Hjelp meg!! Stedatteren min

[Anonym bruker]

HI her... Jeg blir direkte kvalm over dere!

Saken handler ikke om at jeg er stemor. Det handler om ei jente som ikke gidder å gjøre det som er fult mulig for henne å få til. Hun tisser på seg og har svært dårlig språk. Det er mye med henne som må endres på.

Ikke henne som person, men utviklingen. Hun henger laaaangt bak de andre barna på hennes alder.

 

Jeg ønsker henne alt vel, og vil at hun skal være så "normal" som mulig! Hun begynner å miste venner pga måten hun er på. Dette går mer på oppførsel, men vi jobber med det... Jeg prøver å hjelpe henne, ikke hakke på henne eller være slem! Å lære et barn bordskikk ser jeg på som helt normalt! her i huset har vi regler. Vi har trygge rammer og rutiner som alle kjenner til. Og alle må følge dem.

 

Jeg har min rolle oppe i dette, og ingenting skal få forandre på det. Jeg er en bonus mamma for henne. Er hun hos oss, er det jeg som er morsfiguren hennes her.

 

Jeg skylder ingenting på hennes mor, men hun motarbeider oss. Hun lar barna være babyer, noe som gjør det vanskeligere for oss å nå målet vårt.

 

Å ta henne bort fra matbordet blir på en måte en time out. Flere pedagoger anbefaler denne metoden. Kan de ikke ha bordskikk å spise skikkelig så får de ikke spise.

 

Dette er jeg imot, og syns de skal få mat. Men hun får da spise for seg selv og forhåpentligvis ta lærdom.

 

Dette er ikke noe vi har komt på i farten. Dette er et problem vi har jobbet med i over 1 år uten særlig bedring. Derfor må det mer drastiske tiltak til. Det er også derfor jeg spør dere om råd til hva som kan hjelpe, ikke kritikk til meg eller stemødre og hva dems rolle er og ikke!!!!!

 

Som et lite ps kan jeg jo nevne at jeg selv har pedagogisk utdannelse. Jeg er tilhenger av Nanny911 sin filosofi. Timeout, klare regler og forventninger og konsekvenser.

Anonymous poster hash: ccf07...5ee

[SameSara]

Dette er tydeligvis et barn som ikke får den oppdragelsen et barn trenger. Da nytter det ikke  skylde på barnet og å sette henne på kjøkkenet og i time-out. Man kan ikke forvente at et barn skal oppdra seg selv og hakking, pirking og irettesettelser hele tiden hjelper neppe på.

 

Far, mor og du (og eventuelt en stefar) må sette dere ned sammen og finne løsning på problemet. Dere må legge dere på samme linje for å hjelpe barnet og når dere har en 50/50-løsning forventes det at dere samarbeider og har det nogenlunde likt i begge hjem slik at barnet ikke blir forvirret, føler seg trygg og får en forutsigbarhet barn trenger.

Endret 13. august 2013 av SameSara

[Anonym bruker]

Her er det vell strengt talt far og mor som må sette seg sammen og få orden på jenta. Bordskikk er jo bare en av tingene.. Her var det jo tissing, smokk og dårlig oppførsel som også må taes tak i. Og der må MOR og Far ta fatt...

Anonymous poster hash: 209ed...34d

[khm]

Her blir jeg litt paff over mange. Ser det er flere som mener at det bare er mor og far som skal oppdra jenta. Når stemor/stefar bor under samme tak så er det nå alle sitt ansvar og oppdra barna. Man skal da ikke sitte i sitt eget hus uten noe man skal ha sagt? Bare på Dib jeg ser disse meningene.

[Anonym bruker]

HI her...

 

Hvorfor kaller dere det hele tiden hakking?  Hadde det vært mitt eget barn det var snakk om, så hadde dere garantert ikke kalt det for det... Og igjeeeen, det er slettes ikke hakking!

Her skal dere få et lite utdrag av hvordan det foregår:

 

Stemor: Kan du være så snill å spise med munnen igjen Lisa?

Lisa: jada

(det går et min. og det smattes til den store gullmedalje)

Far: Lisa....

Lisa: jada

(det går en liten stund til, og nå sitter hun å smører matsølet ut over bordet og "maler" maten på bordet)

Stemor: Lisa, sånn gjør vi ikke. Det vet du veldig godt. Sitt fint å spis skikkelig.

(Nå smatter hun igjen, har mat over hele seg)

Far: Lisa! hvor mange ganger må vi gi beskjed før du kan spise fint? Du er alt for stor til å drive på sånn.

Lisa: jada

 

Og sånn fortsetter det helt til måltidet endelig er over.... 

 

Hva mor gjør når barna er hos dem er ikke noe vi har noe med. Det er ikke noe vi har tenkt å blande oss i. Det er vi alle skjønt enige i. Vi har forskjellige regler/krav til barna. Mor er ikke villig til å imøtekomme oss å prøve å lære barna bordskikk, ansvar eller konsekvenser. Så da får de gjøre som de vil der.

 

Barn er for øvrig meget tilpassningsdyktige, så de klarer faktisk å forholde seg til "slik er det her, og sånn er det der". Lisa er yngstemann i flokken, de andre barna er eldre og klarer helt fint å forholde seg til dette. Dette klarte de allerede i den alderen Lisa er i.

Anonymous poster hash: ccf07...5ee

[Gjest Vinglepetrine]

 

HI her...

 

Hvorfor kaller dere det hele tiden hakking?  Hadde det vært mitt eget barn det var snakk om, så hadde dere garantert ikke kalt det for det... Og igjeeeen, det er slettes ikke hakking!

Her skal dere få et lite utdrag av hvordan det foregår:

 

Stemor: Kan du være så snill å spise med munnen igjen Lisa?

Lisa: jada

(det går et min. og det smattes til den store gullmedalje)

Far: Lisa....

Lisa: jada

(det går en liten stund til, og nå sitter hun å smører matsølet ut over bordet og "maler" maten på bordet)

Stemor: Lisa, sånn gjør vi ikke. Det vet du veldig godt. Sitt fint å spis skikkelig.

(Nå smatter hun igjen, har mat over hele seg)

Far: Lisa! hvor mange ganger må vi gi beskjed før du kan spise fint? Du er alt for stor til å drive på sånn.

Lisa: jada

 

Og sånn fortsetter det helt til måltidet endelig er over.... 

 

Hva mor gjør når barna er hos dem er ikke noe vi har noe med. Det er ikke noe vi har tenkt å blande oss i. Det er vi alle skjønt enige i. Vi har forskjellige regler/krav til barna. Mor er ikke villig til å imøtekomme oss å prøve å lære barna bordskikk, ansvar eller konsekvenser. Så da får de gjøre som de vil der.

 

Barn er for øvrig meget tilpassningsdyktige, så de klarer faktisk å forholde seg til "slik er det her, og sånn er det der". Lisa er yngstemann i flokken, de andre barna er eldre og klarer helt fint å forholde seg til dette. Dette klarte de allerede i den alderen Lisa er i.

 

Anonymous poster hash: ccf07...5ee

 

Jeg syntes mange av reaksjonene du har fått her er helt tragiske. Ikke rart unger nå for tiden ikke eier oppdragelse!

Hva har skjedd med god, gammeldags bordskikk? Når ble det farlig å lære barna å ikke slafse og grise? Selv om man er stemor/stefar har man da lov å lære ungen bordskikk.

 

(Jeg snakker nå kun om bordsituasjonen.)

[Anonym bruker]

Jeg håper dette er et tulleinnlegg. Jeg velger tvile på historien da det dukker opp så mye info etterhvert- info som jeg syns rett og slett er bekymringsverdig. Om alt dette er sant finner jeg det meget rart at en klarer bry seg om mangel på bordskikk, når det rett og slett er så mange ting som skriker at dette handler om et barn som overhodet ikke er tilpasset- uansett hvor mye stemor mener barn er  tilpasningsdyktige.

 

Som pedagog(??)- noe jeg forøvrig også setter spørsmålstegn ved, er det rart du mener jenta må takle det siden de andre har taklet det. Vet du ikke at barn er forskjellige?

Om forholdene er reelle hos mor er det også helt hårreisende- både som pedagog og stemor, og ikke minst som mamma som du påroper deg halvparten av tiden, og mene at det som skjer hos mor ikke er deres anliggende. Her svikter faren i like stor skala som moren når han velger se rett forbi det.

 

Ingen ved sine fulle fem klager på dårlig bordskikk når barnet er 5,5 år og bruker smokk, tisser seg ut, mister venner og har dårlig språk!!

Foreslår du skaffer deg en hobby istedet for å dikte opp grufulle historier.

Anonymous poster hash: 8e2a3...190

[Iiiiik]

Jeg er enig i at barn utmerket godt kan skjønne at det er forskjellige regler hos mamma og pappa. Det er imidlertid problematisk at dere har 50/50 og at du og far har et så negativt syn på mor som oppdrager. Og så synes jeg at av alle ting som er vanskelige rundt denne jenta, så er det rart at dere velger å fokusere på bordskikk. Men det var altså ikke det du spurte om...

 

Jeg har også tro på konsekvenser og tydelige forventninger, men jeg har langt mer tro på belønninger og oppmuntringer. Dessuten er det vel ikke helt sikkert at å fjerne henne fra fellesskapet er en konsekvens som biter på henne. Kanskje vil det på sett og vis være belønnende å bli fjernet fra et fellesskap der hun hele tiden får beskjed om at hun ikke mestrer? Jenta høres for meg impulsiv og avledbar ut. Hun klarer å leve opp til forvetningene en kort stund og så mister hun fokus. Ikke på trass og ikke på j...skap, men fordi hun ikke klarer å huske det hele tiden. Jeg ville derfor valgt å gi henne mange positive tilbakemeldinger når hun spiser pent. Til å begynne med må dere være raskt på og gi ros når hun etter et minutt ennå ikke har sølt. Når det ikke fungerer med mas og påminninger etter et år, hva er da grunnen til at dere tror det vil funke med enda mer mas?

 

Hvis hun er avledbar også ved andre anledninger enn matbordet bør man kanskje også lete etter andre forklaringer enn at mamma behandler henne som en baby? Som du selv sier - barn tilpasser seg greit at det er ulike regler hos foreldrene. Hadde hun vært fullt ut i stand til det, tror du ikke hun heller ville innfridd forventningene? Tror du ikke hun også synes det er strevsomt at alle måltider blir bare mas? Tror du ikke hun har en opplevelse av at de andre har et helt annet samspill med dere voksne enn det hun har? I forhold til det siste - i hvilken grad klarer dere å gi henne positiv oppmerksomhet? Er det en fare for at all oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet? Hvis Lisa var som de andre barna, så hadde hun vel klart å oppføre seg hos dere? En dillete mamma klarer ikke å ta knekken på minstemanns behov for å nærme seg de andre hos pappa, det har jeg rett og slett ingen tro på. Jeg nekter dessuten å ha et sånt syn på en 5-åring som skinner igjennom hos deg - at hun er så trassig at hun bare fortsetter i sitt eget spor. Det er jo å tillegge henne en form for ondskap som jeg ikke tror at så små barn kan inneha. Det kan skapes av de voksne hvis de stadig opplever å ikke være god nok og det er kanskje det som uroer meg mest i dine innlegg i denne tråden, HI, at du har et veldig negativt syn på denne jenta. 

[Gjest Lykkeliggift_]

Her blir jeg litt paff over mange. Ser det er flere som mener at det bare er mor og far som skal oppdra jenta. Når stemor/stefar bor under samme tak så er det nå alle sitt ansvar og oppdra barna. Man skal da ikke sitte i sitt eget hus uten noe man skal ha sagt? Bare på Dib jeg ser disse meningene.

 

 

Som det sies, it takes a village to raise a child. Min samboer hadde flyttet hvis jeg sa til ham at jeg skulle bestemme alt alene og kun min mening som kunne telle.

[Anonym bruker]

HI her...

Alle de andre problemene takler vi, og vi har sett framgang. Av den grunn er ikke det noe jeg trenger råd til...

Vi oppmuntrer henne, skryter og har skrytetavle. Men det hjelper ikke...

 

Vi forventer ikke mer av henne enn vi vet hun klarer. Min sønn var veldig tidlig ute med alt, og lærte alt fort. Han har bordskikk og er høflig, og er bare et år eldre enn henne. Slik har han vært siden han var 3- 4. Han ble fort selvstendig. Det ble ikke Lisa. Jeg forventer at hun skal prøve. Jeg forventer at hun skal klare litt, men ikke alt.

 

Men bordskikk, det må da gå an å forvente at et barn på snart 6 år kan!!!

Anonymous poster hash: ccf07...5ee

[SameSara]

 

 

Barn er for øvrig meget tilpassningsdyktige, så de klarer faktisk å forholde seg til "slik er det her, og sånn er det der". Lisa er yngstemann i flokken, de andre barna er eldre og klarer helt fint å forholde seg til dette. Dette klarte de allerede i den alderen Lisa er i.

 

Anonymous poster hash: ccf07...5ee

 

 

Alle barn er ikke like tilpasningsdyktige. Barn, som voksne, er ulike og mange barn takler dårlig forandringer og endringer. Å sammenligne henne med andre barn og så sette som forutsetning om at det burde hun takle når andre barn takler det er et dårlig utgangspunkt.

Endringsarbeid hos barn starter alltid med oss voksne. Ikke med barnet.

[Anonym bruker]

 

HI her...

Alle de andre problemene takler vi, og vi har sett framgang. Av den grunn er ikke det noe jeg trenger råd til...

Vi oppmuntrer henne, skryter og har skrytetavle. Men det hjelper ikke...

 

Vi forventer ikke mer av henne enn vi vet hun klarer. Min sønn var veldig tidlig ute med alt, og lærte alt fort. Han har bordskikk og er høflig, og er bare et år eldre enn henne. Slik har han vært siden han var 3- 4. Han ble fort selvstendig. Det ble ikke Lisa. Jeg forventer at hun skal prøve. Jeg forventer at hun skal klare litt, men ikke alt.

 

Men bordskikk, det må da gå an å forvente at et barn på snart 6 år kan!!!

 

Anonymous poster hash: ccf07...5ee

 

Drit i hva din gutt klarer! Det har ingenting med "lisa"å gjøre. Kan være hun ikke takler bosituasjonen, og da kan du ikke påstå at dere takler alle problemene. Dere gjør jo ikke det når både mor og far svikter barnet. Jeg syns rett og slett bv bør kobles inn. Hilsen en pedagog som er ganske sikker på at du ikke er en reell kollega.

 

Anonymous poster hash: 8e2a3...190

[Anonym bruker]

HI igjen...

Så barnevernet må kobles inn fordi vi trenger råd til bedring av bordskikken????????  HERREGUD!!

Anonymous poster hash: ccf07...5ee

[Anonym bruker]

Her er det helt tydelig mer grunnleggende problemer ute og går enn bordskikk. Kanskje jenta har tilpasningsproblemer, kanskje motoriske problemer eller annet.

 

Uansett må dere samarbeide med mor for å finne ut hva som ligger til grunn her og hvordan dere sammen bør håndtere det. It fra det du skriver her høres det ikke ut som dere hverken er i stand til å bedømme situasjonen, håndtere den, eller samarbeide med mor. Så dere bør involvere en tredjepart.

 

Anonymous poster hash: ebf1b...764

[Anonym bruker]

 

HI igjen...

Så barnevernet må kobles inn fordi vi trenger råd til bedring av bordskikken????????  HERREGUD!!

 

Anonymous poster hash: ccf07...5ee

 

 

Manglende bordskikk er nok det minste problemet utfra det du har skrevet her i tråden.....

 

Anonymous poster hash: 3649d...c2f

[Anonym bruker]

 

Vi vet at det ikke ligger en medisinsk grunn bak.. Hun klarer jo å spise fint, uten å smatte og sikle, uten å søle. Men så går det 1 min, så er det på an igjen.

 

Vi vil jo ikke at middagen skal bli negativ, men vi kan da ikke la resten av familien sitte der å høre/se på uten å gjøre noe. Jeg mister appetitten av det.

Har vurdert å sende henne inn på et annet rom (kjøkkenet) for å spise i stedenfor å sitte i spisestuen sammen med oss.. tenker da om hun ikke hører på oss og spiser fint, så får hun heller spise alene slik at vi andre får matro ved bordet og kan kose oss..

HI

 

Anonymous poster hash: ccf07...5ee

 

Med erfaring fra en stemor som gjorde nettopp dette mot meg og min bror(vi fikk ikke sitte med dem og spise fordi vi ikke var hennes barn), så kan jeg si det at KJÆRRING skjerp deg! Det er en liten jente! Ting tar tid, hjelp henne å lære å spise ordentlig men ha tålmodighet! Du ødelegger selv appetitten din ved å irritere deg over dette. (vi har ikke kontakt lenger med denne såkalte pappaen våres og heksen den dag idag)

 

Anonymous poster hash: 00b13...d38

[Anonym bruker]

 

HI igjen...

Så barnevernet må kobles inn fordi vi trenger råd til bedring av bordskikken????????  HERREGUD!!

 

Anonymous poster hash: ccf07...5ee

 

Tror du virkelig det er grunnen til at jeg mener det? Du virker helt fjern og virker ha låst deg til at din konklusjon og fremgangsmåte er den beste. Imens sliter ei lita jente skikkelig, og hun bør få hjelp snarest.

 

Anonymous poster hash: 8e2a3...190

[Gjest meg&mini]

Synes du får utrolig mange kvasse svar her.

Så klart skal steforeldre være med på oppdragelsen. "Lisa" ser jo deg like mye som moren sin.

Dere burde (dere har sikkert gjort det) snakke med moren og kanskje samarbeide bedre? Dette går jo bare utover jenta etterhvert.

Jeg synes faktisk at når et barn griser og tuller med vilje rundt bordet så kan barnet fjernes fra matbordet.

 

Jeg har ikke råd å komme med dessverre, men lykke til videre:)

 

Det at du spør om råd her viser bare at du bryr deg og ønsker bedring. Og du har helt rett i at svarene du fikk hadde vært helt annerledes, hadde du skrevet at du var moren.

[SannaMaria]

 

 

 

 

For det første - det er i alle fall ikke noe du som utenforstående skal gjøre eller mene det aller minste om. For det andre er forslaget om å spise på eget rom et uttrykk for en usedvanlig krass mangel på forståelse og innlevelse og generell godhet for ungen. For det tredje er det langt fra sånn at andre femåringer spiser som kongen heller, så bare rull inn og la far ta det med det gode, ikke med noe som høres ut som det er henta ut av Charles Dickens på en dårlig dag.

 

Enig, men hvis hun griser på bordet, gulvet osv med vilje så får da faren vaske så lenge stemor ikke kan irettesette. Dette er ikke noe hotell, rart mange mener at stemor ikke har lov å irettesette eller forby noe, men må ta mesteparten av vask, rydding, stell osv.

 

P.S. Nei, jeg er ikke stemor, men ungene har stefar. Som bestemmer på lik linje med meg.

Du må skille snørr og barter. Hvem som irettesetter har med barnet å gjøre. Hvem som vasker og rydder har med forholdet mellom stemor og far å gjøre, det skal da ikke ungen lide for.

Om jeg som stemor ikke skulle få lov å irettesette mine stebarn i vårt hjem, hadde det ikke fungert i det hele tatt. Ikke fordi far ikke irettesetter - det er noe vi begge gjør i hjemmet, men dette handler om respekt vi skal ha til hverandre i familien, alle sammen. Mine stebarn vet at jeg bestemmer like mye som pappaen deres gjør hjemme. Om jeg ikke skulle irettesatt eller bestemt hjemme, ville ikke mine stebarn hatt respekt for meg, jeg ville vært en utydelig og ikke sumn voksenperson i livet deres og jeg ville ikke vært den trygge voksne personen for dem som de stoler på.

 

Selvfølgelig har du noe du skulle sagt i dette tilfellet, hi. Jeg forstår du er frustrert, og det virker også som at du har prøvd å være tålmodig lenge. Likevel gjelder det nok desverre å fortsette å smøre seg med tålmodighet. Kanskje du og mannen/samboeren din kan bestemme dere sammen for hvordan dere går fram i tiden framover - kanskje dere kan gjøre en avtale med jenta at dersom hun spiser fint ved middagen f.eks ti ganger, får hun et klistremerke på et ark hver gang, og når hun har fått ti klistremerker, får hun noe hun ønsker seg, f.eks noe på lekebutikken. Bruker ikke denne metoden veldig ofte her i huset, men de få gangene vi har brukt det, har det fungert veldig bra. Det har da handlet om å gjøre leksene sine fint, legge seg fint, osv. De har ikke fått klistremerker hver gang, det har vært et par ganger de ikke har gjort det fint, og da har de ikke fått klistremerke. Men da har de forstått greia, og vært ekstra flinke de neste gangene. Dette har funket veldig bra etterpå. Dere kan jo gi det et forsøk kanskje?

 

Lykke til! Pass på å ikke gi i overkant mye oppmerksomhet når det gjelder spisinga. Prøv å være tålmodig enda litt lengre...!

[Anonym bruker]

For det første - det er i alle fall ikke noe du som utenforstående skal gjøre eller mene det aller minste om. For det andre er forslaget om å spise på eget rom et uttrykk for en usedvanlig krass mangel på forståelse og innlevelse og generell godhet for ungen. For det tredje er det langt fra sånn at andre femåringer spiser som kongen heller, så bare rull inn og la far ta det med det gode, ikke med noe som høres ut som det er henta ut av Charles Dickens på en dårlig dag.

Hvordan i all verden kan en stemor bli kvalifisert som en "utenforstående" når det er snakk om henne som en del av familien?!

 

Anonymous poster hash: 207e8...0fd

[Anonym bruker]

Takk meg&mini!

Endelig noen som faktisk forstår meg... Jeg er glad i henne og vil bare hjelpe! Etter hvert som hun blir eldre og begynner på skolen, så kan hun faktisk ende opp med å bli mobbet for væremåten sin. Det vil jeg jo ikke!

 

Trassingen hun driver med finner jeg meg ikke i. Vi stiller samme krav til de andre barna. Vi skal ha bordskikk.

Vi vil mye heller prate om hvordan dagen har vært og hyggelige ting ved bordet enn å måtte snakke til Lisa hele tiden. Det er slitsomt for oss alle...!

 

Og de andre problemene vi møter, som er langt mer alvorlige, de takler vi. Vi har som nevnt tidligere sett fremgang her, å hun fortsetter å gjøre fremgang. Av den grunn er ikke det noe vi trenger hjelp til...

Anonymous poster hash: ccf07...5ee

[Anonym bruker]

 

 

Vi vet at det ikke ligger en medisinsk grunn bak.. Hun klarer jo å spise fint, uten å smatte og sikle, uten å søle. Men så går det 1 min, så er det på an igjen.

 

Vi vil jo ikke at middagen skal bli negativ, men vi kan da ikke la resten av familien sitte der å høre/se på uten å gjøre noe. Jeg mister appetitten av det.

Har vurdert å sende henne inn på et annet rom (kjøkkenet) for å spise i stedenfor å sitte i spisestuen sammen med oss.. tenker da om hun ikke hører på oss og spiser fint, så får hun heller spise alene slik at vi andre får matro ved bordet og kan kose oss..

HI

 

Anonymous poster hash: ccf07...5ee

 

Med erfaring fra en stemor som gjorde nettopp dette mot meg og min bror(vi fikk ikke sitte med dem og spise fordi vi ikke var hennes barn), så kan jeg si det at KJÆRRING skjerp deg! Det er en liten jente! Ting tar tid, hjelp henne å lære å spise ordentlig men ha tålmodighet! Du ødelegger selv appetitten din ved å irritere deg over dette. (vi har ikke kontakt lenger med denne såkalte pappaen våres og heksen den dag idag)

 

Anonymous poster hash: 00b13...d38

 

Det er ikke snakk om at denne ungen ikke får sitte ved bordet fordi hun ikke er ingen til dama, herregud!!!

Ungen gidder ikke spise pent, enda hun kan hvis hun vil. Hun KAN jo spise pent, men gjør det ikke!

 

 

Anonymous poster hash: 63549...6b9

[Anonym bruker]

På meg virker det om dette er et ulykkelig barn. Hun har ikke en voksens evne til å sette ord på hva som egentlig plager henne. Det er slett ikke noe ukjent fenomen at barn kan hoppe tilbake i utviklingen dersom de ikke har det bra.

 

Hun trenger ikke å bli isolert fra resten av familien under middagen eller bli sammenlignet med stemors gullgutt. Derimot trenger hun at noen ser henne og hjelper henne med å finne sin plass i to forskjellige hjem.

Anonymous poster hash: fcbc1...01e

[Honningmelon]

Du sier hin henger langt etter i utvikling i forhold til jevnaldrende. Kan det være at det feiler henne noe?

[magica fra tryll]

Tja, noen ganger er negativ oppmerksomhet bedre enn ingen...

Jeg hadde oversett det, og vært et godt eksempel. Pratet hyggelig med alle rundt bordet, og sagt hyggelige ting for god spiseskikk. Barn har den adferden de har av en grunn,-hva er det hun prøver å si?

Men nå er jeg som pedagog og 6-barnsmor veldig forskjellig fra deg,-absolutt ikke tilhenger av hverken nanny eller skammekrok.