Noen som har fått barn nr 2 og har ca 3 år mellom barna?

[To ute! :)]

Jeg bare lurte på hvordan dere opplevde de første dagene etter fødsel? Både på sykehuset og når dere kom hjem. Tenker litt på overgangen fra å være enebarn til at det kommer en ny inn i huset.. Noen som vil fortelle litt og evt har noen råd å komme med?

 

Jeg har 3 uker til termin nå. Den kommende storebroren fylte 3år i juni. Det virker som at han forstår mer og mer nå. Han snakker mye om babyen, han har kjøpt bamse til henne og går ivrig en tur innom rommet hennes hver dag for å se på klærne, senga og lekene. Men jeg kjenner jeg er spent på reaksjonen når hun faktisk er ute! Nå sier vi bare at hun sover i magen, men at hun snart er ferdig, og det er helt greit!

[tippi87]

Vi har en gutt som er tre, og fikk nylig en lillebror. Så det blir ganske nøyaktig samme aldersforskjellen som dere har. Hos oss gikk det kjempe bra. Storebror var veldig stolt og nysgerrig (det er han enda). Det har heldigvis ikke vært noe sjalusi, men vi er veldig nøye med å gi storebror mye oppmerksomhet. Heldigvis sover jo de fleste babyene mye den første tiden, vi har latt babyen sove mye på dagen, og heller kost masse etter storebror har lagt seg.

Ellers er det nok litt lurt å forberede storebror på at babyen får mat fra puppen (hvis den skal det da), og at babyen ikke kan leke, sover veldig mye den første tiden osv.

Håper dere får en god start som tobarnsforeldre, du skal se at det kommer til å gå bra:-) Uansett, masse lykke til med det som skjer framover:-)

[FanteGuri]

Her er det litt over 3 år mellom storesøster og mellomste søster. Storesøster var godt forberedt på at babyen skulle komme. Det gikk kjempefint! Hun var så snill med lillesøster, men viste ikke så mye interesse før hun ble så stor at hun begynte å ligge på gulvet å leke seg litt. Vi passet på at storesøster fikk storesøstergaver på sykehuset, og besteforeldrene var veldig flinke til å ta seg av storesøster, og de spurte henne om de fikk se på lillesøster :-)

[To ute! :)]

Her er det litt over 3 år mellom storesøster og mellomste søster. Storesøster var godt forberedt på at babyen skulle komme. Det gikk kjempefint! Hun var så snill med lillesøster, men viste ikke så mye interesse før hun ble så stor at hun begynte å ligge på gulvet å leke seg litt. Vi passet på at storesøster fikk storesøstergaver på sykehuset, og besteforeldrene var veldig flinke til å ta seg av storesøster, og de spurte henne om de fikk se på lillesøster :-)

Takk! Nå kom jeg på at jeg må kjøpe noen reservegaver til storebroren!

[*Smiley*]

Han var 3,5 år og brydde seg ikke. Fattet interesse for søsteren da hun ble stor nok til å ta tingene hans;)Men pass på at han får nok oppmerksomhet, babyen kommer til å få mye av det. Og ikke ha store forventninger om at han syns det er like fantastisk som dere og kansje ikke viser så stor interesse;)

Masse Lykke til:)

[to små prinsesser]

Jeg bare lurte på hvordan dere opplevde de første dagene etter fødsel? Både på sykehuset og når dere kom hjem. Tenker litt på overgangen fra å være enebarn til at det kommer en ny inn i huset.. Noen som vil fortelle litt og evt har noen råd å komme med?

 

Jeg har 3 uker til termin nå. Den kommende storebroren fylte 3år i juni. Det virker som at han forstår mer og mer nå. Han snakker mye om babyen, han har kjøpt bamse til henne og går ivrig en tur innom rommet hennes hver dag for å se på klærne, senga og lekene. Men jeg kjenner jeg er spent på reaksjonen når hun faktisk er ute! Nå sier vi bare at hun sover i magen, men at hun snart er ferdig, og det er helt greit!

Har denne aldersforskjellen hos oss også. Storesøster har tatt det så fint. Hun er super glad i lillesøster. Forguder henne og viser knap nok tegn til sjalusi. Men nå er storesøster her i huset ganske smart til alderen også. Så hun forstår mye og er slett ingen vanskelig og trassen 3åring. 

[Siamese Hellhound]

Vi har nesten tre år imellom, og det har gått veldig bra. Heldigvis har pappaen vært mye på banen før fødselen fordi jeg var så dårlig i svangerskapet, så han er vant til å henvende seg til pappa. Før var han en skikkelig mammadalt.

 

I begynnelsen var det nok litt rart for ham, og han ble nok litt lei seg når han plutselig måtte dele på oppmerksomheten. Vi prøvde å gi ham ekstra oppmerksomhet, og vi holdt en storebrorfest for ham. Han fikk også mye skryt fordi han var flink og hentet bleier (de sto rett under stellebordet, men det var liksom hans jobb). Det var veldig stas å hjelpe til.

 

Han blir nok litt ekstra rampete når jeg sitter og ammer, særlig i begynnelsen var det sånn. Da skjedde det mye utenfor min rekkevidde. Eller han skulle sitte oppå meg da jeg ammet, det gidder han ikke nå. Han lurte også på hvorfor han ikke kunne få pupp, da måtte jeg forklare at det bare er for babyer og han som er stor gutt kan bli syk av det. Det var kanskje å dra det litt langt, men jeg måtte finne på noe i farta, og så ville jeg ikke at han skulle smake i tilfelle det ville ha blitt mer mas.

 

Han har aldri vært slem med babyen, men pappaen og jeg har blitt slått noen få ganger, som et utslag av manglende oppmerksomhet. Det ble nok litt mer kjefting og irettesettelser i begynnelsen pga denne rampinga, men nå er han stort sett veldig grei.

 

Han er veldig snill mot lillebroren sin, det er tydelig at de har en egen greie, det er veldig rørende å se. Storebror løper inn når han får vite at lillebror er våken, og lillebror lyser opp i et stort smil når han kommer.

 

Heldigvis sover små babyer en god del, så da var det fint å kunne bruke tida på storebror igjen. :-)