Dere som har menn fra Gambia, Senegal eller der omkring, kan dere hjelpe meg å vurdere en sak

[Anonym bruker]

Jeg har et barn med en vestafrikansk mann, som bor i Norge, men har familien sin i hjemlandet. Jeg er ikke sammen med han, og han har ikke vist interesse for barnet sitt. Jeg vurdere å forsøke å presse litt på for å få de til å ha samvær, for barnet mitt sin skyld. Men så engster jeg meg selvfølgelig på grunn av kulturkræsjen, og lurer på om dere kan hjelpe meg med å svare på et par ting.

 

1. Hvordan er barneoppdragelsesmetodene for disse mennene? Det jeg egentlig lurer på er, synes de det er greit å slå barna?

2. Hva tror dere sjansen er for en kidnapping? Har hørt at i muslimske land er det vanlig at fedrene får full omsorg for barn ved samlivsbrudd, engster meg selvfølgelig mye for at han skal finne på å ta barnet med på "ferie".

 

Jeg har lyst til at de skal kunne ha et normalt samvær, men er veldig urolig for disse to tingene. Håper det er noen som kan hjelpe meg.

 

Og til eventuelle andre, vær så snill, jeg trenger ingen "det skulle du tenkt på før"-leksjon.

Anonymous poster hash: a5d3e...f6b

[Anonym bruker]

Ingen?

Anonymous poster hash: a5d3e...f6b

[n74]

Jeg kjenner ei som har barn med en mann fra Gambia. Nå begynner de å bli ganske store da, og mor og far er fortsatt sammen.

 

Han er muslim, hun er ikke troende. De har tett kontakt med hans familie i Gambia, men de definerer barna sine som norske. Han presser ikke sin religion på barna, men introduserer dem for den. På samme måte introduserer mor sitt livssyn. De mener begge at barna må velge selv.

 

Han slår ikke og tror aldri han har vurdert det? Jeg vet ikke hvordan han ble oppdratt selv, kjenner ham ikke godt nok til å ha snakket om det.

 

Jeg oppfatter ham ikke som en konservativ muslim, og jeg vet ikke om det er gjengs for hans landsmenn, eller om det er noe bare han er.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner er ikke gift eller kjenner noen som er det, men har noen venninner derifra som sier at de synes at det er greit å slå barn. De er veldig voldelige og onde. Jeg kommer fra et muslim land og der kan faren kun ha lov til å ta barnet dersom mor gifter seg og far har gode grunner.

Det betyr ikke at alle afrikanske menn er like, men du bør følge godt etter når han er sammen med barnet.

 

Anonymous poster hash: 5a0c2...107

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Tar gjerne imot flere. 

Anonymous poster hash: a5d3e...f6b

[Fru Ugle]

Jeg kjenner flere som har barn med Afrikanske menn, og ingen av dem har for vane å slå barna....det er ikke normalt hos dem, men klart finnes det slik oppdrager-stil i mange samfunn verden over. Helt umulig å si i ditt tilfelle. Da burde du heller, hvis du kan, gjøre litt research i hans omgangskrets ift moral, etikk, barneoppdragelse ol.

 

Ja det er dessverre slik at i muslimske land så får faren 100% omsorgsrett for barna ved en skilsmisse. Så om han kommer fra et muslimsk land med muslimsk styre, og reiser dit, så kan han godt bli igjen med barna uten at myndighetene betegner saken som barnebortføring. Men har du noen mistanke om at han ønsker å forlate Norge? Om han ikke har vist interesse for barnet ditt tidligere, er det litt rart hvis han plutselig ønsker å få full omsorg i sitt eget hjemland... Har pappaen jobb, nettverk og et godt liv ellers her i Norge?

[Isola&Lille+julegave]

Jeg hadde ikke pushet noen ting. Du vet aldri.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner flere som har barn med Afrikanske menn, og ingen av dem har for vane å slå barna....det er ikke normalt hos dem, men klart finnes det slik oppdrager-stil i mange samfunn verden over. Helt umulig å si i ditt tilfelle. Da burde du heller, hvis du kan, gjøre litt research i hans omgangskrets ift moral, etikk, barneoppdragelse ol.

 

Ja det er dessverre slik at i muslimske land så får faren 100% omsorgsrett for barna ved en skilsmisse. Så om han kommer fra et muslimsk land med muslimsk styre, og reiser dit, så kan han godt bli igjen med barna uten at myndighetene betegner saken som barnebortføring. Men har du noen mistanke om at han ønsker å forlate Norge? Om han ikke har vist interesse for barnet ditt tidligere, er det litt rart hvis han plutselig ønsker å få full omsorg i sitt eget hjemland... Har pappaen jobb, nettverk og et godt liv ellers her i Norge?

Han har aldri vist tegn på å være voldelig mot meg. Jeg tror og håper at han ikke ville gjort barnet sitt noe. Han har jobb og norsk samboer. Så han har et nettverk. Tror ikke han ønsker å dra tilbake til hjemlandet, men bekymrer meg selvfølgelig likevel da jeg vurderer å overlate det kjæreste jeg har til han. Etterhvert blir jo det samvær uten min tilstedeværelse også. Han kommer fra en stor by som er så "sivilisert" som du får det der borte. Ser på det jeg skriver at jeg bekymrer meg muligens unødvendig. Men som mor er dette likevel ikke lett. hi

 

Anonymous poster hash: a5d3e...f6b

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke pushet noen ting. Du vet aldri.

Ja ikke sant. Jeg har egentlig lyst til å vente til barnet blir så gammelt at det kan fortelle meg hvis det er noe. hi

 

Anonymous poster hash: a5d3e...f6b

[Anonym bruker]

Jeg kjenner er ikke gift eller kjenner noen som er det, men har noen venninner derifra som sier at de synes at det er greit å slå barn. De er veldig voldelige og onde. Jeg kommer fra et muslim land og der kan faren kun ha lov til å ta barnet dersom mor gifter seg og far har gode grunner.

Det betyr ikke at alle afrikanske menn er like, men du bør følge godt etter når han er sammen med barnet.

 

Anonymous poster hash: 5a0c2...107

 

Signerer denne.

 

Anonymous poster hash: 3f78a...0ac

[Fru Ugle]

Jeg tenker generelt at det er viktig for et barn å bli kjent med sitt opphav, sin far (om foreldrene er skilt), og at jo før jo bedre ift relasjon og tilknytning til pappaen. Bli med på samværene i starten og "kjenn" etter hvordan det fortoner seg. Blir alt helt feil og du føler at ting krasjer, vet du at du har prøvd. Du skylder barnet ditt å forsøke å få i gang samvær, mener jeg (så lenge pappaen er normalt oppegående og snill )

 

Det kommer helt sikkert til å gå bra! Det er jo i få tilfeller at en far bortfører barna sine. I slike saker har det ofte vært store konflikter over lang tid mellom partene, og ift hvem som skal ha full omsorg.

[Anonym bruker]

Jeg tenker generelt at det er viktig for et barn å bli kjent med sitt opphav, sin far (om foreldrene er skilt), og at jo før jo bedre ift relasjon og tilknytning til pappaen. Bli med på samværene i starten og "kjenn" etter hvordan det fortoner seg. Blir alt helt feil og du føler at ting krasjer, vet du at du har prøvd. Du skylder barnet ditt å forsøke å få i gang samvær, mener jeg (så lenge pappaen er normalt oppegående og snill )

 

Det kommer helt sikkert til å gå bra! Det er jo i få tilfeller at en far bortfører barna sine. I slike saker har det ofte vært store konflikter over lang tid mellom partene, og ift hvem som skal ha full omsorg.

Jeg er helt enig med deg, og det er jo kun på grunn av barnet mitt at jeg vurderer dette, det er ikke for min egen del akkurat. Og jeg mener barnet fortjener at jeg gjør et ærlig forsøk. Men samtidig så skal jeg beskytte barnet mitt med alt jeg har. Ikke lett dette. Takk for gode svar! hi

 

Anonymous poster hash: a5d3e...f6b

[Anonym bruker]

 

 

Jeg kjenner flere som har barn med Afrikanske menn, og ingen av dem har for vane å slå barna....det er ikke normalt hos dem, men klart finnes det slik oppdrager-stil i mange samfunn verden over. Helt umulig å si i ditt tilfelle. Da burde du heller, hvis du kan, gjøre litt research i hans omgangskrets ift moral, etikk, barneoppdragelse ol.

 

Ja det er dessverre slik at i muslimske land så får faren 100% omsorgsrett for barna ved en skilsmisse. Så om han kommer fra et muslimsk land med muslimsk styre, og reiser dit, så kan han godt bli igjen med barna uten at myndighetene betegner saken som barnebortføring. Men har du noen mistanke om at han ønsker å forlate Norge? Om han ikke har vist interesse for barnet ditt tidligere, er det litt rart hvis han plutselig ønsker å få full omsorg i sitt eget hjemland... Har pappaen jobb, nettverk og et godt liv ellers her i Norge?

Han har aldri vist tegn på å være voldelig mot meg. Jeg tror og håper at han ikke ville gjort barnet sitt noe. Han har jobb og norsk samboer. Så han har et nettverk. Tror ikke han ønsker å dra tilbake til hjemlandet, men bekymrer meg selvfølgelig likevel da jeg vurderer å overlate det kjæreste jeg har til han. Etterhvert blir jo det samvær uten min tilstedeværelse også. Han kommer fra en stor by som er så "sivilisert" som du får det der borte. Ser på det jeg skriver at jeg bekymrer meg muligens unødvendig. Men som mor er dette likevel ikke lett. hi

 

Anonymous poster hash: a5d3e...f6b

Skjønner ikke helt dette... Men, du har et barn som er så lite at det ikke kan uttrykke seg verbalt med en mann som har samboer?

 

Var han samboer når barnet ble unnfanget?

 

Vet hun om dette barnet? Tenker bare siden han ikke viser interesse for barnet...?

 

Anonymous poster hash: 4955f...12b

[Anonym bruker]

 

 

Jeg kjenner flere som har barn med Afrikanske menn, og ingen av dem har for vane å slå barna....det er ikke normalt hos dem, men klart finnes det slik oppdrager-stil i mange samfunn verden over. Helt umulig å si i ditt tilfelle. Da burde du heller, hvis du kan, gjøre litt research i hans omgangskrets ift moral, etikk, barneoppdragelse ol.

 

Ja det er dessverre slik at i muslimske land så får faren 100% omsorgsrett for barna ved en skilsmisse. Så om han kommer fra et muslimsk land med muslimsk styre, og reiser dit, så kan han godt bli igjen med barna uten at myndighetene betegner saken som barnebortføring. Men har du noen mistanke om at han ønsker å forlate Norge? Om han ikke har vist interesse for barnet ditt tidligere, er det litt rart hvis han plutselig ønsker å få full omsorg i sitt eget hjemland... Har pappaen jobb, nettverk og et godt liv ellers her i Norge?

Han har aldri vist tegn på å være voldelig mot meg. Jeg tror og håper at han ikke ville gjort barnet sitt noe. Han har jobb og norsk samboer. Så han har et nettverk. Tror ikke han ønsker å dra tilbake til hjemlandet, men bekymrer meg selvfølgelig likevel da jeg vurderer å overlate det kjæreste jeg har til han. Etterhvert blir jo det samvær uten min tilstedeværelse også. Han kommer fra en stor by som er så "sivilisert" som du får det der borte. Ser på det jeg skriver at jeg bekymrer meg muligens unødvendig. Men som mor er dette likevel ikke lett. hi

 

Anonymous poster hash: a5d3e...f6b

Skjønner ikke helt dette... Men, du har et barn som er så lite at det ikke kan uttrykke seg verbalt med en mann som har samboer?

 

Var han samboer når barnet ble unnfanget?

 

Vet hun om dette barnet? Tenker bare siden han ikke viser interesse for barnet...?

 

Anonymous poster hash: 4955f...12b

 

Han fikk samboer mens jeg var gravid.. Og ja, de vet begge om barnet, men har ikke hørt noe fra den kanten etter fødselen, så jeg regner egentlig med at både han og hun er i fornektelse, jeg vet ikke...hi

 

Anonymous poster hash: a5d3e...f6b

[Gjest Julia1984]

Kall meg gjerne fordomsfull, men jeg hadde ikke våget. Sats heller på at samvær kan være med dere 3 (barnet, deg og eks)

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg kjenner flere som har barn med Afrikanske menn, og ingen av dem har for vane å slå barna....det er ikke normalt hos dem, men klart finnes det slik oppdrager-stil i mange samfunn verden over. Helt umulig å si i ditt tilfelle. Da burde du heller, hvis du kan, gjøre litt research i hans omgangskrets ift moral, etikk, barneoppdragelse ol.

 

Ja det er dessverre slik at i muslimske land så får faren 100% omsorgsrett for barna ved en skilsmisse. Så om han kommer fra et muslimsk land med muslimsk styre, og reiser dit, så kan han godt bli igjen med barna uten at myndighetene betegner saken som barnebortføring. Men har du noen mistanke om at han ønsker å forlate Norge? Om han ikke har vist interesse for barnet ditt tidligere, er det litt rart hvis han plutselig ønsker å få full omsorg i sitt eget hjemland... Har pappaen jobb, nettverk og et godt liv ellers her i Norge?

Han har aldri vist tegn på å være voldelig mot meg. Jeg tror og håper at han ikke ville gjort barnet sitt noe. Han har jobb og norsk samboer. Så han har et nettverk. Tror ikke han ønsker å dra tilbake til hjemlandet, men bekymrer meg selvfølgelig likevel da jeg vurderer å overlate det kjæreste jeg har til han. Etterhvert blir jo det samvær uten min tilstedeværelse også. Han kommer fra en stor by som er så "sivilisert" som du får det der borte. Ser på det jeg skriver at jeg bekymrer meg muligens unødvendig. Men som mor er dette likevel ikke lett. hi

 

Anonymous poster hash: a5d3e...f6b

Skjønner ikke helt dette... Men, du har et barn som er så lite at det ikke kan uttrykke seg verbalt med en mann som har samboer?

 

Var han samboer når barnet ble unnfanget?

 

Vet hun om dette barnet? Tenker bare siden han ikke viser interesse for barnet...?

 

Anonymous poster hash: 4955f...12b

Han fikk samboer mens jeg var gravid.. Og ja, de vet begge om barnet, men har ikke hørt noe fra den kanten etter fødselen, så jeg regner egentlig med at både han og hun er i fornektelse, jeg vet ikke...hi

 

Anonymous poster hash: a5d3e...f6b

Ta en prat med begge du... Hør hva de synest. Når det gjelder kidnapping så gjør du det så enkelt at du beholder passet til barnet og lar ikke far ta det med til hjemlandet.

 

I forhold til det å slå barnet så kan det like godt skje hos norske foreldre og. Så her igjen går det på kommunikasjon.

 

Men, hvorfor tvinge igjennom samvær når barnet er så lite? Inviter heller på besøk elle dra på besøk. Ta en dag av gangen...

 

Anonymous poster hash: 4955f...12b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg kjenner flere som har barn med Afrikanske menn, og ingen av dem har for vane å slå barna....det er ikke normalt hos dem, men klart finnes det slik oppdrager-stil i mange samfunn verden over. Helt umulig å si i ditt tilfelle. Da burde du heller, hvis du kan, gjøre litt research i hans omgangskrets ift moral, etikk, barneoppdragelse ol.

 

Ja det er dessverre slik at i muslimske land så får faren 100% omsorgsrett for barna ved en skilsmisse. Så om han kommer fra et muslimsk land med muslimsk styre, og reiser dit, så kan han godt bli igjen med barna uten at myndighetene betegner saken som barnebortføring. Men har du noen mistanke om at han ønsker å forlate Norge? Om han ikke har vist interesse for barnet ditt tidligere, er det litt rart hvis han plutselig ønsker å få full omsorg i sitt eget hjemland... Har pappaen jobb, nettverk og et godt liv ellers her i Norge?

Han har aldri vist tegn på å være voldelig mot meg. Jeg tror og håper at han ikke ville gjort barnet sitt noe. Han har jobb og norsk samboer. Så han har et nettverk. Tror ikke han ønsker å dra tilbake til hjemlandet, men bekymrer meg selvfølgelig likevel da jeg vurderer å overlate det kjæreste jeg har til han. Etterhvert blir jo det samvær uten min tilstedeværelse også. Han kommer fra en stor by som er så "sivilisert" som du får det der borte. Ser på det jeg skriver at jeg bekymrer meg muligens unødvendig. Men som mor er dette likevel ikke lett. hi

 

Anonymous poster hash: a5d3e...f6b

Skjønner ikke helt dette... Men, du har et barn som er så lite at det ikke kan uttrykke seg verbalt med en mann som har samboer?

 

Var han samboer når barnet ble unnfanget?

 

Vet hun om dette barnet? Tenker bare siden han ikke viser interesse for barnet...?

 

Anonymous poster hash: 4955f...12b

Han fikk samboer mens jeg var gravid.. Og ja, de vet begge om barnet, men har ikke hørt noe fra den kanten etter fødselen, så jeg regner egentlig med at både han og hun er i fornektelse, jeg vet ikke...hi

 

Anonymous poster hash: a5d3e...f6b

Ta en prat med begge du... Hør hva de synest. Når det gjelder kidnapping så gjør du det så enkelt at du beholder passet til barnet og lar ikke far ta det med til hjemlandet.

 

I forhold til det å slå barnet så kan det like godt skje hos norske foreldre og. Så her igjen går det på kommunikasjon.

 

Men, hvorfor tvinge igjennom samvær når barnet er så lite? Inviter heller på besøk elle dra på besøk. Ta en dag av gangen...

 

Anonymous poster hash: 4955f...12b

 

Det er ikke det at jeg skal tvinge gjennom samvær som er greia. Men det kan fort bli en konsekvens dersom jeg inviterer til å møtes osv. Hvis det viser seg at han har lyst til å stille opp, får han jo etter hvert samvær med barnet uten at jeg er tilstede, for eksempel annenhver helg og hver onsdag for å ta et eksempel. Og det er da jeg blir bekymret. Ikke nå i startet da det eventuelt blir samvær med meg tilstede. Hadde det vært opp til meg hadde det kun vært samvær i den forstand at han kom på besøk var sammen med barnet i noen timer og dro igjen, til evig tid. Men slik fungerer det jo ikke. Er bare redd for at jeg skal sette i gang en prosess som ender med advokater og "ferier" til hjemlandet hans. hi

 

Anonymous poster hash: a5d3e...f6b

[Anonym bruker]

Kall meg gjerne fordomsfull, men jeg hadde ikke våget. Sats heller på at samvær kan være med dere 3 (barnet, deg og eks)

Hvordan mener du jeg skal satse på det? Etter hvert har han krav på å få samvær alene med barnet, skal jeg sette meg ned og nekte da? Og da hyrer han advokat, hva da? hi

 

Anonymous poster hash: a5d3e...f6b

[Jallow B]

Kjære vene, her var det noen fordommer..

Nei, det er ikke vanlig å bli slått i Gambia. En dask på rumpa er nok noe de fleste opplever der, men utover det, nei. Senegal kan jeg ikke si noe om, kjenner ikke til landet.

 

Ved skilsmisse, noe som er relativt sjeldent, blir ofte barna med mor, eventuelt blir de eldre hos fars familie. Ingen fasit her, det ene er like vanlig som det andre.

 

Kidnappingsrisiko er særdeles liten her, spesielt når han er lovlig i Norge med norsk samboer. Vet du hvilken stamme han tilhører? Om dere har en datter ville jeg nok googlet litt på hans stamme angående omskjæring av jenter i så fall,selv om denne praksisen nesten ikke forekommer i Banjul, og siden du sier han er fra storbyen,regner jeg med det er den byen du mener.

 

Det er ett gjentakende problem, synes jeg, med mange afrikanske menn som ikke tar samværsansvar i Norge ved brudd. Men, husk nå på at barnet ditt er halvt gamber, og fortjener å få lære om den delen ofså, under oppvekst. Det er mange norske alenemødre som dropper den biten, og tenker at "barnet er jo norsk". Det er enkelte ting i livet en hvit mor ikke kan hverken lære, forstå, eller forberede ett mørkt barn på her i Vesten.

 

Spør om du lurer på noe,send gjerne en pm om du ønsker:)

[Gjest Julia1984]

 

 

Kall meg gjerne fordomsfull, men jeg hadde ikke våget. Sats heller på at samvær kan være med dere 3 (barnet, deg og eks)

Hvordan mener du jeg skal satse på det? Etter hvert har han krav på å få samvær alene med barnet, skal jeg sette meg ned og nekte da? Og da hyrer han advokat, hva da? hi

 

Anonymous poster hash: a5d3e...f6b

Er det noen problemstilling da?? Han viser jo null interesse for barnet. Verre for barnet og bli presset til samvær med en pappa som gir f... I barnet enn å vokse opp med kun deg som mamma (som sikkert får ny mann i livet som vil fungere som farsfigur)

[Anonym bruker]

Jeg var sammen med en av utenlandsk opprinnelse,en del oppstod som ikke er vesentlig her. Men jeg snakket med en politietterforsker som jobbet med saker bl.a, med fedres kidnapping av barn,og han frarådet på dette sterkeste og sa at folk vet ikke hvor stort problem dette er.

 

Viser han ingen interesse hadde jeg priset meg lykkelig og ikke gjort noenting.

 

Anonymous poster hash: c3d6b...bfb

[Isola&Lille+julegave]

 

 

Jeg hadde ikke pushet noen ting. Du vet aldri.

Ja ikke sant. Jeg har egentlig lyst til å vente til barnet blir så gammelt at det kan fortelle meg hvis det er noe. hi

 

Anonymous poster hash: a5d3e...f6b

Det syns jeg du definitivt skal!! Du bør egentlig vente så lenge du kan!