Er allt blitt så enkelt??

[Anonym bruker]

Wtf..

Hvorfor går folk så lett fra hverandre? En liten bump i veien så gir de opp??

Er ting blitt så lettoppnåelig i dagens samfunn at selv partnere byttes i ny i stedenfor å reparere det man allerede har??

 

Sjokket over enkelte her inne og i samfunnet ellers

 

Skal ikke si forholdet til meg og samboer er perfekt. Men vi jobber med problemene etter hvert, og ville aldri drømme om å bytte hverandre ut pta små uenigheter.

 

Anonymous poster hash: b0d49...789

[Ugl@ ruger...]

Kansje forventningene er for store, lista satt for høyt? Virker som endel forhold ikke tåler hverdagens trivielle utfordringer. Nå er det mange som separeres og skilles med god grunn, men endel kunne kansje berga stumpene og jobba seg igjennom det hvis de hadde fått nok hjelp eller had sterk nok vilje.

 

Har had kraftig turbulens her også, tror mange hadde gitt opp for lengs. Men nå har vi det bedre enn jeg kunne drømt om. Vi snakker endel om det, tar hverandre ikke for gitt, pleier forholdet og investerer tid og rom for oss to som par også. Nå er vi heldige som har spreke foreldre som har tid, lyst og helse til å låne barna så vi enten kan reise en helgetur, være hjemme alene å kose oss eller ta en fest med venner i ny og ne.

[Aldri si aldri]

Enig med deg. Mange tror desverre gresse er grønnere på andre siden av gjerde. Men utifra det enkelte skiver her inne, kjenner man jo til bare en liten del av saken og det blir vanskelig å skulle si om det paret gir opp for lett eller ikke.

 

Alle kunne vi sikkert blitt flinkere til å jobbe med det vi har, både forebyggende og når problemene oppstår, men er heller ikke for å bli i et forhold for en vær pris.

[Ugl@ ruger...]

Jeg tror enkelte blir litt avhengig av spenningen forelskelse gir, de får et kick,nesten en rus av det. Så går de lei når den beruselsen går over og surrer videre til neste. Kansje fordi de ikke har møtt den rette for dem?

Jeg var nok selv litt sånn da jeg var yngre, før jeg traff mannen. Fort forelska, like fort lei etter ei stund.

[Anonym bruker]

Folk stiller store krav.

På den annen side er det ikke sikkert begge er enige om bruddet. Kanskje den ene parten blir vraket, men ønsker ikke å fortelle om det til omverdenen.

Ingen kan protestere over lengre tid, dersom ektefellen krever skilsmisse.

Anonymous poster hash: 23322...841

[Anonym bruker]

Tror ikke det er at folk gir opp for lett. Vet vi egentlig hvor mye folk prøver og vet vi egentlig alt hva som skjer innen husets fire vegger?

 

Årsaken er at kvinner har blitt mer likestilt og kvinner har rettigheter. Hun er ikke lengre prisgitt en mann som kan forsørge henne og barna. Hun kan forsørge seg selv. Hun har utdannelse, hun har jobb, hun har eget bankkort, hun kan få lån og hun har egne ressurser. En kvinne i dag trenger ikke å bo sammen med en idiot av en mann dersom hun ikke vil. Hun kan klare seg selv.

 

En annen årsak er at vi har gode støtteordninger slik at man ikke trenger å bli i et ekteskap som ikke er godt.

 

Jeg tror at man liker å si at folk gir opp for lett for da kan det ikke ramme oss. For vi gir ikke opp, gjør vi vel?

Anonymous poster hash: 04204...9e0

[Anonym bruker]

Jeg er ikke ekspert på andres liv. Men jeg føler også at det er for lett og gå fra hverandre . Folk er blitt så egoistiske tenker meg og mitt ikke oss og vårt.

 

Anonymous poster hash: 21f0d...4b4

[Ugl@ ruger...]

Tror ikke det er at folk gir opp for lett. Vet vi egentlig hvor mye folk prøver og vet vi egentlig alt hva som skjer innen husets fire vegger? Årsaken er at kvinner har blitt mer likestilt og kvinner har rettigheter. Hun er ikke lengre prisgitt en mann som kan forsørge henne og barna. Hun kan forsørge seg selv. Hun har utdannelse, hun har jobb, hun har eget bankkort, hun kan få lån og hun har egne ressurser. En kvinne i dag trenger ikke å bo sammen med en idiot av en mann dersom hun ikke vil. Hun kan klare seg selv. En annen årsak er at vi har gode støtteordninger slik at man ikke trenger å bli i et ekteskap som ikke er godt. Jeg tror at man liker å si at folk gir opp for lett for da kan det ikke ramme oss. For vi gir ikke opp, gjør vi vel? Anonymous poster hash: 04204...9e0

 

Samlivsbrudd kan ramme alle og enhver. Man er to parter, finnes ingen garantier for hva den andre part vil føle i framtiden. Men mange kan kansje gjøre endel for å minske risikoen.

[Anonym bruker]

 

Tror ikke det er at folk gir opp for lett. Vet vi egentlig hvor mye folk prøver og vet vi egentlig alt hva som skjer innen husets fire vegger? Årsaken er at kvinner har blitt mer likestilt og kvinner har rettigheter. Hun er ikke lengre prisgitt en mann som kan forsørge henne og barna. Hun kan forsørge seg selv. Hun har utdannelse, hun har jobb, hun har eget bankkort, hun kan få lån og hun har egne ressurser. En kvinne i dag trenger ikke å bo sammen med en idiot av en mann dersom hun ikke vil. Hun kan klare seg selv. En annen årsak er at vi har gode støtteordninger slik at man ikke trenger å bli i et ekteskap som ikke er godt. Jeg tror at man liker å si at folk gir opp for lett for da kan det ikke ramme oss. For vi gir ikke opp, gjør vi vel? Anonymous poster hash: 04204...9e0

 

Samlivsbrudd kan ramme alle og enhver. Man er to parter, finnes ingen garantier for hva den andre part vil føle i framtiden. Men mange kan kansje gjøre endel for å minske risikoen.

 

 

Mange gjør sikkert endel og mer enn det, og noen gjør mindre, men jeg tror man skal være litt forsiktig med å si at folk gir opp for lett når vi ikke vet akkurat hva folk gjør, og ikke gjør, og ikke vet hva som egentlig skjer i hjemmet.

 

Det er også et definisjonsspørsmål: Hva er å prøve hard? Hva er å gi opp lett? Hvem skal bestemme hvor mye kan skal tåle i et samliv?

 

Noen vil mene at både utroskap og et slag med flathånd på kinner er greit. Andre vil gå med en gang. Noen går fordi mannen ikke bidrar i hjemmet. Skal hun være hans mor og oppdra ham i husarbeid eller skal hun gå?

 

Vi er ulike. Det noen mener er enkelt og lett kan være hardt for den som står i det.

 

(ps. jeg er ikke skilt selv)

 

Anonymous poster hash: 04204...9e0

[Ugl@ ruger...]

 

 

Tror ikke det er at folk gir opp for lett. Vet vi egentlig hvor mye folk prøver og vet vi egentlig alt hva som skjer innen husets fire vegger? Årsaken er at kvinner har blitt mer likestilt og kvinner har rettigheter. Hun er ikke lengre prisgitt en mann som kan forsørge henne og barna. Hun kan forsørge seg selv. Hun har utdannelse, hun har jobb, hun har eget bankkort, hun kan få lån og hun har egne ressurser. En kvinne i dag trenger ikke å bo sammen med en idiot av en mann dersom hun ikke vil. Hun kan klare seg selv. En annen årsak er at vi har gode støtteordninger slik at man ikke trenger å bli i et ekteskap som ikke er godt. Jeg tror at man liker å si at folk gir opp for lett for da kan det ikke ramme oss. For vi gir ikke opp, gjør vi vel? Anonymous poster hash: 04204...9e0

Samlivsbrudd kan ramme alle og enhver. Man er to parter, finnes ingen garantier for hva den andre part vil føle i framtiden. Men mange kan kansje gjøre endel for å minske risikoen.

 Mange gjør sikkert endel og mer enn det, og noen gjør mindre, men jeg tror man skal være litt forsiktig med å si at folk gir opp for lett når vi ikke vet akkurat hva folk gjør, og ikke gjør, og ikke vet hva som egentlig skjer i hjemmet. Det er også et definisjonsspørsmål: Hva er å prøve hard? Hva er å gi opp lett? Hvem skal bestemme hvor mye kan skal tåle i et samliv? Noen vil mene at både utroskap og et slag med flathånd på kinner er greit. Andre vil gå med en gang. Noen går fordi mannen ikke bidrar i hjemmet. Skal hun være hans mor og oppdra ham i husarbeid eller skal hun gå? Vi er ulike. Det noen mener er enkelt og lett kan være hardt for den som står i det. (ps. jeg er ikke skilt selv) Anonymous poster hash: 04204...9e0

Slike ting er vel mer en god nok grunn til å bryte ut, trenger overhode ikke være utroskap eller vold for å ha en grunn til å bryte utav et forhold.

Jeg tenker mer på de forhold som går i oppløsning fordi man glemmer å ta vare på parforholdet i en travel hverdag. Der krangel om prioriteringer, arbeidsfordeling, økonomi, sex, husarbeid, oppussing osv tar overhånd. Tro meg, vi har selv vært på randen et par runder.

Dømmer ingen, men synes det er leit med tanke på barna, i tillegg til at det for mange er økonomisk ruin i dagens bolimarked.

[Anonym bruker]

 

 

 

Tror ikke det er at folk gir opp for lett. Vet vi egentlig hvor mye folk prøver og vet vi egentlig alt hva som skjer innen husets fire vegger? Årsaken er at kvinner har blitt mer likestilt og kvinner har rettigheter. Hun er ikke lengre prisgitt en mann som kan forsørge henne og barna. Hun kan forsørge seg selv. Hun har utdannelse, hun har jobb, hun har eget bankkort, hun kan få lån og hun har egne ressurser. En kvinne i dag trenger ikke å bo sammen med en idiot av en mann dersom hun ikke vil. Hun kan klare seg selv. En annen årsak er at vi har gode støtteordninger slik at man ikke trenger å bli i et ekteskap som ikke er godt. Jeg tror at man liker å si at folk gir opp for lett for da kan det ikke ramme oss. For vi gir ikke opp, gjør vi vel? Anonymous poster hash: 04204...9e0

Samlivsbrudd kan ramme alle og enhver. Man er to parter, finnes ingen garantier for hva den andre part vil føle i framtiden. Men mange kan kansje gjøre endel for å minske risikoen.

 Mange gjør sikkert endel og mer enn det, og noen gjør mindre, men jeg tror man skal være litt forsiktig med å si at folk gir opp for lett når vi ikke vet akkurat hva folk gjør, og ikke gjør, og ikke vet hva som egentlig skjer i hjemmet. Det er også et definisjonsspørsmål: Hva er å prøve hard? Hva er å gi opp lett? Hvem skal bestemme hvor mye kan skal tåle i et samliv? Noen vil mene at både utroskap og et slag med flathånd på kinner er greit. Andre vil gå med en gang. Noen går fordi mannen ikke bidrar i hjemmet. Skal hun være hans mor og oppdra ham i husarbeid eller skal hun gå? Vi er ulike. Det noen mener er enkelt og lett kan være hardt for den som står i det. (ps. jeg er ikke skilt selv) Anonymous poster hash: 04204...9e0

Slike ting er vel mer en god nok grunn til å bryte ut, trenger overhode ikke være utroskap eller vold for å ha en grunn til å bryte utav et forhold.

Jeg tenker mer på de forhold som går i oppløsning fordi man glemmer å ta vare på parforholdet i en travel hverdag. Der krangel om prioriteringer, arbeidsfordeling, økonomi, sex, husarbeid, oppussing osv tar overhånd. Tro meg, vi har selv vært på randen et par runder.

Dømmer ingen, men synes det er leit med tanke på barna, i tillegg til at det for mange er økonomisk ruin i dagens bolimarked.

 

 

Klart det er leit, for alle parter når familien brytes opp. Alt jeg sier at man bør passe seg litt for å si at andre gir opp for lett for det som kanskje du, og jeg, ser på som lett kan være svært vanskelig og hardt for andre.

 

Mantraet "jeg kan, så da kan du også" stemmer sjelden for vi er ulike

 

Anonymous poster hash: 04204...9e0

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ikke detaljer i hver enkelts liv og det kan være ting jeg ikke vet.
MEN som en hovedregel mener jeg at så lenge det ikke det er misbruk av noe slag, vold eller psykisk sykdom inne i bilde (av den alvorligere sorten), så bør man kunne klare å holde sammen og finne tilbake til det som gjorde at man faktisk valgte hverandre så lenge man har barn i det minste.

 

Kjennetegnet og skillet mellom oss og dyrene er at vi mennesker skal være i stand til utsatt behovstilfredsstillelse. Jeg er neimen ikke sikker på om det gjelder alle lengre....

Anonymous poster hash: 4d944...3f2

[Ugl@ ruger...]

Jeg kjenner ikke detaljer i hver enkelts liv og det kan være ting jeg ikke vet.MEN som en hovedregel mener jeg at så lenge det ikke det er misbruk av noe slag, vold eller psykisk sykdom inne i bilde (av den alvorligere sorten), så bør man kunne klare å holde sammen og finne tilbake til det som gjorde at man faktisk valgte hverandre så lenge man har barn i det minste. Kjennetegnet og skillet mellom oss og dyrene er at vi mennesker skal være i stand til utsatt behovstilfredsstillelse. Jeg er neimen ikke sikker på om det gjelder alle lengre.... Anonymous poster hash: 4d944...3f2

Det er vel å ta litt hardt i?

[Iiiiik]

Jeg synes det er bedrevitende og arrogant å påstå at andre gir for lett opp. Vi vet ikke hva som er prøvd og hva utfordringene består av i andres ekteskap. Det er imidlertid ikke så veldig vanskelig å se at samlivsbruddet koster mye både emosjonelt og økonomisk når det først skjer. Man gir opp en drøm om å bli gamle sammen, man påfører barna et brudd og gir dem en helt annen tilværelse og man må nesten alltid ned i levestandard. Venner påvirkes, utvidet familie påvirkes, man mister ofte deler av omgangskretsen. Å stå på utsiden og påstå at andre velger dette for lett, er lite empatisk synes jeg.

 

Kanskje finnes det noen som ikke tåler motbakkene like godt, kanskje finnes det noen som tåler altfor mye. Uansett synes jeg det er en grei leveregel å ha å forutsette at andre faktisk tenker igjennom ting og at de gjør så godt de kan.

[Ugl@ ruger...]

Jeg synes det er bedrevitende og arrogant å påstå at andre gir for lett opp. Vi vet ikke hva som er prøvd og hva utfordringene består av i andres ekteskap. Det er imidlertid ikke så veldig vanskelig å se at samlivsbruddet koster mye både emosjonelt og økonomisk når det først skjer. Man gir opp en drøm om å bli gamle sammen, man påfører barna et brudd og gir dem en helt annen tilværelse og man må nesten alltid ned i levestandard. Venner påvirkes, utvidet familie påvirkes, man mister ofte deler av omgangskretsen. Å stå på utsiden og påstå at andre velger dette for lett, er lite empatisk synes jeg.

 

Kanskje finnes det noen som ikke tåler motbakkene like godt, kanskje finnes det noen som tåler altfor mye. Uansett synes jeg det er en grei leveregel å ha å forutsette at andre faktisk tenker igjennom ting og at de gjør så godt de kan.

Man skal være forsiktig å dømme uten å vite, men jeg synes det kan diskuteres på generelt grunnlag på et forum av denne type. Likestilling, utdanning og velferd gir kvinner et reelt valg i dag i forhold til tidligere. Det har gjort det enklere, heldigvis!

Men når det er sagt så virker det til tider på meg at det er mer som foregår, folk stiller mer krav, samfunnet stiller også krav, tidsklemma er en faktor, kulturen har forandret seg, tempoet har akselerert, nyheter, sladder osv spres nå på sekunder, bilder legges ut osv. Mer fart, mer spenning, status jag. Tror ikke alt er like bra.

[Iiiiik]

Man skal være forsiktig å dømme uten å vite, men jeg synes det kan diskuteres på generelt grunnlag på et forum av denne type. Likestilling, utdanning og velferd gir kvinner et reelt valg i dag i forhold til tidligere. Det har gjort det enklere, heldigvis!

Men når det er sagt så virker det til tider på meg at det er mer som foregår, folk stiller mer krav, samfunnet stiller også krav, tidsklemma er en faktor, kulturen har forandret seg, tempoet har akselerert, nyheter, sladder osv spres nå på sekunder, bilder legges ut osv. Mer fart, mer spenning, status jag. Tror ikke alt er like bra.

 

Men det er en helt annen (og forsåvidt interessant) diskusjon. Hva er det i vårt samfunn som gjør at skilsmisseraten går opp er en helt annen problemstilling enn påstanden om at folk er egoistiske, ute av stand til behovsutsettelse og at de skiller seg for et godt ord.

[Anonym bruker]

I vår omgangskrets har to par gått fra hverandre siste tiden. 30-40 åra. Mitt inntrykk er at mange ikke er flinke nok til å ta vare på forholdet. Det dyrkes mye "egentid" til trening, fest, være med venner osv. Å gjøre ting som ett par er ikke prioritert. Ett forhold trenger næring, kjærlighet, berøring og påfyll for å overleve.

 

Mine foreldre er skilt, gresset er sjeldent grønnere på andre siden.

 

Anonymous poster hash: c172f...5a7

[Anonym bruker]

Jeg tror definitivt at mange gir opp alt for lett. Har til tider hatt det veldig tøft i forholdet vi også, men vi har jobbet oss gjennom det, og har det veldig bra i dag. Kan overhodet ikke se for meg meg selv med annen mann. Gresset er ikke grønnere på den andre siden!

Anonymous poster hash: 2aa42...a5d

[Anonym bruker]

I vår omgangskrets har to par gått fra hverandre siste tiden. 30-40 åra. Mitt inntrykk er at mange ikke er flinke nok til å ta vare på forholdet. Det dyrkes mye "egentid" til trening, fest, være med venner osv. Å gjøre ting som ett par er ikke prioritert. Ett forhold trenger næring, kjærlighet, berøring og påfyll for å overleve.

Mine foreldre er skilt, gresset er sjeldent grønnere på andre siden. Anonymous poster hash: c172f...5a7

Diskuterte dette temaet med mine foreldre for noen år tilbake, de har vært gift siden de var 19-20år selv. De opplevde at flere i kretsen skilte lag i 30-40årene, det var en hovedfaktor som gjentok seg der hos alle de som ble separert og senere skilt, festing, gjerne hver for seg, å da snakker jeg ikke om en fest eller tre i året, men hver mnd, gjerne oftere. Ok å ta en fest, men kansje noe man skal gjøre sammen som par mest så lenge det er mulig.

 

Anonymous poster hash: 892ab...395

[Ugl@ ruger...]

 

Man skal være forsiktig å dømme uten å vite, men jeg synes det kan diskuteres på generelt grunnlag på et forum av denne type. Likestilling, utdanning og velferd gir kvinner et reelt valg i dag i forhold til tidligere. Det har gjort det enklere, heldigvis!

Men når det er sagt så virker det til tider på meg at det er mer som foregår, folk stiller mer krav, samfunnet stiller også krav, tidsklemma er en faktor, kulturen har forandret seg, tempoet har akselerert, nyheter, sladder osv spres nå på sekunder, bilder legges ut osv. Mer fart, mer spenning, status jag. Tror ikke alt er like bra.

 

Men det er en helt annen (og forsåvidt interessant) diskusjon. Hva er det i vårt samfunn som gjør at skilsmisseraten går opp er en helt annen problemstilling enn påstanden om at folk er egoistiske, ute av stand til behovsutsettelse og at de skiller seg for et godt ord.

Vi kan vel peke på den enorme teknologiske utviklingen som en faktor i yillegg til velferdnog likestilling, den har jo forandret måten vi kommuniserer på. Alt går i et rasende tempo, man utsettes kansje for flere fristelser. Nå trenger man ikke forlate hjemmet for å bedra partneren engang. Det er et forbruks samfunn, kansje det også gjenspeiles i mellom menneskelige relasjoner.

[Gjest sussie77]

Har tenkt det samme selv. Skal være forsiktig å dømme siden det sikkert er mange som sikkert har sine grunner. Men syntes ihvertfall når man har barn så burde man kanskje jobbe litt hardere, hvis det da ikke er vold inne i bildet. Vet at forhold ikke er lett, og ser jo rundt meg at flere gir opp lenge før vi har gjort det. Og vi har slettes ikke alltid hatt det lett, noe som sikkert er vanlig når man har vært sammen noen år. 

[Kaima]

Mine kone har nå gått fra meg.

 

Ser at alle hennes venner samt familie er skilt.

Når alle du kjenner som er gift, har skilt seg så blir det mere akeptabelt å skille seg.

 

Fra min side av familie er det nesten helt motsatt.

 

Så føler det kommer mye av hvor sosialt akseptabelt det er å ta den enkle veien.

 

Synd er det, for et forhold må jobbes med å man har nedturer som er vanskelige.

 

Hilsen en som skjønte for lite for sent.