Hjelp meg!! Stedatteren min

[Anonym bruker]

Spiser som en 2 åring.. Hun er 5 1/2 år gammel.

Er det noen der ute som har tips til hvordan jeg kan få henne til å spise fint og skikkelig?

 

Her snakker vi mat i hele ansiktet, på hendene, klærne, gulvet, bordet og stolen.

Hun smatter og sikler også en del, ikke bare når hun spiser. Spiser hun is renner det i hele ansiktet på henne... Hun spiser rett og slett på lik linje med en 2 åring..

 

Vi må hele tiden irettesette henne ved matbordet. Det gjør jo hele måltidet ganske trist egentlig.. Det har gått så langt at jeg må "skru av" når vi spiser sammen.

 

Nå er jeg desperat etter råd fra andre...

 

Anonymous poster hash: ccf07...5ee

[Anonym bruker]

Min 5 åring får også i i ansiktet og på hendene når hun spiser det. Trodde det var vanlig.

 

Greit å si litt i fra ved matbordet, men ikke gjør måltidene til negative opplevelser. Det er ikke heldig.

Anonymous poster hash: b0d62...f3a

[Gjest FinogFjong]

...lege...? For å utelukke fysiske årsaker, mener jeg. Noen kan ha "for stor" tunge, dette kan medføre sikling og smatting som du nevner.

 

Ellers er det vel å lukke ører og øyne, og øve...Suppe-øving var en prøvelse her i huset i noen år, også spagetti-snurring med skje og gaffel.

[Anonym bruker]

Vi vet at det ikke ligger en medisinsk grunn bak.. Hun klarer jo å spise fint, uten å smatte og sikle, uten å søle. Men så går det 1 min, så er det på an igjen.

 

Vi vil jo ikke at middagen skal bli negativ, men vi kan da ikke la resten av familien sitte der å høre/se på uten å gjøre noe. Jeg mister appetitten av det.

Har vurdert å sende henne inn på et annet rom (kjøkkenet) for å spise i stedenfor å sitte i spisestuen sammen med oss.. tenker da om hun ikke hører på oss og spiser fint, så får hun heller spise alene slik at vi andre får matro ved bordet og kan kose oss..

HI

Anonymous poster hash: ccf07...5ee

[Anonym bruker]

Hva sier faren og moren til ungen om dette?

Anonymous poster hash: b0d62...f3a

[Anonym bruker]

Moren behandler jenta som en baby, så hun sier ingenting. Faren er helt enig med meg å vi kjemper sammen om dette. HI

Anonymous poster hash: ccf07...5ee

[Anonym bruker]

 

Vi vet at det ikke ligger en medisinsk grunn bak.. Hun klarer jo å spise fint, uten å smatte og sikle, uten å søle. Men så går det 1 min, så er det på an igjen.

 

Vi vil jo ikke at middagen skal bli negativ, men vi kan da ikke la resten av familien sitte der å høre/se på uten å gjøre noe. Jeg mister appetitten av det.

Har vurdert å sende henne inn på et annet rom (kjøkkenet) for å spise i stedenfor å sitte i spisestuen sammen med oss.. tenker da om hun ikke hører på oss og spiser fint, så får hun heller spise alene slik at vi andre får matro ved bordet og kan kose oss..

HI

 

Anonymous poster hash: ccf07...5ee

 

Helt sikker på at du ikke mister matlysten av deg selv??

 

Anonymous poster hash: 8e2a3...190

[mamma_bergen]

 

Vi vet at det ikke ligger en medisinsk grunn bak.. Hun klarer jo å spise fint, uten å smatte og sikle, uten å søle. Men så går det 1 min, så er det på an igjen.

 

Vi vil jo ikke at middagen skal bli negativ, men vi kan da ikke la resten av familien sitte der å høre/se på uten å gjøre noe. Jeg mister appetitten av det.

Har vurdert å sende henne inn på et annet rom (kjøkkenet) for å spise i stedenfor å sitte i spisestuen sammen med oss.. tenker da om hun ikke hører på oss og spiser fint, så får hun heller spise alene slik at vi andre får matro ved bordet og kan kose oss..

HI

 

Anonymous poster hash: ccf07...5ee

 

Jeg får nesten grøssninger av det jeg leser her..

[Gjest sug lut]

For det første - det er i alle fall ikke noe du som utenforstående skal gjøre eller mene det aller minste om. For det andre er forslaget om å spise på eget rom et uttrykk for en usedvanlig krass mangel på forståelse og innlevelse og generell godhet for ungen. For det tredje er det langt fra sånn at andre femåringer spiser som kongen heller, så bare rull inn og la far ta det med det gode, ikke med noe som høres ut som det er henta ut av Charles Dickens på en dårlig dag.

[Himmel og hav]

Hvordan er tannstillingen hennes? Feil tannstilling kan gjøre det vanskelig å spise uten å sikle eller søle. Det samme om munnmotorikken er dårlig. Før du kaster ungen ut fra familiehyggen, så bør du være 100% sikker på at det ikke feiler henne noe som helst fysisk som vanskeliggjør det å spise uten søl. At hun klarer det i korte perioder betyr ikke nødvendigvis at sølingen kommer av manglende vilje, men kanskje at det å spise pent er så krevende for henne at hun kun mestrer det i en kort periode. Hvor ille vil du føle deg om du forviser barnet til et annet rom for at dere andre skal få hygge dere, og så viser det seg siden at det ikke var hennes feil at hun ikke fikk det til?

[Gjest Lykkeliggift_]

For det første - det er i alle fall ikke noe du som utenforstående skal gjøre eller mene det aller minste om. For det andre er forslaget om å spise på eget rom et uttrykk for en usedvanlig krass mangel på forståelse og innlevelse og generell godhet for ungen. For det tredje er det langt fra sånn at andre femåringer spiser som kongen heller, så bare rull inn og la far ta det med det gode, ikke med noe som høres ut som det er henta ut av Charles Dickens på en dårlig dag.

 

 

Enig, men hvis hun griser på bordet, gulvet osv med vilje så får da faren vaske så lenge stemor ikke kan irettesette. Dette er ikke noe hotell, rart mange mener at stemor ikke har lov å irettesette eller forby noe, men må ta mesteparten av vask, rydding, stell osv.

 

P.S. Nei, jeg er ikke stemor, men ungene har stefar. Som bestemmer på lik linje med meg.

[SameSara]

Kan det være at hun blir nervøs av prikingen og hakkingen din? Prøv å la henne være i fred for en periode og hold heller fokus på å ha hyggelige måltider. Om det blir vanskelig for deg så kan kanskje far spise med barna i spisestuen og så kan du spise på kjøkkenet

[Gjest sug lut]

 

For det første - det er i alle fall ikke noe du som utenforstående skal gjøre eller mene det aller minste om. For det andre er forslaget om å spise på eget rom et uttrykk for en usedvanlig krass mangel på forståelse og innlevelse og generell godhet for ungen. For det tredje er det langt fra sånn at andre femåringer spiser som kongen heller, så bare rull inn og la far ta det med det gode, ikke med noe som høres ut som det er henta ut av Charles Dickens på en dårlig dag.

 

 

Enig, men hvis hun griser på bordet, gulvet osv med vilje så får da faren vaske så lenge stemor ikke kan irettesette. Dette er ikke noe hotell, rart mange mener at stemor ikke har lov å irettesette eller forby noe, men må ta mesteparten av vask, rydding, stell osv.

 

P.S. Nei, jeg er ikke stemor, men ungene har stefar. Som bestemmer på lik linje med meg.

 

Du må skille snørr og barter. Hvem som irettesetter har med barnet å gjøre. Hvem som vasker og rydder har med forholdet mellom stemor og far å gjøre, det skal da ikke ungen lide for.

Endret 13. august 2013 av sug lut

[Anonym bruker]

Ønsker deg lykke til....her er det stesønn på 12 som ikke klarer å spise skiklelig. Sånn går det når mor og far lar ungene bestemme og ikke sier fra... jeg kan ikke si noe, for jeg er stemor...

 

Anonymous poster hash: b92ba...ca2

[Gjest Lykkeliggift_]

 

 

For det første - det er i alle fall ikke noe du som utenforstående skal gjøre eller mene det aller minste om. For det andre er forslaget om å spise på eget rom et uttrykk for en usedvanlig krass mangel på forståelse og innlevelse og generell godhet for ungen. For det tredje er det langt fra sånn at andre femåringer spiser som kongen heller, så bare rull inn og la far ta det med det gode, ikke med noe som høres ut som det er henta ut av Charles Dickens på en dårlig dag.

 

 

Enig, men hvis hun griser på bordet, gulvet osv med vilje så får da faren vaske så lenge stemor ikke kan irettesette. Dette er ikke noe hotell, rart mange mener at stemor ikke har lov å irettesette eller forby noe, men må ta mesteparten av vask, rydding, stell osv.

 

P.S. Nei, jeg er ikke stemor, men ungene har stefar. Som bestemmer på lik linje med meg.

 

Du må skille snørr og barter. Hvem som irettesetter har med barnet å gjøre. Hvem som vasker og rydder har med forholdet mellom stemor og far å gjøre, det skal da ikke ungen lide for.

 

 

 

Nei, hvem som irettesetter har også med forhold mellom far og stemor å gjøre. La oss si at jeg eide huset 100% og kjæreste og barnet hans flyttet inn. Jeg betalte alt av lån, forsikring, kommunale avgifter osv for huset. Siden det da hadde vært mitt hus så hadde jeg ikke akseptert å ALDRI kunne bestemme noe i mitt eget hus og måtte føye meg etter kjæresten og barnet hans. Jeg synes ikke at stemor aldri skal ha noe som helst å si i eget hus og at hun alltid må vike for samboer/mann og hans særkullsbarn. Som sagt, omvendt situasjon her, mine barn har stefar, men jeg setter ham ikke på sidelinja og aldri lar ham ha noe å si i huset der vi begge bor.

[HeltAnonym]

 

 

For det første - det er i alle fall ikke noe du som utenforstående skal gjøre eller mene det aller minste om. For det andre er forslaget om å spise på eget rom et uttrykk for en usedvanlig krass mangel på forståelse og innlevelse og generell godhet for ungen. For det tredje er det langt fra sånn at andre femåringer spiser som kongen heller, så bare rull inn og la far ta det med det gode, ikke med noe som høres ut som det er henta ut av Charles Dickens på en dårlig dag.

 

 

 

Enig, men hvis hun griser på bordet, gulvet osv med vilje så får da faren vaske så lenge stemor ikke kan irettesette. Dette er ikke noe hotell, rart mange mener at stemor ikke har lov å irettesette eller forby noe, men må ta mesteparten av vask, rydding, stell osv.

 

P.S. Nei, jeg er ikke stemor, men ungene har stefar. Som bestemmer på lik linje med meg.

Du må skille snørr og barter. Hvem som irettesetter har med barnet å gjøre. Hvem som vasker og rydder har med forholdet mellom stemor og far å gjøre, det skal da ikke ungen lide for.

Stemor må da virkelig få være med å irettesette og veilede i sitt eget hus vel? Hjelpe meg. Jeg er stemor, og bestemmer da på lik linje som far her i hus.. Jeg blander meg selvfølgelig ikke i større ting som livssyn og skolerelaterte ting etc, men vanlige ting som å bestemme at nå må de rydde rommet er noe både jeg og de ser på som en selvfølge.

[Anonym bruker]

Ønsker deg lykke til....her er det stesønn på 12 som ikke klarer å spise skiklelig. Sånn går det når mor og far lar ungene bestemme og ikke sier fra... jeg kan ikke si noe, for jeg er stemor...

 

Anonymous poster hash: b92ba...ca2

Ja, bare barn med steforeldre som får lov si noe som kan spise skikkelig. Viste det var en grunn til at 2-åringen min griser- han er tross alt vokst opp med mamma og pappa, og har ikke steforelder.

 

Anonymous poster hash: 8e2a3...190

[Anonym bruker]

 

 

 

For det første - det er i alle fall ikke noe du som utenforstående skal gjøre eller mene det aller minste om. For det andre er forslaget om å spise på eget rom et uttrykk for en usedvanlig krass mangel på forståelse og innlevelse og generell godhet for ungen. For det tredje er det langt fra sånn at andre femåringer spiser som kongen heller, så bare rull inn og la far ta det med det gode, ikke med noe som høres ut som det er henta ut av Charles Dickens på en dårlig dag.

 

 

Enig, men hvis hun griser på bordet, gulvet osv med vilje så får da faren vaske så lenge stemor ikke kan irettesette. Dette er ikke noe hotell, rart mange mener at stemor ikke har lov å irettesette eller forby noe, men må ta mesteparten av vask, rydding, stell osv.

 

P.S. Nei, jeg er ikke stemor, men ungene har stefar. Som bestemmer på lik linje med meg.

 

Du må skille snørr og barter. Hvem som irettesetter har med barnet å gjøre. Hvem som vasker og rydder har med forholdet mellom stemor og far å gjøre, det skal da ikke ungen lide for.

 

 

 

Nei, hvem som irettesetter har også med forhold mellom far og stemor å gjøre. La oss si at jeg eide huset 100% og kjæreste og barnet hans flyttet inn. Jeg betalte alt av lån, forsikring, kommunale avgifter osv for huset. Siden det da hadde vært mitt hus så hadde jeg ikke akseptert å ALDRI kunne bestemme noe i mitt eget hus og måtte føye meg etter kjæresten og barnet hans. Jeg synes ikke at stemor aldri skal ha noe som helst å si i eget hus og at hun alltid må vike for samboer/mann og hans særkullsbarn. Som sagt, omvendt situasjon her, mine barn har stefar, men jeg setter ham ikke på sidelinja og aldri lar ham ha noe å si i huset der vi begge bor.

 

Det økonomiske aspektet bør ha svært lite å si for hvem og hvordan en irrettesetter barna.

 

Anonymous poster hash: 8e2a3...190

[Anonym bruker]

Jenta er 5,5 år, hun er stor jente, snakk med henne!

 

Jeg har to jenter selv, yngste er 4,5 år og eldste akkurat fylt 6 år, og det er da fullt mulig å føre en samtale med dem. Snakk men henne når dere ikke sitter ved bordet, spør henne hva hun synes er vanskelig og hvorfor hun glemmer seg. Spør hvordan hun foretrekker å spise maten, er det lettere med store biter eller små biter, gaffel eller skje? Min 4 åring foretrekker å ikke ha saus på maten, hun vil ha den i et hjørne og ta "tørre" biter av mat på gaffelen og dyppe i sausen, det er lettere enn å spise poteter eller pastaskruer som er sauset inn på tallerkenen.

 

Om hun kaster mat på gulvet med vilje og lager spetakkel og uro ved bordet på trass ville jeg rett og slett fjernet henne fra bordet, men at hun ikke evner å spise uten å grise tyder jo mer på at det trengs øvelse på finmotoriske ting enn at hun er slem?

 

Å sette henne på kjøkkenet alene er jo direkte ondskapsfullt og vil ihvertfall ikke hjelpe henne...

Anonymous poster hash: 87b84...1d2

[Anonym bruker]

_{Ok, her kommer en oppklaring!}

_{Jeg eiger huset sammen med samboeren min. Vi har mine,dine og våre barn. Vi oppdrar dem sammen. Han kan irettesette mine barn akkurat like mye som han kan med sine egne. Det samme kan jeg. Vi er en familie. Vi skal ikke ha et splittet forhold der jeg ikke har myndighet nok, eller er nær nok i familien til å kunne være en morsfigur for samtlige av barna.}

 

_{Igjen, det er INGENTING medisinsk som gjør at hun er sånn. Hun får bruke tutt og sove i senga sammen med moren når hun er der. Hun gjør ingenting selv der, tørker seg ikke, rydder ikke selv og leker ikke alene. Hun er 50% hos oss og 50% hos moren.}

 

_{Her snakker vi ikke om vanlig søling som barn gjerne gjør. Her er det ved hvert eneste måltid, og det er mye! Dette er ren trass. HI}

Anonymous poster hash: ccf07...5ee

[Anonym bruker]

 

_{Ok, her kommer en oppklaring!}

_{Jeg eiger huset sammen med samboeren min. Vi har mine,dine og våre barn. Vi oppdrar dem sammen. Han kan irettesette mine barn akkurat like mye som han kan med sine egne. Det samme kan jeg. Vi er en familie. Vi skal ikke ha et splittet forhold der jeg ikke har myndighet nok, eller er nær nok i familien til å kunne være en morsfigur for samtlige av barna.}

 

_{Igjen, det er INGENTING medisinsk som gjør at hun er sånn. Hun får bruke tutt og sove i senga sammen med moren når hun er der. Hun gjør ingenting selv der, tørker seg ikke, rydder ikke selv og leker ikke alene. Hun er 50% hos oss og 50% hos moren.}

 

_{Her snakker vi ikke om vanlig søling som barn gjerne gjør. Her er det ved hvert eneste måltid, og det er mye! Dette er ren trass. HI}

 

Anonymous poster hash: ccf07...5ee

 

 

 

Hehe, der kom det klassiske stemorforsvaret: Alt er egentlig mor sin feil

 

 

 

Anonymous poster hash: 3649d...c2f

[LillaGorilla♥♥]

 

Vi vet at det ikke ligger en medisinsk grunn bak.. Hun klarer jo å spise fint, uten å smatte og sikle, uten å søle. Men så går det 1 min, så er det på an igjen.

 

Vi vil jo ikke at middagen skal bli negativ, men vi kan da ikke la resten av familien sitte der å høre/se på uten å gjøre noe. Jeg mister appetitten av det.

Har vurdert å sende henne inn på et annet rom (kjøkkenet) for å spise i stedenfor å sitte i spisestuen sammen med oss.. tenker da om hun ikke hører på oss og spiser fint, så får hun heller spise alene slik at vi andre får matro ved bordet og kan kose oss..

HI

 

Anonymous poster hash: ccf07...5ee

Nå kødder du?

[Anonym bruker]

Hvorfor skal du være en morsfigur for jenta? Er det ikke nok å være en ekstra ressurs rundt henne?

 

Om hun bruker smokke enda vil jeg påstå dere har andre problemer enn spisingen og jeg skjønner ikke at du legger fokuset ditt der.

Anonymous poster hash: 8e2a3...190

[Gjest Vinglepetrine]

En femåring klarer å spise pent om hun vil, det sier jo trådstarter også.

Selvsagt kan man da kreve at ungen skal spise pent! Om det er stemor, stefar eller hvem som helst har da ingen betydning. Jeg syntes bordskikk er viktig og blir veldig forundret over dere som mener en femåring bare skal få grise og søle som de vil. Æsj!

[ms.science]

 

_{Ok, her kommer en oppklaring!}

_{Jeg eiger huset sammen med samboeren min. Vi har mine,dine og våre barn. Vi oppdrar dem sammen. Han kan irettesette mine barn akkurat like mye som han kan med sine egne. Det samme kan jeg. Vi er en familie. Vi skal ikke ha et splittet forhold der jeg ikke har myndighet nok, eller er nær nok i familien til å kunne være en morsfigur for samtlige av barna.}

 

_{Igjen, det er INGENTING medisinsk som gjør at hun er sånn. Hun får bruke tutt og sove i senga sammen med moren når hun er der. Hun gjør ingenting selv der, tørker seg ikke, rydder ikke selv og leker ikke alene. Hun er 50% hos oss og 50% hos moren.}

 

_{Her snakker vi ikke om vanlig søling som barn gjerne gjør. Her er det ved hvert eneste måltid, og det er mye! Dette er ren trass. HI}

 

Anonymous poster hash: ccf07...5ee

 

Min tanke er at du beveger deg på farlig grunn. Og for all del, flytt ikke barnet vekk fra fellesen slik at dere andre skal få nyte måltidet. Har du ikke begreper om pedagogikk og oppdragelse? (Dette er forøvrig et retorisk spørsmål). En slik tilnærmelse vil nok skade mer enn det gagner. Dette er mor og fars oppgave å ta tak i. Ikke gjør deg selv til en av de stemødrene som sier "moren gjør jo ingen ting". Du får vurdere din rolle i det hele på nytt. Hva angår det du kaller for "myndighet" ville jeg tatt en runde her også.