Hva er løsningen?

[Ung og nybakt lykkemamma]

Jeg er 19 år og akkurat uteksaminert fra videregående. Har det siste halve året levd på oppsparte penger jeg har fra deltidsjobb. Dette er første sommer uten jobb og er gravid i uke 5 nå. 
Har selvfølgelig fast følge og han har jobb og inntekt. Jeg lurer på hva jeg gjør nå som ikke skole lenger er aktuelt og hvis jeg så fikk meg en jobb, hva gjør jeg i permisjonstiden? Har jeg egentlig krav på noen støtte eller må jeg legge alt på kjæresten og hans inntekt? 
Veldig synd at jeg har måttet selge det jeg eier av verdi for å kunne overleve hverdagen. Spesielt da jeg har en liten spire i magen. 
Føler meg veldig hjelpesløs her jeg sitter nå

[K&K <3]

Du burde absolutt enten få deg en jobb eller begynne å studere så raskt som mulig. Du må være yrkesaktiv i de siste 6 av 10 mnd før fødsel for å få rett til foreldrepenger (permisjon) og det rekker du akkurat om du begynner å jobbe så kjapt som mulig. Dersom du ikke jobber i denne perioden, vil heller ikke barnefaren ha rett på farspermisjon.

Et annet alternativ er å hive seg over studier så raskt som mulig, så dersom du har uansett har ønske/plan om å studere ett eller annet, er dette absolutt tiden for å sjekke restplasser.

 

http://lanekassen.no/nb-NO/Hovedmeny/Stipend-og-lan/Fodsel_barn/gravid1/

 

Dersom du velger og forsette å gå "hjemme" og leve på kjæresten har du i prinsippet heller ingen permisjon. Du vil få en engangsstøtte fra Nav på 35 000. Som absolutt ikke er stort med penger om du ikke skal jobbe på en god stund. Altså du må gjerne velge å ikke jobbe, men du får heller ikke arbeidsledighetspenger eller noen annen form for støtte. Du får barnetryg på 970 kr måneden.

 

Det står veldig godt forklart på nav sine hjemmesider, er absolutt verdt den tid det tar og lese gjennom saker og ting.

[Ung og nybakt lykkemamma]

Du burde absolutt enten få deg en jobb eller begynne å studere så raskt som mulig. Du må være yrkesaktiv i de siste 6 av 10 mnd før fødsel for å få rett til foreldrepenger (permisjon) og det rekker du akkurat om du begynner å jobbe så kjapt som mulig. Dersom du ikke jobber i denne perioden, vil heller ikke barnefaren ha rett på farspermisjon.

Et annet alternativ er å hive seg over studier så raskt som mulig, så dersom du har uansett har ønske/plan om å studere ett eller annet, er dette absolutt tiden for å sjekke restplasser.

 

http://lanekassen.no/nb-NO/Hovedmeny/Stipend-og-lan/Fodsel_barn/gravid1/

 

Dersom du velger og forsette å gå "hjemme" og leve på kjæresten har du i prinsippet heller ingen permisjon. Du vil få en engangsstøtte fra Nav på 35 000. Som absolutt ikke er stort med penger om du ikke skal jobbe på en god stund. Altså du må gjerne velge å ikke jobbe, men du får heller ikke arbeidsledighetspenger eller noen annen form for støtte. Du får barnetryg på 970 kr måneden.

 

Det står veldig godt forklart på nav sine hjemmesider, er absolutt verdt den tid det tar og lese gjennom saker og ting.

Tusen takk for svar! Jobben jeg får er ikke 100% stilling, har det noen betydning?

[Lillababy]

Nei, dei beregner foreldre pengane etter inntekta di, så jobb så mykje som overhode mulig. Etter ein mnd i jobb har du rett på sjuke pengar om det blir aktuelt. Desse gjeld også som inntekt ved beregning av foreldre pengar. Masse lukke til til deg! Når du søker foreldre penger, søk om 100 prosent. Det gjer meir pengar totalt.

[Lillababy]

Nei, dei beregner foreldre pengane etter inntekta di, så jobb så mykje som overhode mulig. Etter ein mnd i jobb har du rett på sjuke pengar om det blir aktuelt. Desse gjeld også som inntekt ved beregning av foreldre pengar. Masse lukke til til deg! Når du søker foreldre penger, søk om 100 prosent. Det gjer meir pengar totalt.

[K&K <3]

Ønsker deg virkelig lykke til videre!

Å få barn i så ung alder er absolutt ikke uten bekymringer, trur uansett økonomiske bekymringer er de verste. Så håper du får deg en jobb snart så du kan fokusere på deg selv og den lille som kommer. Er ikke 100% sikker, men trur du må jobbe mer enn 50 % for å få foreldrepenger.

Trenger uansett ikke å fortelle det til en evt. arbeidsgiver før etter ei god stund.