HJELP MEG!! Noen her med erfaringer med psykotisk mann e.l?? U/t

[Niccolina]

 

 

Stimuli kan også forsterke, blant annet med at pasient opplever at radio/ tv etc "snakker" til pas. Beste mediain for psykose er også søvn, og stimuli kan fort hindre pas å finne roen. Er pas psykotisk har du ingen sjans å takle dette helt alene. Jeg ville tatt kontakt med akutt team Evt ambulerende team om dere det. Om ikke annet kan de ihvertfall råde deg videre. Vet du om han er utredet for bipolaritet ?! Er det mulig at han er manisk ?!(Jeg er psykiatrisk sykepleier og jobber mye med psykotiske pas). Anonymous poster hash: 0a621...449

Han sover minst ti timer hver natt.Det er folk utenfor, i andre leiligheter osv som prater til han.Vet ikke om haner manisk, men virker veldig paranoid nå, og har vært det minst to uker.Han har tatt 50 mg nozinan og cirkadin, de svakeste, én tablett hver kveld i fem uker.Siste uke 5 mg cipralex hver kveld i tillegg til D-vitamin og magnesium tilskudd etter beskjed fra lege om mangel på dette.De første ukene satt han bare i nekrolog i sofaen og stirret rett ut i lufta eller krampegråt i timesvis, ville ha MYE nærkontakt.

Har dere barn? Vet du med sikkerhet at han tar medisinene? Paranoide kan droppe dem fordi de tror de er gift... Han burde nok også få noe antipsykotisk medisin... Si til ham at du elsker ham, men at dere MÅ få hjelp til ham nå, og fortell ham at han ikke trenger å ha det slik, andre har hatt det slik og blitt friske. Anonymous poster hash: a6981...ab2

Ja jeg vedtatt han tar medisinene med sikkerhet, da jeg ser på at han tar de og svelger de.

Merker også at han blir roligere og sløvere utover etter ha tatt dem.

Som nevnt øverst på denne side så nei vi har ikke barn.

Vi kan ikke få barn naturlig.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Du har fått mange gode råd, håper virkelig dere får hjelp så fort som mulig. Ville bare sende deg en klem!

[Niccolina]

Jeg hadde ringt 113 og snakket med dem, forklart situasjonen og hvordan han nekter behandling, men hvordan realiteten er. Bedt om hjelp. Jeg har selv en bipolar 1 mann, har hatt et helvete i 3 år, ikke fått hjelp av det offentlige da han ikke var suicidal. Vi endte opp hos privat psykiater, fått medisinering og nå er han stabil og livet er totalt annerledes. Du har nok litt av en vei foran deg, men hvis du som jeg klarer å se HAM inni all psykosen og paranoian, og klarer å beholde følelsene dine for ham, så har dere masse å gå på Alt er mulig!Så lenge han ikke vil ha hjelp eller si dette til noen, hadde jeg enten ringt 113 ikveld (høres ut som om det topper seg hjemme hos dere nå, ettersom du skriver inn her) eller fastlegen hans i morgen. Dog, det spørs hvor mye du får gjort via fastlegen da de har taushetsplikt og blir ganske bundet på hender og føtter pga denne. Også vanskelig for fastlegen din å gripe dette an videre. Hva vil mannen din f.eks reagere når han hører at du har ringt fastlegen og fortalt sannheten?Ønsker deg all mulig lykke til og trenger du litt støtte, en ventil så send meg gjerne PM selv om jeg ikke har erfaring med annet enn bipolaritet så kjenner jeg veldig godt til hvordan det er å være pårørende til psykisk syke. Sender klemmer og styrke i bøttevis og håper dette ordner seg raskt!

Takk for gode råd og støtte

Stor klem til deg og alle dere andre som vet hvilket helvete dette er med å leve med psykisk syk person..

[Anonym bruker]

Hm... Han står på veldig lave doser med medisiner.... Er det ikke noen som følger han opp mtp medisiner ?! Jeg ville tatt kontakt med psykiatrisk på nærmeste sykehus og rådført med med de.... Legevakten har som oftest ikke så stor kunnskap.. Kontakt PAM (psyk akuttmottaket)

 

Anonymous poster hash: 0a621...449

[Niccolina]

Hm... Han står på veldig lave doser med medisiner.... Er det ikke noen som følger han opp mtp medisiner ?! Jeg ville tatt kontakt med psykiatrisk på nærmeste sykehus og rådført med med de.... Legevakten har som oftest ikke så stor kunnskap.. Kontakt PAM (psyk akuttmottaket) Anonymous poster hash: 0a621...449

Takk for svar.

 

Er du lege eller sykepleier eller noe?

Fastlegen har vært veldig forsiktig med medisinene han tar.. Vi har søknad inne for vurdering med psykiatrisk sykepleier.. Men det vil ta sin tid for mildt..

[Anonym bruker]

Uff.. det hørtes ut som en skikkelig lei situasjon, HI. Du ser at mannen din trenger hjelp, men han innser ikke det selv.. Kan du klare å appellere til ham gjennom hans omsorgsfølelse og kjærlighet for deg, da? Kan du trenge gjennom vrangforestillingene hans dersom du ber om hans vilje til at han/du oppsøker hjelp til ham via den veien..?

 

'Jeg husker så godt hvordan vi hadde det før, før du ble slik som dette. Husker du det også? Var ikke det bedre? Vil du være så snill å bli med meg til legen slik at vi kanskje kan få det slik igjen?'

'Jeg ser ikke de tingene du ser, hører ikke det du hører.. jeg skal ikke si at de ikke er reelle. Men vil du være så snill og bli med meg til legen slik at vi kan få en klarhet i om hva dette dreier seg om? Jeg blir sliten og nervøs når ting er som de er nå. Jeg ser at du også blir sliten..'

 

Kanskje vil hans omsorgsfølelse for deg, det at du gir et uttrykk for hva dette gjør også med deg, få ham med til å søke hjelp? Hvis han ikke opptrer med et psykotisk tankemønster hele tiden, så er det også kanskje enklere å nå inn i løpet av de periodene..?
 

Du må egentlig, per definisjon, gå enten via legevakt eller fastlege. Men -skulle du mot formodning plutselig få ham på gli en dag, så kan du faktisk ta ham med til nærmeste Psykiatriske Akuttmottak. Dette er helt feil måte å gjøre det på, men om dere møter opp der, så plikter faktisk legen å undersøke pasienten. Og det høres jo igrunnen nesten ut som han kanskje hadde nytt godt av et opphold på en psykiatrisk avdeling for medisinering, skjerming og stabilisering..

Ønsker dere lykke til, begge to..

Anonymous poster hash: a3a2a...a67

[Anonym bruker]

Er psykiatrisk sykepleier, og har jobbet ved akutt mottak og jobber nå i sikkerhetspsykiatri.... For din (og hans del) vil det beste være å få hjelp kjapt, Dvs komme i kontakt med psykiatrien nå. Det er, dessverre, begrenset hva fastleger, legevakt etc har kjennskap til i psykiatri, de er stort sett bedre på somatikk... Det er en helt umulig, og kan være farlig (om han feks plutselig tror du er "ute" etter han, at du skal skade han ell) for deg å ha ansvaret. Det er dumt at legen er forsiktig med medisin, og gir langt under normal dose, da vil den jo ikke ha noe effekt. Har lege rådført seg med psykiater ?!

 

Anonymous poster hash: 0a621...449

[Anonym bruker]

Ser at en over her råder deg til å "spille" på følelser etc, jeg ville vært forsiktig med å inngå noen diskusjoner, oppfordringer etc, rett og slett fordi om man er psykotisk kan det som blir sagt bli endret, og han kan plutselig få en forestilling om at du skal "ta" han.

 

Anonymous poster hash: 0a621...449

[Anonym bruker]

Ser at en over her råder deg til å "spille" på følelser etc, jeg ville vært forsiktig med å inngå noen diskusjoner, oppfordringer etc, rett og slett fordi om man er psykotisk kan det som blir sagt bli endret, og han kan plutselig få en forestilling om at du skal "ta" han.

 

Anonymous poster hash: 0a621...449

Jeg er helt uenig. Mest sannsynlig er du nok litt preget av at du har hatt kontakt med nettopp farlige pasienter og en pleier/ pasientrelasjon er noe annet enn en pasienten har full tillit til. De aller, aller færreste med slike symptomer er ikke til noen fare for andre enn seg selv, og de er mest av alt utrolig redde.

 

HI skriver at han ville ha mye nærhet og faktisk forteller henne hva som skjer, dette tyder på at hun er en av få han stoler på nå. Så lenge han fremdeles har noe realitetsorientering og stoler på HI, så ville jeg ha forsøkt omtanke og frivillig hjelp først. For å oppleve en skremmende sykdom, og så at den ene man stoler på går bak ens rygg og får en tvangsinnlagt, kan være enda mer skremmende for den syke og forsterke paranoiaen og medføre manglende tillit mellom dem etterpå- men har man prøvd alt annet slik at det er siste løsning å tvangsinnlegge så må man jo bare det. Har selv vært med på det dessverre.

 

Av flere pårørende er jeg selv den eneste nær nok til at h*n stoler på meg, og jeg klarte på et tidspunkt å overtale vedkommende til å legge seg inn frivillig også- men sa at jeg nok kom til å be om tvangsinnlegging dersom ikke h*n selv gikk med på innleggelse, og at jeg ville at h*n skulle vite om det allerede nå i forkant og se på det som et ønske om å hjelpe og ikke et svik.

 

Det er et forsøk verdt, og HI ville raskt merke det om tilliten hans til henne endret seg drastisk og han på noe vis begynte å virke skremmende eller unngå henne.

 

Anonymous poster hash: a6981...ab2

[Anonym bruker]

 

Uff.. det hørtes ut som en skikkelig lei situasjon, HI. Du ser at mannen din trenger hjelp, men han innser ikke det selv.. Kan du klare å appellere til ham gjennom hans omsorgsfølelse og kjærlighet for deg, da? Kan du trenge gjennom vrangforestillingene hans dersom du ber om hans vilje til at han/du oppsøker hjelp til ham via den veien..?

 

'Jeg husker så godt hvordan vi hadde det før, før du ble slik som dette. Husker du det også? Var ikke det bedre? Vil du være så snill å bli med meg til legen slik at vi kanskje kan få det slik igjen?'

'Jeg ser ikke de tingene du ser, hører ikke det du hører.. jeg skal ikke si at de ikke er reelle. Men vil du være så snill og bli med meg til legen slik at vi kan få en klarhet i om hva dette dreier seg om? Jeg blir sliten og nervøs når ting er som de er nå. Jeg ser at du også blir sliten..'

 

Kanskje vil hans omsorgsfølelse for deg, det at du gir et uttrykk for hva dette gjør også med deg, få ham med til å søke hjelp? Hvis han ikke opptrer med et psykotisk tankemønster hele tiden, så er det også kanskje enklere å nå inn i løpet av de periodene..?

 

Du må egentlig, per definisjon, gå enten via legevakt eller fastlege. Men -skulle du mot formodning plutselig få ham på gli en dag, så kan du faktisk ta ham med til nærmeste Psykiatriske Akuttmottak. Dette er helt feil måte å gjøre det på, men om dere møter opp der, så plikter faktisk legen å undersøke pasienten. Og det høres jo igrunnen nesten ut som han kanskje hadde nytt godt av et opphold på en psykiatrisk avdeling for medisinering, skjerming og stabilisering..

 

Ønsker dere lykke til, begge to..

 

Anonymous poster hash: a3a2a...a67

 

Dette var velskrevet og godt sagt .

 

Anonymous poster hash: a6981...ab2

[Niccolina]

Er psykiatrisk sykepleier, og har jobbet ved akutt mottak og jobber nå i sikkerhetspsykiatri.... For din (og hans del) vil det beste være å få hjelp kjapt, Dvs komme i kontakt med psykiatrien nå. Det er, dessverre, begrenset hva fastleger, legevakt etc har kjennskap til i psykiatri, de er stort sett bedre på somatikk... Det er en helt umulig, og kan være farlig (om han feks plutselig tror du er "ute" etter han, at du skal skade han ell) for deg å ha ansvaret. Det er dumt at legen er forsiktig med medisin, og gir langt under normal dose, da vil den jo ikke ha noe effekt. Har lege rådført seg med psykiater ?!Anonymous poster hash: 0a621...449

Hei oppdatering fra meg..

 

Fastlegen har gått med på å prøve å få han inn til observasjon, men jeg sliter med å holde han rolig..

Vil ikke trigge noe mere nå så hva gjør jeg nå?

[Fertila]

Huff, for en lei situasjon for deg/dere. Han har det nok ikke noe ålreit nå. Skal dere inn til legen i morgen? Hvis han blir dårligere før det, må du ikke nøle med å kontakte legevakt. 

 

En klem til deg. Håper inderlig det ordner seg for dere. 

[Niccolina]

Huff, for en lei situasjon for deg/dere. Han har det nok ikke noe ålreit nå. Skal dere inn til legen i morgen? Hvis han blir dårligere før det, må du ikke nøle med å kontakte legevakt. 

 

En klem til deg. Håper inderlig det ordner seg for dere.

 

Ja til hans fastlege. Jeg kommer til å være på det legekontoret til legen går med på innleggelse. For min egen psykiske helse også.. Akkurat nå er han delvis rolig pga medisiner/beroligende antipsykotika..

[Anonym bruker]

Du sliter med å holde ham rolig, sier du.. Hva ligger i 'rolig'? Vandrer han mye? Gir stadig uttrykk for vrangforestillinger? Opplever du ham på som på nippet til å utagere..? Dersom du mener at han kan finne på å utagere, så er det kun innleggelse som er utveien.. Enten frivillig -eller mest sannsynlig under tvang. Forhåpentligvis forholder han seg rolig til i morgen -dersom det er da dere skal til legen og få ham innlagt til observasjon. Om jeg forstod innlegget ditt riktig.

 

Det fermkommer ganske tydelig at han har paranoide trekk gjennom det du beskriver, så det høres ut som en utfordring å få ham med seg.. I slike tilfeller, så kan også fastlegen utføre hjemmebesøk. Evt ta kontakt med psykiatriteam i kommunen -de kan også komme.. Blir han vurdert som så syk som det du mener han er (hvilket jeg ikke betviler et sekund, altså!), så vil nok hjelpen være nær..

 

Prøv som best du kan å forholde deg rolig. Ikke prøv å realitetsorientere ham, men bli heller ikke helt med på hans opplegg. Dersom han for eksempel vil skru av alle lysene i leiligheten fordi noen spionerer på dere, så ikke fly rundt og skru av lysene sammen med ham. La ham gjøre det selv. Med mindre han blir provosert av at du ikke er med. Da slukker du lys som du får beskjed om. Det viktigste for deg nå må være at han er rolig og mest mulig trygg.. så du også kan være trygg.

 

Jeg håper virkelig at han får et legetilsyn i morgen.. Krysser fingrene.

Anonymous poster hash: a3a2a...a67

[Niccolina]

Du sliter med å holde ham rolig, sier du.. Hva ligger i 'rolig'? Vandrer han mye? Gir stadig uttrykk for vrangforestillinger? Opplever du ham på som på nippet til å utagere..? Dersom du mener at han kan finne på å utagere, så er det kun innleggelse som er utveien.. Enten frivillig -eller mest sannsynlig under tvang. Forhåpentligvis forholder han seg rolig til i morgen -dersom det er da dere skal til legen og få ham innlagt til observasjon. Om jeg forstod innlegget ditt riktig. Det fermkommer ganske tydelig at han har paranoide trekk gjennom det du beskriver, så det høres ut som en utfordring å få ham med seg.. I slike tilfeller, så kan også fastlegen utføre hjemmebesøk. Evt ta kontakt med psykiatriteam i kommunen -de kan også komme.. Blir han vurdert som så syk som det du mener han er (hvilket jeg ikke betviler et sekund, altså!), så vil nok hjelpen være nær.. Prøv som best du kan å forholde deg rolig. Ikke prøv å realitetsorientere ham, men bli heller ikke helt med på hans opplegg. Dersom han for eksempel vil skru av alle lysene i leiligheten fordi noen spionerer på dere, så ikke fly rundt og skru av lysene sammen med ham. La ham gjøre det selv. Med mindre han blir provosert av at du ikke er med. Da slukker du lys som du får beskjed om. Det viktigste for deg nå må være at han er rolig og mest mulig trygg.. så du også kan være trygg. Jeg håper virkelig at han får et legetilsyn i morgen.. Krysser fingrene. Anonymous poster hash: a3a2a...a67

Takk for svar..

 

Med at han er urolig mener jeg at han kjefter/svarer de han tror han hører.. Bestekameraten er også skurk nå så hvem vet hvem som er neste ut?

 

Han har allerede gått med på å dra til legen i morgen og er innstilt på dette. Takk og lov!!

Han sitter formidlet meste inne krok i sofaen og vil ikke ha frisk luft inn og ikke gardinene fratrekt. Han sier han er truet tildels på livet..

Han tror ikke medisinene han tar hjelper..

Jeg prøver så godt jeg kan å oppføre meg normalt mot han.

 

Han har gått med på at jeg blir med inn til legen, da han er veldig redd for å åpne seg selv.

Han tar seg kraftig sammens blant andre enn de aller nærmeste av oss..

Dette er legen fullt klar over. Det som skjer i etterkant er at han blir mye verre.. MYE verre..

Innleggelse må til NÅ!!

 

Han er også sånn hjemme hos sin mor, enda det er helt urealistisk det han da påstår. (Folk som ikke mulig kan være der bl.a)

Han føler seg truet og trakassert av bl.a naboer, kamerat og tidligere kollegaer han har tidligere stolt på og respektert..

[Anonym bruker]

Huff og huff, ønsker deg lykke til, du er sterk! Jeg vet ikke om jeg hadde turt å sove der i natt. Plutselig blir du fienden. Kanskje jeg kan for lite om slikt, men...ta nå godt vare på deg selv, og ikke gi deg i morgen, han må legges inn slik at han får adekvat hjelp, og slik at du ikke blir sittende med ansvaret hele helga. God bedring til mannen din, og lykke til til dere begge

 

Anonymous poster hash: ca09f...0d7

[Anonym bruker]

Ja, det er vel ganske typsik at de er såkalt 'tildekkende' -det vil si at de prøver som best de kan å opptre/samtale normalt når de føler at de må.. Legen er nok fullstendig klar over at dette pleier å være tilfelle hos mange pasienter. Du har jo også mulighet til å komme med opplysninger i for-/etterkant av legesamtalen. Det vil ofte settes pris på i de situasjoner der pasienten er tildekkende eller mangler evner til å forklare sin egen situasjon.

 

Til slutt blir omtrent 'alle' fiender.. dessverre. Relle personer, imaginære personer/figurer. Umulig å forutsi hvem som er nestemann ut.

 

Samboeren din trenger nok en god dose nevroleptika, for Sobril (og var det Cipramil, det var han stod på..?) er nok ikke nok for ham nå i den fasen han er i.. Så det er ikke rart om du ikke synes medisinene har liten effekt.

 

Håper virkelig det løser seg som best det kan for dere i morgen..!

Anonymous poster hash: a3a2a...a67

[Anonym bruker]

 

Du sliter med å holde ham rolig, sier du.. Hva ligger i 'rolig'? Vandrer han mye? Gir stadig uttrykk for vrangforestillinger? Opplever du ham på som på nippet til å utagere..? Dersom du mener at han kan finne på å utagere, så er det kun innleggelse som er utveien.. Enten frivillig -eller mest sannsynlig under tvang. Forhåpentligvis forholder han seg rolig til i morgen -dersom det er da dere skal til legen og få ham innlagt til observasjon. Om jeg forstod innlegget ditt riktig. Det fermkommer ganske tydelig at han har paranoide trekk gjennom det du beskriver, så det høres ut som en utfordring å få ham med seg.. I slike tilfeller, så kan også fastlegen utføre hjemmebesøk. Evt ta kontakt med psykiatriteam i kommunen -de kan også komme.. Blir han vurdert som så syk som det du mener han er (hvilket jeg ikke betviler et sekund, altså!), så vil nok hjelpen være nær.. Prøv som best du kan å forholde deg rolig. Ikke prøv å realitetsorientere ham, men bli heller ikke helt med på hans opplegg. Dersom han for eksempel vil skru av alle lysene i leiligheten fordi noen spionerer på dere, så ikke fly rundt og skru av lysene sammen med ham. La ham gjøre det selv. Med mindre han blir provosert av at du ikke er med. Da slukker du lys som du får beskjed om. Det viktigste for deg nå må være at han er rolig og mest mulig trygg.. så du også kan være trygg. Jeg håper virkelig at han får et legetilsyn i morgen.. Krysser fingrene. Anonymous poster hash: a3a2a...a67

Takk for svar..

 

Med at han er urolig mener jeg at han kjefter/svarer de han tror han hører.. Bestekameraten er også skurk nå så hvem vet hvem som er neste ut?

 

Han har allerede gått med på å dra til legen i morgen og er innstilt på dette. Takk og lov!!

Han sitter formidlet meste inne krok i sofaen og vil ikke ha frisk luft inn og ikke gardinene fratrekt. Han sier han er truet tildels på livet..

Han tror ikke medisinene han tar hjelper..

Jeg prøver så godt jeg kan å oppføre meg normalt mot han.

 

Han har gått med på at jeg blir med inn til legen, da han er veldig redd for å åpne seg selv.

Han tar seg kraftig sammens blant andre enn de aller nærmeste av oss..

Dette er legen fullt klar over. Det som skjer i etterkant er at han blir mye verre.. MYE verre..

Innleggelse må til NÅ!!

 

Han er også sånn hjemme hos sin mor, enda det er helt urealistisk det han da påstår. (Folk som ikke mulig kan være der bl.a)

Han føler seg truet og trakassert av bl.a naboer, kamerat og tidligere kollegaer han har tidligere stolt på og respektert..

 

Det høres ut som en psykose HI . Håper det ordner seg. Kanskje din mann burde ha andre medisiner eller sterkere dose. Kan trøste deg med at han så snart han er ute av psykosen vil se det irrasjonelle i vrangforestillingene sine og forstå at stemmene ikke var virkelig.

Det høres helt klart ut som om han bør bli lagt inn raskt. Klarer du ikke vente til i morgen, ringer du legevakten i dag.

 

Anonymous poster hash: a6981...ab2

[Anonym bruker]

Masse lykke til - ta vare på deg selv, det å være pårørende til alvorlig psykisk syk dr kjempe tøft !

 

Anonymous poster hash: 0a621...449

[Anonym bruker]

 

Ja, det er vel ganske typsik at de er såkalt 'tildekkende' -det vil si at de prøver som best de kan å opptre/samtale normalt når de føler at de må.. Legen er nok fullstendig klar over at dette pleier å være tilfelle hos mange pasienter. Du har jo også mulighet til å komme med opplysninger i for-/etterkant av legesamtalen. Det vil ofte settes pris på i de situasjoner der pasienten er tildekkende eller mangler evner til å forklare sin egen situasjon.

 

Til slutt blir omtrent 'alle' fiender.. dessverre. Relle personer, imaginære personer/figurer. Umulig å forutsi hvem som er nestemann ut.

 

Samboeren din trenger nok en god dose nevroleptika, for Sobril (og var det Cipramil, det var han stod på..?) er nok ikke nok for ham nå i den fasen han er i.. Så det er ikke rart om du ikke synes medisinene har liten effekt.

 

Håper virkelig det løser seg som best det kan for dere i morgen..!

 

Anonymous poster hash: a3a2a...a67

 

 

Siden evnen til å føre en normal samtale er så redusert, så er det gjerne ikke vanskelig å merke.

 

Det er verre om pasienten ikke vil snakke mer enn litt eller kun svare ja/ nei på legens spørsmål, for da har man ingen klar indikasjon på at det er en psykose og ikke noe annet, hvis ikke pasienten viser andre tegn der og da. Sånn sett er det bra at HI blir med ham i morgen, og kan utdype.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: a6981...ab2

[Niccolina]

Han har nå begynt å snu seg mot meg og moren også..

[Niccolina]

Ja, det er vel ganske typsik at de er såkalt 'tildekkende' -det vil si at de prøver som best de kan å opptre/samtale normalt når de føler at de må.. Legen er nok fullstendig klar over at dette pleier å være tilfelle hos mange pasienter. Du har jo også mulighet til å komme med opplysninger i for-/etterkant av legesamtalen. Det vil ofte settes pris på i de situasjoner der pasienten er tildekkende eller mangler evner til å forklare sin egen situasjon. Til slutt blir omtrent 'alle' fiender.. dessverre. Relle personer, imaginære personer/figurer. Umulig å forutsi hvem som er nestemann ut. Samboeren din trenger nok en god dose nevroleptika, for Sobril (og var det Cipramil, det var han stod på..?) er nok ikke nok for ham nå i den fasen han er i.. Så det er ikke rart om du ikke synes medisinene har liten effekt. Håper virkelig det løser seg som best det kan for dere i morgen..! Anonymous poster hash: a3a2a...a67

Han får 25 mg nozinan og 2 mg cirkadin, altså melatonin..

[Cinnamon4]

Bare 2 mg melatonin?? Sønnen min med ADHD får 3 mg!!!

[Niccolina]

Ja si det... Aner ikke hvorfor legen gjør sånn.. Jeg sa at jeg går å legger meg snart nå, han sa han skulle sitte oppe og høre på de andre prate.. Han skal nemlig svare dem..

[Cinnamon4]

La ham sitte og tenk på at morgendagen så får dere mest sannsynlig hjelp. Han er ikke slik at han kan finne på å gå ut og bli borte?