også ja.. Dette er unntakstilstand. .
Gjest UndrendeUllteppe Skrevet 21. august 2013 #93 Skrevet 21. august 2013 Hei igjen! Godt å høre at ting ikke har forverret i det minste. Men jeg blir provosert på dine vegne av hjelpeapparatets passive holdning. At dere liksom skal ri av det verste hjemme. Jeg skjønner godt at de ikke kan legge inn folk for pårørendes skyld alene, men i deres tilfelle høres det da virkelig ut som det er behov for det uansett. Hva er begrunnelsen deres? Håper virkelig det begynner å gå rette veien for dere nå. Lykke til i dag!
Anonym bruker Skrevet 23. august 2013 #94 Skrevet 23. august 2013 Hei HI, Hvordan går det ? Anonymous poster hash: 0a621...449
Honningmelon Skrevet 23. august 2013 #95 Skrevet 23. august 2013 Huff, for et mareritt. Er han våken om natta slik at du ikke får sove?
Anonym bruker Skrevet 23. august 2013 #96 Skrevet 23. august 2013 Vet bare så altfor godt hva du går gjennom.... Håper alt er bedre nå... Anonymous poster hash: 66f36...53f
Anonym bruker Skrevet 23. august 2013 #97 Skrevet 23. august 2013 Hei. Takk for svar. Jeg er selv sykemeldt på 5 uken pga akutt psykisk stress. Dette igjen slår ut på mange forskjellige måter kroppslig for meg bl.a med konstant hodepine, søvnløshet flere netter på rad, skjelvinger i kroppen, gråting, jeg spiser omtrent ikke, har blødningsforstyrrelser, magen er et helvete, kaster opp, smerter i hele kroppen.. You name it.. Så kan vel godt si at jeg selv blir syk selv av dette også ja.. Dette er unntakstilstand. . Uff, det forstår jeg veldig godt at du blir.. . Du er jo utsatt for en dobbel kraftig belastning, både det å se den du er glad i være så dårlig/ ha det så vondt og bekymre deg, og i tillegg ha ansvaret for å passe på ham.... En god klem til deg. Håper det går bedre snart. Anonymous poster hash: a6981...ab2
Gjest UndrendeUllteppe Skrevet 23. august 2013 #98 Skrevet 23. august 2013 Har tenkt på deg, håper alt er bedre nå og at du slipper å gå mot en ny helg med samme forferdelige situasjon! Klem!
Niccolina Skrevet 24. august 2013 #99 Skrevet 24. august 2013 Hei. Liten oppdatering her. Min mann er det mye opp og ned med. Men er nå endelig blitt tildelt time hos psykolog spesialist på dps i neste uke. Ukentlige samtaler frem til da med akutt team fra regionen. Han han f.om i går kveld økt dosen zyprexa fra 10 til 15 mg. Ser ut som det går bra. I tillegg ville psykiater som vi hadde besøk av i går at han skulle ha sobril 10 mg i reserve, hvis ting skulle bli ekstremt igjen... Jeg er absolutt ikke glad i den medisinen og håper alt jeg kan at han slipper å ta den. Den er absolutt kun til nødsbruk, og jeg har selv sett i nær familie hva avhengighet gjør.. Så den er et ikke-tema så lenge han er forholdsvis rolig. Vi har reist inn til hans mor og blir å være der til mandag nå. Han selv føler seg også tryggere med oss begge to rundt seg.
Anonym bruker Skrevet 24. august 2013 #100 Skrevet 24. august 2013 Godt å høre at det går noenlunde bra, og at han føler seg tryggere når dere er to rundt ham. Og ikke minst godt for din del også, håper jeg - at du ikke lenger sitter med alt alene. Hvordan går det med deg nå? Etter alle symptomene du beskrev at du har fått pga dette så har jeg tenkt enda mer på deg. Håper du har noen som kan ta litt vare på deg også etter hvert!?! Forhåpentligvis blir det ikke nødvendig for ham å bruke sobrilen, men det er likevel en trygghet å vite at dere har noe i bakhånd om situasjonen skulle forverre seg veldig. Jeg har også sett hva avhengighet i nær familie gjør, så jeg forstår holdningen din. Men likevel, dere må bruke sobril om det er eneste muligheten. Du må også tenke på din sikkerhet oppi dette. Jeg er imponert over hvordan du greier å stille opp for mannen din på denne måten. Jeg prøver å forestille meg hvordan det er, men innser at dette er noe man må oppleve for å fullt ut forstå hvor belastende det er. Du må være utrolig sterk, HI. Håper du har noen som kan støtte deg, for jeg vil tro at du selv trenger mye støtte også når mannen din har fått mer oppfølging og situasjonen har roet seg. Akkurat nå er du i akuttberedskap, men vær obs på at du trenger støtte også når ting roer seg også. Sender deg en varm klem Anonymous poster hash: eba36...442
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå