Hva slags forhold har du til mat?

[Anonym bruker]

Dessverre elsker jeg mat, litt for mye. Jeg tenker mye på mat, planlegger hva jeg skal spise, både av vanlog sunn mat og godis. På ukedagene gleder jeg meg til fredag kveld for da kan jeg endelig spise godteri, masse godteri! Og da spiser jeg gjerne mye altså, selv om jeg er kjempemett og noen ganger kvalm. Det er som en besettelse. Slik har det alltid vært og det er vanskelig å endre. Jeg tror det skyldes følelser, merker at jeg vil spise jne søtt når jeg er utslitt eller trise. Trøstespising med andre ord.

 

Jeg er ca ti kilo overvektig, men har i perioder av livet vært helt normalt slank. Sannsnyligvis henger det sammen med hvordan jeg har det psykisk. Jeg hater at mat og det å tenke på mat er så viktig for meg. Blæh!

 

Hva med deg?

 

Anonymous poster hash: 71fe4...6bf

[Anonym bruker]

Som jeg skulle ha skrevet det selv. Nå veier jeg 20 kg for mye. Kos=mat

 

Anonymous poster hash: 14d00...aae

[Elsker livet]

Jeg har et helt ok forhold til mat, liker å spise, men ikke lage. Er over snittet opptatt av et sunt kosthold, og merker jeg blir slapp av for mye karbohydrater. Veier noen kilo for mye.

[DramaMama]

Jeg er HELT lik deg. Mat er til for å nytes! Og dessverre trøstespiser jeg en del. Kan også titte i kjøleskapet hvis jeg kjeder meg. Elsker å lage og pynte kaker og desserter...

Veier 10 kilo for mye i forhold til hva jeg selv ønsker å veie, men ser ikke overvektig ut. Kommer nok av at jeg er ganske aktiv, så kalorioverskuddet ikke blir så stort.

[Anonym bruker]

Synes det er kjedelig å spise mat, men har et greit kosthold med relativt sunn mat. Forbinder først og fremst mat med familiehygge og sunnhet.

 

Koser meg med godis hver kveld og spiser gjerne en bolle/kake når det passer meg.

 

Er høy og normal/slank.

 

Anonymous poster hash: 07172...cd8

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske jeg hadde ett bedre forhold til mat. Jeg hater å planlegge måltider fordi ingenting frister. Innimellom syns jeg noe mat er godt, men syns som oftest det meste smaker kjedelig. Det gjelder også hvis jeg er på en god resturant. Jeg gleder meg aldri til måltider og spiser kun fordi jeg må. Jeg syns det er viktig å gjøre det jeg kan for at barna skal få ett sunt forhold til mat og spiser derfor sammen med resten av familien hver dag og passer på å ha et variert å sunt kosthold.

Om ungene ikke er hjemme spiser jeg kanskje en yoghurt for å få i meg noe, men jeg lager aldri noe om ikke ungene er her. Jeg tror det sitter igjen etter spiseforstyrrelsen jeg hadde når jeg var yngre.

 

Anonymous poster hash: 4edb4...fcb

[Anonym bruker]

Skulle ønske jeg kunne si at jeg elsket mat, men jeg gjør egentlig ikke det. Jeg spiser hva jeg vil når jeg vil fordi jeg sliter med matlyst. Blir sjeldent sulten så jeg må minnes på at jeg må spise. Synes det er veldig vanskelig når barna er hjemme fordi jeg glemmer rett å slett at de skal ha mat.

 

 

Anonymous poster hash: ced76...eb9