pessimist og livredd

[Anonym bruker]

Hei damer, tenkte å skrive dette innlegge for å høre om andre har samme tanker eller om jeg er unormal.

 

Ble da uplanlagt gravid for litt sia (er ca 13 uker på vei) og da kjæresten min fikk vite dette så gikk han fra meg. Bestemte meg fortsatt for å beholde barnet og gledet meg masse over dette likevel.

De første ukene var ganske nervepirrende pga av litt blødninger osv men kom meg jo helskinnet gjennom dette og fikk se en sprellende liten krabat i uke 12. Tenkte at jeg kom til å roe meg etter dette men det gjorde jeg ikke.

 

Går hele tiden rundt med tanken at jeg ikke fortjener dette (fordi det ikke var planlagt) og at alt som kan gå galt, vil gå galt! Gleder meg så enormt masse til den nye tiden som kommer og føler meg allerede som en mamma.

Tenker konstant på at noe kommer til å gå galt som feks at jeg skal ha en svak livmorhals, at babyen skal dø og jeg ikke merker, at noe skal skje under fødsel osv. Kommer stadig på nye ting jeg lurer på og kommer alltid over en skrekkhistorie på nett!

Siden dette ikke var planlagt og kjæresten min har gått fra meg så føler jeg at dette er min siste sjanse på en god stund hvis noen skjønte det (tar jo tid å komme i et nytt forhold og begynne å planlegge barn osv). Visste ikke at dette var noe jeg så intenst ville før det skjedde.

 

Jeg greier rett og slett ikke å glede meg og slappe av i det hele tatt, for jeg greier ikke å se for meg at jeg skal være så heldig å komme meg gjennom dette med et barn i armene. Er jeg unormal eller en dårlig mor for at jeg ikke greier å nyte dette?

Alle (spesielt min mor) forteller meg bare at "alt går sikkert bra" når jeg forteller om bekymringene mine.. huff, slitsomt å føle det sånn, trengte å få dette ut! Noen som kanskje føler noe av det samme??

 

Anonymous poster hash: 825aa...b32

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg er også veldig bekymret når jeg lar meg selv være det. Jeg er gift, har fast jobb og barnet er planlagt, så bekymringene henger ikke nødvendigvis sammen med at du ikke planla å bli gravid. Jeg tror man som vordende mor raskt "mister" hjertet sitt til babyen i magen, og at da starter bekymringene. Under svangerskapet er man redd for at babyen ikke skal overleve, ikke være frisk etc. Etter fødselen har man nok de samme bekymringene... Statistisk sett går det oftest bra. Jeg prøver å ikke la meg selv tenke negative tanker, for de hjelper ingenting. Når jeg merker tankene kommer så finner jeg på noe for å distrahere meg selv, som å lese, se på tv, gå ut, ringe noen etc. Det hjelper faktisk. Masse lykke til♥

 

Anonymous poster hash: ff18f...a2a

[hønemor0408]

tror veldig mange føler det sånn i mer eller mindre grad...

og disse bekymringene forsvinner aldri har jeg funnet ut, så det er bare noe man må lære å leve med for det vil jo ikke bli noe bedre når de er født  da er man redd for krybbedød, og så er man redd for ulykker i barnehagen og så skole, så er man redd for at de skal havne i gal retning i ungdomstiden, kjøre ut når man får lappen, sykdom etc etc....og sånn er det! man må nok bare innstille seg på at sånn blir livet fremover.

 

Jeg veit akkurat hvordan du har det, bare så det er sagt....har hatt mange av de tankene som du har og det har spist meg opp innenfra og ut.

 

jeg har vært redd for at kroppen min ikke takler å være gravid, at jeg blir syk, barnet blir syk, svak livmorhals, svangerskapsforgiftning, blir dårlig mor og ikke takle morsrollen.

 

Dette tror jeg er noe alle har tenkt på mer eller mindre. det viktigste er å ikke la tankene styre deg og det er som det heter, KUN TANKER.  og la det forbli tanker til det motsatte er bevist.

å la tankene gå over i katastrofetanker er det dummeste man gjør med seg selv for da ødelegger man så mye for seg selv.

tenk tanken vekk!

 

 

og til slutt....hvorfor gidde å tenke seg trist og bekymret når det faktisk ikke er nødvendig i det hele tatt?

 

Ett godt tips; slutt å Google!!!

folk har av en eller annen grunn større trang til å dele sorger enn gleder. sikkert fordi veldig mange har behov for å dele og finne andre i samme situasjon. noe som er helt greit, men ikke dermed sgt at det er greit for oss som ikke er i samme situasjon   det blir det bare bekymringer av!

for hva skjer hvis, om, atte ,kankje det blir meg??

husk at dette er noe som allerede har skjedd disse menneskene, men det har IKKE skjedd deg!!

så hvorfor ikke bare vite at det kan skje, for ja det kan jo det, men heller ta tyren ved hornene når det skjer?

 

hvorfor fortjener du det mindre selv om det er uplanlagt? er du ikke en kvinne som får eggløsning som hadde sex på rett sted til rett tid som alle andre kvinner?

altså at det som skjedde er noe som faktisk naturen har konstruert alle levende vesener til å gjøre!

hvorfor fortjener du det mindre enn andre homo sapiens?

det skulle jeg gjerne ha visst....

 

og ett lite bonus tips....hvis du er veldig redd for kort livmorhals...finn ut om du har det da!   bestill deg en privat time å sjekk det. det gjorde jeg fordi jeg ikke fikk det ut av huet, så da var det bare å sjekke det. alt var mer enn bra når det gjaldt meg, så sitter jeg heller å er bekymret over om det i det hele tatt kommer til å komme en unge!  for jeg hadde nemlig en livmorhals på 5-6 cm!

[Anonym bruker]

tror veldig mange føler det sånn i mer eller mindre grad...

og disse bekymringene forsvinner aldri har jeg funnet ut, så det er bare noe man må lære å leve med for det vil jo ikke bli noe bedre når de er født da er man redd for krybbedød, og så er man redd for ulykker i barnehagen og så skole, så er man redd for at de skal havne i gal retning i ungdomstiden, kjøre ut når man får lappen, sykdom etc etc....og sånn er det! man må nok bare innstille seg på at sånn blir livet fremover.

 

Jeg veit akkurat hvordan du har det, bare så det er sagt....har hatt mange av de tankene som du har og det har spist meg opp innenfra og ut.

 

jeg har vært redd for at kroppen min ikke takler å være gravid, at jeg blir syk, barnet blir syk, svak livmorhals, svangerskapsforgiftning, blir dårlig mor og ikke takle morsrollen.

 

Dette tror jeg er noe alle har tenkt på mer eller mindre. det viktigste er å ikke la tankene styre deg og det er som det heter, KUN TANKER. og la det forbli tanker til det motsatte er bevist.

å la tankene gå over i katastrofetanker er det dummeste man gjør med seg selv for da ødelegger man så mye for seg selv.

tenk tanken vekk!

 

 

og til slutt....hvorfor gidde å tenke seg trist og bekymret når det faktisk ikke er nødvendig i det hele tatt?

 

Ett godt tips; slutt å Google!!!

folk har av en eller annen grunn større trang til å dele sorger enn gleder. sikkert fordi veldig mange har behov for å dele og finne andre i samme situasjon. noe som er helt greit, men ikke dermed sgt at det er greit for oss som ikke er i samme situasjon det blir det bare bekymringer av!

for hva skjer hvis, om, atte ,kankje det blir meg??

husk at dette er noe som allerede har skjedd disse menneskene, men det har IKKE skjedd deg!!

så hvorfor ikke bare vite at det kan skje, for ja det kan jo det, men heller ta tyren ved hornene når det skjer?

 

hvorfor fortjener du det mindre selv om det er uplanlagt? er du ikke en kvinne som får eggløsning som hadde sex på rett sted til rett tid som alle andre kvinner?

altså at det som skjedde er noe som faktisk naturen har konstruert alle levende vesener til å gjøre!

hvorfor fortjener du det mindre enn andre homo sapiens?

det skulle jeg gjerne ha visst....

 

og ett lite bonus tips....hvis du er veldig redd for kort livmorhals...finn ut om du har det da! bestill deg en privat time å sjekk det. det gjorde jeg fordi jeg ikke fikk det ut av huet, så da var det bare å sjekke det. alt var mer enn bra når det gjaldt meg, så sitter jeg heller å er bekymret over om det i det hele tatt kommer til å komme en unge! for jeg hadde nemlig en livmorhals på 5-6 cm!

Tusen takk for kjempe fint svar med mange gode poenger!

Veldig sant det med google, må slutte med det, blir bare til mer bekymringer enn nødvendig.. får prøve å legge fra meg alt dette og tenke at dette er noe jeg som de fleste andre får til og at det kommer til å ordne seg.

Skal jo til legen min på kontroll på onsdag så lurer på om hun kanskje kan sjekke dette med livmorhals eller om man må til privat gynekolog?

 

Anonymous poster hash: 825aa...b32

[hønemor0408]

ja Google er fy fy!

det ordner seg som regel alltid, selv for de det går til helvete med ordner det seg for på ett eller annet vis!

 

at shit happens, betyr ikke at det automatisk vil skje deg, gjør det vel?

 

husker jeg tenkte at jeg var livredd for ikke å takle morsrollen og ble faktisk redd for å få barn, da jeg ikke trodde jeg kunne gi babyen det det trengte. ble selfølgelig lei meg og redd.

men så slo det meg....når jeg er så redd for å bli en dårlig mor, og vil gjøre alt jeg kan for å ikke bli den mora, gjør ikke det meg til en god mor da??

så hvis jeg snur om på hele spørsmålet...hva skal til for at jeg blir den gode mamma jeg ønsker å være?

husk at vi er skapt for å få barn, føde barn og oppdra barn.

og skulle vi faktisk ikke få til å oppdra barn så er det hjelp å få, og det starter med familien. noen tar morsrollen på strak arm, mens andre trenger litt hjelp på starten og begge deler er like normalt.

så da slo jeg meg til ro med dette, og jeg vil jobbe aktivt med å bli en god mor og ikke på alt jeg kan gjøre for å være en dårlig mor

 

 

for å sjekke livmorhalsen, da må man ta innvendig ultralyd. jeg tok i drammen og der kosta det 800-900 kr.

kosta jo litt men absolutt verdt det!! dyktige er de!!

[Anonym bruker]

Det er veldig sant! Skulle jeg slite så vet jeg at jeg har mulighet for å få masse hjelp fra familie også og det er en trygghet i seg selv.

Gleder meg kjempe masse til å bli mamma og er fast bestemt på å gi lille babyen min et godt liv. Må bare komme meg igjennom svangerskapet med sinnet i behold!

 

Ok, har jo tatt innvendig ul før men det var jo for å se at alt var bra med den lille. De ser vel ikke på livmorhals ved denne typen innvendig ul? Dette gjorde fastlegen min fordi hun har ul apparat

 

Anonymous poster hash: 825aa...b32

[hønemor0408]

nei de pleier som regel ikke å sjekke dette med mindre det er en grunn til å gjøre det

jeg har tatt maaange ultralyder fordi jeg var i ett risiko svangerskap til og begynne med og dette ble ikke sjekket.

vil du ha noe sjekket skikkelig så må du betale for det

[Anonym bruker]

Ok, skjønner! Kan jo høre med legen min, hun pleier å være ganske grei det hadde roa meg litt i hvertfall!

 

Anonymous poster hash: 825aa...b32

[Anonym bruker]

Var det forresten på ul hos jordmor du fikk målt livmorhals? Må man be spesielt om det når man bestiller time eller kan man bare nevne det når man er der?

 

Anonymous poster hash: 825aa...b32

[hønemor0408]

jeg har vært på gynekologklinikken 2 ganger. 1 gang så var det en veldig dyktig svensk dame som var gynekologspesialist og spesialist innenfor fosterdiagnostikk.

Henne gikk jeg til for å berolige meg litt og evt tidlig se kjønn.

Hun oppdaget ting som aldri har blitt oppdaget før enda så my som jeg har vært til gynekologer og utredning i forbindelse med barnløshet....jeg har nemlig svak hjerteformet livmor.

 

2 gang så var jeg hos en enten engelsk eller amerikansk gynekologspesialist på grunn av menssmerter og engstelse på grunn av livmorhalsen.

Om hu var spesialist innfor noe annet det husker jeg ikke men hun var også knakende dyktig!

Tok seg god tid, forklarte grundig og visste hva hun snakket om.

 

Jeg tror helt ærlig at det ikke har noe for seg å spørre jordmor.....du får sikker beskjed om at så lenge det ikke er noen tegn til noe galt så blir du ikke sjekket. nytter heller ikke å spørre føden,legevakta, eller legen for det har jeg nemlig prøvd da menssmertene stod på som verst.

du må nok bare pent betale for å vite dette

 

som sagt så gikk jeg til en privat klinikk i drammen uten at verken jordmor eller leger hadde noe med det å gjøre

Endret 13. august 2013 av hønemor0408