Hjelp meg!! Stedatteren min

[Ikkesåallerværst]

Uavhengig om det feiler henne noe, om det er moren som skaper denne utviklingsforsinkelsen eller om hun "gjør dette med vilje"; det høres ut som om dere trenger fagpersoner til å hjelpe med dette? Jenta strever jo tydeligvis. Ingen barn vil trasse seg til å oppføre seg flere år yngre enn det er, og risikere å bli mobbet og valgt bort av jevnaldrende, med mindre de har en meget god grunn (medfødt eller tillært). Og uansett så skjønner jeg veldig godt at du ikke liker denne grisingen ved matbordet, men dere voksne må finne en løsning for å hjelpe jenta..

Endret 13. august 2013 av Ikkesåallerværst

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

 

HI her...

 

Hvorfor kaller dere det hele tiden hakking?  Hadde det vært mitt eget barn det var snakk om, så hadde dere garantert ikke kalt det for det... Og igjeeeen, det er slettes ikke hakking!

Her skal dere få et lite utdrag av hvordan det foregår:

 

Stemor: Kan du være så snill å spise med munnen igjen Lisa?

Lisa: jada

(det går et min. og det smattes til den store gullmedalje)

Far: Lisa....

Lisa: jada

(det går en liten stund til, og nå sitter hun å smører matsølet ut over bordet og "maler" maten på bordet)

Stemor: Lisa, sånn gjør vi ikke. Det vet du veldig godt. Sitt fint å spis skikkelig.

(Nå smatter hun igjen, har mat over hele seg)

Far: Lisa! hvor mange ganger må vi gi beskjed før du kan spise fint? Du er alt for stor til å drive på sånn.

Lisa: jada

 

Og sånn fortsetter det helt til måltidet endelig er over.... 

 

Hva mor gjør når barna er hos dem er ikke noe vi har noe med. Det er ikke noe vi har tenkt å blande oss i. Det er vi alle skjønt enige i. Vi har forskjellige regler/krav til barna. Mor er ikke villig til å imøtekomme oss å prøve å lære barna bordskikk, ansvar eller konsekvenser. Så da får de gjøre som de vil der.

 

Barn er for øvrig meget tilpassningsdyktige, så de klarer faktisk å forholde seg til "slik er det her, og sånn er det der". Lisa er yngstemann i flokken, de andre barna er eldre og klarer helt fint å forholde seg til dette. Dette klarte de allerede i den alderen Lisa er i.

 

Anonymous poster hash: ccf07...5ee

 

Jeg får helt vondt i hjerte mitt av den lille jenta som strever med å tilpasse seg å leve i to familier med helt forskjellige regler

 

Når et barn har så store problemer med å takle det som er forventet mtp alderen, er det de voksnes ansvar å ordne opp i dette! Kun de voksne!

 

Å straffe et lite barn på 5 år med å måtte sitte alene på kjøkken og spise.....jeg har ikke ord! 

 

Jeg har ikke lest hele tråden, det orker jeg rett og slett ikke, men jeg håper at dere finner en måte å løse det på før dere ødelegger det stakkars barnet helt.

[Gråsonen]

 

På meg virker det om dette er et ulykkelig barn. Hun har ikke en voksens evne til å sette ord på hva som egentlig plager henne. Det er slett ikke noe ukjent fenomen at barn kan hoppe tilbake i utviklingen dersom de ikke har det bra.

 

Hun trenger ikke å bli isolert fra resten av familien under middagen eller bli sammenlignet med stemors gullgutt. Derimot trenger hun at noen ser henne og hjelper henne med å finne sin plass i to forskjellige hjem.

 

Anonymous poster hash: fcbc1...01e

 

Jeg skulle til å skrive det samme.. For meg høres dette ut som et lite barn som har tilpasningsproblemer og mulige tilknytningproblemer. Veldig, veldig vanlig at slike barn hopper tilbake i utvikling, blir nervøse i situasjoner der de må forholde seg til situasjonen de er utrygge i og OFTE er dette i forbindelse med mat og lek med omsorgsgivere. Det kan være at "Lise" søker ekstra trygghet hos mor, og trenger en "barnslig" form for trygghet hos henne rett å slett fordi hun er veldig usikker når hun er hos dere. Synes det er helt hårreisende at du faktisk tenker på å sette henne på et eget rom? Pedagog du? Nei, det håper jeg virkelig ikke.

 

Snakk med mor og prøv å prøv å få en henvisning til BUP. Ærlig talt..

[Anonym bruker]

Hva er det med alle dere som skal diagnostisere og overanalysere denne ungen?

Det at det ikke blir satt krav til unger nå for tiden er grunnen til at unger nå er uoppdragne, frekke og hjelpesløse.

Selv om denne jenta griser og søler (selv om hun kan spise pent om hun VIL) betyr ikke det at det feiler henne noe psykisk slik mange her er overbevist om. 

Ungen er bortskjemt, det blir ikke stillt krav til henne hos mor og hun er vant til å få det som hun vil.

 

Still krav, HI, hvis du ikke gjør det kommer hun til å slafse og grise og søle i skolesituasjon også. Det kan få større følger som mobbing ol.

Anonymous poster hash: 63549...6b9

[Gråsonen]

 

Hva er det med alle dere som skal diagnostisere og overanalysere denne ungen?

Det at det ikke blir satt krav til unger nå for tiden er grunnen til at unger nå er uoppdragne, frekke og hjelpesløse.

Selv om denne jenta griser og søler (selv om hun kan spise pent om hun VIL) betyr ikke det at det feiler henne noe psykisk slik mange her er overbevist om. 

Ungen er bortskjemt, det blir ikke stillt krav til henne hos mor og hun er vant til å få det som hun vil.

 

Still krav, HI, hvis du ikke gjør det kommer hun til å slafse og grise og søle i skolesituasjon også. Det kan få større følger som mobbing ol.

 

Anonymous poster hash: 63549...6b9

 

Fordi det rett å slett ikke er normalt for en 5 åring å oppføre seg på den måten. Når det ikke finnes fysiologiske eller somatiske grunner til at 5 åringen skal hoppe tilbake i utviklingen så bør mor, far OG stemor rette blikket mot seg selv som omsorgsgivere og spørre seg selv: "Er det noe vi kan gjøre anderledes for jenta vår?" Jeg anbefaler Marte Meo, få en pedagog hjem til dere og film matsituasjonen.. hjelpes meg at det er mulig?! Snakk om å være navlebeskuende. Stemor har sikkert gode intensjoner, fremgangsmåten derimot, ser ut til å feile. Tenk nytt, start med blanke ark.

[Anonym bruker]

 

 

 

Vi vet at det ikke ligger en medisinsk grunn bak.. Hun klarer jo å spise fint, uten å smatte og sikle, uten å søle. Men så går det 1 min, så er det på an igjen.

 

Vi vil jo ikke at middagen skal bli negativ, men vi kan da ikke la resten av familien sitte der å høre/se på uten å gjøre noe. Jeg mister appetitten av det.

Har vurdert å sende henne inn på et annet rom (kjøkkenet) for å spise i stedenfor å sitte i spisestuen sammen med oss.. tenker da om hun ikke hører på oss og spiser fint, så får hun heller spise alene slik at vi andre får matro ved bordet og kan kose oss..

HI

 

Anonymous poster hash: ccf07...5ee

 

Med erfaring fra en stemor som gjorde nettopp dette mot meg og min bror(vi fikk ikke sitte med dem og spise fordi vi ikke var hennes barn), så kan jeg si det at KJÆRRING skjerp deg! Det er en liten jente! Ting tar tid, hjelp henne å lære å spise ordentlig men ha tålmodighet! Du ødelegger selv appetitten din ved å irritere deg over dette. (vi har ikke kontakt lenger med denne såkalte pappaen våres og heksen den dag idag)

 

Anonymous poster hash: 00b13...d38

 

Det er ikke snakk om at denne ungen ikke får sitte ved bordet fordi hun ikke er ingen til dama, herregud!!!

Ungen gidder ikke spise pent, enda hun kan hvis hun vil. Hun KAN jo spise pent, men gjør det ikke!

 

 

Anonymous poster hash: 63549...6b9

 

Jeg sa at VI ikke fikk sitte med bordet fordi at MIN stemor ikke likte oss. Bruk øynene og les ordentlig. For å sitere deg "herregud!!!"

 

Anonymous poster hash: 00b13...d38

[ms.science]

 

HI her... Jeg blir direkte kvalm over dere!

Saken handler ikke om at jeg er stemor. Det handler om ei jente som ikke gidder å gjøre det som er fult mulig for henne å få til. Hun tisser på seg og har svært dårlig språk. Det er mye med henne som må endres på.

Ikke henne som person, men utviklingen. Hun henger laaaangt bak de andre barna på hennes alder.

 

Jeg ønsker henne alt vel, og vil at hun skal være så "normal" som mulig! Hun begynner å miste venner pga måten hun er på. Dette går mer på oppførsel, men vi jobber med det... Jeg prøver å hjelpe henne, ikke hakke på henne eller være slem! Å lære et barn bordskikk ser jeg på som helt normalt! her i huset har vi regler. Vi har trygge rammer og rutiner som alle kjenner til. Og alle må følge dem.

 

Jeg har min rolle oppe i dette, og ingenting skal få forandre på det. Jeg er en bonus mamma for henne. Er hun hos oss, er det jeg som er morsfiguren hennes her.

 

Jeg skylder ingenting på hennes mor, men hun motarbeider oss. Hun lar barna være babyer, noe som gjør det vanskeligere for oss å nå målet vårt.

 

Å ta henne bort fra matbordet blir på en måte en time out. Flere pedagoger anbefaler denne metoden. Kan de ikke ha bordskikk å spise skikkelig så får de ikke spise.

 

Dette er jeg imot, og syns de skal få mat. Men hun får da spise for seg selv og forhåpentligvis ta lærdom.

 

Dette er ikke noe vi har komt på i farten. Dette er et problem vi har jobbet med i over 1 år uten særlig bedring. Derfor må det mer drastiske tiltak til. Det er også derfor jeg spør dere om råd til hva som kan hjelpe, ikke kritikk til meg eller stemødre og hva dems rolle er og ikke!!!!!

 

Som et lite ps kan jeg jo nevne at jeg selv har pedagogisk utdannelse. Jeg er tilhenger av Nanny911 sin filosofi. Timeout, klare regler og forventninger og konsekvenser.

 

Anonymous poster hash: ccf07...5ee

 

Siden du har et avklart forhold til dine pedagogiske og logiske evner har du vel ikke behov for å skrive inn til et forum der svarene du mottar fører til at du blir kvalm?

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg faktisk,hi, men det kommer sikkert av at jeg har en lav toleransegrense for tull fra ungene. Jeg hadde blitt grinete uansett om det hadde vært mine biologiske eller bonusbarn.

 

Men etter å ha lest hele tråden får jeg følelsen av at dette ikke egentlig dreier seg om selve matsiruasjonen for jenta. Å leve i 2 forskjellige hjem med såpass forskjellige grenser, dine, mine og våre barn, og alt dette innebærer kan gi utslag på de merkeligste måter.

 

Da datteren min var 6 år fikk heg og ny samboer et barn sammen. Storesøster forgudet lillebror, og vi inkluderte henne i alt, tok oss tid til bare henne, ja vi prøvde å gjøre alt etter boka. Allikevel fikk hun plutselig behov for å være liten igjen. Ville spise babygrøten til lillebror, begynte å snakke babyspråk ved første anledning hvor hun følte hun fikk noe igjen for det..osv...

Du skriver at det er en dine, mine og våre barn-familie, noe som tilsier at hun har småsøsken hos dere. Kan det være det er det samme med henne som med dattera mi? At de små får så mye oppmerksomhet at hun også vil være liten (på godt og vondt)?

 

Anonymous poster hash: 57d2d...885

[Anonym bruker]

Jeg ville fjernet mitt barn fra mat bordet hvis hn satt å griste osv. Det er totalt uaktuelt i vårt hjem! Jeg ville bedt barnet gått fra bordet og sakt at hn kan gi beskjed når hn har bestemt seg forbi spise på en skikkelig måte. Det er ikke noe å tvile på.

 

Og for all del, man kan skylde masse på psykiske tilstander, men jeg tror neppe at grising ved spise bordet går under den kategorien.

 

Hvis jeg var deg så ville jeg heller konsentrert meg om å få et bedre samarbeid med mor. Barn trenger trygghet og stabilitet. Dere kan ikke ha det "sånn" og mor ha det "sånn. Søk hjelp hvis dere ikke klarer å ordne det selv.

 

Anonymous poster hash: af36e...fa5

[Anonym bruker]

 

 

For det første - det er i alle fall ikke noe du som utenforstående skal gjøre eller mene det aller minste om. For det andre er forslaget om å spise på eget rom et uttrykk for en usedvanlig krass mangel på forståelse og innlevelse og generell godhet for ungen. For det tredje er det langt fra sånn at andre femåringer spiser som kongen heller, så bare rull inn og la far ta det med det gode, ikke med noe som høres ut som det er henta ut av Charles Dickens på en dårlig dag.

 

 

Enig, men hvis hun griser på bordet, gulvet osv med vilje så får da faren vaske så lenge stemor ikke kan irettesette. Dette er ikke noe hotell, rart mange mener at stemor ikke har lov å irettesette eller forby noe, men må ta mesteparten av vask, rydding, stell osv.

 

P.S. Nei, jeg er ikke stemor, men ungene har stefar. Som bestemmer på lik linje med meg.

 

Du må skille snørr og barter. Hvem som irettesetter har med barnet å gjøre. Hvem som vasker og rydder har med forholdet mellom stemor og far å gjøre, det skal da ikke ungen lide for.

 

 

Du må ha noen seriøse "stemorskomplekser" om du mener steforeldre ikke skal få oppdra og irettesette stebarn i eget hus.

 

Anonymous poster hash: 1c5d0...0f7

[Anonym bruker]

Problemet kan være 50/50 delingen som jeg forsto dere har. Jentungen kan rett og slett vantrives med hele ordningen. Jeg hadde revurdert hele greia og fått ungen i et fast hjem men faste rutiner og regler. 

 

 

Og i stede for å sette henne alene og spise mat på kjøkkenet, kan ikke faren sette seg alene med henne der og spise, eventuelt hele familien samler seg på kjøkkenet hvis der er plass? En 5 åring forstår konsekvenser og hun vil da ikke bli "isolert", og griseområdet blir da begrenset. (Kan si det sånn, jeg selv hadde blitt forvist fra bordet hos begge foreldrene mine hvis jeg holdt på slik...)

Anonymous poster hash: 3f9ee...66b

[BareMas]

Her blir jeg litt paff over mange. Ser det er flere som mener at det bare er mor og far som skal oppdra jenta. Når stemor/stefar bor under samme tak så er det nå alle sitt ansvar og oppdra barna. Man skal da ikke sitte i sitt eget hus uten noe man skal ha sagt? Bare på Dib jeg ser disse meningene.

Hear hear!!

It takes a village to raise a child! Og det gjelder vel i aller største grad i mine-dine-våre-familier.

 

Jeg er også stor tilhenger av "mitt hus, mine regler". Får du lov å henge i taklampa hjemme, så er det greit, men det er ikke lov her. Da spiller det ingen rolle om det er nabobarn, stebarn eller fandens oldemor.

[Gjest Antarctica]

Her spriker HIs beskrivelse i to retninger.

1) jenta er normal, hun kan hvis hun vil, alt sølet og smattinga hennes er trass, og at hun leker baby er mors skyld.

 

2) jenta ligger langt bak andre barn språklig, bruker sutt om natta, er ikke tørr og spiser som en toåring.

 

Er det nr 1 som er tilfelle, kan dere takke dere sjøl. Beskrivelsen av maset deres er henta fra "Lærebok i tannløs oppdragelse", side 1. Der står det "pøs på med masing og tomme trusler uten å fjerne barnet fra måltidet. Gjenta hver dag i 10 år. Si for all del ALDRI at nå er det nok."

 

Er det nr 2 som er tilfelle: skyll munnen og skam deg. Et barn med åpenbare handikap beskyldes for å være vrang og klønete når dere krever noe av henne hun ikke kan. Søk hjelp.

[Gjest FinogFjong]

 

HI her... Jeg blir direkte kvalm over dere!

Saken handler ikke om at jeg er stemor. Det handler om ei jente som ikke gidder å gjøre det som er fult mulig for henne å få til. Hun tisser på seg og har svært dårlig språk. Det er mye med henne som må endres på.

Ikke henne som person, men utviklingen. Hun henger laaaangt bak de andre barna på hennes alder.

 

Jeg ønsker henne alt vel, og vil at hun skal være så "normal" som mulig! Hun begynner å miste venner pga måten hun er på. Dette går mer på oppførsel, men vi jobber med det... Jeg prøver å hjelpe henne, ikke hakke på henne eller være slem! Å lære et barn bordskikk ser jeg på som helt normalt! her i huset har vi regler. Vi har trygge rammer og rutiner som alle kjenner til. Og alle må følge dem.

 

Jeg har min rolle oppe i dette, og ingenting skal få forandre på det. Jeg er en bonus mamma for henne. Er hun hos oss, er det jeg som er morsfiguren hennes her.

 

Jeg skylder ingenting på hennes mor, men hun motarbeider oss. Hun lar barna være babyer, noe som gjør det vanskeligere for oss å nå målet vårt.

 

Å ta henne bort fra matbordet blir på en måte en time out. Flere pedagoger anbefaler denne metoden. Kan de ikke ha bordskikk å spise skikkelig så får de ikke spise.

 

Dette er jeg imot, og syns de skal få mat. Men hun får da spise for seg selv og forhåpentligvis ta lærdom.

 

Dette er ikke noe vi har komt på i farten. Dette er et problem vi har jobbet med i over 1 år uten særlig bedring. Derfor må det mer drastiske tiltak til. Det er også derfor jeg spør dere om råd til hva som kan hjelpe, ikke kritikk til meg eller stemødre og hva dems rolle er og ikke!!!!!

 

Som et lite ps kan jeg jo nevne at jeg selv har pedagogisk utdannelse. Jeg er tilhenger av Nanny911 sin filosofi. Timeout, klare regler og forventninger og konsekvenser.

 

Anonymous poster hash: ccf07...5ee

 

...å hjelpes...du har meget åpenbart misforstått ALLE prinsippene med såkallt "nanny-filosofi"... Du er tilhenger av maktbruk rett og slett, dette handler lite om pedagogikk....Du må bare finne deg i kritikk mot dette, fordi utøvende pedagoger i norge er i svært liten grad tilhenger av denne såkallte pedagogikken...

 

-som "pedagog" burde du for eksempel være kjent med utfordringen noen barn har med 50/50 delingen. At barnet "får lov til å være baby" hos mor, kan like gjerne handle om at barnet er utslitt av bo-situasjonen det er tvunget til, eller at det møter for høye/rigide krav hos dere og at mor tillater at barnet regrederer for å "slappe av" når det er hos henne.

Dette handler ikke om dine forventninger til hva et barn kan være i stand til å greie, det handler om hva dette barnet faktisk greier. Slutt å sett dine krav og forventninger først, og la barnet utvikle seg i den farten hun makter, og aksepter at barn er forskjellige.

[Anonym bruker]

HI igjen her... Dere drar for mange slutninger! Hun sliter IKKE psykisk! Bosituasjonen er slettes ikke ny for henne, så det er ingenting hun må bli vandt til. Hun er minstejenta foreløpig, så hun vil ikke ha oppmerksomheten fra et yngre søsken.

 

Hun er rett og slett bare bortskjemt og uoppdragen! Så enkelt. Jeg trenger råd til hva jeg kan gjøre for å bedre situasjonen. Jeg har ALDRI fjernet henne fra bordet, men sa at jeg har vurdert det, for så ille er det!

 

Fra nå av håper jeg på konstruktive svar, ikke nebbete svar fra "psykologer" som vet alt om alt og alle........

Anonymous poster hash: ccf07...5ee

[Bondejenta&lillegutt]

_{Ok, her kommer en oppklaring! Jeg eiger huset sammen med samboeren min. Vi har mine,dine og våre barn. Vi oppdrar dem sammen. Han kan irettesette mine barn akkurat like mye som han kan med sine egne. Det samme kan jeg. Vi er en familie. Vi skal ikke ha et splittet forhold der jeg ikke har myndighet nok, eller er nær nok i familien til å kunne være en morsfigur for samtlige av barna.  Igjen, det er INGENTING medisinsk som gjør at hun er sånn. Hun får bruke tutt og sove i senga sammen med moren når hun er der. Hun gjør ingenting selv der, tørker seg ikke, rydder ikke selv og leker ikke alene. Hun er 50% hos oss og 50% hos moren.  Her snakker vi ikke om vanlig søling som barn gjerne gjør. Her er det ved hvert eneste måltid, og det er mye! Dette er ren trass. HI} Anonymous poster hash: ccf07...5ee

Ta vekk maten og la henne sitte ved bordet til dere er ferdig.. Klarer hun ikkje spise skikkelig, og dere vet dette er trass, dere kjenner barnet best, så får hun gå litt sulten til hun klarer og oppføre seg...

Vi har hatt lignende problemer med tøtto her i hus, og ved å ta vekk maten etter en gitt tid eller antall beskjeder så har hun endret atferd ved matbordet..

At hun får tutt og ikkje gjør noe selv hjemme hos mor i en alder av fem år er horribelt! Og ganske sikkert grunnen til oppførselen hennes..

[Anonym bruker]

 

HI igjen her... Dere drar for mange slutninger! Hun sliter IKKE psykisk! Bosituasjonen er slettes ikke ny for henne, så det er ingenting hun må bli vandt til. Hun er minstejenta foreløpig, så hun vil ikke ha oppmerksomheten fra et yngre søsken.

 

Hun er rett og slett bare bortskjemt og uoppdragen! Så enkelt. Jeg trenger råd til hva jeg kan gjøre for å bedre situasjonen. Jeg har ALDRI fjernet henne fra bordet, men sa at jeg har vurdert det, for så ille er det!

 

Fra nå av håper jeg på konstruktive svar, ikke nebbete svar fra "psykologer" som vet alt om alt og alle........

 

Anonymous poster hash: ccf07...5ee

 

Men i alle dager..... Du har virkelig ikke forstått det...

Selv om 50/50 delingen ikke er ny for henne så betyr det da virkelig ikke at hun automatisk har innfunnet seg med det og tilpasset seg..

 

Det var jeg som skrev om datteren min som ble "baby" igjen da hun fikk en lillebror. Hun er nå tenåring og har bodd 50/50 i 7 år. Og det er først nå hun har innrømmet at hun er sliten og ikke orker mer av denne flyttingen annenhver uke. Vi trodde dette funket bra for alle parter. Hun er verdens mest empatiske jente, alltid blid og grei, hjelpsom og omtenksom, vi foreldre bor på samme sted (5min å kjøre) og vi er gode venner som samarbeider godt. Da vi begge hadde nye partnere storkoste hun seg med oss alle og gikk fra fang til fang på skoleavslutninger osv.. Vi trodde virkelig dette funket, men tydeligvis ikke.. Så nå får hun fast bosted etter eget ønske, her setter ikke vi foreldre oss på bakbeina.

Så ikke tro at bare fordi hun burde være vant til det innen nå så MÅ dette være greit for henne....

 

Jeg har, som sagt, ingen betenkligheter med at dette er frustrerende for dere, og du er sikkert glad i henne og ønsker det beste for henne. Men det er ikke til å komme unna at man aldri blir like glad i andres barn som i sine egne, og det kan være hun føler på dette om dere har barn på flere hold. Kanskje føler hun at noe er galt i hele dynamikken her?

 

Og som Pashla skrev, er litt vanskelig å forstå situasjonen og komme med konstruktive råd når vi får to forskjellige versjoner. Er det trass, eller henger hun etter i utviklingen? Bestem deg...

Og det er også vanskelig å ikke svare spydig når du selv er ganske ufordragelig i enkelte uttalelser.. Du legger lista litt selv også... 

 

Anonymous poster hash: 57d2d...885